Svend Foyns arbeiderboliger - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T08:04:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 08:04
Linje 41:		Linje 41:

	{{Artikkelkoord\|59.26469\|N\|10.41393\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.26469\|N\|10.41393\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Arbeiderboliger]]		[[Kategori:Arbeiderboliger]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: litt fiks

2021-12-11T13:59:58Z

litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2021 kl. 13:59
Linje 14:		Linje 14:

	==Svend Foyns sosiale boligbygging==		==Svend Foyns sosiale boligbygging==
	{{thumb\|Foyngården Th Larsen før 1877.jpg\|~~Foto av~~ Foyngården ~~tatt før 1877.~~\|T. Larsen. ([[~~Slottsfjellmuseet)~~]]}}		{{thumb\|Foyngården Th Larsen før 1877.jpg\|Foyngården\|[[Theodor Larsen (1833–1889)\|Theodor Larsen]]/[[Slottsfjellsmuseet]]\|før 1877}}
	Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop<ref>Brantenberg, Tore: ''Sosial boligbygging i Norge 1740-1990''. Utg. Ad notam Gyldendal. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700040}}</ref>, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.		Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop<ref>Brantenberg, Tore: ''Sosial boligbygging i Norge 1740-1990''. Utg. Ad notam Gyldendal. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700040}}</ref>, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.

Linje 25:		Linje 25:

	==Fredning og vedlikehold av bygningsmassen==		==Fredning og vedlikehold av bygningsmassen==
	Foyngården er vedtaksfredet ~~utvendig~~, mens leilighetene innvendig har tidsmessig og god standard.		Eksteriøret til Foyngården ble vedtaksfredet 12. mai 1986, mens leilighetene innvendig er modernisert og har tidsmessig og god standard.

	I begynnelsen måtte vann hentes fra olla på hjørnet av nåværende Storgaten og [[Svend Foyns gate (Tønsberg)\|Svend Foyns gate]]. I 1900 ble det lagt vannledning inn i gårdsrommet, slik at det kunne hentes vann der i en egen spring. Først førti år senere ble det slutt på vannbæring. Leilighetene fikk innlagt gass i 1911, og strøm i 1916-1917. Fra å ha latriner for alle i sidebygningen, ble det etter hvert lagt inn toaletter i Øvre og Nedre gård. Først i 1937 fikk hver inngang vannklosett på loftet, samtidig med at hver leilighet fikk innlagt vann og utslagsvask. Ved den store renoveringen i 1982 ble det lagt inn bad i alle leiligheter. Antall dører og trapperom ble redusert, men fasaden ble likevel ivaretatt på en god måte.		I begynnelsen måtte vann hentes fra olla på hjørnet av nåværende Storgaten og [[Svend Foyns gate (Tønsberg)\|Svend Foyns gate]]. I 1900 ble det lagt vannledning inn i gårdsrommet, slik at det kunne hentes vann der i en egen spring. Først førti år senere ble det slutt på vannbæring. Leilighetene fikk innlagt gass i 1911, og strøm i 1916-1917. Fra å ha latriner for alle i sidebygningen, ble det etter hvert lagt inn toaletter i Øvre og Nedre gård. Først i 1937 fikk hver inngang vannklosett på loftet, samtidig med at hver leilighet fikk innlagt vann og utslagsvask. Ved den store renoveringen i 1982 ble det lagt inn bad i alle leiligheter. Antall dører og trapperom ble redusert, men fasaden ble likevel ivaretatt på en god måte.
Linje 38:		Linje 38:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Torød, Aage Chrf.: ''Svend Foyns arbeiderboliger 1857 – 1982''. Svend og Lena Foyns Missionsfond 1982. 63 s., ill.		*Torød, Aage Chrf.: ''Svend Foyns arbeiderboliger 1857 – 1982''. Svend og Lena Foyns Missionsfond 1982. 63 s., ill.
			* {{kulturminne\|86618}}

			{{Artikkelkoord\|59.26469\|N\|10.41393\|Ø}}
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Arbeiderboliger]]		[[Kategori:Arbeiderboliger]]
			[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lenker oppslagsordet

2021-12-03T09:57:50Z

lenker oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Svend Foyns arbeiderboliger Tønsberg 2012.jpg\|Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		<onlyinclude>{{thumb\|Svend Foyns arbeiderboliger Tønsberg 2012.jpg\|Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. [[Svend Foyn]] lot bygge et stort boligkompleks i årene 1857-70 med i alt 73 små leiligheter samt leiligheter for bestyrer og vaktmester. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste.		'''[[Svend Foyns arbeiderboliger]]''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. [[Svend Foyn]] lot bygge et stort boligkompleks i årene 1857-70 med i alt 73 små leiligheter samt leiligheter for bestyrer og vaktmester. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste.

	Bygningsmassen består av Øvre og Nedre gård, samt et bryggerhus og et bygg fra ca. 1870 som gjennom årene fungerte som både barnehage (nå bolig), leserom og suppekjøkken. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles ''Foyngården'' på folkemunne. De er vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]].</onlyinclude>		Bygningsmassen består av Øvre og Nedre gård, samt et bryggerhus og et bygg fra ca. 1870 som gjennom årene fungerte som både barnehage (nå bolig), leserom og suppekjøkken. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles ''Foyngården'' på folkemunne. De er vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]].</onlyinclude>

Kallrustad: Utdrag, lenker, F-merking

2021-11-25T08:53:05Z

Utdrag, lenker, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		<onlyinclude>{{thumb\|Svend Foyns arbeiderboliger Tønsberg 2012.jpg\|Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	{{thumb\|Svend Foyns arbeiderboliger Tønsberg 2012.jpg\|Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. [[Svend Foyn]] lot bygge et stort boligkompleks i årene 1857-70 med i alt 73 små leiligheter samt leiligheter for bestyrer og vaktmester. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste.
	'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles Foyngården på folkemunne. De er vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]].
			Bygningsmassen består av Øvre og Nedre gård, samt et bryggerhus og et bygg fra ca. 1870 som gjennom årene fungerte som både barnehage (nå bolig), leserom og suppekjøkken. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles ''Foyngården'' på folkemunne. De er vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]].</onlyinclude>

	==Historikk==		==Historikk==
	[[Svend Foyn]] lot bygge et stort boligkompleks i årene 1857-70 med i alt 73 små leiligheter samt leiligheter for bestyrer og vaktmester. Bygningsmassen består av Øvre og Nedre gård, samt et bryggerhus og et bygg fra ca 1870 som gjennom årene fungerte som både barnehage, leserom og suppekjøkken. I dag er «barnehagehuset» bolig.

	Nedre gård, som ligger ut mot Storgaten, sto ferdig i 1857. Øvre gård, som ligger opp mot Gunnarsbøparken, sto ferdig noen år senere. Bygningene danner en naturlig ramme rundt et gårdsrom som tidligere inneholdt både vannpost og tørkestativer, og en tid et eget bårehus. I dag består gårdsrommet av et vakkert hageanlegg.		Nedre gård, som ligger ut mot [[Storgaten (Tønsberg)\|Storgaten]], sto ferdig i 1857. Øvre gård, som ligger opp mot [[Gunnarsbøparken]], sto ferdig noen år senere. Bygningene danner en naturlig ramme rundt et gårdsrom som tidligere inneholdt både vannpost og tørkestativer, og en tid et eget bårehus. I dag består gårdsrommet av et vakkert hageanlegg.

	Bygningene er oppført i tømmer, og ligger på et fundament av pæler. Den opprinnelige planløsningen besto av parvise leiligheter, rundt et felles trapperom. De fleste av leilighetene var toroms, mens det i Øvre gård også var en del ettroms leiligheter for enslige kvinner.		Bygningene er oppført i tømmer, og ligger på et fundament av pæler. Den opprinnelige planløsningen besto av parvise leiligheter, rundt et felles trapperom. De fleste av leilighetene var toroms, mens det i Øvre gård også var en del ettroms leiligheter for enslige kvinner.
Linje 14:		Linje 14:

	==Svend Foyns sosiale boligbygging==		==Svend Foyns sosiale boligbygging==
	~~[[Fil:~~Foyngården Th Larsen før 1877.jpg~~\|miniatyr~~\|Foto av Foyngården tatt før 1877. ~~Fotograf~~ T. Larsen. (Slottsfjellmuseet)]]		{{thumb\|Foyngården Th Larsen før 1877.jpg\|Foto av Foyngården tatt før 1877.\|T. Larsen. ([[Slottsfjellmuseet)]]}}
	Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop<ref>Brantenberg, Tore: ''Sosial boligbygging i Norge 1740-1990''. Utg. Ad notam Gyldendal. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700040}}</ref>, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.		Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop<ref>Brantenberg, Tore: ''Sosial boligbygging i Norge 1740-1990''. Utg. Ad notam Gyldendal. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700040}}</ref>, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.

Linje 22:		Linje 22:
	De første årene var det primært Svend Foyns egne arbeidere som fikk leie i Foyngården. Det var en overvekt av tømrere, industriarbeidere og sjøfolk blant beboerne ved folketellingene 1865 og 1875, samt kvinner, som også var viktige i industrien på denne tiden. Fra 1880-1890 ble det også gitt plass til andre, spesielt de som arbeidet på Lars M. Christensens sagbruk, som lå rett i nærheten. Senere fikk leilighetskomplekset mer karakter av sosialboliger, og standarden var ikke lenger tidsmessig. En renovering av leilighetene tvang seg fram, og ble gjort mulig gjennom et lån fra Svend og Lena Foyns Missionsfond. Mange av beboerne ble boende da borettslaget ble opprettet, og ble eiere av egen leilighet. Det er eksempler på de som har bodd et langt liv i Foyngården. I dag er borettslaget en perle i bybildet, med attraktive leiligheter og et godt sosialt samhold blant beboerne.		De første årene var det primært Svend Foyns egne arbeidere som fikk leie i Foyngården. Det var en overvekt av tømrere, industriarbeidere og sjøfolk blant beboerne ved folketellingene 1865 og 1875, samt kvinner, som også var viktige i industrien på denne tiden. Fra 1880-1890 ble det også gitt plass til andre, spesielt de som arbeidet på Lars M. Christensens sagbruk, som lå rett i nærheten. Senere fikk leilighetskomplekset mer karakter av sosialboliger, og standarden var ikke lenger tidsmessig. En renovering av leilighetene tvang seg fram, og ble gjort mulig gjennom et lån fra Svend og Lena Foyns Missionsfond. Mange av beboerne ble boende da borettslaget ble opprettet, og ble eiere av egen leilighet. Det er eksempler på de som har bodd et langt liv i Foyngården. I dag er borettslaget en perle i bybildet, med attraktive leiligheter og et godt sosialt samhold blant beboerne.

	I boken "Gamle Tønsberg" av Carl E. Paulsen omtales en del personer som bodde i Foyngården tidligere.<ref>Paulsen, Carl E.: ''Gamle Tønsberg''. Utg. Landberg. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111806062}}.</ref>		I boken ''Gamle Tønsberg'' av Carl E. Paulsen omtales en del personer som bodde i Foyngården tidligere.<ref>Paulsen, Carl E.: ''Gamle Tønsberg''. Utg. Landberg. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111806062}}.</ref>

	==Fredning og vedlikehold av bygningsmassen==		==Fredning og vedlikehold av bygningsmassen==
	Foyngården er vedtaksfredet utvendig, mens leilighetene innvendig har tidsmessig og god standard.		Foyngården er vedtaksfredet utvendig, mens leilighetene innvendig har tidsmessig og god standard.

	I begynnelsen måtte vann hentes fra olla på hjørnet av nåværende ~~Storgata~~ og Svend Foyns gate. I 1900 ble det lagt vannledning inn i gårdsrommet, slik at det kunne hentes vann der i en egen spring. Først førti år senere ble det slutt på vannbæring. Leilighetene fikk innlagt gass i 1911, og strøm i 1916-1917. Fra å ha latriner for alle i sidebygningen, ble det etter hvert lagt inn toaletter i Øvre og Nedre gård. Først i 1937 fikk hver inngang vannklosett på loftet, samtidig med at hver leilighet fikk innlagt vann og utslagsvask. Ved den store renoveringen i 1982 ble det lagt inn bad i alle leiligheter. Antall dører og trapperom ble redusert, men fasaden ble likevel ivaretatt på en god måte.		I begynnelsen måtte vann hentes fra olla på hjørnet av nåværende Storgaten og [[Svend Foyns gate (Tønsberg)\|Svend Foyns gate]]. I 1900 ble det lagt vannledning inn i gårdsrommet, slik at det kunne hentes vann der i en egen spring. Først førti år senere ble det slutt på vannbæring. Leilighetene fikk innlagt gass i 1911, og strøm i 1916-1917. Fra å ha latriner for alle i sidebygningen, ble det etter hvert lagt inn toaletter i Øvre og Nedre gård. Først i 1937 fikk hver inngang vannklosett på loftet, samtidig med at hver leilighet fikk innlagt vann og utslagsvask. Ved den store renoveringen i 1982 ble det lagt inn bad i alle leiligheter. Antall dører og trapperom ble redusert, men fasaden ble likevel ivaretatt på en god måte.

	I 1937 brøt det ut brann på loftet i Nedre gård, men heldigvis lot den seg raskt slukke. Bygningsmassen regnes som særskilt brannobjekt.		I 1937 brøt det ut brann på loftet i Nedre gård, men heldigvis lot den seg raskt slukke. Bygningsmassen regnes som særskilt brannobjekt.
Linje 37:		Linje 37:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Torød, Aage Chrf.: ''Svend Foyns arbeiderboliger 1857 – 1982''. Svend og Lena Foyns Missionsfond 1982. 63 s., ill.		*Torød, Aage Chrf.: ''Svend Foyns arbeiderboliger 1857 – 1982''. Svend og Lena Foyns Missionsfond 1982. 63 s., ill.
	~~<references />~~
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Arbeiderboliger]]		[[Kategori:Arbeiderboliger]]
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: under arbeid

2021-11-25T08:04:22Z

under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{thumb\|Svend Foyns arbeiderboliger Tønsberg 2012.jpg\|Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Svend Foyns arbeiderboliger Tønsberg 2012.jpg\|Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles Foyngården på folkemunne. De er vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]].		'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles Foyngården på folkemunne. De er vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]].

Kallrustad: lenke etc.

2021-11-22T07:22:17Z

lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 07:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Svend Foyns arbeiderboliger Tønsberg 2012.jpg\|Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Svend Foyns arbeiderboliger Tønsberg 2012.jpg\|Svend Foyns arbeiderboliger, Nedre gård.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles Foyngården på folkemunne. ~~Vedtaksfredet~~ av Riksantikvaren.		'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles Foyngården på folkemunne. De er vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]].

	==Historikk==		==Historikk==
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Arbeiderboliger]]		[[Kategori:Arbeiderboliger]]
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
			{{bm}}

Tone Eli Moseid: Lagt inn kildehenvisning.

2021-11-21T15:01:19Z

Lagt inn kildehenvisning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2021 kl. 15:01
Linje 20:		Linje 20:
	==Beboerne==		==Beboerne==
	De første årene var det primært Svend Foyns egne arbeidere som fikk leie i Foyngården. Det var en overvekt av tømrere, industriarbeidere og sjøfolk blant beboerne ved folketellingene 1865 og 1875, samt kvinner, som også var viktige i industrien på denne tiden. Fra 1880-1890 ble det også gitt plass til andre, spesielt de som arbeidet på Lars M. Christensens sagbruk, som lå rett i nærheten. Senere fikk leilighetskomplekset mer karakter av sosialboliger, og standarden var ikke lenger tidsmessig. En renovering av leilighetene tvang seg fram, og ble gjort mulig gjennom et lån fra Svend og Lena Foyns Missionsfond. Mange av beboerne ble boende da borettslaget ble opprettet, og ble eiere av egen leilighet. Det er eksempler på de som har bodd et langt liv i Foyngården. I dag er borettslaget en perle i bybildet, med attraktive leiligheter og et godt sosialt samhold blant beboerne.		De første årene var det primært Svend Foyns egne arbeidere som fikk leie i Foyngården. Det var en overvekt av tømrere, industriarbeidere og sjøfolk blant beboerne ved folketellingene 1865 og 1875, samt kvinner, som også var viktige i industrien på denne tiden. Fra 1880-1890 ble det også gitt plass til andre, spesielt de som arbeidet på Lars M. Christensens sagbruk, som lå rett i nærheten. Senere fikk leilighetskomplekset mer karakter av sosialboliger, og standarden var ikke lenger tidsmessig. En renovering av leilighetene tvang seg fram, og ble gjort mulig gjennom et lån fra Svend og Lena Foyns Missionsfond. Mange av beboerne ble boende da borettslaget ble opprettet, og ble eiere av egen leilighet. Det er eksempler på de som har bodd et langt liv i Foyngården. I dag er borettslaget en perle i bybildet, med attraktive leiligheter og et godt sosialt samhold blant beboerne.

			I boken "Gamle Tønsberg" av Carl E. Paulsen omtales en del personer som bodde i Foyngården tidligere.<ref>Paulsen, Carl E.: ''Gamle Tønsberg''. Utg. Landberg. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111806062}}.</ref>

	==Fredning og vedlikehold av bygningsmassen==		==Fredning og vedlikehold av bygningsmassen==

Tone Eli Moseid: Satt inn foto

2021-11-21T14:28:28Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2021 kl. 14:28
Linje 13:		Linje 13:

	==Svend Foyns sosiale boligbygging==		==Svend Foyns sosiale boligbygging==
			[[Fil:Foyngården Th Larsen før 1877.jpg\|miniatyr\|Foto av Foyngården tatt før 1877. Fotograf T. Larsen. (Slottsfjellmuseet)]]
	Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop<ref>Brantenberg, Tore: ''Sosial boligbygging i Norge 1740-1990''. Utg. Ad notam Gyldendal. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700040}}</ref>, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.		Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop<ref>Brantenberg, Tore: ''Sosial boligbygging i Norge 1740-1990''. Utg. Ad notam Gyldendal. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700040}}</ref>, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.

Tone Eli Moseid: Byttet til høyere oppløsning kart over Tønsberg 1868

2021-11-21T12:47:40Z

Byttet til høyere oppløsning kart over Tønsberg 1868

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2021 kl. 12:47
Linje 10:		Linje 10:

	På slutten av 1970-tallet ble leilighetene gjenstand for en omfattende renovering, og Borettslaget Svend Foyns arbeiderboliger ble opprettet i 1982. Da var de mange små 1- og 2-roms leilighetene slått sammen til større boenheter, med tidsmessig standard. Bryggerhuset ble renovert i 2007 med støtte fra Riksantikvaren, og rommer i dag stor peisestue med kjøkken, i tillegg til verksted, sykkelbod og søppelrom. Peisestua utgjør et hyggelig fellesareale for beboerne, og rkan også leies av eksterne.		På slutten av 1970-tallet ble leilighetene gjenstand for en omfattende renovering, og Borettslaget Svend Foyns arbeiderboliger ble opprettet i 1982. Da var de mange små 1- og 2-roms leilighetene slått sammen til større boenheter, med tidsmessig standard. Bryggerhuset ble renovert i 2007 med støtte fra Riksantikvaren, og rommer i dag stor peisestue med kjøkken, i tillegg til verksted, sykkelbod og søppelrom. Peisestua utgjør et hyggelig fellesareale for beboerne, og rkan også leies av eksterne.
	[[Fil:1123 amt2 jarlsberg-og-larviks-amt-32 1868 ~~jpg100dpi~~.jpg\|alt=Tønsberg kart 1868\|miniatyr\|Kart over Tønsberg 1868. Arbeiderboligene synes ~~nederst~~ til høyre.]]		[[Fil:1123 amt2 jarlsberg-og-larviks-amt-32 1868 jpg300dpi.jpg\|alt=Tønsberg kart 1868\|miniatyr\|Kart over Tønsberg 1868. Arbeiderboligene synes ytterst til høyre. (Kartverket)]]

	==Svend Foyns sosiale boligbygging==		==Svend Foyns sosiale boligbygging==

Cnyborg på 18. nov. 2021 kl. 07:11

2021-11-18T07:11:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 07:11
Linje 2:		Linje 2:
	'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles Foyngården på folkemunne. Vedtaksfredet av Riksantikvaren.		'''Svend Foyns arbeiderboliger''' i [[Tønsberg]] er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i Norge. Opprinnelig rommet arbeiderboligene 400 mennesker på det meste. I dag er bygningene et privat eid borettslag, med i alt 37 boenheter. Arbeiderboligene kalles Foyngården på folkemunne. Vedtaksfredet av Riksantikvaren.

	==~~'''~~Historikk~~'''~~==		==Historikk==
	[[Svend Foyn]] lot bygge et stort boligkompleks i årene 1857-70 med i alt 73 små leiligheter samt leiligheter for bestyrer og vaktmester. Bygningsmassen består av Øvre og Nedre gård, samt et bryggerhus og et bygg fra ca 1870 som gjennom årene fungerte som både barnehage, leserom og suppekjøkken. I dag er «barnehagehuset» bolig.		[[Svend Foyn]] lot bygge et stort boligkompleks i årene 1857-70 med i alt 73 små leiligheter samt leiligheter for bestyrer og vaktmester. Bygningsmassen består av Øvre og Nedre gård, samt et bryggerhus og et bygg fra ca 1870 som gjennom årene fungerte som både barnehage, leserom og suppekjøkken. I dag er «barnehagehuset» bolig.

Linje 12:		Linje 12:
	[[Fil:1123 amt2 jarlsberg-og-larviks-amt-32 1868 jpg100dpi.jpg\|alt=Tønsberg kart 1868\|miniatyr\|Kart over Tønsberg 1868. Arbeiderboligene synes nederst til høyre.]]		[[Fil:1123 amt2 jarlsberg-og-larviks-amt-32 1868 jpg100dpi.jpg\|alt=Tønsberg kart 1868\|miniatyr\|Kart over Tønsberg 1868. Arbeiderboligene synes nederst til høyre.]]

	==~~'''~~Svend Foyns sosiale boligbygging~~'''~~==		==Svend Foyns sosiale boligbygging==
	Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop<ref>Brantenberg, Tore: ''Sosial boligbygging i Norge 1740-1990''. Utg. Ad notam Gyldendal. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700040}}</ref>, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.		Det er uklart hvor Svend Foyn hentet inspirasjon fra for å bygge rimelige boliger til sine arbeidere. Muligens har han sett eksempler på slike arbeiderboliger på sine utenlandsturer, blant annet i Frankrike. Han kan også ha blitt inspirert av liknende byggeprosjekter andre steder i Norge. Det var stor tilstrømming av arbeidsfolk til Tønsberg i tilknytning til hvalfangst og skipsindustri. Svend Foyn har blitt kalt en puritansk filantrop<ref>Brantenberg, Tore: ''Sosial boligbygging i Norge 1740-1990''. Utg. Ad notam Gyldendal. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061700040}}</ref>, men det er liten tvil om at det var i hans egen interesse å kunne tiltrekke seg arbeidskraft gjennom å tilby rimelige boliger med etter datiden god standard.

	Svend Foyn sørget for at det var både forsamlingslokale, leserom og suppekjøkken i arbeiderboligene, og han sørget for at det ble lagt til rette for søndagsskole, skomakerskole og «asyl» - datidens barnehage.		Svend Foyn sørget for at det var både forsamlingslokale, leserom og suppekjøkken i arbeiderboligene, og han sørget for at det ble lagt til rette for søndagsskole, skomakerskole og «asyl» - datidens barnehage.

	==~~'''~~Beboerne~~'''~~==		==Beboerne==
	De første årene var det primært Svend Foyns egne arbeidere som fikk leie i Foyngården. Det var en overvekt av tømrere, industriarbeidere og sjøfolk blant beboerne ved folketellingene 1865 og 1875, samt kvinner, som også var viktige i industrien på denne tiden. Fra 1880-1890 ble det også gitt plass til andre, spesielt de som arbeidet på Lars M. Christensens sagbruk, som lå rett i nærheten. Senere fikk leilighetskomplekset mer karakter av sosialboliger, og standarden var ikke lenger tidsmessig. En renovering av leilighetene tvang seg fram, og ble gjort mulig gjennom et lån fra Svend og Lena Foyns Missionsfond. Mange av beboerne ble boende da borettslaget ble opprettet, og ble eiere av egen leilighet. Det er eksempler på de som har bodd et langt liv i Foyngården. I dag er borettslaget en perle i bybildet, med attraktive leiligheter og et godt sosialt samhold blant beboerne.		De første årene var det primært Svend Foyns egne arbeidere som fikk leie i Foyngården. Det var en overvekt av tømrere, industriarbeidere og sjøfolk blant beboerne ved folketellingene 1865 og 1875, samt kvinner, som også var viktige i industrien på denne tiden. Fra 1880-1890 ble det også gitt plass til andre, spesielt de som arbeidet på Lars M. Christensens sagbruk, som lå rett i nærheten. Senere fikk leilighetskomplekset mer karakter av sosialboliger, og standarden var ikke lenger tidsmessig. En renovering av leilighetene tvang seg fram, og ble gjort mulig gjennom et lån fra Svend og Lena Foyns Missionsfond. Mange av beboerne ble boende da borettslaget ble opprettet, og ble eiere av egen leilighet. Det er eksempler på de som har bodd et langt liv i Foyngården. I dag er borettslaget en perle i bybildet, med attraktive leiligheter og et godt sosialt samhold blant beboerne.

	==~~'''~~Fredning og vedlikehold av bygningsmassen~~'''~~==		==Fredning og vedlikehold av bygningsmassen==
	Foyngården er vedtaksfredet utvendig, mens leilighetene innvendig har tidsmessig og god standard.		Foyngården er vedtaksfredet utvendig, mens leilighetene innvendig har tidsmessig og god standard.