Sukkestad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T19:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 19:00
Linje 30:		Linje 30:

	== Skisse til eiendomshistorie ==		== Skisse til eiendomshistorie ==

	Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfelt]] (1746–1811), hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.		Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfelt]] (1746–1811), hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.

Linje 42:		Linje 41:

	== Referanser ==		== Referanser ==

	<references/>		<references/>

Linje 56:		Linje 54:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]
	*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 34.]		*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 34.]


	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Embetsgarder]]		[[Kategori:Embetsgarder]]
			{{bm}}

Kallrustad: Innlandet fylke i infoboksens

2020-02-27T09:24:02Z

Innlandet fylke i infoboksens

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 09:24
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted = [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]], nordvest for [[Lena]]		\| sted = [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]], nordvest for [[Lena]]
	\| kommune = [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]		\| kommune = [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]
	\| fylke = [[~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 166		\| gnr = 166
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: lenke

2017-12-06T13:39:18Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 13:39
Linje 31:		Linje 31:
	== Skisse til eiendomshistorie ==		== Skisse til eiendomshistorie ==

	Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian ~~Sommerfeldt~~ (~~?-1811~~)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.		Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfelt]] (1746–1811), hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.

	Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Han var i 1816 en av de få totningene som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, [[Breili]] og [[Faukal]].		Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Han var i 1816 en av de få totningene som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, [[Breili]] og [[Faukal]].

Kallrustad på 15. des. 2016 kl. 10:52

2016-12-15T10:52:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 10:52
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}

	'''[[Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.		'''[[Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet.

			Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.

	Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren [[Jens Raabe]] skildra det slik:		Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren [[Jens Raabe]] skildra det slik:

Kallrustad på 15. des. 2016 kl. 10:51

2016-12-15T10:51:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 10:51
Linje 17:		Linje 17:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}


	'''[[Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.		'''[[Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.

Kallrustad: presisering

2016-12-15T10:51:06Z

presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 10:51
Linje 19:		Linje 19:


	'''[[Sukkestad]]''' er en [[~~namnegard\|navne]]- og [[Matrikkelgård\|~~matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.		'''[[Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.

	Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren [[Jens Raabe]] skildra det slik:		Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren [[Jens Raabe]] skildra det slik:

Kallrustad: overskrift

2015-03-05T10:48:53Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2015 kl. 10:48
Linje 20:		Linje 20:

	'''[[Sukkestad]]''' er en [[namnegard\|navne]]- og [[Matrikkelgård\|matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.		'''[[Sukkestad]]''' er en [[namnegard\|navne]]- og [[Matrikkelgård\|matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.

	Navnet uttales /sukkesta/, tidligere /sukkusta/. Etter Norske Gaardnavne kan førsteleddet være et elvenavn, ''Sukka''. Det utelukkes heller ikke at ordet sukke er brukt i betydningen senkning/fordypning.<ref>Norske Gaardnavne</ref>

	Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren [[Jens Raabe]] skildra det slik:		Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren [[Jens Raabe]] skildra det slik:

	{{sitat\|Skriver- og amtmannsgaarden paa Sukkestad var maaske den mest herskabelig udseende bolig af Totens embedsgaarder. Det var en to-etages graa bygning med fløier og svalegang med søiler i begge etager mod gaardspladsen paa nordsiden; paa sydsiden strakte sig vidt udover den store og veldyrkede have, som navnlig amtmand Christian Sommerfeldt saa levende interesserte sig for, og hvor en fast ansat gartner holdt sin haand over frugttrærne og de prægtige løvtrær, som skjulte det hele kompleks for omverdenen."}}<ref>Raabe 1905, s. 105-106.</ref>		{{sitat\|Skriver- og amtmannsgaarden paa Sukkestad var maaske den mest herskabelig udseende bolig af Totens embedsgaarder. Det var en to-etages graa bygning med fløier og svalegang med søiler i begge etager mod gaardspladsen paa nordsiden; paa sydsiden strakte sig vidt udover den store og veldyrkede have, som navnlig amtmand Christian Sommerfeldt saa levende interesserte sig for, og hvor en fast ansat gartner holdt sin haand over frugttrærne og de prægtige løvtrær, som skjulte det hele kompleks for omverdenen."}}<ref>Raabe 1905, s. 105-106.</ref>

			== Gardsnavnet ==
			Navnet uttales /suk`kesta/, tidligere /suk`kusta/. Etter Norske Gaardnavne kan førsteleddet være et elvenavn, ''Sukka''. Det utelukkes heller ikke at ordet sukke er brukt i betydningen senkning/fordypning.<ref>Norske Gaardnavne</ref>

	== Skisse til eiendomshistorie ==		== Skisse til eiendomshistorie ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-03-05T10:46:48Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2015 kl. 10:46
Linje 51:		Linje 51:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/18/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/18/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70702@16119=on Norske Gaardnavne]		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70702@16119=on Norske Gaardnavne]
			*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/48/ Sølvskatten 1816]
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]
	*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 34.]		*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 34.]

Kallrustad: /* Skisse til eiendomshistorie */ sølvskatt

2015-03-05T10:45:25Z

Skisse til eiendomshistorie: sølvskatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2015 kl. 10:45
Linje 31:		Linje 31:
	Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfeldt (?-1811)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.		Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfeldt (?-1811)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.

	Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, [[Breili]] og [[Faukal]].		Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Han var i 1816 en av de få totningene som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, [[Breili]] og [[Faukal]].

	I [[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten\|Hans Wexelsens Toten-minner]] er oppdelinga av Sukkestad beskrevet ganske utførlig:		I [[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten\|Hans Wexelsens Toten-minner]] er oppdelinga av Sukkestad beskrevet ganske utførlig:

Kallrustad: nevner Sukkestadgutua

2014-07-30T12:44:30Z

nevner Sukkestadgutua

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2014 kl. 12:44
Linje 19:		Linje 19:


	'''[[Sukkestad]]''' er en [[namnegard\|navne]]- og [[Matrikkelgård\|matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn.		'''[[Sukkestad]]''' er en [[namnegard\|navne]]- og [[Matrikkelgård\|matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.

	Navnet uttales /sukkesta/, tidligere /sukkusta/. Etter Norske Gaardnavne kan førsteleddet være et elvenavn, ''Sukka''. Det utelukkes heller ikke at ordet sukke er brukt i betydningen senkning/fordypning.<ref>Norske Gaardnavne</ref>		Navnet uttales /sukkesta/, tidligere /sukkusta/. Etter Norske Gaardnavne kan førsteleddet være et elvenavn, ''Sukka''. Det utelukkes heller ikke at ordet sukke er brukt i betydningen senkning/fordypning.<ref>Norske Gaardnavne</ref>