Strandgaten (Bergen) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T14:11:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 14:11
Linje 265:		Linje 265:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[kategori:Bergen kommune]]		[[kategori:Bergen kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad på 24. feb. 2017 kl. 12:59

2017-02-24T12:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2017 kl. 12:59
Linje 6:		Linje 6:
	Ved [[bybrannen i Bergen 1489\|bybrannen i 1489]] vet vi at det lå hus på begge sider av gaten, og ved [[bybrannen i Bergen 1561\|bybrannen i 1561]] gikk det med 38 eiendommer på øvre side og 39 på nedre. Det ser ut til at det allerede i middelalderen var et skille mellom velstående i den søndre delen og håndverkere, sjømenn og fløttmenn i den nordre delen av gaten. [[Bybrannen i Bergen 1660\|Bybrannen i 1660]] førte til at 350 hus langs gaten brant ned. Det ble da reist en del murgårder. En ny [[bybrannen i Bergen 1686\|bybrann i 1686]] førte også til store ødeleggelser. Da ble Nyallmenningen, senere kjent som [[Holbergsallmenningen]], anlagt. Ved [[bybrannen i Bergen 1702\|bybrannen i 1702]] bidro den til å begrense skadene. Den sørlige delen gikk allikevel stort sett med. Fram til 1702 var det mest treetasjes bygninger der, men da området brøt man det mønsteret.		Ved [[bybrannen i Bergen 1489\|bybrannen i 1489]] vet vi at det lå hus på begge sider av gaten, og ved [[bybrannen i Bergen 1561\|bybrannen i 1561]] gikk det med 38 eiendommer på øvre side og 39 på nedre. Det ser ut til at det allerede i middelalderen var et skille mellom velstående i den søndre delen og håndverkere, sjømenn og fløttmenn i den nordre delen av gaten. [[Bybrannen i Bergen 1660\|Bybrannen i 1660]] førte til at 350 hus langs gaten brant ned. Det ble da reist en del murgårder. En ny [[bybrannen i Bergen 1686\|bybrann i 1686]] førte også til store ødeleggelser. Da ble Nyallmenningen, senere kjent som [[Holbergsallmenningen]], anlagt. Ved [[bybrannen i Bergen 1702\|bybrannen i 1702]] bidro den til å begrense skadene. Den sørlige delen gikk allikevel stort sett med. Fram til 1702 var det mest treetasjes bygninger der, men da området brøt man det mønsteret.

	På 1800-tallet ble den omtalt som landets travleste forretningsgate. En opptelling i 1914 viste at det kom 50 000 mennesker spaserende forbi i løpet av atten timer. I løpet av 1800-tallet ble de ~~flrste~~ trapper og kjellernedganger fjerna slik at det ble bedre å gå langs fortauet, og de smårutete vinduene ble erstatta av utstillingsvinduer. Nok en brann ramma området: Etter [[bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] ble den sørlige delen av gaten totalt fornyet. I 1971 ble strekningen mellom [[Murallmenningen]] og Holbergsallmenningen omregulert til gågate. Dette er en av de strekningene som har endra seg minst siden 1800-tallet. Den nordlige delen av gaten ble skadet ved [[eksplosjonen på Vågen]] under [[andre verdenskrig]].		På 1800-tallet ble den omtalt som landets travleste forretningsgate. En opptelling i 1914 viste at det kom 50 000 mennesker spaserende forbi i løpet av atten timer. I løpet av 1800-tallet ble de fleste trapper og kjellernedganger fjerna slik at det ble bedre å gå langs fortauet, og de smårutete vinduene ble erstatta av utstillingsvinduer. Nok en brann ramma området: Etter [[bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] ble den sørlige delen av gaten totalt fornyet. I 1971 ble strekningen mellom [[Murallmenningen]] og Holbergsallmenningen omregulert til gågate. Dette er en av de strekningene som har endra seg minst siden 1800-tallet. Den nordlige delen av gaten ble skadet ved [[eksplosjonen på Vågen]] under [[andre verdenskrig]].

	==Eiendommer==		==Eiendommer==

Kallrustad: Sjømannskirken i nr. 198

2017-02-24T12:56:00Z

Sjømannskirken i nr. 198

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2017 kl. 12:56
Linje 242:		Linje 242:
	\|		\|
	\|Kontorgård		\|Kontorgård
	\|Kontorer for [[Bjørgvin bispedømme]].		\|Kontorer for [[Bjørgvin bispedømme]] og [[Sjømannskirken]].
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 24. feb. 2017 kl. 12:35

2017-02-24T12:35:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2017 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Strandgaten 156-158-160-162, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0404.jpg\|Strandgaten 156 til 162.\|Ukjent / Riksantikvaren}}
			{{thumb\|Strandgaten, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0345.jpg\|Strandgaten med Nykirken.\|Ukjent / Riksantikvaren}}
			{{thumb\|12 Fra Branden i Bergen 15.1.1916. Strandgaten seet fra Muren - no-nb digifoto 20160202 00286 bldsa PK20613.jpg\|Strandgaten sett fra Muren etter brannen i 1916.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Strandgaten (Bergen)\|Strandgaten]]''' i [[Bergen]] går fra [[Småstrandgaten (Bergen)\|Småstrandgaten]] til [[Nordnesgaten (Bergen)\|Nordnesgaten]]. Navnevedtaket er fra 1857, men både gateløpet og navnet er langt eldre; i [[middelalderen]] lå det flere geistlige institusjoner og bygårder tilhørende aristokratiet langs den.		'''[[Strandgaten (Bergen)\|Strandgaten]]''' i [[Bergen]] går fra [[Småstrandgaten (Bergen)\|Småstrandgaten]] til [[Nordnesgaten (Bergen)\|Nordnesgaten]]. Navnevedtaket er fra 1857, men både gateløpet og navnet er langt eldre; i [[middelalderen]] lå det flere geistlige institusjoner og bygårder tilhørende aristokratiet langs den.

Linje 227:		Linje 230:
	\|1960		\|1960
	\|Kontorgård		\|Kontorgård
	\|Kontorer for [[Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane]]; flytta i 1986 til [[Florø]].		\|Kontorer for [[Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane]]; flytta i 1986 til [[Florø]]. Her står en verna [[telefonkiosk]] av typen «Riks».
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 24. feb. 2017 kl. 12:31

2017-02-24T12:31:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2017 kl. 12:31
Linje 128:		Linje 128:
	\|Forretningsgård		\|Forretningsgård
	\|Fotograf [[Otto Sjurson Talle]] her fra 1894 til 1915/1916, så fotograf [[Randi Arnesen]] til 1919.		\|Fotograf [[Otto Sjurson Talle]] her fra 1894 til 1915/1916, så fotograf [[Randi Arnesen]] til 1919.
			\|-
	\|53		\|53
	\|		\|
Linje 150:		Linje 151:
	\|		\|
	\|Kjøpmann og konsul [[Johan Ernst Mowinckel (1759–1816)\|Johan Ernst Mowinckel]] (1759–1816) bodde her.		\|Kjøpmann og konsul [[Johan Ernst Mowinckel (1759–1816)\|Johan Ernst Mowinckel]] (1759–1816) bodde her.
			\|-
	\|97		\|97
	\|		\|

Cnyborg: Ny side: '''Strandgaten (Bergen)|''' i Bergen går fra Småstrandgaten (Bergen)| til Nordnesgaten (Bergen)|. Navnevedtaket er fra 1857, men både gateløpet og navnet er langt eld...

2017-02-24T12:31:07Z

Ny side: '''Strandgaten (Bergen)''' i Bergen går fra Småstrandgaten (Bergen) til Nordnesgaten (Bergen). Navnevedtaket er fra 1857, men både gateløpet og navnet er langt eld...

Ny side

'''[[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]]''' i [[Bergen]] går fra [[Småstrandgaten (Bergen)|Småstrandgaten]] til [[Nordnesgaten (Bergen)|Nordnesgaten]]. Navnevedtaket er fra 1857, men både gateløpet og navnet er langt eldre; i [[middelalderen]] lå det flere geistlige institusjoner og bygårder tilhørende aristokratiet langs den.

Ved [[bybrannen i Bergen 1489|bybrannen i 1489]] vet vi at det lå hus på begge sider av gaten, og ved [[bybrannen i Bergen 1561|bybrannen i 1561]] gikk det med 38 eiendommer på øvre side og 39 på nedre. Det ser ut til at det allerede i middelalderen var et skille mellom velstående i den søndre delen og håndverkere, sjømenn og fløttmenn i den nordre delen av gaten. [[Bybrannen i Bergen 1660|Bybrannen i 1660]] førte til at 350 hus langs gaten brant ned. Det ble da reist en del murgårder. En ny [[bybrannen i Bergen 1686|bybrann i 1686]] førte også til store ødeleggelser. Da ble Nyallmenningen, senere kjent som [[Holbergsallmenningen]], anlagt. Ved [[bybrannen i Bergen 1702|bybrannen i 1702]] bidro den til å begrense skadene. Den sørlige delen gikk allikevel stort sett med. Fram til 1702 var det mest treetasjes bygninger der, men da området brøt man det mønsteret.

På 1800-tallet ble den omtalt som landets travleste forretningsgate. En opptelling i 1914 viste at det kom 50 000 mennesker spaserende forbi i løpet av atten timer. I løpet av 1800-tallet ble de flrste trapper og kjellernedganger fjerna slik at det ble bedre å gå langs fortauet, og de smårutete vinduene ble erstatta av utstillingsvinduer. Nok en brann ramma området: Etter [[bybrannen i Bergen 1916|bybrannen i 1916]] ble den sørlige delen av gaten totalt fornyet. I 1971 ble strekningen mellom [[Murallmenningen]] og Holbergsallmenningen omregulert til gågate. Dette er en av de strekningene som har endra seg minst siden 1800-tallet. Den nordlige delen av gaten ble skadet ved [[eksplosjonen på Vågen]] under [[andre verdenskrig]].

==Eiendommer==

{|class="wikitable"
!Nr.
!Oppført
!Type
!Historie
!Bilde
|-
|1
|1926
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Trygve Solemdal]].
|
|-
|2
|1926
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Einar O. Schou]].
|
|-
|3
|1925
|Forretningsgård
|Arkitekter [[Finn Berner]] og [[A.M. Kielland]]. I middelalderen [[Hustru Sunnivas gård]], nevnt 1463 og brant 1561.
|
|-
|4
|1924
|Forretningsgård
|Huser [[Ark Beyer Bok- og Papirhandel]]. Arkitekter [[Fredrik Arnesen]] og [[Arthur Darre Kaarbø]]. Fotograf [[Harald Albriktsen]] her fra 1940 til 1975.
|
|-
|5
|1935
|Forretningsgård
|Oppført for kjøpmann [[J.P. Broegelmann]], og tilhører [[Broegelmanns legat]]. Kontorene til [[Norske Skipsverft]]. Arkitekt [[Per Grieg]].
|-
|6–8
|1920
|Forretningsgård
|Første gård som ble gjenreist etter brannen i 1916, for [[Svaneapoteket (Bergen)|Svaneapoteket]].
|
|-
|7
|1926
|Forretningsgård
|Arkitekter [[Fredrik Kavli]] og [[Lars Krogseth]]. Tidligere lå [[Saltødegården (Bergen)|Saltødegården]] på nr. 7 og 9.
|
|-
|9
|1921
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Ingolf Danielsen]]. Oppført 1921 med senere utvidelser. Kontorene til [[Yrkesorganisasjonens Sentralforbund]]. Tidligere lå [[Saltødegården (Bergen)|Saltødegården]] på nr. 7 og 9.
|
|-
|10
|1927
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Trygve Solemdal]]. Tunnelforbindelse med nr. 11.
|
|-
|11
|1919
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Sigurd Lunde]]. Tunnelforbindelse med nr. 10. Fotograf [[Wilhelm Andersen]] her fra 1922.
|
|-
|12
|1927
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Ingolf Danielsen]].
|
|-
|13–15
|1923
|[[Kløverhuset (Bergen)|Kløverhuset]], oppført 1923 med større arbeider i 1938. Arkitekt [[Ingolf Danielsen]]. Forbundet med [[Strandkaien (Bergen)|Strandkaien]] 12. Før 1916 [[Audunsgården (Bergen)|Audunsgården]].
|
|-
|16–18
|1926–1930
|Forretningsgård
|Arkitekter [[Fredrik Arnesen]] og [[Arthur Darre Kaarbø]]. [[NRK Bergen]] i nr. 18 1930–1971. Kontorer for [[Norges Musikkorps Forbund]] og [[Slovakias konsulat]]. Fotograf [[Paul Eduard Ritter]] hadde forretning i den tidligere nr. 16.
|
|-
|17
|1926
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Ingold Danielsen]], oppført for [[Wallendal & Søn]]. Påbygd 1968 v/ arkitekt [[Atle Urheim]]. Kontoret for [[Norsk Internasjonalt Skipsregister]]. Før 1916 [[Rosendalsgården (Bergen)|Rosendalsgården]].
|
|-
|19
|1932
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Torgeir Alvsaker]].
|
|-
|20
|1922
|Forretningsgård
|[[Berstadhuset (Bergen)|Berstadhuset]], arkitekt [[Egill Reimers]]. Utvida 1938 v/ arkitektn [[Arent Greve]]. Skuespiller [[Magda Blanc]] bodde her en tid.
|
|-
|21–23
|Forretningsgård
|[[Bjørnegården (Bergen)|Bjørnegården]], arkitekt [[Arent Greve]].
|
|-
|25
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Sigurd Lunde]]. Har også adresse til [[Strandkaien (Bergen)|Strandkaien]] 22. Tidligere [[Bergen folkeregister]], [[Den norske stats husbank]], [[Skattefogden i Hordaland]] og [[Forbrukerkontoret (Bergen)|Forbrukerkontoret]].
|
|-
|28
|
|Forretningsgård
|Fra 1908 til 1916, og kanskje både før og etter dette, [[Strandgatens Fotografiske Atelier]], innehaver [[Olga Aarsvold]].
|
|-
|36
|
|Forretningsgård
|Fotograf [[Otto Sjurson Talle]] her fra 1894 til 1915/1916, så fotograf [[Randi Arnesen]] til 1919.
|53
|
|
|Fram til 1702 [[Jørgen Thormøhlen]]s herskapshus, senere [[Tetingsalen (Bergen)|Tetingsalen]].
|
|-
|54
|
|
|Forfatter [[Amalie Skram]] bodde her 1850–1857; minneplate satt opp i 1996.
|
|-
|59–69
|
|Forretningsgård
|[[Gågatehuset (Bergen)|Gågatehuset]], tidligere [[Sundt & Co.]]. Inngang [[C. Sundts gate (Bergen)|C. Sundts gate]] 10.
|
|-
|75
|
|
|Kjøpmann og konsul [[Johan Ernst Mowinckel (1759–1816)|Johan Ernst Mowinckel]] (1759–1816) bodde her.
|97
|
|
|Politistasjon fra 1910 til 1935.
|
|-
|98
|
|
|Fram til 1950-åra [[Dwerhagens hus]].
|
|-
|108
|
|
|Politistasjon fra 1874 til 1909.
|
|-
|118
|
|
|[[Nordnes skole]] fra 1849 til 1867.
|
|-
|124
|
|
|[[Bergens Misjonshotell]] fra 1899 til 1950.
|
|-
|136
|
|
|Tidligere [[Kjøpmannshuset (Bergen)|Kjøpmannshuset]], gjenreist på [[Gamle Bergen Museum]].
|
|-
|138
|
|
|Tidligere bygning er gjenreist på [[Gamle Bergen Museum]].
|
|-
|152
|
|
|Til 1944 sto huset der [[Edvard Grieg]] ble født her.
|
|-
|190
|
|
|[[Holberg Hotel (Bergen)|Holberg Hotel]]. På denne eiendommen sto huset der [[Ludvig Holberg]] ble født i 1684.
|
|-
|191
|
|
|Kontorer for [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] og [[Fylkeslegen i Hordaland]]. [[Løveapoteket (Bergen)|Løveapoteket]].
|
|-
|195
|1956
|Skole
|[[Bjørgvin videregående skole]]. Arkitekt [[Aage Blich]].
|
|-
|196
|1976
|Kontorgård
|Arkitektene [[Jørgen Aall (arkitekt)|Jørgen Aall]], [[Harald Løkeland]] og [[Øyvind Ragde]]. Oppført for [[Vestlandske Boligbyggelag]] og [[Hordaland fylke]]. Fylket flytta ut i 1991.
|
|-
|197
|1960
|Kontorgård
|Kontorer for [[Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane]]; flytta i 1986 til [[Florø]].
|
|-
|197 B
|1802
|Kirke
|[[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]. Først reist 1621, siden brent og gjenreist flere ganger.
|
|-
|198
|
|Kontorgård
|Kontorer for [[Bjørgvin bispedømme]].
|
|-
|199
|
|Kontorgård
|Kontorer for [[Redningsselskapet Distrikt Hordaland]].
|
|-
|229
|
|Kontorgård
|Kontorer for [[Fiskeridirektoratet]]. Arkitekter [[Elin Strandenes]] og [[Hans Jacob Hansteen]], som fikk [[Det nyttige Selskabs pris for god arkitektur]] i 1990 for denne bygningen.
|
|}

==Litteratur==

* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425197 Strandgaten] i Bergen byleksikon.
* {{WP-lenke|Strandgaten (Bergen)|nb}}.

[[Kategori:Veger]]
[[kategori:Bergen kommune]]