Sven Elvestad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. jun. 2022 kl. 10:49

2022-06-28T10:49:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 10:49
Linje 25:		Linje 25:

	I 1908 begynte han utgivelsen av seriemagasinet ''[[Lys og Skygge (magasin)\|Lys og Skygge]]'' med ''Et Mennesketyveri''. Her introduserte han mesterdetektiven [[Knut Gribb]], som det skulle bli skrevet fortellinger om i mer enn hundre år av en rekke forfattere. ''Et Mennesketyveri'' ble utgitt anonymt, men fra nr. 2 kalte han seg Kristian F. Biller. Det ble 28 historier om Gribb før han ga seg i 1909, og andre tok over. Han ga da fra seg rettighetene til navnet og konseptet. Senere ga han ut historiene fra ''Lys og Skygge'' på nytt under navnet Stein Riverton, og han måtte da endre detektivens navn på grunn av rettighetsproblematikken. Elvestad gjenbrukte da navnet Asbjørn Krag fra sine første historier.		I 1908 begynte han utgivelsen av seriemagasinet ''[[Lys og Skygge (magasin)\|Lys og Skygge]]'' med ''Et Mennesketyveri''. Her introduserte han mesterdetektiven [[Knut Gribb]], som det skulle bli skrevet fortellinger om i mer enn hundre år av en rekke forfattere. ''Et Mennesketyveri'' ble utgitt anonymt, men fra nr. 2 kalte han seg Kristian F. Biller. Det ble 28 historier om Gribb før han ga seg i 1909, og andre tok over. Han ga da fra seg rettighetene til navnet og konseptet. Senere ga han ut historiene fra ''Lys og Skygge'' på nytt under navnet Stein Riverton, og han måtte da endre detektivens navn på grunn av rettighetsproblematikken. Elvestad gjenbrukte da navnet Asbjørn Krag fra sine første historier.

			== Seksuell identitet ==
			Spørsmålet om Elvestads seksuelle identitet har vært problematisk å omtale, men ble et tema i [[Bernt Roughtvedt\|Bernt Roughtvedts]] biografi. At han var homofil er det ikke noen strid om; han ble omtalt slik av venner, det er mange tydelige spor i hans tekster og vi kjenner til forhold han hadde. Det som har gjort temaet så vanskelig er at han hadde en dragning mot unge gutter, ynglinger, og ofte da prostituerte gutter. Det var ikke uvanlig at de var ned mot 14 år gamle. I hans tid var seksuell omgang mellom menn forbudt, men det skulle kun reises påtale når det krevdes av allmenne hensyn. Diskresjon var derfor avgjørende, og tilfeldig omgang med prostituerte kan ha føltes tryggere enn å ha forhold. Han omtales i noen sammenhenger som pedofil. Det er noe uklart om dette virkelig er tilfelle; han var med stor grad av sikkerhet efebofil, altså en voksen mann som tiltrekkes av unge, men kjønnsmodne gutter. Om han også tok det skrittet å ha seksuell omgang med enda yngre gutter er uklart, men det kan se ut til at han gjorde dette med svært unge prostituerte i Italia.<ref>Roughtvedt 2007: 298f.</ref>

			Elvestad hadde vansker med å akseptere sin egen legning, og skal ha omtalt seg selv som abnorm i noen tilfeller. Venner forsøkte å få ham til å akseptere seg selv som den han var, men det ser ut til å ha vært et tilbakevendende tema at han slet med dette.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
Linje 159:		Linje 164:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Syversen, Odd M.: ''...så gikk det sånn passelig skjevt. En beretning om Sven Elvestad'', Metope Forlag, Oslo 1986, ISBN 82-403-0000-6 [https://www.nb.no/nbsok/nb/69d4e54b1cfc07f42871b67c03df2a18?lang=no#192 Digital utgave] i [[Nettbiblioteket]]		* Syversen, Odd M.: ''...så gikk det sånn passelig skjevt. En beretning om Sven Elvestad'', Metope Forlag, Oslo 1986, ISBN 82-403-0000-6 [https://www.nb.no/nbsok/nb/69d4e54b1cfc07f42871b67c03df2a18?lang=no#192 Digital utgave] i [[Nettbiblioteket]]
	* ~~Roughtvedt~~, Bernt: ''Riverton : Sven Elvestad og hans samtid''. Utg. Cappelen. ~~[Oslo]~~. ~~1997~~. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013010806025}}.		* Rougthvedt, Bernt: ''Riverton : Sven Elvestad og hans samtid''. Utg. Cappelen. no#. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010806025}}.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2022-05-30T14:03:43Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 14:03
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av styrmann Karl Edvin Svendsen (1852–1896) og Adolfine Helene Elvestad (1849–1929), som fikk to sønner og to døtre. Han vokste opp i enkle kår og ingen utdannelse utover ~~folkeskolen~~. Hans lærer på folkeskolen så at den unge gutten har ~~storen~~ talenter og anbefalte videre utdannelse, noe det imidertid ikke var rom for innen familiens økonomi. Faren omkom på sjøen og den unge Sven måtte tidlig ut for å tjene til brød som [[volontør]] hos smøragent Carl Nilsen i Adelgata. Han ble her beskyldt for underslag, noe som tilbakevises i Bernt Rougthvedts biografi fra 2007. Ikke desto mindre førte denne episoden til at han som 16 åring flyttet til [[Kristiania]] og endret navn til ''Sven Elvestad''.		Han var sønn av styrmann Karl Edvin Svendsen (1852–1896) og Adolfine Helene Elvestad (1849–1929), som fikk to sønner og to døtre. Han vokste opp i enkle kår og ingen utdannelse utover [[folkeskole]]n. Hans lærer på folkeskolen så at den unge gutten har store talenter og anbefalte videre utdannelse, noe det imidertid ikke var rom for innen familiens økonomi. Faren omkom på sjøen og den unge Sven måtte tidlig ut for å tjene til brød som [[volontør]] hos smøragent Carl Nilsen i Adelgata. Han ble her beskyldt for underslag, noe som tilbakevises i Bernt Rougthvedts biografi fra 2007. Ikke desto mindre førte denne episoden til at han som 16 åring flyttet til [[Kristiania]] og endret navn til ''Sven Elvestad''.

	I 1900 bodde familien i [[Tistedalsgata (Halden)\|Tistedalsgata]].<ref>{{folketelling\|pf01036993010558\|Kristoffer Sven Elvestad\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>		I 1900 bodde familien i [[Tistedalsgata (Halden)\|Tistedalsgata]].<ref>{{folketelling\|pf01036993010558\|Kristoffer Sven Elvestad\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>

Marthe Glad: sh

2022-05-30T12:26:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 12:26
Linje 178:		Linje 178:
	[[Kategori:Dødsfall i 1934]]		[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{sh}}

PaulVIF på 7. feb. 2022 kl. 11:41

2022-02-07T11:41:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 11:41
Linje 31:		Linje 31:
	Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet 1972, valgte man navnet «Riverton-klubben» og deler årlig ut den såkalte «Riverton-prisen» for å hedre hans forfatterskap.		Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet 1972, valgte man navnet «Riverton-klubben» og deler årlig ut den såkalte «Riverton-prisen» for å hedre hans forfatterskap.

	En byste av Elvestad, utført av Nils Aas ble 31. oktober 1999 reist i hans hjemby Halden i byens kulturkvarter med kulturskolen, kinoen og biblioteket. Da krevende detaljer fra Elvestads privatliv ble gjort kjent for et større publikum gjennom Rougthvedts biografi fra 2007, ble det tatt til orde for å fjerne denne,<ref>[http://www.klassekampen.no/48103/article/item/null/-bysten-ma-ned «– Bysten må ned»], ''Klassekampen''. Publ. 2007-09-14, lest 2018-03-02.</ref> men den har blitt stående.		En byste av Elvestad, utført av [[Nils Aas (1933–2004)\|Nils Aas]] ble 31. oktober 1999 reist i hans hjemby Halden i byens kulturkvarter med kulturskolen, kinoen og biblioteket. Da krevende detaljer fra Elvestads privatliv ble gjort kjent for et større publikum gjennom Rougthvedts biografi fra 2007, ble det tatt til orde for å fjerne denne,<ref>[http://www.klassekampen.no/48103/article/item/null/-bysten-ma-ned «– Bysten må ned»], ''Klassekampen''. Publ. 2007-09-14, lest 2018-03-02.</ref> men den har blitt stående.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

Stigrp: /* Ettermæle */ Tar vekk lenking til feil "Nils Aas"

2022-02-07T10:52:41Z

Ettermæle: Tar vekk lenking til feil "Nils Aas"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 10:52
Linje 31:		Linje 31:
	Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet 1972, valgte man navnet «Riverton-klubben» og deler årlig ut den såkalte «Riverton-prisen» for å hedre hans forfatterskap.		Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet 1972, valgte man navnet «Riverton-klubben» og deler årlig ut den såkalte «Riverton-prisen» for å hedre hans forfatterskap.

	En byste av Elvestad, utført av [[Nils Aas]] ble 31. oktober 1999 reist i hans hjemby Halden i byens kulturkvarter med kulturskolen, kinoen og biblioteket. Da krevende detaljer fra Elvestads privatliv ble gjort kjent for et større publikum gjennom Rougthvedts biografi fra 2007, ble det tatt til orde for å fjerne denne,<ref>[http://www.klassekampen.no/48103/article/item/null/-bysten-ma-ned «– Bysten må ned»], ''Klassekampen''. Publ. 2007-09-14, lest 2018-03-02.</ref> men den har blitt stående.		En byste av Elvestad, utført av Nils Aas ble 31. oktober 1999 reist i hans hjemby Halden i byens kulturkvarter med kulturskolen, kinoen og biblioteket. Da krevende detaljer fra Elvestads privatliv ble gjort kjent for et større publikum gjennom Rougthvedts biografi fra 2007, ble det tatt til orde for å fjerne denne,<ref>[http://www.klassekampen.no/48103/article/item/null/-bysten-ma-ned «– Bysten må ned»], ''Klassekampen''. Publ. 2007-09-14, lest 2018-03-02.</ref> men den har blitt stående.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

PaulVIF: /* Journalist */fjernet antakelser

2021-08-16T19:34:11Z

Journalist: fjernet antakelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 19:34
Linje 18:		Linje 18:
	Han var korrespondent i [[Bayern]] i 1923/1924 sammen med [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)\|Bjørn Bjørnson]], [[Victor Mogens]] og [[Alfred Hagn]]. I 1923 ble han den første som intervjua [[Adolf Hitler]] for en utenlandsk avis.		Han var korrespondent i [[Bayern]] i 1923/1924 sammen med [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)\|Bjørn Bjørnson]], [[Victor Mogens]] og [[Alfred Hagn]]. I 1923 ble han den første som intervjua [[Adolf Hitler]] for en utenlandsk avis.

	Ellers var han mye i [[Danmark]] og [[Italia]]. I 1920-åra fikk han sansen for Mussolini og fascismen, og omtalte diktatoren som «en mann for den nye tid». Han uttrykte også sympatier for [[nazisme]]n~~. Det må her minnes om at han døde i 1934, og vi kan ikke vite hvordan han ville forholdt seg til dette dersom han hadde sett nazismens sanne ansikt utover i 1930-åra~~.		Ellers var han mye i [[Danmark]] og [[Italia]]. I 1920-åra fikk han sansen for Mussolini og fascismen, og omtalte diktatoren som «en mann for den nye tid». Han uttrykte også sympatier for [[nazisme]]n.

	==Forfatter ==		==Forfatter ==

PaulVIF: /* Journalist */

2021-08-16T19:33:23Z

Journalist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 19:33
Linje 10:		Linje 10:

	== Journalist ==		== Journalist ==
	Han hadde allerede to år før han flyttet til Kristiania fått en novelle publisert i lokalavisen ''Fredrikssten'' og skrev etter dette små artikler i avisen om lokale forhold. Etter at han måtte flytte til Kristiania, forsatte han å skrive i lokalavisen og fungerte som deres korrespondent i hovedstaden, samtidig som han også skrev i Kristianiaavisene ''Forposten'' og ''Kristiania Dagsavis''. Allerede i denne perioden viste han seg som en kresen stilist, gjennom noen små intervjuperler. I årene 1902 til 1907 var han journalist i ''[[Ørebladet]]''.		Han hadde allerede to år før han flyttet til Kristiania fått en novelle publisert i lokalavisen ''Fredrikssten'' og skrev etter dette små artikler i avisen om lokale forhold. Etter at han måtte flytte til Kristiania, forsatte han å skrive i lokalavisen og fungerte som deres korrespondent i hovedstaden, samtidig som han også skrev i Kristianiaavisene ''Forposten'' og ''Kristiania Dagsavis'', sistnevnte utgitt av [[Erik Møinichen Lie]]. Allerede i denne perioden viste han seg som en kresen stilist, gjennom noen små intervjuperler. I årene 1902 til 1907 var han journalist i ''[[Ørebladet]]''.

	Etter å ha prøvd å starte egen avis, hadde han noen sporadiske publiseringer i ''[[Aftenposten]]'', før han i 1910 ble journalist i den nystartede avisen ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]'', hvor han skulle forbli i resten av sitt journalistiske liv. Noen av hans arbeider i ''Tidens Tegn'' er utgitt i bokform. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham bosatt i [[Gyldenløves gate (Oslo)\|Gyldenløves gate]] 6.<ref>{{folketelling\|pf01036392084755\|Kristoffer Sven Elvestad\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Etter å ha prøvd å starte egen avis, hadde han noen sporadiske publiseringer i ''[[Aftenposten]]'', før han i 1910 ble journalist i den nystartede avisen ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]'', hvor han skulle forbli i resten av sitt journalistiske liv. Noen av hans arbeider i ''Tidens Tegn'' er utgitt i bokform. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham bosatt i [[Gyldenløves gate (Oslo)\|Gyldenløves gate]] 6.<ref>{{folketelling\|pf01036392084755\|Kristoffer Sven Elvestad\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

Cnyborg: /* Journalist */

2018-03-05T08:22:35Z

Journalist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 08:22
Linje 18:		Linje 18:
	Han var korrespondent i [[Bayern]] i 1923/1924 sammen med [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)\|Bjørn Bjørnson]], [[Victor Mogens]] og [[Alfred Hagn]]. I 1923 ble han den første som intervjua [[Adolf Hitler]] for en utenlandsk avis.		Han var korrespondent i [[Bayern]] i 1923/1924 sammen med [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)\|Bjørn Bjørnson]], [[Victor Mogens]] og [[Alfred Hagn]]. I 1923 ble han den første som intervjua [[Adolf Hitler]] for en utenlandsk avis.

	Ellers var han mye i [[Danmark]] og [[Italia]. I 1920-åra fikk han sansen for Mussolini og fascismen, og omtalte diktatoren som «en mann for den nye tid». Han uttrykte også sympatier for [[nazisme]]n. Det må her minnes om at han døde i 1934, og vi kan ikke vite hvordan han ville forholdt seg til dette dersom han hadde sett nazismens sanne ansikt utover i 1930-åra.		Ellers var han mye i [[Danmark]] og [[Italia]]. I 1920-åra fikk han sansen for Mussolini og fascismen, og omtalte diktatoren som «en mann for den nye tid». Han uttrykte også sympatier for [[nazisme]]n. Det må her minnes om at han døde i 1934, og vi kan ikke vite hvordan han ville forholdt seg til dette dersom han hadde sett nazismens sanne ansikt utover i 1930-åra.

	==Forfatter ==		==Forfatter ==

Cnyborg: /* Kilder */ korr

2018-03-05T08:22:15Z

Kilder: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 08:22
Linje 163:		Linje 163:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* {[{hbr1-1\|pf01036392084755\|Sven Elvestad}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392084755\|Sven Elvestad}}.
	* Syversen, Odd Magnar: [https://nbl.snl.no/Sven_Elvestad Sven Elvestad] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Syversen, Odd Magnar: [https://nbl.snl.no/Sven_Elvestad Sven Elvestad] i ''Norsk biografisk leksikon''.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Cnyborg: /* Journalist */

2018-03-05T08:21:59Z

Journalist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 08:21
Linje 12:		Linje 12:
	Han hadde allerede to år før han flyttet til Kristiania fått en novelle publisert i lokalavisen ''Fredrikssten'' og skrev etter dette små artikler i avisen om lokale forhold. Etter at han måtte flytte til Kristiania, forsatte han å skrive i lokalavisen og fungerte som deres korrespondent i hovedstaden, samtidig som han også skrev i Kristianiaavisene ''Forposten'' og ''Kristiania Dagsavis''. Allerede i denne perioden viste han seg som en kresen stilist, gjennom noen små intervjuperler. I årene 1902 til 1907 var han journalist i ''[[Ørebladet]]''.		Han hadde allerede to år før han flyttet til Kristiania fått en novelle publisert i lokalavisen ''Fredrikssten'' og skrev etter dette små artikler i avisen om lokale forhold. Etter at han måtte flytte til Kristiania, forsatte han å skrive i lokalavisen og fungerte som deres korrespondent i hovedstaden, samtidig som han også skrev i Kristianiaavisene ''Forposten'' og ''Kristiania Dagsavis''. Allerede i denne perioden viste han seg som en kresen stilist, gjennom noen små intervjuperler. I årene 1902 til 1907 var han journalist i ''[[Ørebladet]]''.

	Etter å ha prøvd å starte egen avis, hadde han noen sporadiske publiseringer i ''[[Aftenposten]]'', før han i 1910 ble journalist i den nystartede avisen ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]'', hvor han skulle forbli i resten av sitt journalistiske liv. Noen av hans arbeider i ''Tidens Tegn'' er utgitt i bokform.		Etter å ha prøvd å starte egen avis, hadde han noen sporadiske publiseringer i ''[[Aftenposten]]'', før han i 1910 ble journalist i den nystartede avisen ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]'', hvor han skulle forbli i resten av sitt journalistiske liv. Noen av hans arbeider i ''Tidens Tegn'' er utgitt i bokform. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham bosatt i [[Gyldenløves gate (Oslo)\|Gyldenløves gate]] 6.<ref>{{folketelling\|pf01036392084755\|Kristoffer Sven Elvestad\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

			Han gikk i 1907 sammen med [[O.W. Erichsen]] om å utgi avisa ''[[Fri Presse]]'', som gikk inn etter bare et års tid. Deretter ble det sporadiske korrepondentoppdrag for ''[[Aftenposten]]'' i et par års tid.

			Han var korrespondent i [[Bayern]] i 1923/1924 sammen med [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)\|Bjørn Bjørnson]], [[Victor Mogens]] og [[Alfred Hagn]]. I 1923 ble han den første som intervjua [[Adolf Hitler]] for en utenlandsk avis.

			Ellers var han mye i [[Danmark]] og [[Italia]. I 1920-åra fikk han sansen for Mussolini og fascismen, og omtalte diktatoren som «en mann for den nye tid». Han uttrykte også sympatier for [[nazisme]]n. Det må her minnes om at han døde i 1934, og vi kan ikke vite hvordan han ville forholdt seg til dette dersom han hadde sett nazismens sanne ansikt utover i 1930-åra.

	==Forfatter ==		==Forfatter ==