Sunnan S-lags filial på Nordgård - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:43:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:43
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Opphør i 1926]]		[[Kategori:Opphør i 1926]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Murring */ Lenkefix

2016-05-27T12:54:52Z

Murring: Lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2016 kl. 12:54
Linje 30:		Linje 30:

	== Murring ==		== Murring ==
	På halvårsmøtet 15. oktober 1922 fremkom flere kritiske bemerkninger til driften av samvirkelaget. Blant annet het det at filialen på Nordgård holdt høyere priser på varene enn butikkene på [[Binde]]. Dette ble tilbakevist på et særskilt innkalt medlemsmøte i filialen på Nordgård den 17. desember 1922. Men i form av en muntlig innberetning fra revisjonsutvalget framkom at prisene på enkelte varer var særs «stive», især gjaldt det farin, raffinade og kaffe, men også en del andre vareslag. Bestyreren ble bedt om å kalkulere litt lavere, samt besørge et større kaffesortiment.		På halvårsmøtet 15. oktober 1922 fremkom flere kritiske bemerkninger til driften av samvirkelaget. Blant annet het det at filialen på Nordgård holdt høyere priser på varene enn butikkene på [[Westerhus Landhandel\|Binde]]. Dette ble tilbakevist på et særskilt innkalt medlemsmøte i filialen på Nordgård den 17. desember 1922. Men i form av en muntlig innberetning fra revisjonsutvalget framkom at prisene på enkelte varer var særs «stive», især gjaldt det farin, raffinade og kaffe, men også en del andre vareslag. Bestyreren ble bedt om å kalkulere litt lavere, samt besørge et større kaffesortiment.

	== Egg ==		== Egg ==

Kallrustad på 26. mai 2016 kl. 08:01

2016-05-26T08:01:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2016 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra [[NSB]]s egen rapport i 1933).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra [[NSB]]s egen rapport i 1933).}}
	'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' i [[Steinkjer kommune]] ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs [[~~Hell-Sunnanbanen~~]]s forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.		'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' i [[Steinkjer kommune]] ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs [[Nordlandsbanen]]s forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.

	[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.</onlyinclude>		[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.</onlyinclude>

	== Viktig samferdselspolitisk tiltak ==		== Viktig samferdselspolitisk tiltak ==
	Da Sunnan Samvirkelag ble etablert seinhøsten [[1918]], kom det som en følge av jernbanens forlengelse nordover. Hell-Sunnan-banen kom fram til Sunnan i [[1905]], og den offisielle åpningen ble foretatt 14. november samme år. Det ble stans i videreføringen derfra til man hadde bestemt hvor traseen skulle gå; [[Beitstadlinjen]] eller [[Snåsalinjen]]. I [[1908]] innstilte jernbanekomiteen på å følge Snåsalinjen, og [[Stortinget]] fulgte opp i møter fra 4. til 10. juli samme år. Seks år seinere, i [[1914]] ble det bevilget penger til stikning av linja. I [[1917]] fikk man stukket enda mer og da var man i gang med videreførelsen av banen over [[Snåsa]] mot [[Grong]]. Anleggsfolket måtte ha mat – derfor satsa jernbanen på at samvirkelagene skulle ta seg av den biten.		Da Sunnan Samvirkelag ble etablert seinhøsten [[1918]], kom det som en følge av jernbanens forlengelse nordover. [[Hell-Sunnan-banen]] kom fram til Sunnan i [[1905]], og den offisielle åpningen ble foretatt 14. november samme år. Det ble stans i videreføringen derfra til man hadde bestemt hvor traseen skulle gå; [[Beitstadlinjen]] eller [[Snåsalinjen]]. I [[1908]] innstilte jernbanekomiteen på å følge Snåsalinjen, og [[Stortinget]] fulgte opp i møter fra 4. til 10. juli samme år. Seks år seinere, i [[1914]] ble det bevilget penger til stikning av linja. I [[1917]] fikk man stukket enda mer og da var man i gang med videreførelsen av banen over [[Snåsa]] mot [[Grong]]. Anleggsfolket måtte ha mat – derfor satsa jernbanen på at samvirkelagene skulle ta seg av den biten.
	[[Fil:G. Sørhøi.jpg\|G. Sørhøy ville selge ei stue til Samvirkelaget\|thumb]]		[[Fil:G. Sørhøi.jpg\|G. Sørhøy ville selge ei stue til Samvirkelaget\|thumb]]
	== Filial i Østgårdgrendene? ==		== Filial i Østgårdgrendene? ==

Kallrustad: /* Kilder */

2016-05-26T08:00:57Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2016 kl. 08:00
Linje 68:		Linje 68:

	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i ''Kumur'' 2010		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i ''Kumur'' 2010
	*~~Norges Statsbaner Hovedstyret: ''Nordlandsbanen S. Sunnan-Grong: Avslutningsrapport'',~~ [~~[Steinkjer]] 15. november 1933:~~		*[https://www.google.no/search?q=Sunnan-Grongbanen&aq=f&oq=Sunnan-Grongbanen&aqs=chrome.0.57j62l3.11301&sourceid=chrome&ie=UTF-8#hl=no&q=Sunnan-Grong+Banen&spell=1&sa=X&ei=Zc5VUaLHNqqN4ATsg4CQAg&ved=0CCwQBSgA&bav=on.2,or.r_cp.r_qf.&bvm=bv.44442042,d.bGE&fp=bc1e055e33a064d2&biw=1280&bih=899 Norges Statsbaner Hovedstyret: ''Nordlandsbanen S. Sunnan-Grong: Avslutningsrapport'', [[Steinkjer]] 15. november 1933:]
	(https://www.google.no/search?q=Sunnan-Grongbanen&aq=f&oq=Sunnan-Grongbanen&aqs=chrome.0.57j62l3.11301&sourceid=chrome&ie=UTF-8#hl=no&q=Sunnan-Grong+Banen&spell=1&sa=X&ei=Zc5VUaLHNqqN4ATsg4CQAg&ved=0CCwQBSgA&bav=on.2,or.r_cp.r_qf.&bvm=bv.44442042,d.bGE&fp=bc1e055e33a064d2&biw=1280&bih=899)		*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (beroende i Forr Historielags arkiv).
	*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (~~Beroende~~ i Forr Historielags arkiv).
	*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).		*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).

Kallrustad: geografi

2016-05-26T07:59:23Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2016 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra [[NSB]]s egen rapport i 1933).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra [[NSB]]s egen rapport i 1933).}}
	'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs [[Hell-Sunnanbanen]]s forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.		'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' i [[Steinkjer kommune]] ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs [[Hell-Sunnanbanen]]s forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.

	[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.</onlyinclude>		[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.</onlyinclude>

Kallrustad: Utdrag, presisering, F2

2016-05-26T07:58:44Z

Utdrag, presisering, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2016 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (~~Kart~~ fra ~~NSBs~~ egen rapport i 1933)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra [[NSB]]s egen rapport i 1933).}}
	'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs ~~jernbanens~~ forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.		'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs [[Hell-Sunnanbanen]]s forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.
	[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.
			[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.</onlyinclude>

	== Viktig samferdselspolitisk tiltak ==		== Viktig samferdselspolitisk tiltak ==
	Da Sunnan Samvirkelag ble etablert seinhøsten [[1918]], kom det som en følge av jernbanens forlengelse nordover. [[Hell-Sunnan-banen]] kom fram til Sunnan i [[1905]], og den offisielle åpningen ble foretatt 14. november samme år. Det ble stans i videreføringen derfra til man hadde bestemt hvor traseen skulle gå; [[Beitstadlinjen]] eller [[Snåsalinjen]]. I [[1908]] innstilte jernbanekomiteen på å følge Snåsalinjen, og [[Stortinget]] fulgte opp i møter fra 4. til 10. juli samme år. Seks år seinere, i [[1914]] ble det bevilget penger til stikning av linja. I [[1917]] fikk man stukket enda mer og da var man i gang med videreførelsen av banen over [[Snåsa]] mot [[Grong]]. Anleggsfolket måtte ha mat – derfor satsa jernbanen på at ~~Samvirkelagene~~ skulle ta seg av den biten.		Da Sunnan Samvirkelag ble etablert seinhøsten [[1918]], kom det som en følge av jernbanens forlengelse nordover. Hell-Sunnan-banen kom fram til Sunnan i [[1905]], og den offisielle åpningen ble foretatt 14. november samme år. Det ble stans i videreføringen derfra til man hadde bestemt hvor traseen skulle gå; [[Beitstadlinjen]] eller [[Snåsalinjen]]. I [[1908]] innstilte jernbanekomiteen på å følge Snåsalinjen, og [[Stortinget]] fulgte opp i møter fra 4. til 10. juli samme år. Seks år seinere, i [[1914]] ble det bevilget penger til stikning av linja. I [[1917]] fikk man stukket enda mer og da var man i gang med videreførelsen av banen over [[Snåsa]] mot [[Grong]]. Anleggsfolket måtte ha mat – derfor satsa jernbanen på at samvirkelagene skulle ta seg av den biten.
	[[Fil:G. Sørhøi.jpg\|G. Sørhøy ville selge ei stue til Samvirkelaget\|thumb]]		[[Fil:G. Sørhøi.jpg\|G. Sørhøy ville selge ei stue til Samvirkelaget\|thumb]]
	== Filial i Østgårdgrendene? ==		== Filial i Østgårdgrendene? ==
Linje 80:		Linje 81:
	[[Kategori:Etableringer i 1920]]		[[Kategori:Etableringer i 1920]]
	[[Kategori:Opphør i 1926]]		[[Kategori:Opphør i 1926]]
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:Sunnan Samvirkelag

2013-07-09T16:20:15Z

Ny kategori:Sunnan Samvirkelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2013 kl. 16:20
Linje 72:		Linje 72:
	*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).		*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv).

			[[Kategori:Sunnan Samvirkelag]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

Gunnar E. Kristiansen: F-merkingsforslag

2013-04-26T06:46:41Z

F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 06:46
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Etableringer i 1920]]		[[Kategori:Etableringer i 1920]]
	[[Kategori:Opphør i 1926]]		[[Kategori:Opphør i 1926]]
			{{F-merkingsforslag}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2013-04-01T06:45:05Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (Kart fra NSBs egen rapport i 1933)}}
	'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs jernbanens forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.		'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs jernbanens forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.
	[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.		[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.

Gunnar E. Kristiansen: /* Butikk ved Stod stasjon? */ red

2013-03-31T07:54:54Z

Butikk ved Stod stasjon?: red

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2013 kl. 07:54
Linje 49:		Linje 49:
	2. april [[1926]] ble det avviklet medlemsmøte på filialen på Nordgård hvor man ville forsøke å ta stilling til hvilken tomt som egnet seg best til å få satt opp butikk; Georg Sørhøis eller Berton Nygaards. Den sistnevnte ble vedtatt kjøpt. Videre drøftet man hvorvidt denne framtidige forretningen burde utskilles som egen selvstendig forretningsenhet. Men i alle fall ble det oppnevnt en komité bestående av Konrad Tiltnes, J. Martinsen og E. Ystad som blant annet fikk ansvar for å kreve inn i ansvarsinnskudd for den nye forretningens område / nedslagsfelt. Til det siste ble styret i Sunnan samvirkelag på møte 4. april enige om å henvende seg til [[Sunnan og Valløens fagforeninger]] om å opprette kooperative utvalg og sammen agitere for kooperasjonen.		2. april [[1926]] ble det avviklet medlemsmøte på filialen på Nordgård hvor man ville forsøke å ta stilling til hvilken tomt som egnet seg best til å få satt opp butikk; Georg Sørhøis eller Berton Nygaards. Den sistnevnte ble vedtatt kjøpt. Videre drøftet man hvorvidt denne framtidige forretningen burde utskilles som egen selvstendig forretningsenhet. Men i alle fall ble det oppnevnt en komité bestående av Konrad Tiltnes, J. Martinsen og E. Ystad som blant annet fikk ansvar for å kreve inn i ansvarsinnskudd for den nye forretningens område / nedslagsfelt. Til det siste ble styret i Sunnan samvirkelag på møte 4. april enige om å henvende seg til [[Sunnan og Valløens fagforeninger]] om å opprette kooperative utvalg og sammen agitere for kooperasjonen.
	Til dette formålet vedtok man å få trykt en løpeseddel til massespredning med denne tekst:		Til dette formålet vedtok man å få trykt en løpeseddel til massespredning med denne tekst:
	OPROP		{{sitat\|OPROP
	Til Sunnan Samvirkelags medlemmer.		Til Sunnan Samvirkelags medlemmer.
	Vi er inne i en nedgangstid. Den rammer utvilsomt alle samvirkelagets medlemmer.		Vi er inne i en nedgangstid. Den rammer utvilsomt alle samvirkelagets medlemmer.
Linje 55:		Linje 55:
	Denne skaffes ved det pliktige ansvarsindskud. Dette kan alle dekke naar god vilje legges til. Dekk ansvarsinnskuddet. Det er til Deres egen fordel.		Denne skaffes ved det pliktige ansvarsindskud. Dette kan alle dekke naar god vilje legges til. Dekk ansvarsinnskuddet. Det er til Deres egen fordel.
	Sæt Deres sparepenge i samvirkelaget! Der forrentes de høyere enn i banken og varene blir billigere.		Sæt Deres sparepenge i samvirkelaget! Der forrentes de høyere enn i banken og varene blir billigere.
	Styret		Styret}}

	== [[Stod Samvirkelag]] ==		== [[Stod Samvirkelag]] ==