Studioteatret - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Studioteatret */

2022-12-05T10:12:28Z

Studioteatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 10:12
Linje 26:		Linje 26:
	Teaterets symbol var en måke, etter Moskva kunstnerteater, grunnlagt av Konstantin Stanislavskij og som hadde tatt dette symbolet etter sin førsteoppføring som var ''Måken'' av Anton Tsjekhov i 1898. Studioteatrets målsetning var å arbeide etter Stanislavskijs prinsipper, og repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk.		Teaterets symbol var en måke, etter Moskva kunstnerteater, grunnlagt av Konstantin Stanislavskij og som hadde tatt dette symbolet etter sin førsteoppføring som var ''Måken'' av Anton Tsjekhov i 1898. Studioteatrets målsetning var å arbeide etter Stanislavskijs prinsipper, og repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk.

	Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom begge fra tysk fangenskap, fra [[Sachsenhausen]] I to år etter å først ha sittet på [[Møllergata 19]] og [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.		Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom begge fra tysk fangenskap, fra [[Sachsenhausen]] I to år etter å først ha sittet på [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] og [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.
	{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i [[Tana kommune\|Tana]] skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}		{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i [[Tana kommune\|Tana]] skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}
	26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.		26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.

PaulVIF: /* Studioteatret */

2022-12-05T10:11:29Z

Studioteatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 10:11
Linje 26:		Linje 26:
	Teaterets symbol var en måke, etter Moskva kunstnerteater, grunnlagt av Konstantin Stanislavskij og som hadde tatt dette symbolet etter sin førsteoppføring som var ''Måken'' av Anton Tsjekhov i 1898. Studioteatrets målsetning var å arbeide etter Stanislavskijs prinsipper, og repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk.		Teaterets symbol var en måke, etter Moskva kunstnerteater, grunnlagt av Konstantin Stanislavskij og som hadde tatt dette symbolet etter sin førsteoppføring som var ''Måken'' av Anton Tsjekhov i 1898. Studioteatrets målsetning var å arbeide etter Stanislavskijs prinsipper, og repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk.

	Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom begge fra tysk fangenskap, fra [[Sachsenhausen]] I to år etter å først ha sittet på [[Grini fangeleir\|Grini]] ~~et års tid~~. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.		Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom begge fra tysk fangenskap, fra [[Sachsenhausen]] I to år etter å først ha sittet på [[Møllergata 19]] og [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.
	{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i [[Tana kommune\|Tana]] skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}		{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i [[Tana kommune\|Tana]] skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}
	26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.		26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.

PaulVIF: /* Studioteatret */

2022-12-04T08:40:28Z

Studioteatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2022 kl. 08:40
Linje 26:		Linje 26:
	Teaterets symbol var en måke, etter Moskva kunstnerteater, grunnlagt av Konstantin Stanislavskij og som hadde tatt dette symbolet etter sin førsteoppføring som var ''Måken'' av Anton Tsjekhov i 1898. Studioteatrets målsetning var å arbeide etter Stanislavskijs prinsipper, og repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk.		Teaterets symbol var en måke, etter Moskva kunstnerteater, grunnlagt av Konstantin Stanislavskij og som hadde tatt dette symbolet etter sin førsteoppføring som var ''Måken'' av Anton Tsjekhov i 1898. Studioteatrets målsetning var å arbeide etter Stanislavskijs prinsipper, og repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk.

	Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, ~~Nyrén~~ fra [[Sachsenhausen]] ~~og Hansson fra~~ [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.		Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom begge fra tysk fangenskap, fra [[Sachsenhausen]] I to år etter å først ha sittet på [[Grini fangeleir\|Grini]] et års tid. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.
	{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i [[Tana kommune\|Tana]] skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}		{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i [[Tana kommune\|Tana]] skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}
	26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.		26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.

PaulVIF: /* Forløperen: Stanislavskij-gruppen */

2022-12-01T14:01:51Z

Forløperen: Stanislavskij-gruppen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 14:01
Linje 3:		Linje 3:

	== Forløperen: Stanislavskij-gruppen ==		== Forløperen: Stanislavskij-gruppen ==
	Stanislavskij-gruppen var en gruppe unge skuespillere og teaterelever som under ledelse og inspirasjon av [[Claes Gill]] arbeidet med og søkte faglig utvikling gjennom øvelse og økt forståelse av den russiske skuespiller og teaterleder Konstantin Stanislavskijs teorier og øvelser for utvikling av en skuespillers talent. Gruppen hadde også stemmeøvelser og øvelser i kroppsbevegelser, og gruppen fungerte etter hvert som en teaterskole.		Stanislavskij-gruppen, også kalt ''Unge Skuespilleres Teater'', var en gruppe unge skuespillere og teaterelever som under ledelse og inspirasjon av [[Claes Gill]] arbeidet med og søkte faglig utvikling gjennom øvelse og økt forståelse av den russiske skuespiller og teaterleder Konstantin Stanislavskijs teorier og øvelser for utvikling av en skuespillers talent. Gruppen hadde også stemmeøvelser og øvelser i kroppsbevegelser, og gruppen fungerte etter hvert som en teaterskole.

	Dette var en illegal gruppe som oppstod i 1943, som en konsekvens av teaterboikotten som følge av at det offentlige teaterlivet var underlagt sensur og for en stor del var nazifisert, og som alternativ til Den norske teaterskolen, skuespillerutdannelsen [[Nasjonal Samling\|NS]]-styret hadde startet høsten 1942. Det gikk ut paroler om at dette var en del av nazifiseringen av norsk kulturliv, og man øsnket å fange opp de samme potensielle elevene.		Dette var en illegal gruppe som oppstod i 1943, som en konsekvens av teaterboikotten som følge av at det offentlige teaterlivet var underlagt sensur og for en stor del var nazifisert, og som alternativ til Den norske teaterskolen, skuespillerutdannelsen [[Nasjonal Samling\|NS]]-styret hadde startet høsten 1942. Det gikk ut paroler om at dette var en del av nazifiseringen av norsk kulturliv, og man øsnket å fange opp de samme potensielle elevene.

PaulVIF på 30. nov. 2022 kl. 16:04

2022-11-30T16:04:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 16:04
Linje 27:		Linje 27:

	Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, Nyrén fra [[Sachsenhausen]] og Hansson fra [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.		Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, Nyrén fra [[Sachsenhausen]] og Hansson fra [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.
	{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i Tana kommune skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}		{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i [[Tana kommune\|Tana]] skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}
	26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.		26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.

PaulVIF: /* Studioteatret */

2022-11-30T16:04:22Z

Studioteatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 16:04
Linje 27:		Linje 27:

	Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, Nyrén fra [[Sachsenhausen]] og Hansson fra [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.		Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, Nyrén fra [[Sachsenhausen]] og Hansson fra [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.
			{{thumb\|Studioteatret på turné Langnes juli 1946.png\|Publikum venter på at forestillingen nær landbruksskolen i Langnes i Tana kommune skal begynne.\|Arne Foss/[[Finnmark fylkesbibliotek]]\|1946}}
			26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946.

	26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946. Produksjonen hadde også et gjstespill på fem forestillinger på Store Scene, [[Den Nationale Scene]] fra 13. desember 1946.		Produksjonen hadde også et gjstespill på fem forestillinger på Store Scene, [[Den Nationale Scene]] fra 13. desember 1946.

	== Støttefond ==		== Støttefond ==

PaulVIF på 30. nov. 2022 kl. 15:59

2022-11-30T15:59:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 15:59
Linje 96:		Linje 96:
	{{artikkelkoord\|59.91430\|N\|10.73767\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91430\|N\|10.73767\|Ø}}
	[[Kategori:Teater]]		[[Kategori:Teater]]
			[[Kategori:Teatre]]
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1950]]		[[Kategori:Opphør i 1950]]

PaulVIF: /* Studioteatret */

2022-11-30T15:55:56Z

Studioteatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 15:55
Linje 28:		Linje 28:
	Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, Nyrén fra [[Sachsenhausen]] og Hansson fra [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.		Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, Nyrén fra [[Sachsenhausen]] og Hansson fra [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.

	26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ~~landbruksskolen~~ i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946. Produksjonen hadde også et gjstespill på fem forestillinger på Store Scene, [[Den Nationale Scene]] fra 13. desember 1946.		26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ungdomsskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946. Produksjonen hadde også et gjstespill på fem forestillinger på Store Scene, [[Den Nationale Scene]] fra 13. desember 1946.

	== Støttefond ==		== Støttefond ==

PaulVIF: /* Studioteatret */

2022-11-30T15:51:35Z

Studioteatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 15:51
Linje 28:		Linje 28:
	Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, Nyrén fra [[Sachsenhausen]] og Hansson fra [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.		Blant deltakerne i Stanislavskij-gruppen var Julia Back, Eva Strøm Aastorp og Jan Pande-Rolfsen blitt ansatte på [[Det Norske Teatret]] og Johannes Eckhoff gikk tilbake til Centralteatret. Også Beth Borgen og Per Skavlan hadde forlatt ensemblet, mens nye folk inn var [[Randi Nordby]], [[Per Christensen (1923–1995)\|Per «Pelle» Christensen]], [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)\|Knut M. Hansson]] og [[William Nyrén]]. De to siste kom fra tysk fangenskap, Nyrén fra [[Sachsenhausen]] og Hansson fra [[Grini fangeleir\|Grini]]. Senere sluttet også [[Bonne Gauguin]], [[Wenche Lassen]] og [[Rolf Sole Danielsen]] seg til ensemblet.

	26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på ~~folkehøgskolen~~ i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946. Produksjonen hadde også et gjstespill på fem forestillinger på Store Scene, [[Den Nationale Scene]] fra 13. desember 1946.		26. februar 1946 hadde teatret premiere i Søilen på stykket ''Byen vår'' av Thornton Wilder, men oppsetning som også ble blant teatrets største suksesser. Regissør var [[Agnes Mowinckel]], og produksjonen reiste på en såkalt «kulturell gjenreisningsturné» i seks uker i det krigsherjede [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] og hadde 35 forestillinger, med premiere på landbruksskolen i [[Lyngseidet]] 20. juni 1946. Produksjonen hadde også et gjstespill på fem forestillinger på Store Scene, [[Den Nationale Scene]] fra 13. desember 1946.

	== Støttefond ==		== Støttefond ==

PaulVIF: /* Forløperen: Stanislavskij-gruppen */

2022-11-30T15:37:27Z

Forløperen: Stanislavskij-gruppen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 15:37
Linje 11:		Linje 11:
	Av gruppens medlemmer var det få profesjonelle skuespillere og bare fire som allerede ansatt ved teater fra før okkupasjonen. Dette var Jens Bolling, Liv Strømsted og [[Per Gjersjøe]] ved [[Nationaltheatret]] og [[Gunnar Olram]] ved [[Centralteatret]]. For å få gruppen stor nok til å fungere, forslo [[Johannes Eckhoff]] å gå utenfor kretsen av etablerte skuespillere og kjente til at [[Arne Thomas Olsen]], som også hadde vært elev ved Søilen Teater hadde en slik gruppe som diskuterte Stanislavskij.		Av gruppens medlemmer var det få profesjonelle skuespillere og bare fire som allerede ansatt ved teater fra før okkupasjonen. Dette var Jens Bolling, Liv Strømsted og [[Per Gjersjøe]] ved [[Nationaltheatret]] og [[Gunnar Olram]] ved [[Centralteatret]]. For å få gruppen stor nok til å fungere, forslo [[Johannes Eckhoff]] å gå utenfor kretsen av etablerte skuespillere og kjente til at [[Arne Thomas Olsen]], som også hadde vært elev ved Søilen Teater hadde en slik gruppe som diskuterte Stanislavskij.

	De øvrige var blitt kjent med hverandre fra huskonserter og amatørteatergrupper: [[Julia Back]], [[Beth Borgen]], [[Ingrid Bothner]], [[Edel Eckblad]], [[Elisabeth Thams\|Lisa Thams Jørgensen]], [[Arne Christian Magnussen]], [[Thorbjørn Narvestad]], [[Jan Pande-Rolfsen]], [[Gerd Wiik\|Gerd Rivedal]], [[Anne-Cath. Vestly\|Anne-Cath. Schulerud]], [[Merete Skavlan]], [[Per Fredrik Mowinckel Skavlan (1924–1989)\|Per Skavlan]], [[Guro Sunde]], [[Per Sunderland]], [[Karl Eilert Wiik]] og [[Eva Strøm Aastorp]]. De uten profesjonell erfaring ble tatt opp etter opptaksprøver.		De øvrige var blitt kjent med hverandre fra huskonserter og amatørteatergrupper: [[Julia Back]], [[Elisabeth Sommerfeldt\|Beth Borgen]], [[Ingrid Bothner]], [[Edel Eckblad]], [[Elisabeth Thams\|Lisa Thams Jørgensen]], [[Arne Christian Magnussen]], [[Thorbjørn Narvestad]], [[Jan Pande-Rolfsen]], [[Gerd Wiik\|Gerd Rivedal]], [[Anne-Cath. Vestly\|Anne-Cath. Schulerud]], [[Merete Skavlan]], [[Per Fredrik Mowinckel Skavlan (1924–1989)\|Per Skavlan]], [[Guro Sunde]], [[Per Sunderland]], [[Karl Eilert Wiik]] og [[Eva Strøm Aastorp]]. De uten profesjonell erfaring ble tatt opp etter opptaksprøver.

	== Presentasjonsforestillingen ==		== Presentasjonsforestillingen ==