Svartskurdtjern (Eiker) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. mai 2021 kl. 08:13

2021-05-13T08:13:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2021 kl. 08:13
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjenn]]''' - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i [[Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for [[Svartskurdvanna (Eiker)\|«Svartskurdvanna»]].<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjenn]]''' - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i [[Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for [[Svartskurdvanna (Eiker)\|«Svartskurdvanna»]].</onlyinclude><ref>Indrebø, s.185</ref><onlyinclude> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>

	Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.		Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 25:		Linje 23:

	Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen ''renne, kanal, skjæring''.<ref>Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11</ref> Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser. Bygdebokforfatteren [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] skriver derimot at det er «eiendommelig for stedet, at kornet inneholder en hel del kulaks». Han antyder dermed at stedet fikk navn fordi kornet var angrepet av [[sotsopp]].<ref>Johnsen, s.68</ref>		Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen ''renne, kanal, skjæring''.<ref>Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11</ref> Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser. Bygdebokforfatteren [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] skriver derimot at det er «eiendommelig for stedet, at kornet inneholder en hel del kulaks». Han antyder dermed at stedet fikk navn fordi kornet var angrepet av [[sotsopp]].<ref>Johnsen, s.68</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Omgivelsene==		==Omgivelsene==
Linje 33:		Linje 29:

	Snaut 1 kilometer sørøst for Svartskurden ligger utsiktspunktet [[Jungerkollen]], der [[Eiker milorg]] hadde leiren [[Jungercellene]] under [[andre verdenskrig]].		Snaut 1 kilometer sørøst for Svartskurden ligger utsiktspunktet [[Jungerkollen]], der [[Eiker milorg]] hadde leiren [[Jungercellene]] under [[andre verdenskrig]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilder:==		==Kilder:==
Linje 48:		Linje 40:
	*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker (Foss 1949)\|''Stedsnavn fra Eiker'']]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949.		*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker (Foss 1949)\|''Stedsnavn fra Eiker'']]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949.
	*[[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]. Utg. 1914.		*[[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]. Utg. 1914.
			{{Eiker Leksikon}}
	~~<br />~~{{Eiker Leksikon}}~~<br />~~

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Bent på 12. mai 2021 kl. 22:58

2021-05-12T22:58:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 22:58
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjenn]]''' - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i [[Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna».<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjenn]]''' - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i [[Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for [[Svartskurdvanna (Eiker)\|«Svartskurdvanna»]].<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>

	Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.		Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.
Linje 22:		Linje 22:
	Skriveformen «Svartskurdtjern» er vedtatt av [[Statens Kartverk]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489600 Statens Kartverks faktaark]</ref> Lokalt er imidlertid «Svartskurdvannet» eller «Svartskurden» mer vanlig. Det siste brukes også som navn på hele området, inkludert boplassene. Mange foretrekker imidlertid formen «Svartskuren» (uten d), som er mye brukt i eldre kilder, blant annet hos Hans Strøm i 1784.<ref>Strøm, s.29</ref> Dessuten forekommer formen «Svartskulen», blant annet hos Gustav Indrebø. Dette er i samsvar med dialekt-uttalen (der rd uttales som tjukk l).		Skriveformen «Svartskurdtjern» er vedtatt av [[Statens Kartverk]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489600 Statens Kartverks faktaark]</ref> Lokalt er imidlertid «Svartskurdvannet» eller «Svartskurden» mer vanlig. Det siste brukes også som navn på hele området, inkludert boplassene. Mange foretrekker imidlertid formen «Svartskuren» (uten d), som er mye brukt i eldre kilder, blant annet hos Hans Strøm i 1784.<ref>Strøm, s.29</ref> Dessuten forekommer formen «Svartskulen», blant annet hos Gustav Indrebø. Dette er i samsvar med dialekt-uttalen (der rd uttales som tjukk l).
	[[Fil:Sør-Svartskurden(sf-2014-001-055).jpg\|miniatyr\|Utsikt mot vannet fra plassen Sør-Svartskurden på begynnelsen av 1970-tallet.]]		[[Fil:Sør-Svartskurden(sf-2014-001-055).jpg\|miniatyr\|Utsikt mot vannet fra plassen Sør-Svartskurden på begynnelsen av 1970-tallet.]]
	Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)<ref>Indrebø, s.185: Store, mellom og ~~lille~~ Svartskulvatn</ref>, og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]].		Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)<ref>Indrebø, s.185: Store, mellom og vesle Svartskulvatn</ref>, og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]].

	Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen ''renne, kanal, skjæring''.<ref>Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11</ref> Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser. Bygdebokforfatteren [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] skriver derimot at det er «eiendommelig for stedet, at kornet inneholder en hel del kulaks». Han antyder dermed at stedet fikk navn fordi kornet var angrepet av [[sotsopp]].<ref>Johnsen, s.68</ref>		Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen ''renne, kanal, skjæring''.<ref>Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11</ref> Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser. Bygdebokforfatteren [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] skriver derimot at det er «eiendommelig for stedet, at kornet inneholder en hel del kulaks». Han antyder dermed at stedet fikk navn fordi kornet var angrepet av [[sotsopp]].<ref>Johnsen, s.68</ref>

Bent på 12. mai 2021 kl. 21:22

2021-05-12T21:22:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 21:22
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|~~Svartskurdtjern~~]]''' er et skogsvann i [[~~Øvre Eiker\|~~Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna».<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjenn]]''' - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i [[Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna».<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>

	Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.		Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.

Bent på 12. mai 2021 kl. 21:11

2021-05-12T21:11:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 21:11
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjern]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker\|Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]]og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna».<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjern]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker\|Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna».<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>

	Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.		Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.

Bent på 12. mai 2021 kl. 21:10

2021-05-12T21:10:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 21:10
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjern]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker\|Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]]og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna».<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdtjern]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker\|Øvre Eiker kommune]], ca. 5,5 km vest for tettstedet [[Ormåsen]] og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]]. En gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]]og [[Numedal]] går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra [[1700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]]. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna».<ref>Indrebø, s.185</ref> De har utløp via [[Rørtjern (Eiker)\|Rørtjenn]] og [[Junger]] til [[Dørjevassdraget]], og er dermed en del av [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>

	Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.		Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] (gbnr.61/1) og [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]] (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Lien under Svartskurden]], som har vært selveierbruk siden [[1700-tallet]]. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra [[1800-tallet]], samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen [[Frågåttplassen (Eiker)\|Frågått]]. I nordre ende av vannet lå tre plasser under [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] - [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden (Hogstedplassen)]], [[Hølet (Øvre Eiker, Berg)\|Hølet (Rambergplassen)]] og en plass uten navn, registrert som [[Øvre Svartskurdplassen (Eiker, Bergseie)\|Øvre Svartskurdplass]]. Det ble satt opp ei nyere hytte i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)\|Nord-Svartskurden]] tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen [[Skoghvil (Øvre Eiker, 59/19)\|«Skoghvil»]], som ble utskilt som hyttetomt i 1943.

Bent: /* Navnet */

2021-05-12T21:09:05Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 21:09
Linje 21:		Linje 21:
	[[Fil:Lydskrift-Svartskurdvanna-Indrebø-s185.jpg\|miniatyr\|Lokal uttale av Svartskurdvanna, ifølge Gustav Indrebø.]]		[[Fil:Lydskrift-Svartskurdvanna-Indrebø-s185.jpg\|miniatyr\|Lokal uttale av Svartskurdvanna, ifølge Gustav Indrebø.]]
	Skriveformen «Svartskurdtjern» er vedtatt av [[Statens Kartverk]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489600 Statens Kartverks faktaark]</ref> Lokalt er imidlertid «Svartskurdvannet» eller «Svartskurden» mer vanlig. Det siste brukes også som navn på hele området, inkludert boplassene. Mange foretrekker imidlertid formen «Svartskuren» (uten d), som er mye brukt i eldre kilder, blant annet hos Hans Strøm i 1784.<ref>Strøm, s.29</ref> Dessuten forekommer formen «Svartskulen», blant annet hos Gustav Indrebø. Dette er i samsvar med dialekt-uttalen (der rd uttales som tjukk l).		Skriveformen «Svartskurdtjern» er vedtatt av [[Statens Kartverk]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489600 Statens Kartverks faktaark]</ref> Lokalt er imidlertid «Svartskurdvannet» eller «Svartskurden» mer vanlig. Det siste brukes også som navn på hele området, inkludert boplassene. Mange foretrekker imidlertid formen «Svartskuren» (uten d), som er mye brukt i eldre kilder, blant annet hos Hans Strøm i 1784.<ref>Strøm, s.29</ref> Dessuten forekommer formen «Svartskulen», blant annet hos Gustav Indrebø. Dette er i samsvar med dialekt-uttalen (der rd uttales som tjukk l).
	[[Fil:Sør-Svartskurden(sf-2014-001-055).jpg\|miniatyr\|Utsikt mot vannet fra plassen Sør-Svartskurden.]]		[[Fil:Sør-Svartskurden(sf-2014-001-055).jpg\|miniatyr\|Utsikt mot vannet fra plassen Sør-Svartskurden på begynnelsen av 1970-tallet.]]
	Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)<ref>Indrebø, s.185: Store, mellom og lille Svartskulvatn</ref>, og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]].		Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)<ref>Indrebø, s.185: Store, mellom og lille Svartskulvatn</ref>, og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]].

Bent: /* Omgivelsene */

2021-05-12T21:06:47Z

Omgivelsene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 21:06
Linje 30:		Linje 30:
	==Omgivelsene==		==Omgivelsene==
	[[Fil:Svartskurdvannet (be-2012-05-09-IMG 1466).JPG\|miniatyr\|Utsikt fra nordenden av vannet.]]		[[Fil:Svartskurdvannet (be-2012-05-09-IMG 1466).JPG\|miniatyr\|Utsikt fra nordenden av vannet.]]
	Svartskurdtjenn ligger mellom den bratte og høye [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]] i nordvest og den lavere [[Frågåttåsen (Eiker)\|Frågåttåsen]] i sørøst. I nordøst danner et lavere høydedrag vannskille mot [[Kroktjern (Eiker, Berg)\|~~Korktjenn~~]] og [[Spærensetertjern (Eiker)\|Spærensetertjenn]] i [[Hoensvassdraget]].		Svartskurdtjenn ligger mellom den bratte og høye [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]] i nordvest og den lavere [[Frågåttåsen (Eiker)\|Frågåttåsen]] i sørøst. I nordøst danner et lavere høydedrag vannskille mot [[Kroktjern (Eiker, Berg)\|Kroktjenn]] og [[Spærensetertjern (Eiker)\|Spærensetertjenn]] i [[Hoensvassdraget]].

	Snaut 1 kilometer sørøst for Svartskurden ligger utsiktspunktet [[Jungerkollen]], der [[Eiker milorg]] hadde leiren [[Jungercellene]] under [[andre verdenskrig]].		Snaut 1 kilometer sørøst for Svartskurden ligger utsiktspunktet [[Jungerkollen]], der [[Eiker milorg]] hadde leiren [[Jungercellene]] under [[andre verdenskrig]].

Bent: /* Navnet */

2021-05-12T16:29:55Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 16:29
Linje 24:		Linje 24:
	Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)<ref>Indrebø, s.185: Store, mellom og lille Svartskulvatn</ref>, og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]].		Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)<ref>Indrebø, s.185: Store, mellom og lille Svartskulvatn</ref>, og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]].

	Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen ''renne, kanal, skjæring''.<ref>Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11</ref> Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser. Bygdebokforfatteren [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] skriver derimot at det er «eiendommelig for stedet, at kornet inneholder en hel del kulaks». Han antyder dermed at stedet fikk navn fordi kornet var angrepet av [[sotsopp]].Johnsen, s.68		Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen ''renne, kanal, skjæring''.<ref>Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11</ref> Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser. Bygdebokforfatteren [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] skriver derimot at det er «eiendommelig for stedet, at kornet inneholder en hel del kulaks». Han antyder dermed at stedet fikk navn fordi kornet var angrepet av [[sotsopp]].<ref>Johnsen, s.68</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Kilder: */

2021-05-12T16:29:36Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 16:29
Linje 47:		Linje 47:
	*[[Gustav Indrebø\|Indrebø, Gustav]]: [https://www.nb.no/items/8659e1f6b2d96fd2a0f15fea37fc88a0?page=0 ''Norske Indsjønamn'', bind 2: Buskerud]. Utg. 1933		*[[Gustav Indrebø\|Indrebø, Gustav]]: [https://www.nb.no/items/8659e1f6b2d96fd2a0f15fea37fc88a0?page=0 ''Norske Indsjønamn'', bind 2: Buskerud]. Utg. 1933
	*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker (Foss 1949)\|''Stedsnavn fra Eiker'']]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949.		*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker (Foss 1949)\|''Stedsnavn fra Eiker'']]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949.
			*[[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]. Utg. 1914.

	<br />{{Eiker Leksikon}}<br />		<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

Bent: /* Navnet */ +Johnsens navneteori

2021-05-12T16:29:13Z

Navnet: +Johnsens navneteori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 16:29
Linje 24:		Linje 24:
	Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)<ref>Indrebø, s.185: Store, mellom og lille Svartskulvatn</ref>, og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]].		Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)<ref>Indrebø, s.185: Store, mellom og lille Svartskulvatn</ref>, og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, [[Mellomtjern (Eiker, Svartskurden)\|Mellomtjenn]] og [[Kverntjern (Eiker)\|Kvennetjenn]].

	Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen ''renne, kanal, skjæring''.<ref>Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11</ref> Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser.		Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen ''renne, kanal, skjæring''.<ref>Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11</ref> Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser. Bygdebokforfatteren [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] skriver derimot at det er «eiendommelig for stedet, at kornet inneholder en hel del kulaks». Han antyder dermed at stedet fikk navn fordi kornet var angrepet av [[sotsopp]].Johnsen, s.68
	<br>		<br>
	<br>		<br>