Superintendent - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. feb. 2023 kl. 11:52

2023-02-28T11:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 11:52
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Den norske kirke]]		[[Kategori:Den norske kirke]]
	[[Kategori:Kirkelige embeter]]		[[Kategori:Kirkelige embeter]]
	~~[[Kategori:Biskoper\| ]]~~

PaulVIF på 28. jul. 2019 kl. 08:00

2019-07-28T08:00:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Superintendent]]''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop\|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]]. Stillingsbetegnelsen var på den kirkelige tilsynsmannen som visiterte menighetene i et distrikt, og henviser til stilllingen som en kongelig utnevnt offentlig embetsmann.		'''[[Superintendent]]''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop\|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]]. Stillingsbetegnelsen var på den kirkelige tilsynsmannen som visiterte menighetene i et distrikt, og henviser til at kirken etter reformasjonen var underlagt kongen stilllingen som en kongelig utnevnt offentlig embetsmann.

	Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Geble Pedersson]], som ble vigslet i København i [[1537]] og innsatt i [[Bergen stift]] samme år. I 1541 fikk også [[Stavanger stift\|Stavanger]] og [[Oslo stift\|Oslo]] - siden 1537 slått sammen med [[Hamar bispedømme\|Hamar]] - sine egne superintendenter, [[Jon Guttormsson]] og [[Hans Rev]], henholdsvis. Året etter, i 1542, nominerte så domkapitlet i [[Trondheim]] [[Torbjørn Olavssøn Bratt]] til stiftets superintendent, men det tok ytterligere fire år før [[Christian III]] utnevnte ham, etter først å ha sendt Torbjørn til omskolering i Wittenberg. Alle de fire første superintendentene hadde bakgrunn fra den gamle katolske kirken, og tre av dem var norskfødte. Først med neste generasjon av superintendenter, innsatte Christian III lojale dansker med sterkere tilhørighet til den lutherske troen.		Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Geble Pedersson]], som ble vigslet i København i [[1537]] og innsatt i [[Bergen stift]] samme år. I 1541 fikk også [[Stavanger stift\|Stavanger]] og [[Oslo stift\|Oslo]] - siden 1537 slått sammen med [[Hamar bispedømme\|Hamar]] - sine egne superintendenter, [[Jon Guttormsson]] og [[Hans Rev]], henholdsvis. Året etter, i 1542, nominerte så domkapitlet i [[Trondheim]] [[Torbjørn Olavssøn Bratt]] til stiftets superintendent, men det tok ytterligere fire år før [[Christian III]] utnevnte ham, etter først å ha sendt Torbjørn til omskolering i Wittenberg. Alle de fire første superintendentene hadde bakgrunn fra den gamle katolske kirken, og tre av dem var norskfødte. Først med neste generasjon av superintendenter, innsatte Christian III lojale dansker med sterkere tilhørighet til den lutherske troen.

PaulVIF på 28. jul. 2019 kl. 07:57

2019-07-28T07:57:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Superintendent]]''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop\|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]]. Stillingsbetegnelsen var på den kirkelige tilsynsmannen som visiterte menighetene i et distrikt, og henviser til stilllingen som en offentlig embetsmann.		'''[[Superintendent]]''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop\|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]]. Stillingsbetegnelsen var på den kirkelige tilsynsmannen som visiterte menighetene i et distrikt, og henviser til stilllingen som en kongelig utnevnt offentlig embetsmann.

	Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Geble Pedersson]], som ble vigslet i København i [[1537]] og innsatt i [[Bergen stift]] samme år. I 1541 fikk også [[Stavanger stift\|Stavanger]] og [[Oslo stift\|Oslo]] - siden 1537 slått sammen med [[Hamar bispedømme\|Hamar]] - sine egne superintendenter, [[Jon Guttormsson]] og [[Hans Rev]], henholdsvis. Året etter, i 1542, nominerte så domkapitlet i [[Trondheim]] [[Torbjørn Olavssøn Bratt]] til stiftets superintendent, men det tok ytterligere fire år før [[Christian III]] utnevnte ham, etter først å ha sendt Torbjørn til omskolering i Wittenberg. Alle de fire første superintendentene hadde bakgrunn fra den gamle katolske kirken, og tre av dem var norskfødte. Først med neste generasjon av superintendenter, innsatte Christian III lojale dansker med sterkere tilhørighet til den lutherske troen.		Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Geble Pedersson]], som ble vigslet i København i [[1537]] og innsatt i [[Bergen stift]] samme år. I 1541 fikk også [[Stavanger stift\|Stavanger]] og [[Oslo stift\|Oslo]] - siden 1537 slått sammen med [[Hamar bispedømme\|Hamar]] - sine egne superintendenter, [[Jon Guttormsson]] og [[Hans Rev]], henholdsvis. Året etter, i 1542, nominerte så domkapitlet i [[Trondheim]] [[Torbjørn Olavssøn Bratt]] til stiftets superintendent, men det tok ytterligere fire år før [[Christian III]] utnevnte ham, etter først å ha sendt Torbjørn til omskolering i Wittenberg. Alle de fire første superintendentene hadde bakgrunn fra den gamle katolske kirken, og tre av dem var norskfødte. Først med neste generasjon av superintendenter, innsatte Christian III lojale dansker med sterkere tilhørighet til den lutherske troen.

PaulVIF på 16. jun. 2019 kl. 21:55

2019-06-16T21:55:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Superintendent''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop\|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]].		'''[[Superintendent]]''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop\|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]]. Stillingsbetegnelsen var på den kirkelige tilsynsmannen som visiterte menighetene i et distrikt, og henviser til stilllingen som en offentlig embetsmann.

	Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Geble Pedersson]], som ble vigslet i København i [[1537]] og innsatt i [[Bergen stift]] samme år. I 1541 fikk også [[Stavanger stift\|Stavanger]] og [[Oslo stift\|Oslo]] - siden 1537 slått sammen med [[Hamar bispedømme\|Hamar]] - sine egne superintendenter, [[Jon Guttormsson]] og [[Hans Rev]], henholdsvis. Året etter, i 1542, nominerte så domkapitlet i [[Trondheim]] [[Torbjørn Olavssøn Bratt]] til stiftets superintendent, men det tok ytterligere fire år før [[Christian III]] utnevnte ham, etter først å ha sendt Torbjørn til omskolering i Wittenberg. Alle de fire første superintendentene hadde bakgrunn fra den gamle katolske kirken, og tre av dem var norskfødte. Først med neste generasjon av superintendenter, innsatte Christian III lojale dansker med sterkere tilhørighet til den lutherske troen.		Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Geble Pedersson]], som ble vigslet i København i [[1537]] og innsatt i [[Bergen stift]] samme år. I 1541 fikk også [[Stavanger stift\|Stavanger]] og [[Oslo stift\|Oslo]] - siden 1537 slått sammen med [[Hamar bispedømme\|Hamar]] - sine egne superintendenter, [[Jon Guttormsson]] og [[Hans Rev]], henholdsvis. Året etter, i 1542, nominerte så domkapitlet i [[Trondheim]] [[Torbjørn Olavssøn Bratt]] til stiftets superintendent, men det tok ytterligere fire år før [[Christian III]] utnevnte ham, etter først å ha sendt Torbjørn til omskolering i Wittenberg. Alle de fire første superintendentene hadde bakgrunn fra den gamle katolske kirken, og tre av dem var norskfødte. Først med neste generasjon av superintendenter, innsatte Christian III lojale dansker med sterkere tilhørighet til den lutherske troen.

Snu5Mum: Rettet faktafeil og utvidet artikkelen noe

2017-03-27T17:19:17Z

Rettet faktafeil og utvidet artikkelen noe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2017 kl. 17:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Superintendent''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop\|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]]. Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Hans Rev]] ~~av Oslo (~~[[~~1541~~]], ~~som forøvrig også var~~ den ~~eneste~~ katolske ~~biskop i Norge som gikk over~~ til den lutherske ~~tro ved reformasjonen~~.		'''Superintendent''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop\|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]].

			Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Geble Pedersson]], som ble vigslet i København i [[1537]] og innsatt i [[Bergen stift]] samme år. I 1541 fikk også [[Stavanger stift\|Stavanger]] og [[Oslo stift\|Oslo]] - siden 1537 slått sammen med [[Hamar bispedømme\|Hamar]] - sine egne superintendenter, [[Jon Guttormsson]] og [[Hans Rev]], henholdsvis. Året etter, i 1542, nominerte så domkapitlet i [[Trondheim]] [[Torbjørn Olavssøn Bratt]] til stiftets superintendent, men det tok ytterligere fire år før [[Christian III]] utnevnte ham, etter først å ha sendt Torbjørn til omskolering i Wittenberg. Alle de fire første superintendentene hadde bakgrunn fra den gamle katolske kirken, og tre av dem var norskfødte. Først med neste generasjon av superintendenter, innsatte Christian III lojale dansker med sterkere tilhørighet til den lutherske troen.

	I vanlig språkbruk forsvant aldri bispebetegnelsen helt, og omkring år 1700 ble den gamle tittelen også gjeninnført i offentlig språkbruk. Formelt besto allikevel superintendent-tittelen helt til løsrivelsen fra Danmark i 1814.		I vanlig språkbruk forsvant aldri bispebetegnelsen helt, og omkring år 1700 ble den gamle tittelen også gjeninnført i offentlig språkbruk. Formelt besto allikevel superintendent-tittelen helt til løsrivelsen fra Danmark i 1814.

Cnyborg på 18. des. 2012 kl. 11:38

2012-12-18T11:38:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2012 kl. 11:38
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Den norske kirke]]		[[Kategori:Den norske kirke]]
			[[Kategori:Kirkelige embeter]]
	[[Kategori:Biskoper\| ]]		[[Kategori:Biskoper\| ]]

Cnyborg: Ny side: '''Superintendent''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde bispemyndighet fra reformasjonen og fram til 1814. Den første som ble ...

2012-12-18T11:37:59Z

Ny side: '''Superintendent''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde bispemyndighet fra reformasjonen og fram til 1814. Den første som ble ...

Ny side

'''Superintendent''' eller '''superattendent''' var den offisielle betegnelsen på de som hadde [[biskop|bispemyndighet]] fra [[reformasjonen]] og fram til [[1814]]. Den første som ble utnevnt til superintendent var [[Hans Rev]] av Oslo ([[1541]], som forøvrig også var den eneste katolske biskop i Norge som gikk over til den lutherske tro ved reformasjonen.

I vanlig språkbruk forsvant aldri bispebetegnelsen helt, og omkring år 1700 ble den gamle tittelen også gjeninnført i offentlig språkbruk. Formelt besto allikevel superintendent-tittelen helt til løsrivelsen fra Danmark i 1814.

==Kilder==

* [[Leksikon:Biskop|Biskop]] i ''Norsk historisk leksikon''

[[Kategori:Den norske kirke]]
[[Kategori:Biskoper| ]]