Sverre Grøtter - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 12. apr. 2023 kl. 16:49

2023-04-12T16:49:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 16:49
Linje 13:		Linje 13:
	Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>		Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>

	Styreformann [[Alf Ihlen]] i [[Den ~~Norske~~ Creditbank\|DnC]] utså Grøtter som sin etterfølger. Det var imidlertid vanskelig å få frigjørt ham, fordi styret i Christiania Portland Cementfabrikk nødig ville slippe ham så mye løs at han kunne gå inn i DnCs styre. Ihlen ga seg ikke, og etter to års bedarbeidelse ble Grøtter medlem av bankens styre i 1964. Han overtok som styreformann etter Ihlen i 1972<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#178 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 175]</ref> og satt til 1982.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#301 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 298]</ref>		Styreformann [[Alf Ihlen]] i [[Den norske Creditbank\|DnC]] utså Grøtter som sin etterfølger. Det var imidlertid vanskelig å få frigjørt ham, fordi styret i Christiania Portland Cementfabrikk nødig ville slippe ham så mye løs at han kunne gå inn i DnCs styre. Ihlen ga seg ikke, og etter to års bedarbeidelse ble Grøtter medlem av bankens styre i 1964. Han overtok som styreformann etter Ihlen i 1972<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#178 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 175]</ref> og satt til 1982.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#301 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 298]</ref>

	Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].		Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].

PaulVIF på 21. mai 2022 kl. 08:42

2022-05-21T08:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:42
Linje 7:		Linje 7:
	I 1943 ble han ansatt som driftsøkonom hos J. Jacobsen Trikotasjefabrikk i 1943 og som soussjef<ref> [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012601039#247 ''Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer'', Oslo 1950 s. 230]</ref> i 1946.		I 1943 ble han ansatt som driftsøkonom hos J. Jacobsen Trikotasjefabrikk i 1943 og som soussjef<ref> [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012601039#247 ''Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer'', Oslo 1950 s. 230]</ref> i 1946.

	Grøtter ble ansatt som administerende direktør i Hjula Veverier A/S i 1955 og som administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening 1. mars 1958.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/e48341bc05f7db84b2be7d254b4131ad?index=14#205 ''Teknologi i virksomhet: Norsk verkstedsindustri etter 1840'', Oslo 1989, s. 204]</ref>		Grøtter ble ansatt som administerende direktør i [[Hjula Væverier\|Hjula Veverier A/S]] i 1955 og som administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening 1. mars 1958.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/e48341bc05f7db84b2be7d254b4131ad?index=14#205 ''Teknologi i virksomhet: Norsk verkstedsindustri etter 1840'', Oslo 1989, s. 204]</ref>

	Han ble i 1962 direktør for Christiania Portland ~~Cementfabrikk~~, administrerende direktør på samme sted fra 1965 og - etter en fusjon mellom tre sementfabriker - var han administrerende direktør for A/S Norcem 1968<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090204047#140 Mæland, Helge: ''Med samarbeid som våpen: Dalen arbeiderforening 75 år: 1924-1999'', Skien 1999, s. 139]</ref>-1973. Grøtter var ordfører i sentralstyret for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] 1972-1975.<ref> Petersen, E: ''Norsk Arbeidsgiverforening 1950-1975'', Oslo 1975</ref> Han var også styremedlem av Norsk Utviklingshjelp 1962-1968.		Han ble i 1962 direktør for [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC), administrerende direktør på samme sted fra 1965 og - etter en fusjon mellom tre sementfabriker - var han administrerende direktør for A/S Norcem 1968<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090204047#140 Mæland, Helge: ''Med samarbeid som våpen: Dalen arbeiderforening 75 år: 1924-1999'', Skien 1999, s. 139]</ref>-1973. Grøtter var ordfører i sentralstyret for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] 1972-1975.<ref> Petersen, E: ''Norsk Arbeidsgiverforening 1950-1975'', Oslo 1975</ref> Han var også styremedlem av Norsk Utviklingshjelp 1962-1968.

	Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>		Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>

Mbakkel2 på 9. apr. 2022 kl. 07:40

2022-04-09T07:40:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2022 kl. 07:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sverre Grøtter.jpg\|Sverre Grøtter.\|Hentet fra ''Studentene fra 1933'' (1958)}}		{{thumb\|Sverre Grøtter.jpg\|Sverre Grøtter.\|Hentet fra ''Studentene fra 1933'' (1958)}}

	'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine Larsen.		'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]] i [[Oslo]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine, f. Larsen.

	Grøtter tok examen artium i 1933, eksamen ved [[Sandefjord handelsgymnas]] i 1934 og diplomeksamen ved [[Norges handelshøyskole]] i 1944. I 1936-1941 drev han kolonialforretning i familiens gård, [[Øvre Fritzøegate]] 14 A, på [[Langestrand]].		Grøtter tok examen artium i 1933, eksamen ved [[Sandefjord handelsgymnas]] i 1934 og diplomeksamen ved [[Norges handelshøyskole]] i 1944. I 1936-1941 drev han kolonialforretning i familiens gård, [[Øvre Fritzøegate]] 14 A, på [[Langestrand]].

Stigrp: setter inn portrett og galleri

2021-12-16T13:09:01Z

setter inn portrett og galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2021 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Larvik, Øvre Fritzøegate 14 A~~.jpg\|~~Øvre Fritzøegate 14 A~~.\|~~Roy Olsen\|2011~~}}		{{thumb\|Sverre Grøtter.jpg\|Sverre Grøtter.\|Hentet fra ''Studentene fra 1933'' (1958)}}
	~~{{thumb\|Larvik, Håkons gate 036.jpg\|Da Grøtter var soussjef hos J. Jacobsens Trikotasjefabrikk bodde han i Håkons gate 36.\|Roy Olsen\|2012}}~~
	'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine Larsen.		'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine Larsen.

Linje 16:		Linje 16:

	Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].		Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].

			== Galleri ==
			<gallery>
			Larvik, Øvre Fritzøegate 14 A.jpg\|Øvre Fritzøegate 14 A.{{byline\|Roy Olsen\|2011}}
			Larvik, Håkons gate 036.jpg\|Da Grøtter var soussjef hos J. Jacobsens Trikotasjefabrikk bodde han i Håkons gate 36.{{byline\|Roy Olsen\|2011}}
			</gallery>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 16. sep. 2016 kl. 06:58

2016-09-16T06:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2016 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Larvik, Øvre Fritzøegate 14 A.jpg~~\|thumb\|360px\|right~~\|Øvre Fritzøegate 14 A~~{{byline~~\|Roy Olsen (2011)}}]]		{{thumb\|Larvik, Øvre Fritzøegate 14 A.jpg\|Øvre Fritzøegate 14 A.\|Roy Olsen\|2011}}
	~~[[Bilde:~~Larvik, Håkons gate 036.jpg~~\|thumb\|360px\|right~~\|Da Grøtter var soussjef hos J. Jacobsens Trikotasjefabrikk bodde han i Håkons gate 36~~{{byline~~\|Roy Olsen (2012)}}]]		{{thumb\|Larvik, Håkons gate 036.jpg\|Da Grøtter var soussjef hos J. Jacobsens Trikotasjefabrikk bodde han i Håkons gate 36.\|Roy Olsen\|2012}}
	'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine Larsen.		'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine Larsen.

Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Bydel Langestrand]]		[[Kategori:Bydel Langestrand]]
	[[Kategori:Industriledere]]		[[Kategori:Industriledere]]
	[[Kategori:~~Siviløkonomer~~]]		[[Kategori:Økonomer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1994]]		[[Kategori:Dødsfall i 1994]]

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T12:00:42Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 12:00
Linje 5:		Linje 5:
	Grøtter tok examen artium i 1933, eksamen ved [[Sandefjord handelsgymnas]] i 1934 og diplomeksamen ved [[Norges handelshøyskole]] i 1944. I 1936-1941 drev han kolonialforretning i familiens gård, [[Øvre Fritzøegate]] 14 A, på [[Langestrand]].		Grøtter tok examen artium i 1933, eksamen ved [[Sandefjord handelsgymnas]] i 1934 og diplomeksamen ved [[Norges handelshøyskole]] i 1944. I 1936-1941 drev han kolonialforretning i familiens gård, [[Øvre Fritzøegate]] 14 A, på [[Langestrand]].

	I 1943 ble han ansatt som driftsøkonom hos J. Jacobsen Trikotasjefabrikk i 1943 og som soussjef<ref> [http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/48fa7970a89093d04b6a28a5430ad0c1?index=44~~#247 ''Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer'', Oslo 1950 s. 230]</ref> i 1946.		I 1943 ble han ansatt som driftsøkonom hos J. Jacobsen Trikotasjefabrikk i 1943 og som soussjef<ref> [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012601039#247 ''Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer'', Oslo 1950 s. 230]</ref> i 1946.

	Grøtter ble ansatt som administerende direktør i Hjula Veverier A/S i 1955 og som administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening 1. mars 1958.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/e48341bc05f7db84b2be7d254b4131ad?index=14#205 ''Teknologi i virksomhet: Norsk verkstedsindustri etter 1840'', Oslo 1989, s. 204]</ref>		Grøtter ble ansatt som administerende direktør i Hjula Veverier A/S i 1955 og som administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening 1. mars 1958.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/e48341bc05f7db84b2be7d254b4131ad?index=14#205 ''Teknologi i virksomhet: Norsk verkstedsindustri etter 1840'', Oslo 1989, s. 204]</ref>

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T11:59:28Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 11:59
Linje 13:		Linje 13:
	Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>		Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>

	Styreformann [[Alf Ihlen]] i [[Den Norske Creditbank\|DnC]] utså Grøtter som sin etterfølger. Det var imidlertid vanskelig å få frigjørt ham, fordi styret i Christiania Portland Cementfabrikk nødig ville slippe ham så mye løs at han kunne gå inn i DnCs styre. Ihlen ga seg ikke, og etter to års bedarbeidelse ble Grøtter medlem av bankens styre i 1964. Han overtok som styreformann etter Ihlen i 1972<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#178 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 175]</ref> og satt til 1982.<ref>[http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/37044670e57b2a20c45e084145e2e55f?index=9~~#301 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 298]</ref>		Styreformann [[Alf Ihlen]] i [[Den Norske Creditbank\|DnC]] utså Grøtter som sin etterfølger. Det var imidlertid vanskelig å få frigjørt ham, fordi styret i Christiania Portland Cementfabrikk nødig ville slippe ham så mye løs at han kunne gå inn i DnCs styre. Ihlen ga seg ikke, og etter to års bedarbeidelse ble Grøtter medlem av bankens styre i 1964. Han overtok som styreformann etter Ihlen i 1972<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#178 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 175]</ref> og satt til 1982.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#301 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 298]</ref>

	Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].		Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T11:59:26Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 11:59
Linje 13:		Linje 13:
	Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>		Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>

	Styreformann [[Alf Ihlen]] i [[Den Norske Creditbank\|DnC]] utså Grøtter som sin etterfølger. Det var imidlertid vanskelig å få frigjørt ham, fordi styret i Christiania Portland Cementfabrikk nødig ville slippe ham så mye løs at han kunne gå inn i DnCs styre. Ihlen ga seg ikke, og etter to års bedarbeidelse ble Grøtter medlem av bankens styre i 1964. Han overtok som styreformann etter Ihlen i 1972<ref>[http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/37044670e57b2a20c45e084145e2e55f?index=9~~#178 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 175]</ref> og satt til 1982.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/37044670e57b2a20c45e084145e2e55f?index=9#301 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 298]</ref>		Styreformann [[Alf Ihlen]] i [[Den Norske Creditbank\|DnC]] utså Grøtter som sin etterfølger. Det var imidlertid vanskelig å få frigjørt ham, fordi styret i Christiania Portland Cementfabrikk nødig ville slippe ham så mye løs at han kunne gå inn i DnCs styre. Ihlen ga seg ikke, og etter to års bedarbeidelse ble Grøtter medlem av bankens styre i 1964. Han overtok som styreformann etter Ihlen i 1972<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#178 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 175]</ref> og satt til 1982.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/37044670e57b2a20c45e084145e2e55f?index=9#301 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 298]</ref>

	Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].		Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T11:56:56Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 11:56
Linje 9:		Linje 9:
	Grøtter ble ansatt som administerende direktør i Hjula Veverier A/S i 1955 og som administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening 1. mars 1958.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/e48341bc05f7db84b2be7d254b4131ad?index=14#205 ''Teknologi i virksomhet: Norsk verkstedsindustri etter 1840'', Oslo 1989, s. 204]</ref>		Grøtter ble ansatt som administerende direktør i Hjula Veverier A/S i 1955 og som administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening 1. mars 1958.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/e48341bc05f7db84b2be7d254b4131ad?index=14#205 ''Teknologi i virksomhet: Norsk verkstedsindustri etter 1840'', Oslo 1989, s. 204]</ref>

	Han ble i 1962 direktør for Christiania Portland Cementfabrikk, administrerende direktør på samme sted fra 1965 og - etter en fusjon mellom tre sementfabriker - var han administrerende direktør for A/S Norcem 1968<ref>[http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/13a913480d79f4cd60ab302fad913a9b?index=18~~#140 Mæland, Helge: ''Med samarbeid som våpen: Dalen arbeiderforening 75 år: 1924-1999'', Skien 1999, s. 139]</ref>-1973. Grøtter var ordfører i sentralstyret for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] 1972-1975.<ref> Petersen, E: ''Norsk Arbeidsgiverforening 1950-1975'', Oslo 1975</ref> Han var også styremedlem av Norsk Utviklingshjelp 1962-1968.		Han ble i 1962 direktør for Christiania Portland Cementfabrikk, administrerende direktør på samme sted fra 1965 og - etter en fusjon mellom tre sementfabriker - var han administrerende direktør for A/S Norcem 1968<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090204047#140 Mæland, Helge: ''Med samarbeid som våpen: Dalen arbeiderforening 75 år: 1924-1999'', Skien 1999, s. 139]</ref>-1973. Grøtter var ordfører i sentralstyret for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] 1972-1975.<ref> Petersen, E: ''Norsk Arbeidsgiverforening 1950-1975'', Oslo 1975</ref> Han var også styremedlem av Norsk Utviklingshjelp 1962-1968.

	Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>		Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>

Mbakkel2 på 1. apr. 2014 kl. 17:41

2014-04-01T17:41:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2014 kl. 17:41
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine Larsen.		'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine Larsen.

	Grøtter tok ~~Examen~~ artium i 1933, eksamen ved [[Sandefjord handelsgymnas]] i 1934 og diplomeksamen ved [[Norges handelshøyskole]] i 1944. I 1936-1941 drev han kolonialforretning i familiens gård, [[Øvre Fritzøegate]] 14 A, på [[Langestrand]].		Grøtter tok examen artium i 1933, eksamen ved [[Sandefjord handelsgymnas]] i 1934 og diplomeksamen ved [[Norges handelshøyskole]] i 1944. I 1936-1941 drev han kolonialforretning i familiens gård, [[Øvre Fritzøegate]] 14 A, på [[Langestrand]].

	I 1943 ble han ansatt som driftsøkonom hos J. Jacobsen Trikotasjefabrikk i 1943 og som soussjef<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/48fa7970a89093d04b6a28a5430ad0c1?index=44#247 ''Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer'', Oslo 1950 s. 230]</ref> i 1946.		I 1943 ble han ansatt som driftsøkonom hos J. Jacobsen Trikotasjefabrikk i 1943 og som soussjef<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/48fa7970a89093d04b6a28a5430ad0c1?index=44#247 ''Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer'', Oslo 1950 s. 230]</ref> i 1946.