Sunnfjordbåt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Sogn og Fjordane fylke» til «[[Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Sogn og Fjordane»

2020-01-02T10:06:13Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke» til «Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Sogn og Fjordane»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:06
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Sunnfjord]]		[[Kategori:Sunnfjord]]
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
	[[Kategori:Sogn og Fjordane ~~fylke~~]]		[[Kategori:Vestland fylke]]
			[[Kategori:Sogn og Fjordane]]
	[[Kategori:Sunnfjordsbåter\| ]]		[[Kategori:Sunnfjordsbåter\| ]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-03-22T12:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2017 kl. 12:18
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Sunnfjordsbåter\| ]]		[[Kategori:Sunnfjordsbåter\| ]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Olve Utne på 26. jan. 2016 kl. 13:46

2016-01-26T13:46:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sunnfjordbåt]]en''' er som navnet tilsier fra [[Sunnfjord]] i [[Sogn og Fjordane]]. Sunnfjordbåten er i samme "familie" som [[Sognebåt]]en og [[Nordfjordbåt]]en. Den skiller seg fra Nordfjordingen ved sitt mindre dyptgående og krysser derfor ikke like godt som denne. Dette gjorde at den ble utkonkurrert av Nordfjordbåten utover [[1800-tallet]] spesielt til havfisket. Den har esinga ved første su fra ripa og keipene ligger på innsida av første ripebordet, ikke på ripa slik det er vanlig andre plasser i landet hvor esinga er plassert langs ripa og da stør dem. Den har ikke fullt så bratt/krum stevn som Sognebåten, og ripebordet er smalere. Blant de færing-eksemplarene som er blitt målt opp finnes det noen som har ripeomfaret i ett helt bord, mens det vanlige kysten rundt er å dele ripa i to. Sunnfjordbåten har de breieste kjølsuene i landet, noe som kan spores tilbake til vikingtida. Som på vestlandsbåter flest er det mye furu i skapet. Og så er det selvsagt skaringer og ikke lasker i bordskjøtene. Lasking er vanlig øst for vannskillet, altså der været endrer seg fra vestlandsvær til østlandsvær, med stabile vinder og tyngre båter. Den har også lot, som alle båter vest for samme skille, mens det østover er vanlig å legge stevnen rett på kjølen.		<onlyinclude>'''[[Sunnfjordbåt]]en''' er som navnet tilsier fra [[Sunnfjord]] i [[Sogn og Fjordane]]. Sunnfjordbåten er i samme "familie" som [[Sognebåt]]en og [[Nordfjordbåt]]en. Den skiller seg fra Nordfjordingen ved sitt mindre dyptgående og krysser derfor ikke like godt som denne. Dette gjorde at den ble utkonkurrert av Nordfjordbåten utover [[1800-tallet]] spesielt til havfisket. Den har esinga ved første su fra ripa og keipene ligger på innsida av første ripebordet, ikke på ripa slik det er vanlig andre plasser i landet hvor esinga er plassert langs ripa og da stør dem. Den har ikke fullt så bratt/krum stevn som Sognebåten, og ripebordet er smalere. Blant de færing-eksemplarene som er blitt målt opp finnes det noen som har ripeomfaret i ett helt bord, mens det vanlige kysten rundt er å dele ripa i to. Sunnfjordbåten har de breieste kjølsuene i landet, noe som kan spores tilbake til vikingtida. </onlyinclude> Som på vestlandsbåter flest er det mye furu i skapet. Og så er det selvsagt skaringer og ikke lasker i bordskjøtene. Lasking er vanlig øst for vannskillet, altså der været endrer seg fra vestlandsvær til østlandsvær, med stabile vinder og tyngre båter. Den har også lot, som alle båter vest for samme skille, mens det østover er vanlig å legge stevnen rett på kjølen.

	På grunn av konkurransen fra Nordfjordbåten måtte sunnfjordingene snu på flisa og komme med motsvar. Mannen som lyktes med dette, var Ole Pedersen Halsnes (1854-1947). Han beholdt den gamle Sunnfjordbåten over vannet, men gjorde om på bånn for å få sjøegenskapene som kunne gjøre den konkurransedyktig. Han la inn et bordstykke mellom halsene og hogget disse bedre.		På grunn av konkurransen fra Nordfjordbåten måtte sunnfjordingene snu på flisa og komme med motsvar. Mannen som lyktes med dette, var Ole Pedersen Halsnes (1854-1947). Han beholdt den gamle Sunnfjordbåten over vannet, men gjorde om på bånn for å få sjøegenskapene som kunne gjøre den konkurransedyktig. Han la inn et bordstykke mellom halsene og hogget disse bedre.
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke]]		[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke]]
	[[Kategori:Sunnfjordsbåter\| ]]		[[Kategori:Sunnfjordsbåter\| ]]
			{{f1}}

Cnyborg på 24. apr. 2013 kl. 11:25

2013-04-24T11:25:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2013 kl. 11:25
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Sunnfjord]]		[[Kategori:Sunnfjord]]
	[[Kategori:Fartøy ~~fra~~ Sogn og Fjordane]]		[[Kategori:Fartøy]]
	[[Kategori:Sunnfjordsbåter]]		[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke]]
			[[Kategori:Sunnfjordsbåter\| ]]

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kat.

2012-04-02T07:17:14Z

Fjernet overordnet kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2012 kl. 07:17
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Fartøy fra Sogn og Fjordane]]		[[Kategori:Fartøy fra Sogn og Fjordane]]
	[[Kategori:Sunnfjordsbåter]]		[[Kategori:Sunnfjordsbåter]]
	~~[[Kategori:Båttyper]]~~

Perhil: kategori båttyper

2012-03-15T09:35:57Z

kategori båttyper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2012 kl. 09:35
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Fartøy fra Sogn og Fjordane]]		[[Kategori:Fartøy fra Sogn og Fjordane]]
	[[Kategori:Sunnfjordsbåter]]		[[Kategori:Sunnfjordsbåter]]
			[[Kategori:Båttyper]]

Hanne Lillevold på 13. mar. 2012 kl. 09:34

2012-03-13T09:34:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2012 kl. 09:34
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Sunnfjord]]		[[Kategori:Sunnfjord]]
	[[Kategori:Fartøy fra Sogn og Fjordane]]		[[Kategori:Fartøy fra Sogn og Fjordane]]
	[[Kategori:~~Båttyper~~]]		[[Kategori:Sunnfjordsbåter]]

Aslak Kittelsen: Sunnfjordsbåt flytta til Sunnfjordbåt: Begrepsavklaring med artikkelforfatter

2012-02-24T09:15:05Z

Sunnfjordsbåt flytta til Sunnfjordbåt: Begrepsavklaring med artikkelforfatter

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. feb. 2012 kl. 09:15
(Ingen forskjell)

Aslak Kittelsen: Nord-/Sunnfjordsbåt --> Nord-/Sunnfjordbåt

2012-02-24T09:14:31Z

Nord-/Sunnfjordsbåt --> Nord-/Sunnfjordbåt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2012 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Sunnfjordsbåt~~]]en''' er som navnet tilsier fra [[Sunnfjord]] i [[Sogn og Fjordane]]. ~~Sunnfjordsbåten~~ er i samme "familie" som [[Sognebåt]]en og [[~~Nordfjordsbåt~~]]en. Den skiller seg fra Nordfjordingen ved sitt mindre dyptgående og krysser derfor ikke like godt som denne. Dette gjorde at den ble utkonkurrert av ~~Nordfjordsbåten~~ utover [[1800-tallet]] spesielt til havfisket. Den har esinga ved første su fra ripa og keipene ligger på innsida av første ripebordet, ikke på ripa slik det er vanlig andre plasser i landet hvor esinga er plassert langs ripa og da stør dem. Den har ikke fullt så bratt/krum stevn som Sognebåten, og ripebordet er smalere. Blant de færing-eksemplarene som er blitt målt opp finnes det noen som har ripeomfaret i ett helt bord, mens det vanlige kysten rundt er å dele ripa i to. ~~Sunnfjordsbåten~~ har de breieste kjølsuene i landet, noe som kan spores tilbake til vikingtida. Som på vestlandsbåter flest er det mye furu i skapet. Og så er det selvsagt skaringer og ikke lasker i bordskjøtene. Lasking er vanlig øst for vannskillet, altså der været endrer seg fra vestlandsvær til østlandsvær, med stabile vinder og tyngre båter. Den har også lot, som alle båter vest for samme skille, mens det østover er vanlig å legge stevnen rett på kjølen.		'''[[Sunnfjordbåt]]en''' er som navnet tilsier fra [[Sunnfjord]] i [[Sogn og Fjordane]]. Sunnfjordbåten er i samme "familie" som [[Sognebåt]]en og [[Nordfjordbåt]]en. Den skiller seg fra Nordfjordingen ved sitt mindre dyptgående og krysser derfor ikke like godt som denne. Dette gjorde at den ble utkonkurrert av Nordfjordbåten utover [[1800-tallet]] spesielt til havfisket. Den har esinga ved første su fra ripa og keipene ligger på innsida av første ripebordet, ikke på ripa slik det er vanlig andre plasser i landet hvor esinga er plassert langs ripa og da stør dem. Den har ikke fullt så bratt/krum stevn som Sognebåten, og ripebordet er smalere. Blant de færing-eksemplarene som er blitt målt opp finnes det noen som har ripeomfaret i ett helt bord, mens det vanlige kysten rundt er å dele ripa i to. Sunnfjordbåten har de breieste kjølsuene i landet, noe som kan spores tilbake til vikingtida. Som på vestlandsbåter flest er det mye furu i skapet. Og så er det selvsagt skaringer og ikke lasker i bordskjøtene. Lasking er vanlig øst for vannskillet, altså der været endrer seg fra vestlandsvær til østlandsvær, med stabile vinder og tyngre båter. Den har også lot, som alle båter vest for samme skille, mens det østover er vanlig å legge stevnen rett på kjølen.

	På grunn av konkurransen fra ~~Nordfjordsbåten~~ måtte sunnfjordingene snu på flisa og komme med motsvar. Mannen som lyktes med dette, var Ole Pedersen Halsnes (1854-1947). Han beholdt den gamle ~~Sunnfjordsbåten~~ over vannet, men gjorde om på bånn for å få sjøegenskapene som kunne gjøre den konkurransedyktig. Han la inn et bordstykke mellom halsene og hogget disse bedre.		På grunn av konkurransen fra Nordfjordbåten måtte sunnfjordingene snu på flisa og komme med motsvar. Mannen som lyktes med dette, var Ole Pedersen Halsnes (1854-1947). Han beholdt den gamle Sunnfjordbåten over vannet, men gjorde om på bånn for å få sjøegenskapene som kunne gjøre den konkurransedyktig. Han la inn et bordstykke mellom halsene og hogget disse bedre.

	Den kanskje mest kjente ~~Sunnfjordsbåten~~ er [[Eidsvollsbåt]]en, som finnes som kopibygg driftet av Bergen Kystlag.		Den kanskje mest kjente Sunnfjordbåten er [[Eidsvollsbåt]]en, som finnes som kopibygg driftet av Bergen Kystlag.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: genitivs-s

2012-02-10T10:26:33Z

genitivs-s

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2012 kl. 10:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sunnfjordsbåt]]en''' er som navnet tilsier fra [[Sunnfjord]] i [[Sogn og Fjordane]]. ~~Sunnfjordbåten~~ er i samme "familie" som [[Sognebåt]]en og [[Nordfjordsbåt]]en. Den skiller seg fra Nordfjordingen ved sitt mindre dyptgående og krysser derfor ikke like godt som denne. Dette gjorde at den ble utkonkurrert av ~~Nordfjordbåten~~ utover [[1800-tallet]] spesielt til havfisket. Den har esinga ved første su fra ripa og keipene ligger på innsida av første ripebordet, ikke på ripa slik det er vanlig andre plasser i landet hvor esinga er plassert langs ripa og da stør dem. Den har ikke fullt så bratt/krum stevn som Sognebåten, og ripebordet er smalere. Blant de færing-eksemplarene som er blitt målt opp finnes det noen som har ripeomfaret i ett helt bord, mens det vanlige kysten rundt er å dele ripa i to. ~~Sunnfjordbåten~~ har de breieste kjølsuene i landet, noe som kan spores tilbake til vikingtida. Som på ~~Vestlandsbåter~~ flest er det mye furu i skapet. Og så er det selvsagt skaringer og ikke lasker i bordskjøtene. Lasking er vanlig øst for vannskillet, altså der været endrer seg fra vestlandsvær til østlandsvær, med stabile vinder og tyngre båter. Den har også lot, som alle båter vest for samme skille, mens det østover er vanlig å legge stevnen rett på kjølen.		'''[[Sunnfjordsbåt]]en''' er som navnet tilsier fra [[Sunnfjord]] i [[Sogn og Fjordane]]. Sunnfjordsbåten er i samme "familie" som [[Sognebåt]]en og [[Nordfjordsbåt]]en. Den skiller seg fra Nordfjordingen ved sitt mindre dyptgående og krysser derfor ikke like godt som denne. Dette gjorde at den ble utkonkurrert av Nordfjordsbåten utover [[1800-tallet]] spesielt til havfisket. Den har esinga ved første su fra ripa og keipene ligger på innsida av første ripebordet, ikke på ripa slik det er vanlig andre plasser i landet hvor esinga er plassert langs ripa og da stør dem. Den har ikke fullt så bratt/krum stevn som Sognebåten, og ripebordet er smalere. Blant de færing-eksemplarene som er blitt målt opp finnes det noen som har ripeomfaret i ett helt bord, mens det vanlige kysten rundt er å dele ripa i to. Sunnfjordsbåten har de breieste kjølsuene i landet, noe som kan spores tilbake til vikingtida. Som på vestlandsbåter flest er det mye furu i skapet. Og så er det selvsagt skaringer og ikke lasker i bordskjøtene. Lasking er vanlig øst for vannskillet, altså der været endrer seg fra vestlandsvær til østlandsvær, med stabile vinder og tyngre båter. Den har også lot, som alle båter vest for samme skille, mens det østover er vanlig å legge stevnen rett på kjølen.

	På grunn av konkurransen fra ~~Nordfjordbåten~~ måtte sunnfjordingene snu på flisa og komme med motsvar. Mannen som lyktes med dette var Ole Pedersen Halsnes (1854-1947). Han beholdt den gamle ~~Sunnfjordbåten~~ over vannet, men gjorde om på bånn for å få sjøegenskapene som kunne gjøre den konkurransedyktig. Han la inn et bordstykke mellom halsene og hogget disse bedre.		På grunn av konkurransen fra Nordfjordsbåten måtte sunnfjordingene snu på flisa og komme med motsvar. Mannen som lyktes med dette, var Ole Pedersen Halsnes (1854-1947). Han beholdt den gamle Sunnfjordsbåten over vannet, men gjorde om på bånn for å få sjøegenskapene som kunne gjøre den konkurransedyktig. Han la inn et bordstykke mellom halsene og hogget disse bedre.

	Den kanskje mest kjente ~~Sunnfjordbåten~~ er [[Eidsvollsbåt]]en, som finnes som kopibygg driftet av Bergen Kystlag.		Den kanskje mest kjente Sunnfjordsbåten er [[Eidsvollsbåt]]en, som finnes som kopibygg driftet av Bergen Kystlag.

	==Kilder==		==Kilder==