Sverre Klausen (1880–1969) - Sideversjonshistorikk

MortenHV på 23. jun. 2023 kl. 21:07

2023-06-23T21:07:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2023 kl. 21:07
Linje 5:		Linje 5:
	Klausens første lærerjobb var i [[Ås]], før han var vikar ved [[Drammen videregående skole\|Drammens offentlige høyere almenskole]] fra 1908 til 1910. Etter et års reise i Tyskland, Italia og Østerrike var han ansatt ved [[Fredrikstad kommunale høyere almenskole]] fra 1911. I 1925 gikk han videre til [[Stabekk videregående skole\|Stabekk offentlige høyere almenskole]].		Klausens første lærerjobb var i [[Ås]], før han var vikar ved [[Drammen videregående skole\|Drammens offentlige høyere almenskole]] fra 1908 til 1910. Etter et års reise i Tyskland, Italia og Østerrike var han ansatt ved [[Fredrikstad kommunale høyere almenskole]] fra 1911. I 1925 gikk han videre til [[Stabekk videregående skole\|Stabekk offentlige høyere almenskole]].

	Klausen hadde ~~også~~ nye utenlandsopphold i 1914–15 og 1922–23, det siste med et universitetsstipend for å studere filosofi. Blant de tyngste akademiske artiklene ble «Die transcendentale Begründung des Kausalitetsprinzips bei Kant» i ''Festskrift til Anaton Aall'' og «Grundlinien der Kantischen Aesthetik» i ''Vitenskapsakademiets skrifter''. I tillegg til Immanuel Kant skrev han om emner som materialistisk historieoppfatning, Ibsen, Freud, Garborg, moral og pedagogikk. Han skrev mest gjennomgående i ''[[Kirke og Kultur]]'' og var bokanmelder der fra 1918, samt andre allmenntidsskrifter.		Klausen hadde nye utenlandsopphold i 1914–15 og 1922–23, det siste med et universitetsstipend for å studere filosofi. Blant de tyngste akademiske artiklene ble «Die transcendentale Begründung des Kausalitetsprinzips bei Kant» i ''Festskrift til Anaton Aall'' og «Grundlinien der Kantischen Aesthetik» i ''Vitenskapsakademiets skrifter''. I tillegg til Immanuel Kant skrev han om emner som materialistisk historieoppfatning, Ibsen, Freud, Garborg, moral og pedagogikk. Han skrev mest gjennomgående i ''[[Kirke og Kultur]]'' og var bokanmelder der fra 1918, samt andre allmenntidsskrifter.

	Etter å ha pensjonert seg fra Stabekk høyere skole i 1950 fortsatte Klausen å utgi skrifter om Kant for [[Vitenskapsakademiet]]: ''Die Freiheitsidee in ihrem Verhältnis zum Naturrecht und dem Positiven Recht bei Kant'' (1950), ''Kants Ethik und ihre Kritiker'' (1954), ''Grundgedanken der Materialen Wertethik bei Hartmann (Sheler) in ihrem Verhältnis zur Kantischen'' (1958) og ''Das Problem der Erkennbarkeit der Existenz Gottes bei Kant'' (1959).		Etter å ha pensjonert seg fra Stabekk høyere skole i 1950 fortsatte Klausen å utgi skrifter om Kant for [[Vitenskapsakademiet]]: ''Die Freiheitsidee in ihrem Verhältnis zum Naturrecht und dem Positiven Recht bei Kant'' (1950), ''Kants Ethik und ihre Kritiker'' (1954), ''Grundgedanken der Materialen Wertethik bei Hartmann (Sheler) in ihrem Verhältnis zur Kantischen'' (1958) og ''Das Problem der Erkennbarkeit der Existenz Gottes bei Kant'' (1959).

	Klausen giftet seg i 1917 med Martha Jøntvedt, og de fikk to døtre i 1919 og 1921. I 1926 ~~kjøpte~~ han tomt til [[Vidars vei (Bærum)\|Vidars vei]] 18 på [[Jar]] i Bærum, av [[Jens Jarnes]] for 5 400 kroner. ~~Han~~ døde i hjemmet, nesten 89 år gammel. Huset ble arvet av døtrene.		Klausen giftet seg i 1917 med Martha Jøntvedt, og de fikk to døtre i 1919 og 1921. I 1926 skaffet han en tomt til [[Vidars vei (Bærum)\|Vidars vei]] 18 på [[Jar]] i Bærum, kjøpt av [[Jens Jarnes]] for 5 400 kroner. Klausen døde i hjemmet nesten 89 år gammel. Huset ble arvet av døtrene.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Sverre Klausen til Sverre Klausen (1880–1969) uten å etterlate en omdirigering

2023-05-31T12:01:27Z

Cnyborg flyttet siden Sverre Klausen til Sverre Klausen (1880–1969) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:01
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 12:01

2023-05-31T12:01:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sverre Klausen]]''' (født 14. mars 1880 i [[Ålesund]], død 16. januar 1969 i [[Bærum]]) var lektor og filosof.		'''[[Sverre Klausen (1880–1969)\|Sverre Klausen]]''' (født 14. mars 1880 i [[Ålesund]], død 16. januar 1969 i [[Bærum]]) var lektor og filosof.

	Han var sønn av lærer Olaf Klausen og Johanne Kirstine «Hanna» f. Andersen. Familien flytta til [[Drammen]] i 1883, nærmere begge foreldrenes hjemby som var [[Kongsberg]]. Etter [[eksamen artium]] 1898 tok han cand.mag.-grad i 1906 med fagene norsk, tysk, historie og geografi samt pedagogikk.		Han var sønn av lærer Olaf Klausen og Johanne Kirstine «Hanna» f. Andersen. Familien flytta til [[Drammen]] i 1883, nærmere begge foreldrenes hjemby som var [[Kongsberg]]. Etter [[eksamen artium]] 1898 tok han cand.mag.-grad i 1906 med fagene norsk, tysk, historie og geografi samt pedagogikk.
Linje 17:		Linje 17:
	<!--utenlands i 1910-->		<!--utenlands i 1910-->
	*{{folketelling\|pf01073662006063\|Sverre Klausen\|1920\|Glemmen herred}}		*{{folketelling\|pf01073662006063\|Sverre Klausen\|1920\|Glemmen herred}}
			* {{hbr1-1\|pf01073662006063\|Sverre Klausen}}.
	*«Tinglæste eiendomshandler», ''Asker og Bærums Budstikke'' 6. august 1926		*«Tinglæste eiendomshandler», ''Asker og Bærums Budstikke'' 6. august 1926
	*''Studentene fra 1898'' (1923), s. 186-187		*''Studentene fra 1898'' (1923), s. 186-187

MortenHV: Bærums-historie

2023-01-26T10:14:40Z

Bærums-historie

Ny side

'''[[Sverre Klausen]]''' (født 14. mars 1880 i [[Ålesund]], død 16. januar 1969 i [[Bærum]]) var lektor og filosof.

Han var sønn av lærer Olaf Klausen og Johanne Kirstine «Hanna» f. Andersen. Familien flytta til [[Drammen]] i 1883, nærmere begge foreldrenes hjemby som var [[Kongsberg]]. Etter [[eksamen artium]] 1898 tok han cand.mag.-grad i 1906 med fagene norsk, tysk, historie og geografi samt pedagogikk.

Klausens første lærerjobb var i [[Ås]], før han var vikar ved [[Drammen videregående skole|Drammens offentlige høyere almenskole]] fra 1908 til 1910. Etter et års reise i Tyskland, Italia og Østerrike var han ansatt ved [[Fredrikstad kommunale høyere almenskole]] fra 1911. I 1925 gikk han videre til [[Stabekk videregående skole|Stabekk offentlige høyere almenskole]].

Klausen hadde også nye utenlandsopphold i 1914–15 og 1922–23, det siste med et universitetsstipend for å studere filosofi. Blant de tyngste akademiske artiklene ble «Die transcendentale Begründung des Kausalitetsprinzips bei Kant» i ''Festskrift til Anaton Aall'' og «Grundlinien der Kantischen Aesthetik» i ''Vitenskapsakademiets skrifter''. I tillegg til Immanuel Kant skrev han om emner som materialistisk historieoppfatning, Ibsen, Freud, Garborg, moral og pedagogikk. Han skrev mest gjennomgående i ''[[Kirke og Kultur]]'' og var bokanmelder der fra 1918, samt andre allmenntidsskrifter.

Etter å ha pensjonert seg fra Stabekk høyere skole i 1950 fortsatte Klausen å utgi skrifter om Kant for [[Vitenskapsakademiet]]: ''Die Freiheitsidee in ihrem Verhältnis zum Naturrecht und dem Positiven Recht bei Kant'' (1950), ''Kants Ethik und ihre Kritiker'' (1954), ''Grundgedanken der Materialen Wertethik bei Hartmann (Sheler) in ihrem Verhältnis zur Kantischen'' (1958) og ''Das Problem der Erkennbarkeit der Existenz Gottes bei Kant'' (1959).

Klausen giftet seg i 1917 med Martha Jøntvedt, og de fikk to døtre i 1919 og 1921. I 1926 kjøpte han tomt til [[Vidars vei (Bærum)|Vidars vei]] 18 på [[Jar]] i Bærum, av [[Jens Jarnes]] for 5 400 kroner. Han døde i hjemmet, nesten 89 år gammel. Huset ble arvet av døtrene.

==Kilder==
*{{folketelling|pf01053263014591|Sverre Klausen|1885|Drammen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01052778014140|Sverre Klausen|1891|Drammen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037106017939|Sverre Klaus.|1900|Drammen kjøpstad}}

*{{folketelling|pf01073662006063|Sverre Klausen|1920|Glemmen herred}}
*«Tinglæste eiendomshandler», ''Asker og Bærums Budstikke'' 6. august 1926
*''Studentene fra 1898'' (1923), s. 186-187
*''Studentene fra 1898'' (1948), s. 116-117
*{{Norges filologer og realister 1933}}, s. 279
*{{Norges filologer og realister 1950}}, s. 444
*«60 år», ''Asker og Bærums Budstikke'' 13. mars 1940
*«70 år», ''Asker og Bærums Budstikke'' 13. mars 1950
*«75 år», ''Asker og Bærums Budstikke'' 11. mars 1955
*«Stabekk h. skole tar avskjed med to lektorer», ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. juni 1950
*«Dødsfall», ''Morgenbladet'' 22. januar 1969
*«Bisettelser», ''Aftenposten'' 24. januar 1969
*«Boligoverdragelser», ''Asker og Bærums Budstikke'' 21. november 2002

{{DEFAULTSORT:Klausen, Sverre}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Lektorer]]
[[Kategori:Filosofer]]
[[Kategori:Ålesund kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Jar]]
{{bm}}