Sulitjelma gruver - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Forekomster */

2022-06-26T16:38:37Z

Forekomster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 16:38
Linje 11:		Linje 11:
	Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.		Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.

	Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som ~~«Sulitjelma aktiebolag»~~ presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge.		Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som Sulitelma Aktiebolags Gruber presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge.

	== Produksjon ==		== Produksjon ==

PaulVIF: /* Forekomster */

2022-06-26T16:32:51Z

Forekomster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 16:32
Linje 10:		Linje 10:

	Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.		Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.

			Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som «Sulitjelma aktiebolag» presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge.

	== Produksjon ==		== Produksjon ==

PaulVIF: /* Produksjon */

2022-06-26T15:24:41Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 15:24
Linje 13:		Linje 13:
	== Produksjon ==		== Produksjon ==
	Årsproduksjonen var på rundt 400 000 tonn råmalm årlig. Av dette det ble følgende konsentrater framstilt:		Årsproduksjonen var på rundt 400 000 tonn råmalm årlig. Av dette det ble følgende konsentrater framstilt:
	* rundt 19 000 tonn kobberkis (chalkopyritt)		* rundt 19 000 tonn kobberkis (chalkopyritt - kobber, jern og svovel)
	* 100 000 tonn svovelkis (pyritt)		* 100 000 tonn svovelkis (pyritt - jerndisulfid med 47 % jern og 53 % svovel)
	* 1000 tonn sinkblende (sfaleritt)		* 1000 tonn sinkblende (sfaleritt - sinkmmalm, sinksulfid med varierende mengder jern)

	Blisterkobber (98 % rent [[kobber]]) ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i 1987.		Blisterkobber (98 % rent [[kobber]]) ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i 1987.

PaulVIF: /* Produksjon */

2022-06-26T15:15:22Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 15:15
Linje 19:		Linje 19:
	Blisterkobber (98 % rent [[kobber]]) ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i 1987.		Blisterkobber (98 % rent [[kobber]]) ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i 1987.

	Totalt i driftsperioden ble det tatt ut ~~rrundt~~ 30 millioner tonn råmalm.		Totalt i driftsperioden ble det tatt ut rundt 30 millioner tonn råmalm.

	== Museum ==		== Museum ==

PaulVIF: /* Produksjon */

2022-06-26T15:14:28Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 15:14
Linje 17:		Linje 17:
	* 1000 tonn sinkblende (sfaleritt)		* 1000 tonn sinkblende (sfaleritt)

	Blisterkobber ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i 1987.		Blisterkobber (98 % rent [[kobber]]) ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i 1987.

	Totalt i driftsperioden ble det tatt ut rrundt 30 millioner tonn råmalm.		Totalt i driftsperioden ble det tatt ut rrundt 30 millioner tonn råmalm.

PaulVIF på 26. jun. 2022 kl. 15:12

2022-06-26T15:12:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 15:12
Linje 5:		Linje 5:
	Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, '''Sulitelma Aktiebolags Gruber'''. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet '''A/S Sulitjelma Gruber''' hvor [[Elkem]] i 1965 overtok drøyt 90 % av aksjene. Da konsesjonen gikk ut i 1983 ble selskapet statseid med navnet '''Sulitjelma Bergverk AS''' som drev fram til nedleggelsen i 1991.		Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, '''Sulitelma Aktiebolags Gruber'''. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet '''A/S Sulitjelma Gruber''' hvor [[Elkem]] i 1965 overtok drøyt 90 % av aksjene. Da konsesjonen gikk ut i 1983 ble selskapet statseid med navnet '''Sulitjelma Bergverk AS''' som drev fram til nedleggelsen i 1991.

	== Forekomster ~~og produksjon~~ ==		== Forekomster ==
	{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}		{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}
	Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå.		Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå.

	Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.		Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.

			== Produksjon ==
			Årsproduksjonen var på rundt 400 000 tonn råmalm årlig. Av dette det ble følgende konsentrater framstilt:
			* rundt 19 000 tonn kobberkis (chalkopyritt)
			* 100 000 tonn svovelkis (pyritt)
			* 1000 tonn sinkblende (sfaleritt)

			Blisterkobber ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i 1987.

			Totalt i driftsperioden ble det tatt ut rrundt 30 millioner tonn råmalm.

	== Museum ==		== Museum ==

PaulVIF: /* Forekomster og produksjon */

2022-06-26T15:03:33Z

Forekomster og produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 15:03
Linje 9:		Linje 9:
	Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå.		Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå.

	Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, ~~som~~ [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.		Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.

	== Museum ==		== Museum ==

PaulVIF på 26. jun. 2022 kl. 14:59

2022-06-26T14:59:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 14:59
Linje 6:		Linje 6:

	== Forekomster og produksjon ==		== Forekomster og produksjon ==
			{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}
	Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå.		Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå.

	Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, ~~somå~~ [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.		Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, som [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.

	== Museum ==		== Museum ==

PaulVIF på 26. jun. 2022 kl. 14:30

2022-06-26T14:30:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sulitjelma gruver]]''' var en gruvevirksomhet som åpnet ~~gruvedrift~~ i [[Sulitjelma]] i 1886, og som varte fram til 1991. Selskapet drev utvinning av kobber, pyritt og sink og bestod av kisgruver flere steder med oppredningsverk og smeltehytte, var i sin tid et av landets største bergverk.		{{thumb\|Sulitjelma and Langvann in 1928.jpg\|Gruvesamfunnet Sulitjelma og Langvatnet i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]}}
			'''[[Sulitjelma gruver]]''' var en gruvevirksomhet som åpnet drift i [[Sulitjelma]] i 1886, og som varte fram til 1991. Selskapet drev utvinning av kobber, pyritt og sink og bestod av kisgruver flere steder med oppredningsverk og smeltehytte, var i sin tid et av landets største bergverk.

	== Eierskap ==		== Eierskap ==

PaulVIF på 26. jun. 2022 kl. 14:25

2022-06-26T14:25:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 14:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sulitjelma gruver]]''' var en gruvevirksomhet som åpnet gruvedrift i [[Sulitjelma]] i 1886, og som varte fram til 1991. Selskapet drev utvinning av kobber, pyritt og sink og bestod av kisgruver flere steder med oppredningsverk og smeltehytte, var i sin tid et av landets største bergverk.		'''[[Sulitjelma gruver]]''' var en gruvevirksomhet som åpnet gruvedrift i [[Sulitjelma]] i 1886, og som varte fram til 1991. Selskapet drev utvinning av kobber, pyritt og sink og bestod av kisgruver flere steder med oppredningsverk og smeltehytte, var i sin tid et av landets største bergverk.

			== Eierskap ==
	Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, '''Sulitelma Aktiebolags Gruber'''. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet '''A/S Sulitjelma Gruber''' hvor [[Elkem]] i 1965 overtok drøyt 90 % av aksjene. Da konsesjonen gikk ut i 1983 ble selskapet statseid med navnet '''Sulitjelma Bergverk AS''' som drev fram til nedleggelsen i 1991.		Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, '''Sulitelma Aktiebolags Gruber'''. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet '''A/S Sulitjelma Gruber''' hvor [[Elkem]] i 1965 overtok drøyt 90 % av aksjene. Da konsesjonen gikk ut i 1983 ble selskapet statseid med navnet '''Sulitjelma Bergverk AS''' som drev fram til nedleggelsen i 1991.

	Virksomheten er dokumentert gjennom [[Sulitjelma gruvemuseum]] som er en del av [[Nordlandsmuseet]]. Det er et spesialmuseum for bergverk, og ligger ved østenden av ~~[[Langvatnet (Fauske)\|~~Langvatnet]].		== Forekomster og produksjon ==
			Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå.

			Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, somå [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.

			== Museum ==
			Virksomheten er dokumentert gjennom [[Sulitjelma gruvemuseum]] som er en del av [[Nordlandsmuseet]]. Det er et spesialmuseum for bergverk, og ligger ved østenden av Langvatnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==