Streik - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 16. aug. 2023 kl. 16:49

2023-08-16T16:49:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 16:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg\|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)\|Holtet]].}}		{{thumb\|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg\|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)\|Holtet]].}}
	{{thumb\|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg\|Kø utenfor [[Christiania Meieribolag]]s utsalg i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8, antatt under storstreiken i 1921.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921}}		{{thumb\|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg\|Kø utenfor [[Christiania Meieribolag]]s utsalg i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8, antatt under [[Storstreiken 1921\|storstreiken i 1921]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921}}
	'''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1.		'''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1.

PaulVIF: /* Historie */

2023-08-12T11:04:17Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 11:04
Linje 17:		Linje 17:
	==Historie==		==Historie==

	De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, den landsomfattende [[~~storstreiken I~~ 1921]] og [[Menstadslaget]] i 1931.		De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, den landsomfattende [[Storstreiken 1921\|storstreik i 1921]] og [[Menstadslaget]] i 1931.

	Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795\|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik.		Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795\|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik.
Linje 58:		Linje 58:
	\|Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette.		\|Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette.
	\|-		\|-
	\|[[Storstreiken i 1921]]		\|[[Storstreiken 1921]]
	\|1921-05-08		\|1921-05-08
	\|1921-06-10		\|1921-06-10

PaulVIF: /* Historie */

2023-08-12T10:51:19Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 10:51
Linje 17:		Linje 17:
	==Historie==		==Historie==

	De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, og [[Menstadslaget]] i 1931.		De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, den landsomfattende [[storstreiken I 1921]] og [[Menstadslaget]] i 1931.

	Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795\|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik.		Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795\|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik.

PaulVIF: /* Historie */

2023-08-12T10:50:01Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 10:50
Linje 64:		Linje 64:
	\|Lønnsnedsettelse		\|Lønnsnedsettelse
	\|Mer enn 120 000		\|Mer enn 120 000
	\|Kysttrafikken gikk i streik mot lønnsnedsettelse på minst 33 prosent, havnearbeiderne gikk samtidig ut i sympatistreik. [[Landsorganisasjonen\|LO]] fryktet en samordnet aksjon fra [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] om generelle lønnsnedslag i en periode med høy arbeidsledighet og tok ut nesten alle sine medlemmer i privat sektor. Regjeringen satte inn streikebrytere, mange av dem fra (>Norges Samfundshjelp]], for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke stanset opp, bevoktet av politi og militære. Streiken ble et sviende ~~kederlag~~ for LO.		\|Kysttrafikken gikk i streik mot lønnsnedsettelse på minst 33 prosent, havnearbeiderne gikk samtidig ut i sympatistreik. [[Landsorganisasjonen\|LO]] fryktet en samordnet aksjon fra [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] om generelle lønnsnedslag i en periode med høy arbeidsledighet og tok ut nesten alle sine medlemmer i privat sektor. Regjeringen satte inn streikebrytere, mange av dem fra [[Norges Samfundshjelp]], for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke stanset opp, bevoktet av politi og militære. Streiken ble et sviende nederlag for LO.
	\|-		\|-
	\|[[Jernstreiken]]		\|[[Jernstreiken]]

PaulVIF: /* Historie */

2023-08-12T10:49:05Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 10:49
Linje 57:		Linje 57:
	\|		\|
	\|Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette.		\|Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette.
			\|-
			\|[[Storstreiken i 1921]]
			\|1921-05-08
			\|1921-06-10
			\|Landsomfattende
			\|Lønnsnedsettelse
			\|Mer enn 120 000
			\|Kysttrafikken gikk i streik mot lønnsnedsettelse på minst 33 prosent, havnearbeiderne gikk samtidig ut i sympatistreik. [[Landsorganisasjonen\|LO]] fryktet en samordnet aksjon fra [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] om generelle lønnsnedslag i en periode med høy arbeidsledighet og tok ut nesten alle sine medlemmer i privat sektor. Regjeringen satte inn streikebrytere, mange av dem fra (>Norges Samfundshjelp]], for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke stanset opp, bevoktet av politi og militære. Streiken ble et sviende kederlag for LO.
	\|-		\|-
	\|[[Jernstreiken]]		\|[[Jernstreiken]]

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 11:03

2023-06-20T11:03:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg\|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)\|Holtet]].}}		{{thumb\|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg\|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)\|Holtet]].}}
			{{thumb\|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg\|Kø utenfor [[Christiania Meieribolag]]s utsalg i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8, antatt under storstreiken i 1921.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921}}
	'''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1.		'''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1.

PaulVIF på 2. aug. 2022 kl. 15:24

2022-08-02T15:24:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:24
Linje 71:		Linje 71:
	\|Lockout, sympatilockout, streik og streikebryteri, som medførte en avskaffelse av kontraktsansettelser, og blir ansett som forløpet til at Arbeidernes Lands-organisasjon i Norge (LO) får igjennom sin første "Hovedavtale av 1935"		\|Lockout, sympatilockout, streik og streikebryteri, som medførte en avskaffelse av kontraktsansettelser, og blir ansett som forløpet til at Arbeidernes Lands-organisasjon i Norge (LO) får igjennom sin første "Hovedavtale av 1935"
	\|Fra 400 til 2000 og 4000 deltagere i de forskjellige konfrontasjoner av slaget.		\|Fra 400 til 2000 og 4000 deltagere i de forskjellige konfrontasjoner av slaget.
	\|'''Menstadslaget''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]].		\|'''Menstadslaget''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]].
	De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt.		De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt.

PaulVIF: /* Historie */

2022-05-29T12:53:23Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2022 kl. 12:53
Linje 65:		Linje 65:
	\|Da lønna for jernarbeidere ble satt ned med 5 % ble det erklært streik, som av retten ble funnet å være ulovlig. Transport- og papirarbeidere gikk til sympatistreik. Et forslag om lønnsøkning på 5 % førte lønna nesten tilbake til utgangspunktet, men dette ble nedstemt av arbeiderne. Til slutt aksepterte de allikevel dette på grunn av press fra samfunnet og fagforeningsledere.		\|Da lønna for jernarbeidere ble satt ned med 5 % ble det erklært streik, som av retten ble funnet å være ulovlig. Transport- og papirarbeidere gikk til sympatistreik. Et forslag om lønnsøkning på 5 % førte lønna nesten tilbake til utgangspunktet, men dette ble nedstemt av arbeiderne. Til slutt aksepterte de allikevel dette på grunn av press fra samfunnet og fagforeningsledere.
	\|-		\|-
	\|[[Menstadslaget~~\|Menstadslaget – lokalhistoriewiki.no~~]]		\|[[Menstadslaget]]
	\|1931-mai		\|1931-mai
	\|1931-juni		\|1931-juni

Filosofen: La til Menstadslaget, som viktig del av Norsk streike-lockout historie, til tross for begynte som lockout, ble det oppfattet som streik/bryteri av arbeidere. Viktig mht. historisk kontekst, at militæret ble mobilisert, hvis medførte reaksjoner og senere forbudt å bruke militære styrker imot egen befolkning. Teksten er kun kopiert og inntatt fra https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Menstadslaget, men viser en viktig del av Norsk streikehistorie. Endret fordi en søkte etter, og fant ikke "slaget"...

2022-03-04T08:53:58Z

La til Menstadslaget, som viktig del av Norsk streike-lockout historie, til tross for begynte som lockout, ble det oppfattet som streik/bryteri av arbeidere. Viktig mht. historisk kontekst, at militæret ble mobilisert, hvis medførte reaksjoner og senere forbudt å bruke militære styrker imot egen befolkning. Teksten er kun kopiert og inntatt fra https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Menstadslaget, men viser en viktig del av Norsk streikehistorie. Endret fordi en søkte etter, og fant ikke "slaget"...

@@ Linje 64: / Linje 64: @@
 |60&nbsp;000
 |Da lønna for jernarbeidere ble satt ned med 5&nbsp;% ble det erklært streik, som av retten ble funnet å være ulovlig. Transport- og papirarbeidere gikk til sympatistreik. Et forslag om lønnsøkning på 5&nbsp;% førte lønna nesten tilbake til utgangspunktet, men dette ble nedstemt av arbeiderne. Til slutt aksepterte de allikevel dette på grunn av press fra samfunnet og fagforeningsledere.
 |-
 |[[Melkestreiken]]

PaulVIF: Ikke bare i næringslivet

2019-06-26T15:49:08Z

Ikke bare i næringslivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:49
Linje 173:		Linje 173:
	[[Kategori:Arbeidskonflikter]]		[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]		[[Kategori:Arbeidsliv]]
	{{bm}}		{{bm}}