Sverre Matheson Halbo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. jun. 2023 kl. 19:53

2023-06-10T19:53:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:53
Linje 35:		Linje 35:

	== Krigsfangenskap ==		== Krigsfangenskap ==
	I forordet til ''Toreid-ætten fra Romerike'' skriver Halbo at «Forfatteren har ikke kunnet lese korrektur på grunn av krigsfangenskap i Tyskland.»<ref>Halbo 1945, side 8.</ref> Som rittmester ble han fengslet i [[aksjonen mot offiserene]] i 1943, der norske offiserer som nektet å avlegge troskapsed til det nye regimet ble sendt direkte til Tyskland med status som [[krigsfange]]r (ikke politiske fanger). Han ble satt i ''Offizierlager'' [[Oflag XXI-C]] i Schildberg (polsk: ''Ostrzeszów'') i Stor-Polen i august 1943, så på et tidspunkt overflytta til ''Stammlager'' [[Stalag III-A]] i Luckenwalde i Brandenburg. Det er rimelig å anta at overflyttinga skjedde i forbindelse med at de sovjetiske troppene rykket vestover gjennom Polen og øst-Tyskland. Halbo ble ikke sluppet ut før Stalag III-A ble frigjort av de allierte.<ref>Ottosen 1995, side 250.</ref>		I forordet til ''Toreid-ætten fra Romerike'' skriver Halbo at «Forfatteren har ikke kunnet lese korrektur på grunn av krigsfangenskap i Tyskland.»<ref>Halbo 1945, side 8.</ref> Som rittmester ble han fengslet i [[aksjonen mot offiserene]] i 1943, der norske offiserer som nektet å avlegge troskapsed til det nye regimet ble sendt direkte til Tyskland med status som [[krigsfange]]r (ikke politiske fanger). Han ble satt i ''Offizierlager'' [[Oflag XXI-C]] i Schildberg (polsk: ''Ostrzeszów'') i Stor-Polen i august 1943, så på et tidspunkt overflytta til ''Stammlager'' [[Stalag III-A]] i Luckenwalde i [[Brandenburg]]. Det er rimelig å anta at overflyttinga skjedde i forbindelse med at de sovjetiske troppene rykket vestover gjennom Polen og øst-Tyskland. Halbo ble ikke sluppet ut før Stalag III-A ble frigjort av de allierte.<ref>Ottosen 1995, side 250.</ref>

	== Utmerkelser ==		== Utmerkelser ==

Cnyborg: hbr

2017-02-28T13:42:44Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 13:42
Linje 71:		Linje 71:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01037045043063\|Sverre Matheson Halvorsen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045043063\|Sverre Matheson Halbo}}.
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01036392072804\|Sverre Matheson Halvorsen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01037045043063\|Sverre Matheson Halvorsen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.
			* {{folketelling\|pf01036392072804\|Sverre Matheson Halvorsen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39920/575/%20 Adressebok for Oslo 1940].		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39920/575/%20 Adressebok for Oslo 1940].
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/502/%20 Adressebok for Oslo 1965-1966].		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/502/%20 Adressebok for Oslo 1965-1966].

Cnyborg på 15. jan. 2016 kl. 14:08

2016-01-15T14:08:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 14:08
Linje 49:		Linje 49:
	* ''Gullsmedmestre i Oslo 1934-54: deres virke og foreningsliv''. 1954.		* ''Gullsmedmestre i Oslo 1934-54: deres virke og foreningsliv''. 1954.
	* ''Norges Gullsmedforbund i 50 år 1907-57''. 1957.		* ''Norges Gullsmedforbund i 50 år 1907-57''. 1957.
	* ''Ullernåsen'' (sammen med [[Ingeborg Flood]]). 1962.		* ''Ullernåsen'' (sammen med [[Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)\|Ingeborg Flood]]). 1962.
	* ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo''. Oslo, 1963.		* ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo''. Oslo, 1963.
	* ''Udogmatiske sanger ved årets og livets høytider''. 1968.		* ''Udogmatiske sanger ved årets og livets høytider''. 1968.

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2015-11-02T12:29:12Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 12:29
Linje 66:		Linje 66:
	* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0201.html Sverre Halbo] i ''Hvem er Hvem'' 1973.		* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0201.html Sverre Halbo] i ''Hvem er Hvem'' 1973.
	* [http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Sverre_Halbo Sverre Halbo] på Speidermuseet.no.		* [http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Sverre_Halbo Sverre Halbo] på Speidermuseet.no.
	* Sverre M. Halbo: ''Toreid-ætten fra Romerike''. Oslo 1945.		* Sverre M. Halbo: ''Toreid-ætten fra Romerike''. Oslo 1945. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014071706023}}.
	* ''Norsk slektskalender 3''. Oslo, Cammermeyers Boghandel, 1979. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014011508157}}.		* ''Norsk slektskalender 3''. Oslo, Cammermeyers Boghandel, 1979. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014011508157}}.
	* Kristian Ottosen: ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945'' (1.utg. 1995). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.		* Kristian Ottosen: ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945'' (1.utg. 1995). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.

Aslak Kittelsen: Marmorhuset eller Marmorgården

2015-11-02T11:35:04Z

Marmorhuset eller Marmorgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 11:35
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Sverre Halbo ble født 25. desember [[1899]] i [[Kristiania]], og var sønn av fabrikkeier og garver [[Peter Thoretius Halvorsen]] (1852—1939) og [[Sophie Bowitz]] (1863—1947), og var nest yngst i en brødreflokk på åtte. Faren var sønnesønn av [[Halvor Gudmundsson Sagen]] (1769-1852). Familien bodde i [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 3 i 1900, og i 1910 hadde de flyttet til [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 39. Faren var født i [[Ullensaker]], og hadde tatt borgerskap i Kristiania i 1881. Sverre Halbo og de sju brødrene hans antok slektsnavnet ''Halbo'' i 1920.<ref>[http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Halbo_(slekt) Halbo (slekt)] på Genealogi.no.</ref> Han ble gift med [[Erna Halbo\|Erna David-Andersen]] (1906-1984) i 1932.		{{thumb\|No-nb digibok 2014071706023 0165 1.jpg\|[[Marmorhuset (Oslo)\|Marmorhuset]] i [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 3, Halbos barndomshjem. Fotografi fra slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike''.}}
			Sverre Halbo ble født 25. desember [[1899]] i [[Kristiania]], og var sønn av fabrikkeier og garver [[Peter Thoretius Halvorsen]] (1852—1939) og [[Sophie Bowitz]] (1863—1947), og var nest yngst i en brødreflokk på åtte. Faren var sønnesønn av [[Halvor Gudmundsson Sagen]] (1769-1852). Familien bodde i [[Marmorhuset (Oslo)\|Marmorhuset]] i [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 3 i 1900, og i 1910 hadde de flyttet til [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 39. Faren var født i [[Ullensaker]], og hadde tatt borgerskap i Kristiania i 1881. Sverre Halbo og de sju brødrene hans antok slektsnavnet ''Halbo'' i 1920.<ref>[http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Halbo_(slekt) Halbo (slekt)] på Genealogi.no.</ref> Han ble gift med [[Erna Halbo\|Erna David-Andersen]] (1906-1984) i 1932.

	== Utdanning og juridisk karriere ==		== Utdanning og juridisk karriere ==

Kallrustad: beskjærer bilde

2015-10-16T07:39:12Z

beskjærer bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2015 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014071706023 0171 1.jpg\|Sverre Halbo, portrett fra slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', som Halbo sjøl førte i pennen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014071706023 0171 1b.jpg\|Sverre Halbo, portrett fra slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', som Halbo sjøl førte i pennen.}}
	'''[[Sverre Matheson Halbo]]''' (født 25. desember [[1899]], død 27. juli [[1991]]) var jurist, slektshistoriker og [[humanetiker]], høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', om ætta fra garden [[Toreid]] i [[Blaker]]. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]].</onlyinclude>		'''[[Sverre Matheson Halbo]]''' (født 25. desember [[1899]], død 27. juli [[1991]]) var jurist, slektshistoriker og [[humanetiker]], høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', om ætta fra garden [[Toreid]] i [[Blaker]]. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]].</onlyinclude>

Aslak Kittelsen: oldefar

2015-10-15T11:48:34Z

oldefar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 11:48
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Sverre Halbo ble født 25. desember [[1899]] i [[Kristiania]], og var sønn av fabrikkeier og garver [[Peter Thoretius Halvorsen]] (1852—1939) og [[Sophie Bowitz]] (1863—1947), og var nest yngst i en brødreflokk på åtte. Familien bodde i [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 3 i 1900, og i 1910 hadde de flyttet til [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 39. Faren var født i [[Ullensaker]], og hadde tatt borgerskap i Kristiania i 1881. Sverre Halbo og de sju brødrene hans antok slektsnavnet ''Halbo'' i 1920.<ref>[http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Halbo_(slekt) Halbo (slekt)] på Genealogi.no.</ref> Han ble gift med [[Erna Halbo\|Erna David-Andersen]] (1906-1984) i 1932.		Sverre Halbo ble født 25. desember [[1899]] i [[Kristiania]], og var sønn av fabrikkeier og garver [[Peter Thoretius Halvorsen]] (1852—1939) og [[Sophie Bowitz]] (1863—1947), og var nest yngst i en brødreflokk på åtte. Faren var sønnesønn av [[Halvor Gudmundsson Sagen]] (1769-1852). Familien bodde i [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 3 i 1900, og i 1910 hadde de flyttet til [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 39. Faren var født i [[Ullensaker]], og hadde tatt borgerskap i Kristiania i 1881. Sverre Halbo og de sju brødrene hans antok slektsnavnet ''Halbo'' i 1920.<ref>[http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Halbo_(slekt) Halbo (slekt)] på Genealogi.no.</ref> Han ble gift med [[Erna Halbo\|Erna David-Andersen]] (1906-1984) i 1932.

	== Utdanning og juridisk karriere ==		== Utdanning og juridisk karriere ==

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2015-10-08T11:06:52Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2015 kl. 11:06
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
	{{DEFAULTSORT:Halbo, Sverre}}		{{DEFAULTSORT:Halbo, Sverre}}
	{{F2}		{{F2}}

Kallrustad: Oppgraderer til F2

2015-10-08T11:06:20Z

Oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2015 kl. 11:06
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
	{{DEFAULTSORT:Halbo, Sverre}}		{{DEFAULTSORT:Halbo, Sverre}}
	{{~~F1}~~}		{{F2}

Aslak Kittelsen: foto av forfatter og frue

2015-10-08T10:56:14Z

foto av forfatter og frue

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2015 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sverre Matheson Halbo]]''' (født 25. desember [[1899]], død 27. juli [[1991]]) var jurist, slektshistoriker og [[humanetiker]], høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', om ætta fra garden [[Toreid]] i [[Blaker]]. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014071706023 0171 1.jpg\|Sverre Halbo, portrett fra slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', som Halbo sjøl førte i pennen.}}
			'''[[Sverre Matheson Halbo]]''' (født 25. desember [[1899]], død 27. juli [[1991]]) var jurist, slektshistoriker og [[humanetiker]], høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', om ætta fra garden [[Toreid]] i [[Blaker]]. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 15:		Linje 16:

	== Forfatterskap ==		== Forfatterskap ==
			{{thumb\|Toreid ætten farger.png\|Skjold fra Toreid-ættens slektsvåpen i ''Norske slektsvåpen'' (1969), etter opplysninger fra Sverre M. Halbo og tegnet av Hans Cappelen.}}
	Ved sida av den juridiske karrieren og diverse andre verv skrev Halbo også en del bøker, og var redaktør for enkelte tidsskrift. I tillegg til ''Gullsmedkunst'' var han også redaktør i ''Speideren'' fra 1921 til 1923, og allerede i 1918 hadde han vært formann i bokkomitéen for studentene, som ga ut jubileumsbøker i 1950 og 1968. I 1933 ga han så ut bok for første gang, nemlig verket ''Norges advokater og sakførere 1932'', i anledning 25-årsjubileet til Den Norske Sakførerforening. Forfatterskapet hans forøvrig gjenspeilet interessene hans: slektshistorie, gullsmedkunst og humanetikk. Han utga minst tre slektsbøker, og kanskje den mest kjente boka hans er ''Toreid-ætten fra Romerike''. Den kom i 1945, og som beskriver ætta fra [[Toreid]] i [[Blaker]], nå i [[Sørum kommune]].		Ved sida av den juridiske karrieren og diverse andre verv skrev Halbo også en del bøker, og var redaktør for enkelte tidsskrift. I tillegg til ''Gullsmedkunst'' var han også redaktør i ''Speideren'' fra 1921 til 1923, og allerede i 1918 hadde han vært formann i bokkomitéen for studentene, som ga ut jubileumsbøker i 1950 og 1968. I 1933 ga han så ut bok for første gang, nemlig verket ''Norges advokater og sakførere 1932'', i anledning 25-årsjubileet til Den Norske Sakførerforening. Forfatterskapet hans forøvrig gjenspeilet interessene hans: slektshistorie, gullsmedkunst og humanetikk. Han utga minst tre slektsbøker, og kanskje den mest kjente boka hans er ''Toreid-ætten fra Romerike''. Den kom i 1945, og som beskriver ætta fra [[Toreid]] i [[Blaker]], nå i [[Sørum kommune]].
	~~[[Fil:Toreid ætten farger.png\|thumb\|100px\|Skjold fra Toreid ættens slektsvåpen i ''Norske slektsvåpen'' (1969), etter opplysninger fra Sverre M. Halbo og tegnet av Hans Cappelen]]~~

	I tillegg var Halbo også formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]], og var sannsynligvis sentral i å tilsette journalisten og lokalhistorikeren [[Eyvind Lillevold]] som bygdebokforfatter for de tre binda av ''Aurskog og Blaker'' som kom ut 1961, 1963 og 1968.		I tillegg var Halbo også formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]], og var sannsynligvis sentral i å tilsette journalisten og lokalhistorikeren [[Eyvind Lillevold]] som bygdebokforfatter for de tre binda av ''Aurskog og Blaker'' som kom ut 1961, 1963 og 1968.

	== Familie ==		== Familie ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2014071706023 0171 2.jpg\|Erna Helene Sophia David-Andersen (1906-1984) ble gift med Halbo i 1932. Portrett fra slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike''.}}
	Halbo ble gift i Ullern 30. november 1932 med Erna Helene Sophia David-Andersen (født 14. juli 1906 i Ullern, død 27. oktober 1984), som		Halbo ble gift i Ullern 30. november 1932 med Erna Helene Sophia David-Andersen (født 14. juli 1906 i Ullern, død 27. oktober 1984), som
	var datter av juveler [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] og [[Birthe Helene Sofie Hirschholm Bentzen]]. Broren hennes, Ivar David-Andersen,		var datter av juveler [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] og [[Birthe Helene Sofie Hirschholm Bentzen]]. Broren hennes, Ivar David-Andersen,
Linje 84:		Linje 86:
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
	{{DEFAULTSORT:Halbo, Sverre}}		{{DEFAULTSORT:Halbo, Sverre}}
			{{F1}}