Sverre Riisnæs - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret */

2023-01-26T11:55:10Z

Rettsoppgjøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 11:55
Linje 30:		Linje 30:

	== Rettsoppgjøret ==		== Rettsoppgjøret ==
	{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], ~~politimester på Romerike~~ Solbjør og Sverre Riisnæs.\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Ørger Marius Solbjør]] og Sverre Riisnæs.\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning.		Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning.

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2023-01-25T15:39:48Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2023 kl. 15:39
Linje 20:		Linje 20:

	I 1941 deltok han i det tyske felttoget i Jugoslavia som krigskorrespondent i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»\|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich.		I 1941 deltok han i det tyske felttoget i Jugoslavia som krigskorrespondent i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»\|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich.
			{{utdypende artikkel\|Politiets særdomstol}}
	Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942.		Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942.

PaulVIF på 23. jan. 2023 kl. 13:09

2023-01-23T13:09:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 13:09
Linje 15:		Linje 15:

	==Andre verdenskrig==		==Andre verdenskrig==
			{{thumb\|Skallum.jpg\|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)\|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg\|[[AB-leksikon]]}}
			{{thumb\|Skallum 1945.jpg\|Fra venstre: Riisnæs, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum]]\|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk justisminister]]. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere.		I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk justisminister]]. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere.

Linje 22:		Linje 24:

	Han var den fremste [[Pangermanisme\|pangermanisten]] innen NS, og ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde.		Han var den fremste [[Pangermanisme\|pangermanisten]] innen NS, og ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde.
	~~{{thumb\|Skallum.jpg\|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)\|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg\|[[AB-leksikon]]}}~~
	I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier.		I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier.

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret */

2023-01-20T10:11:44Z

Rettsoppgjøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 10:11
Linje 28:		Linje 28:

	== Rettsoppgjøret ==		== Rettsoppgjøret ==
			{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og Sverre Riisnæs.\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning.		Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning.

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret */

2023-01-12T08:49:26Z

Rettsoppgjøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 08:49
Linje 30:		Linje 30:
	Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning.		Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning.

	Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet i Trondheim\|Kriminalasylet]] i Trondheim under svært enkle forhold og måtte sove i halm, uten sengetøy. På Reitgjerdet hadde fortsatt Riisnæs å ha en underlig oppførsel under den nye observasjonen. Han hevdet han var Hitlers lovmessige arvtaker og forlangte å bli tiltalt deretter av personalet og de andre pasientene. Han skrev i denne perioden noen ganske uforståelige brev til familien. En uttalelse fra legen på Reitgjerdet fra juni 1948 ble han erklært sinnssyk og at straffesaken mot ham skal stilles i bero i henhold til straffeprosesslovens §285, når tiltalte er sinnssyk. Etterhvert avtok den eksentriske oppførselen, og krigen kom mer på avstand for alle, inkludert Riisnæs, men ikke minst for samfunnet omkring. I motsetning til mange andre ble Riisnæs friskere av å være innesperret, og skrøt etterhvert av at han hadde manipulert legene til å erklære ham syk. Han fikk etterhvert kvalifisert arbeid som ansvarlig for sykehusets bibliotek og viste gode talenter med blomsterbed og hageanlegg.		Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] i Trondheim under svært enkle forhold og måtte sove i halm, uten sengetøy. På Reitgjerdet hadde fortsatt Riisnæs å ha en underlig oppførsel under den nye observasjonen. Han hevdet han var Hitlers lovmessige arvtaker og forlangte å bli tiltalt deretter av personalet og de andre pasientene. Han skrev i denne perioden noen ganske uforståelige brev til familien. En uttalelse fra legen på Reitgjerdet fra juni 1948 ble han erklært sinnssyk og at straffesaken mot ham skal stilles i bero i henhold til straffeprosesslovens §285, når tiltalte er sinnssyk. Etterhvert avtok den eksentriske oppførselen, og krigen kom mer på avstand for alle, inkludert Riisnæs, men ikke minst for samfunnet omkring. I motsetning til mange andre ble Riisnæs friskere av å være innesperret, og skrøt etterhvert av at han hadde manipulert legene til å erklære ham syk. Han fikk etterhvert kvalifisert arbeid som ansvarlig for sykehusets bibliotek og viste gode talenter med blomsterbed og hageanlegg.

	==Etterkrigstid==		==Etterkrigstid==

PaulVIF på 10. mai 2020 kl. 07:08

2020-05-10T07:08:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 07:08
Linje 40:		Linje 40:

	Allerede året etter, i 1989, ga [[Nils Johan Ringdal]] ut «psykobiografien» ''Gal mann til rett tid'' om Riisnæs på Aschehoug.		Allerede året etter, i 1989, ga [[Nils Johan Ringdal]] ut «psykobiografien» ''Gal mann til rett tid'' om Riisnæs på Aschehoug.

			8. mai 2020 ble et intervju Riisnæs ga umiddelbart etter overgivelsen frigitt. Her forteller han om de siste timene, fra hans kone og sønn reiste fra hjemmet i [[St. Edmunds vei]] i 11-tiden 8. mai, hvor hn skulle ha begått selvmord med giftpiller han hadde fått av NS-legen [[Hans Eng]], men ble hentet av [[Olaf T. Lindvig]] og fraktet til Skallum og Rogstads og Lies dødsfall.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 45:		Linje 47:
	* Bård Siem: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ministeren-som-skaut-under-avrettingar-1.12257942 «Ministeren som skaut under avrettingar»], nrk.no 9. april 2015		* Bård Siem: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ministeren-som-skaut-under-avrettingar-1.12257942 «Ministeren som skaut under avrettingar»], nrk.no 9. april 2015
	* Ringdal, Nils Johan: ''Gal mann til rett tid'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo, 1989, ISBN 82-03-16110-3, {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013060406056}}		* Ringdal, Nils Johan: ''Gal mann til rett tid'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo, 1989, ISBN 82-03-16110-3, {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013060406056}}
			* Siem, Bård: [https://www.nrk.no/vestland/ns-ministeren-sat-med-giftpillene-i-handa-1.15000921 NS-ministeren sat med giftpillene i handa, men greidde ikkje å svelgje dei], NRK 8. mai 2020
	* {{hbr1-1\|pf01036716001848\|Sverre Riisnæs}}.		* {{hbr1-1\|pf01036716001848\|Sverre Riisnæs}}.

PaulVIF: /* Etterkrigstid */

2020-04-22T16:37:25Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 16:37
Linje 33:		Linje 33:

	==Etterkrigstid==		==Etterkrigstid==
	I 1960 ble han utskrevet fra sykehuset, tre år etter at den siste landssvikdømte var litt løslatt. Det siste 1 1/2 året hadde han vært utplassert på et lite småbruk på [[Fosen]]. Han ble imidlertid ikke friskmeldt, da kunne straffesaken mot ham blitt gjenopptatt, men i 1973 var den foreldet. Den første perioden etter at han var skrevet ut fra Reitgjerdet bodde han i [[Solør]], etterhvert i et meget enkelt og primitivt lite småbruk, avsides og uten offentlig oppmerksomhet. Han pusset opp stedet, dyrket jorda og levde av avkastningen og det månedlige bidrag han fikk som psykiatrisk pasient. Han fikk hyppige besøk av tidligere frontkjempere og den nærmeste familien. Da saken ble foreldet i 12. august 1973, fikk han tilbake statsborgerlige rettigheter, 76 år gammel, og fikk da også pass slik at han kunne reise utenlands. Han reiste i 1974 til Sicilia og bodde der, og senere i Wien, hvor han bodde hos enken etter en venn. da han brakk lårhalsen i februar 1985 vente han tilbake til Norge og ble lagt inn på Hovseterhjemmet i Oslo, hvor han døde 21. juni 1988. Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]].		I 1960 ble han utskrevet fra sykehuset, tre år etter at den siste landssvikdømte var litt løslatt. Det siste 1 1/2 året hadde han vært utplassert på et lite småbruk på [[Fosen]]. Han ble imidlertid ikke friskmeldt, da kunne straffesaken mot ham blitt gjenopptatt, men i 1973 var den foreldet.

			Den første perioden etter at han var skrevet ut fra Reitgjerdet bodde han i [[Solør]], etterhvert i et meget enkelt og primitivt lite småbruk, avsides og uten offentlig oppmerksomhet. Han pusset opp stedet, dyrket jorda og levde av avkastningen og det månedlige bidrag han fikk som psykiatrisk pasient. Han fikk hyppige besøk av tidligere frontkjempere og den nærmeste familien.

			Da saken ble foreldet i 12. august 1973, fikk han tilbake statsborgerlige rettigheter, 76 år gammel, og fikk da også pass slik at han kunne reise utenlands. Han reiste i 1974 til Sicilia og bodde der, og senere i Wien, hvor han bodde hos enken etter en venn. Da han brakk lårhalsen i februar 1985 vente han tilbake til Norge og ble lagt inn på Hovseterhjemmet i Oslo, hvor han døde 21. juni 1988. Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]].

	Allerede året etter, i 1989, ga [[Nils Johan Ringdal]] ut «psykobiografien» ''Gal mann til rett tid'' om Riisnæs på Aschehoug.		Allerede året etter, i 1989, ga [[Nils Johan Ringdal]] ut «psykobiografien» ''Gal mann til rett tid'' om Riisnæs på Aschehoug.

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2020-04-22T16:36:10Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 16:36
Linje 25:		Linje 25:
	I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier.		I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier.

	Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; ~~Lie og~~ Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg.		Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)\|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Rogstad gjennomførte selvmord, Lie døde, sannsynligvis av stress og høyt alkoholskonsum, mens Riisnæs valgte å overgi seg.

	== Rettsoppgjøret ==		== Rettsoppgjøret ==

PaulVIF på 22. apr. 2020 kl. 16:32

2020-04-22T16:32:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 16:32
Linje 41:		Linje 41:
	* Bård Siem: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ministeren-som-skaut-under-avrettingar-1.12257942 «Ministeren som skaut under avrettingar»], nrk.no 9. april 2015		* Bård Siem: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ministeren-som-skaut-under-avrettingar-1.12257942 «Ministeren som skaut under avrettingar»], nrk.no 9. april 2015
	* Ringdal, Nils Johan: ''Gal mann til rett tid'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo, 1989, ISBN 82-03-16110-3, {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013060406056}}		* Ringdal, Nils Johan: ''Gal mann til rett tid'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo, 1989, ISBN 82-03-16110-3, {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013060406056}}
			* {{hbr1-1\|pf01036716001848\|Sverre Riisnæs}}.

	{{F-merkingsforslag}}		{{F-merkingsforslag}}

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2020-04-10T16:00:55Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2020 kl. 16:00
Linje 17:		Linje 17:
	I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk justisminister]]. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere.		I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk justisminister]]. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere.

	I 1941 deltok han i det tyske felttoget i Jugoslavia som krigskorrespondent i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS ~~Adolf Hitler~~\|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich.		I 1941 deltok han i det tyske felttoget i Jugoslavia som krigskorrespondent i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»\|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich.

	Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942.		Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942.