Svartbørja (Kongsvinger gnr. 25/1) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 17. apr. 2023 kl. 10:02

2023-04-17T10:02:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 10:02
Linje 57:		Linje 57:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003916\|Ole Larsen Svartbørja, Svartbærja\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003916\|Ole Larsen Svartbørja, Svartbærja\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340924 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 231.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340924 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 231.]
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=328301.37&lat=6668045.49&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Svartb%C3%B8&markerLat=6668045.493220911&markerLon=328301.36919449316&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=328301.37&lat=6668045.49&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Svartb%C3%B8&markerLat=6668045.493220911&markerLon=328301.36919449316&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 8. apr. 2023 kl. 09:59

2023-04-08T09:59:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2023 kl. 09:59
Linje 56:		Linje 56:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01052067002357\|Brede Olsen, Spidsmark Sagbrug\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01052067002357\|Brede Olsen, Spidsmark Sagbrug\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003916\|Ole Larsen Svartbørja, Svartbærja\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003916\|Ole Larsen Svartbørja, Svartbærja\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340924 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 231.]
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=328301.37&lat=6668045.49&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Svartb%C3%B8&markerLat=6668045.493220911&markerLon=328301.36919449316&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=328301.37&lat=6668045.49&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Svartb%C3%B8&markerLat=6668045.493220911&markerLon=328301.36919449316&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 6. jan. 2023 kl. 16:41

2023-01-06T16:41:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2023 kl. 16:41
Linje 33:		Linje 33:
	De neste som i lengre tid var brukere av Svartbørja, var Brede Olsen født i 1837 og Karen Larsdatter (1840 – 1873), begge var fra Nes, han fra Håkålia og hun fra Bjørknes. Datteren Berthea Mathilde var født i 1864 på plassen der moren kom fra. De kom hit rett før 1865 for da viser folketellingen at Brede og familien hadde ei ku og to sauer og hadde satt ei tønne poteter her i Svartbørja.		De neste som i lengre tid var brukere av Svartbørja, var Brede Olsen født i 1837 og Karen Larsdatter (1840 – 1873), begge var fra Nes, han fra Håkålia og hun fra Bjørknes. Datteren Berthea Mathilde var født i 1864 på plassen der moren kom fra. De kom hit rett før 1865 for da viser folketellingen at Brede og familien hadde ei ku og to sauer og hadde satt ei tønne poteter her i Svartbørja.

	Karen døde bare 33 år gammel, og Brede giftet seg på ny i 1876 med husholderska Berthea Hansdatter (1847 – 1931) fra [[Nordset nordre under Lier\|Nordset nordre]] på Speismark. Etter fem år valgte Brede å forlate Svartbørja og emigrerte til Amerika. Berthea ble igjen i Norge og flyttet til Kristiania hvor hun ble kjent med Ole Larsen født 1867 fra Fjellskogen i Eidskog. De valgte å bosette seg i Svartbørja hvor de levde et meget kummerlig liv. I Kristiania hadde Ole drevet med skoflikking noe det var umulig å livnære seg av ved Børja. De hadde en pleiedatter, Lillian Karla, som ble konfirmert i Strøm kirke i Sør-Odal i 1918. Hun døde ett år senere i Svartbørja. I 1920 ~~var~~ Berthea og Ole fortsatt i Børja, Ole nå som "Landbruksarbeider paa dagarbeid" og med "Skoarbeide" som bierverv. De flyttet senere til Gjermshus, og etter det har plassen ligget ubebodd.		Karen døde bare 33 år gammel, og Brede giftet seg på ny i 1876 med husholderska Berthea Hansdatter (1847 – 1931) fra [[Nordset nordre under Lier\|Nordset nordre]] på Speismark. Etter fem år valgte Brede å forlate Svartbørja og emigrerte til Amerika. Berthea ble igjen i Norge og flyttet til Kristiania hvor hun ble kjent med Ole Larsen født 1867 fra Fjellskogen i Eidskog. De valgte å bosette seg i Svartbørja hvor de levde et meget kummerlig liv. I Kristiania hadde Ole drevet med skoflikking noe det var umulig å livnære seg av ved Børja. De hadde en pleiedatter, Lillian Karla, som ble konfirmert i Strøm kirke i Sør-Odal i 1918. Hun døde ett år senere i Svartbørja. I 1920 er Berthea og Ole fortsatt i Børja, Ole nå som "Landbruksarbeider paa dagarbeid" og med "Skoarbeide" som bierverv. De flyttet senere til Gjermshus, og etter det har plassen ligget ubebodd.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

Per tore på 3. jan. 2023 kl. 09:32

2023-01-03T09:32:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 09:32
Linje 56:		Linje 56:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01052067002357\|Brede Olsen, Spidsmark Sagbrug\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01052067002357\|Brede Olsen, Spidsmark Sagbrug\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003916\|Ole Larsen Svartbørja, Svartbærja\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003916\|Ole Larsen Svartbørja, Svartbærja\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=328301.37&lat=6668045.49&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Svartb%C3%B8&markerLat=6668045.493220911&markerLon=328301.36919449316&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-12T12:19:59Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 12:19
Linje 61:		Linje 61:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
			[[Kategori:Kunst]]

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-12T12:19:03Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 12:19
Linje 60:		Linje 60:
	{{Artikkelkoord\|60.11336\|N\|11.91041\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.11336\|N\|11.91041\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 9. mai 2022 kl. 18:22

2022-05-09T18:22:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 18:22
Linje 19:		Linje 19:
	Etter denne familien kom Peder Olsen født 1733 fra Nordfjellmoen i [[Eidskog]] til Svartbørja. Det framgår ikke om det var selve Børjaheimet eller om det var sagplassen som var bostedet. Saga ved Svartbørja kan være av eldre dato enn 1763. Den lå like nedenfor der hvor skogsbilveien krysser Optjernsbekken. Stedet er merket med ¤ (industri) på eldre kart. Deler av fundamentet for vassrenna og sagoppstillingen er delvis inntakt i 2020. Peder Olsen er senere også benevnt som Peder Spidsmark.		Etter denne familien kom Peder Olsen født 1733 fra Nordfjellmoen i [[Eidskog]] til Svartbørja. Det framgår ikke om det var selve Børjaheimet eller om det var sagplassen som var bostedet. Saga ved Svartbørja kan være av eldre dato enn 1763. Den lå like nedenfor der hvor skogsbilveien krysser Optjernsbekken. Stedet er merket med ¤ (industri) på eldre kart. Deler av fundamentet for vassrenna og sagoppstillingen er delvis inntakt i 2020. Peder Olsen er senere også benevnt som Peder Spidsmark.

	I sitt første ekteskap var Peder gift med Marte Olsdatter (1728 – 1776) fra Håkanstuen, Skinnpingrud. De hadde barna Hans (1760 – 1762), Hans født i 1763, Olia i 1767 og Marte i 1770. De to mellomste, Hans og Olia, var født i Svartbørja.		I sitt første ekteskap var Peder gift med Marte Olsdatter (1728 – 1776) fra Håkanstuen, Skinnpingrud i Eidskog. De hadde barna Hans (1760 – 1762), Hans født i 1763, Olia i 1767 og Marte i 1770. De to mellomste, Hans og Olia, var født i Svartbørja.

	Som enkemann giftet Peder seg omkring 1777 med Else Pedersdatter født 1751 fra Lier. De fikk sønnen Peder mens de fortsatt bodde i Svartbørja, og to år senere sønnen Ole som ble født på Sigerneseie.		Som enkemann giftet Peder seg omkring 1777 med Else Pedersdatter født 1751 fra Lier. De fikk sønnen Peder mens de fortsatt bodde i Svartbørja, og to år senere sønnen Ole som ble født på Sigerneseie.
Linje 27:		Linje 27:
	Ole og Else fikk flere barn etter dette, Anne i 1784, tvillingene Marte og Hans i 1787, Else i 1792 og til slutt Olia i 1797 samme året som familien flyttet til [[Lierrasta (Kongsvinger gnr. 24/24)\|Lierrasta]] og overtok som husfolk der.		Ole og Else fikk flere barn etter dette, Anne i 1784, tvillingene Marte og Hans i 1787, Else i 1792 og til slutt Olia i 1797 samme året som familien flyttet til [[Lierrasta (Kongsvinger gnr. 24/24)\|Lierrasta]] og overtok som husfolk der.

	I 1796 var Ole Eriksen (1748 – 1809) fra Sjøenden i Sør-Odal kommet til Svartbørja som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]". Han hadde i 1784 giftet seg med Anne Olsdatter (1761 –1837) fra Nygård på Finnholt i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Da de kom ~~flytende~~ hit fra Sjøenden ved Storbørja i Sør-Odal, hadde de fem barn som alle var født der. I Svartbørja fikk de sønnen Peder i 1796.		I 1796 var Ole Eriksen (1748 – 1809) fra Sjøenden i Sør-Odal kommet til Svartbørja som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]". Han hadde i 1784 giftet seg med Anne Olsdatter (1761 –1837) fra Nygård på Finnholt i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Da de kom flyttende hit fra Sjøenden ved Storbørja i Sør-Odal, hadde de fem barn som alle var født der. I Svartbørja fikk de sønnen Peder i 1796.

	Ole Eriksen ble på Svartbørja fram til sin død, mens Anne Olsdatter døde på Aur. Sønnen Peder ble rydningsmann på [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakken]] (Svarthus) og døde der i 1839.		Ole Eriksen ble på Svartbørja fram til sin død, mens Anne Olsdatter døde på Aur. Sønnen Peder ble rydningsmann på [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakken]] (Svarthus) og døde der i 1839.
Linje 44:		Linje 44:
	I 2020 er det en fritidsbolig der heimet lå.		I 2020 er det en fritidsbolig der heimet lå.
	{{thumb\|Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Per Krohg: Mannen med ønskekvisten.}}		{{thumb\|Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Per Krohg: Mannen med ønskekvisten.}}

	==Mannen med ønskekvisten==		==Mannen med ønskekvisten==

Per tore på 8. feb. 2022 kl. 10:32

2022-02-08T10:32:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 10:32
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Svartbørja (Kongsvinger gnr. 25/1)\|Svartbørja]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og lå på østsida nær den nordre enden av sjøen Svartbørja. I kirkebøkene fra 1750 og noen år framover brukes '''Børgen''' som navn på plassen, senere overtar Svartbørja som navn, et navn som også Kartverket anvender. Her har det vært sagbruk i bekken som kommer fra Opptjennet og har sitt avløp i sjøen Svartbørja.		'''[[Svartbørja (Kongsvinger gnr. 25/1)\|Svartbørja]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og lå på østsida nær den nordre enden av sjøen Svartbørja. I kirkebøkene fra 1750 og noen år framover brukes '''Børgen''' som navn på plassen, senere overtar Svartbørja som navn, et navn som også Kartverket anvender. Her har det vært sagbruk i bekken som kommer fra Opptjennet og har sitt avløp i sjøen Svartbørja.

	Plassen er så vidt nevnt i Vinger bygdebok der man kan lese at Hans Gulbrandsen var bruker av en plass ved Svartbørja i første halvdel av 1700-tallet. Hvem Hans var gift med, vet vi ikke, men i 1750 giftet Anne Hansdatter Børgen seg med ''reservedragon Ole Nilsen fra Store-Fulu i Oudalen'', og Anne var kanskje datter av Hans Gulbrandsen? I 1756 døde Gudbrand Hansen Børgen og i 1768 Ole Hansen Børgen henholdsvis 40 og 51 år gamle, og de var trolig brødre av Anne. Hans Gulbrandsen Børgen døde i 1762 og hadde da fylt 76 år.		Plassen er så vidt nevnt i Vinger bygdebok der man kan lese at Hans Gulbrandsen var bruker av en plass ved Svartbørja i første halvdel av 1700-tallet. Hvem Hans var gift med, vet vi ikke, men i 1750 giftet Anne Hansdatter Børgen seg med "reservedragon Ole Nilsen fra Store-Fulu i Oudalen", og Anne var kanskje datter av Hans Gulbrandsen? I 1756 døde Gudbrand Hansen Børgen og i 1768 Ole Hansen Børgen henholdsvis 40 og 51 år gamle, og de var trolig brødre av Anne. Hans Gulbrandsen Børgen døde i 1762 og hadde da fylt 76 år.

	Etter denne familien kom Peder Olsen født 1733 fra Nordfjellmoen i [[Eidskog]] til Svartbørja. Det framgår ikke om det var selve Børjaheimet eller om det var sagplassen som var bostedet. Saga ved Svartbørja kan være av eldre dato enn 1763. Den lå like nedenfor der hvor skogsbilveien krysser Optjernsbekken. Stedet er merket med ¤ (industri) på eldre kart. Deler av fundamentet for vassrenna og sagoppstillingen er delvis inntakt i 2020. Peder Olsen er senere også benevnt som Peder Spidsmark.		Etter denne familien kom Peder Olsen født 1733 fra Nordfjellmoen i [[Eidskog]] til Svartbørja. Det framgår ikke om det var selve Børjaheimet eller om det var sagplassen som var bostedet. Saga ved Svartbørja kan være av eldre dato enn 1763. Den lå like nedenfor der hvor skogsbilveien krysser Optjernsbekken. Stedet er merket med ¤ (industri) på eldre kart. Deler av fundamentet for vassrenna og sagoppstillingen er delvis inntakt i 2020. Peder Olsen er senere også benevnt som Peder Spidsmark.
Linje 27:		Linje 27:
	Ole og Else fikk flere barn etter dette, Anne i 1784, tvillingene Marte og Hans i 1787, Else i 1792 og til slutt Olia i 1797 samme året som familien flyttet til [[Lierrasta (Kongsvinger gnr. 24/24)\|Lierrasta]] og overtok som husfolk der.		Ole og Else fikk flere barn etter dette, Anne i 1784, tvillingene Marte og Hans i 1787, Else i 1792 og til slutt Olia i 1797 samme året som familien flyttet til [[Lierrasta (Kongsvinger gnr. 24/24)\|Lierrasta]] og overtok som husfolk der.

	I 1796 var Ole Eriksen (1748 – 1809) fra Sjøenden i Sør-Odal kommet til Svartbørja som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]"''. Han hadde i 1784 giftet seg med Anne Olsdatter (1761 –1837) fra Nygård på Finnholt i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Da de kom flytende hit fra Sjøenden ved Storbørja i Sør-Odal, hadde de fem barn som alle var født der. I Svartbørja fikk de sønnen Peder i 1796.		I 1796 var Ole Eriksen (1748 – 1809) fra Sjøenden i Sør-Odal kommet til Svartbørja som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]". Han hadde i 1784 giftet seg med Anne Olsdatter (1761 –1837) fra Nygård på Finnholt i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Da de kom flytende hit fra Sjøenden ved Storbørja i Sør-Odal, hadde de fem barn som alle var født der. I Svartbørja fikk de sønnen Peder i 1796.

	Ole Eriksen ble på Svartbørja fram til sin død, mens Anne Olsdatter døde på Aur. Sønnen Peder ble rydningsmann på [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakken]] (Svarthus) og døde der i 1839.		Ole Eriksen ble på Svartbørja fram til sin død, mens Anne Olsdatter døde på Aur. Sønnen Peder ble rydningsmann på [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakken]] (Svarthus) og døde der i 1839.
Linje 33:		Linje 33:
	De neste som i lengre tid var brukere av Svartbørja, var Brede Olsen født i 1837 og Karen Larsdatter (1840 – 1873), begge var fra Nes, han fra Håkålia og hun fra Bjørknes. Datteren Berthea Mathilde var født i 1864 på plassen der moren kom fra. De kom hit rett før 1865 for da viser folketellingen at Brede og familien hadde ei ku og to sauer og hadde satt ei tønne poteter her i Svartbørja.		De neste som i lengre tid var brukere av Svartbørja, var Brede Olsen født i 1837 og Karen Larsdatter (1840 – 1873), begge var fra Nes, han fra Håkålia og hun fra Bjørknes. Datteren Berthea Mathilde var født i 1864 på plassen der moren kom fra. De kom hit rett før 1865 for da viser folketellingen at Brede og familien hadde ei ku og to sauer og hadde satt ei tønne poteter her i Svartbørja.

	Karen døde bare 33 år gammel, og Brede giftet seg på ny i 1876 med husholderska Berthea Hansdatter (1847 – 1931) fra [[Nordset nordre under Lier\|Nordset nordre]] på Speismark. Etter fem år valgte Brede å forlate Svartbørja og emigrerte til Amerika. Berthea ble igjen i Norge og flyttet til Kristiania hvor hun ble kjent med Ole Larsen født 1867 fra Fjellskogen i Eidskog. De valgte å bosette seg i Svartbørja hvor de levde et meget kummerlig liv. I Kristiania hadde Ole drevet med skoflikking noe det var umulig å livnære seg av ved Børja. De hadde en pleiedatter, Lillian Karla, som ble konfirmert i Strøm kirke i Sør-Odal i 1918. Hun døde ett år senere i Svartbørja. I 1920 var Berthea og Ole fortsatt i Børja, Ole nå som ''"Landbruksarbeider paa dagarbeid"'' og med "Skoarbeide" som bierverv. De flyttet senere til Gjermshus, og etter det har plassen ligget ubebodd.		Karen døde bare 33 år gammel, og Brede giftet seg på ny i 1876 med husholderska Berthea Hansdatter (1847 – 1931) fra [[Nordset nordre under Lier\|Nordset nordre]] på Speismark. Etter fem år valgte Brede å forlate Svartbørja og emigrerte til Amerika. Berthea ble igjen i Norge og flyttet til Kristiania hvor hun ble kjent med Ole Larsen født 1867 fra Fjellskogen i Eidskog. De valgte å bosette seg i Svartbørja hvor de levde et meget kummerlig liv. I Kristiania hadde Ole drevet med skoflikking noe det var umulig å livnære seg av ved Børja. De hadde en pleiedatter, Lillian Karla, som ble konfirmert i Strøm kirke i Sør-Odal i 1918. Hun døde ett år senere i Svartbørja. I 1920 var Berthea og Ole fortsatt i Børja, Ole nå som "Landbruksarbeider paa dagarbeid" og med "Skoarbeide" som bierverv. De flyttet senere til Gjermshus, og etter det har plassen ligget ubebodd.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

Per tore: Lagt til FT 1920

2022-01-26T13:32:33Z

Lagt til FT 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 13:32
Linje 54:		Linje 54:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01058240001039\|Ole Eriksen, Lier\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01058240001039\|Ole Eriksen, Lier\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01052067002357\|Brede Olsen, Spidsmark Sagbrug\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01052067002357\|Brede Olsen, Spidsmark Sagbrug\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
			*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003916\|Ole Larsen Svartbørja, Svartbærja\|1920\|Vinger herred\|}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{Artikkelkoord\|60.11336\|N\|11.91041\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.11336\|N\|11.91041\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 15. mai 2021 kl. 18:59

2021-05-15T18:59:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2021 kl. 18:59
Linje 34:		Linje 34:

	Karen døde bare 33 år gammel, og Brede giftet seg på ny i 1876 med husholderska Berthea Hansdatter (1847 – 1931) fra [[Nordset nordre under Lier\|Nordset nordre]] på Speismark. Etter fem år valgte Brede å forlate Svartbørja og emigrerte til Amerika. Berthea ble igjen i Norge og flyttet til Kristiania hvor hun ble kjent med Ole Larsen født 1867 fra Fjellskogen i Eidskog. De valgte å bosette seg i Svartbørja hvor de levde et meget kummerlig liv. I Kristiania hadde Ole drevet med skoflikking noe det var umulig å livnære seg av ved Børja. De hadde en pleiedatter, Lillian Karla, som ble konfirmert i Strøm kirke i Sør-Odal i 1918. Hun døde ett år senere i Svartbørja. I 1920 var Berthea og Ole fortsatt i Børja, Ole nå som ''"Landbruksarbeider paa dagarbeid"'' og med "Skoarbeide" som bierverv. De flyttet senere til Gjermshus, og etter det har plassen ligget ubebodd.		Karen døde bare 33 år gammel, og Brede giftet seg på ny i 1876 med husholderska Berthea Hansdatter (1847 – 1931) fra [[Nordset nordre under Lier\|Nordset nordre]] på Speismark. Etter fem år valgte Brede å forlate Svartbørja og emigrerte til Amerika. Berthea ble igjen i Norge og flyttet til Kristiania hvor hun ble kjent med Ole Larsen født 1867 fra Fjellskogen i Eidskog. De valgte å bosette seg i Svartbørja hvor de levde et meget kummerlig liv. I Kristiania hadde Ole drevet med skoflikking noe det var umulig å livnære seg av ved Børja. De hadde en pleiedatter, Lillian Karla, som ble konfirmert i Strøm kirke i Sør-Odal i 1918. Hun døde ett år senere i Svartbørja. I 1920 var Berthea og Ole fortsatt i Børja, Ole nå som ''"Landbruksarbeider paa dagarbeid"'' og med "Skoarbeide" som bierverv. De flyttet senere til Gjermshus, og etter det har plassen ligget ubebodd.
	~~{{thumb\|Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Per Krohg: Mannen med ønskekvisten.}}~~
	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 43:		Linje 43:
	\|}		\|}
	I 2020 er det en fritidsbolig der heimet lå.		I 2020 er det en fritidsbolig der heimet lå.
			{{thumb\|Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Per Krohg: Mannen med ønskekvisten.}}
	==Mannen med ønskekvisten==		==Mannen med ønskekvisten==

	Fra sitt første ekteskap i 1872 med Wilhelm Olsson (1849 – 1874) fra ~~Hjulsö~~ i Sverige hadde Berthea Hansdatter sønnen Karl Renhart Nordseth (1873 – 1963 i Halden). Karl Renhart ble med mora til Svartbørja etter farens død og flyttet til Kristiania i 1889. I 1897 inngikk han ekteskap med Jenny Agnes Marie Lybek født i Kristiania i 1878.		Fra sitt første ekteskap i 1872 med Wilhelm Olsson (1849 – 1874) fra Hjulsjö i Sverige hadde Berthea Hansdatter sønnen Karl Renhart Nordseth (1873 – 1963 i Halden). Karl Renhart ble med mora til Svartbørja etter farens død og flyttet til Kristiania i 1889. I 1897 inngikk han ekteskap med Jenny Agnes Marie Lybek født i Kristiania i 1878.

	Karl Renhart bodde ei tid på Hvaler hvor han kjøpte en gammel losbåt. Kunstmaler [[Per Krohg]] (1889 – 1965) hadde sommeratelier på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], og der fikk han se Karl Renhart med loslua og båten. Det kjente maleriet ”Losen på Hvaler” er Karl Renhart modell for. Utsmykningen av by - og landrommet i Oslo Rådhus er også Per Krohgs arbeid''',''' og mannen med ønskekvisten har den samme Karl Renhart stått modell for.		Karl Renhart bodde ei tid på Hvaler hvor han kjøpte en gammel losbåt. Kunstmaler [[Per Krohg]] (1889 – 1965) hadde sommeratelier på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], og der fikk han se Karl Renhart med loslua og båten. Det kjente maleriet ”Losen på Hvaler” er Karl Renhart modell for. Utsmykningen av by - og landrommet i Oslo Rådhus er også Per Krohgs arbeid''',''' og mannen med ønskekvisten har den samme Karl Renhart stått modell for.