Sverre Ruud - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:25:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:25
Linje 199:		Linje 199:
	{{DEFAULTSORT:Ruud, Sverre}}		{{DEFAULTSORT:Ruud, Sverre}}
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Steinar Bunæs: Lagt inn dødsår.

2023-07-17T08:10:33Z

Lagt inn dødsår.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2023 kl. 08:10
Linje 4:		Linje 4:
	[[Bilde:Kildedata Eikli.JPG\|thumb\|200px\|Fra flukt til Sverige til krig i Finnmark: Grunnlaget. Tillatelse til bruk i Lokalhistoriewiki er innhentet.]]		[[Bilde:Kildedata Eikli.JPG\|thumb\|200px\|Fra flukt til Sverige til krig i Finnmark: Grunnlaget. Tillatelse til bruk i Lokalhistoriewiki er innhentet.]]

	'''Sverre Ruud''', født 1926, hadde en opplevelsesrik karriere som [[Milorg]]mann og politisoldat. Han ~~er i dag – [[2020]] – eneste~~ gjenlevende fra [[polititroppene]] som i februar [[1945]] ble sendt fra sitt eksil i [[Sverige]] til den østre delen av Finnmark der russiske styrker på dette tidspunkt hadde tvunget tyskerne mot vest, forbi Alta. Men tyskerne hadde benyttet «den brente jords taktikk», som innebar at de under tilbaketrekningen brant eller på annen måte uskadeliggjorde alt av bebyggelse og infrastruktur. Polititroppenes oppgave var, så godt det lot seg gjøre, å gjenopprette lov og orden, og samtidig sørge for mest mulig sikker ferdsel ved å påbegynne fjerningen av de nesten 100.000 landminene som tyskerne hadde lagt ut. Noe av det første de foretok seg var å komme seg fra ankomststedet Kirkenes til Karasjok, en skitur på 40 mil med tung pakning. I alt ble 65 mil tilbakelagt på ski – annen transport var ikke å oppdrive.		'''Sverre Ruud''', født 1926, død 2023, hadde en opplevelsesrik karriere som [[Milorg]]mann og politisoldat. Han var siste gjenlevende fra [[polititroppene]] som i februar [[1945]] ble sendt fra sitt eksil i [[Sverige]] til den østre delen av Finnmark der russiske styrker på dette tidspunkt hadde tvunget tyskerne mot vest, forbi Alta. Men tyskerne hadde benyttet «den brente jords taktikk», som innebar at de under tilbaketrekningen brant eller på annen måte uskadeliggjorde alt av bebyggelse og infrastruktur. Polititroppenes oppgave var, så godt det lot seg gjøre, å gjenopprette lov og orden, og samtidig sørge for mest mulig sikker ferdsel ved å påbegynne fjerningen av de nesten 100.000 landminene som tyskerne hadde lagt ut. Noe av det første de foretok seg var å komme seg fra ankomststedet Kirkenes til Karasjok, en skitur på 40 mil med tung pakning. I alt ble 65 mil tilbakelagt på ski – annen transport var ikke å oppdrive.

	Sverre Ruuds historie som Milorgmann og politisoldat har til nå ikke vært publisert. Nå er det på høy tid.		Sverre Ruuds historie som Milorgmann og politisoldat har til nå ikke vært publisert. Nå er det på høy tid.

Steinar Bunæs: /* Sverre Ruud personlig */ Lagt inn dødsdato.

2023-04-13T11:06:29Z

Sverre Ruud personlig: Lagt inn dødsdato.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 11:06
Linje 11:		Linje 11:
	Sverre vokste opp i [[Guldalsgata]] 28 i [[Strømmen]] i en brødreflokk på fire:		Sverre vokste opp i [[Guldalsgata]] 28 i [[Strømmen]] i en brødreflokk på fire:
	* Eiler [[1923]]-[[1992]]		* Eiler [[1923]]-[[1992]]
	* Sverre f. 25.07.[[1926]] -		* Sverre f. 25.07.[[1926]] - 04.04.[[2023]]
	* Bjørn [[1933]] -		* Bjørn [[1933]] -
	* Odd [[1935]] -		* Odd [[1935]] -
Linje 29:		Linje 29:
	=== Yrke ===		=== Yrke ===
	Som 16-årng fikk han ansettelse ved et av de tyske firmaene på [[Kjeller]] – dette er nærmere omtalt i neste avsnitt. Etter krigen var han først ansatt ved [[Romerike]] [[Politi]]kammer et par år. Deretter var han ansatt 37 år i [[Dyno]] Industrier i [[Lillestrøm]] som innkjøpsassistent, der han hadde 3000 ulike varer å holde styr på – dette var lenge før en fikk dataverktøy til hjelp.		Som 16-årng fikk han ansettelse ved et av de tyske firmaene på [[Kjeller]] – dette er nærmere omtalt i neste avsnitt. Etter krigen var han først ansatt ved [[Romerike]] [[Politi]]kammer et par år. Deretter var han ansatt 37 år i [[Dyno]] Industrier i [[Lillestrøm]] som innkjøpsassistent, der han hadde 3000 ulike varer å holde styr på – dette var lenge før en fikk dataverktøy til hjelp.


	== Krigens første år ==		== Krigens første år ==

Steinar Bunæs: /* Katastrofen 1. mai 1945 */ Endret tekst om mineulykkene.

2020-11-12T18:00:41Z

Katastrofen 1. mai 1945: Endret tekst om mineulykkene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 18:00
Linje 97:		Linje 97:

	=== Katastrofen 1. mai 1945 ===		=== Katastrofen 1. mai 1945 ===
	Politisoldatenes hovedoppgave i Karasjok besto i å rydde i tyske minefelt – et meget risikabelt arbeid. Det gikk bra de første dagene, men 30. april ble en soldat hardt skadet da han gikk på en tysk mine ved henting av vann. En annen soldat ilte til, men det gikk ikke bedre enn at også han ble skadet av en mine som gikk av. Minene var gjemt i snøen, og de ~~detonerte enda soldatene konsekvent~~ beveget seg på ski for ~~å redusere marktrykket~~. ~~De to~~ soldatene ~~var~~ så hardt kvestet at de snarest måtte få legehjelp. Uten mulighet for motorisert hjelp ble løsningen å frakte dem i slede til nærmeste sykestue~~. Det~~ innebar 30 mils transport til [[Vadsø]]~~, der~~ det ~~ble utført~~ amputasjoner på dem begge.		Politisoldatenes hovedoppgave i Karasjok besto i å rydde i tyske minefelt – et meget risikabelt arbeid. Det gikk bra de første dagene, men 30. april ble en soldat hardt skadet da han gikk på en tysk mine ved henting av vann. En annen soldat ilte til, men det gikk ikke bedre enn at også han ble skadet av en mine som gikk av. Minene var gjemt i snøen, og soldatene hadde derfor ordre om alltid å bruke ski når de beveget seg i terrenget. Med ski ville marktrykket være mindre, og dermed gi lavere risko for at de gikk av. Og om minene likevel skulle detonere, var det godt håp om moderate skader som beinbrekk el.l. Nå ble begge soldatene så hardt kvestet at de snarest måtte få legehjelp. Uten mulighet for motorisert hjelp ble løsningen å frakte dem i slede til nærmeste sykestue, noe som innebar 30 mils transport til [[Vadsø]]. Der ble det klart at det måtte foretas amputasjoner på dem begge.

	~~Denne dagen~~ skulle 2. tropp få instruksjon i behandling og detonering av Tellerminer – kraftige miner som tyskerne hadde lagt ut mange av, beregnet på å uskadeliggjøre tanks og annet tyngre materiell. 1. tropp hadde fått samme gjennomgang tidligere. Men denne gang var det ~~noe~~ som gikk galt, og minen eksploderte midt i soldatgruppen. 18 av dem omkom på stedet, og 22 ble kvestet. 4 av disse døde av skadene få dager ~~senere~~.		1. mai skulle 2. tropp få instruksjon i behandling og detonering av Tellerminer – kraftige miner som tyskerne hadde lagt ut mange av, beregnet på å uskadeliggjøre tanks og annet tyngre materiell. 1. tropp hadde fått samme gjennomgang tidligere uten noe uhell. Men denne gang var det et eller annet som gikk galt, og minen eksploderte midt i soldatgruppen. 18 av dem omkom på stedet, og 22 ble kvestet. Fire av disse døde av skadene etter få dager.

	Det ble øyeblikkelig iverksatt redningsarbeid og strenge sikkerhetstiltak. Blant annet ble det satt opp ledetau langs traseer som var saumfart for mulige miner.		Det ble øyeblikkelig iverksatt redningsarbeid og strenge sikkerhetstiltak. Blant annet ble det satt opp ledetau langs traseer som var saumfart for mulige miner.

Steinar Bunæs: /* Inntrykk fra Kjeller under krigen */ Flykafeen lenke.

2020-11-11T15:19:55Z

Inntrykk fra Kjeller under krigen: Flykafeen lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 15:19
Linje 60:		Linje 60:
	Sverre husker ikke så mye fra sine tre måneder på Kjeller, og kan ikke med sikkerhet si navnet på firmaet han jobbet for. Hans eneste Milorgkontakt var Gunnar Aasand – i Milorg var parolen å vite minst mulig og snakke minst mulig. I det daglige gikk mye ut på å sabotere i det stille. Pussegarn i krumtapper er et eksempel. Dette ble oppdaget en gang, men det fulgte ingen represalier.		Sverre husker ikke så mye fra sine tre måneder på Kjeller, og kan ikke med sikkerhet si navnet på firmaet han jobbet for. Hans eneste Milorgkontakt var Gunnar Aasand – i Milorg var parolen å vite minst mulig og snakke minst mulig. I det daglige gikk mye ut på å sabotere i det stille. Pussegarn i krumtapper er et eksempel. Dette ble oppdaget en gang, men det fulgte ingen represalier.

	En jevnlig rutine var å frakte flasker og annet tomgods til restauranten ~~«Flykafeen»~~ på motsatt side av [[Fetveien (Kjeller)\|Fetveien]]. De brukte gjerne en tralle til denne transporten. Blant motstandsfolk ble det raskt enighet om å benytte denne muligheten til å smugle ut drivstoff. Dette skjedde ved at alle tomflaskene ble fylt opp med bensin som så motstandsfolk på Flykafeen sørget for å tappe over og viderebringe til andre kontakter.		En jevnlig rutine var å frakte flasker og annet tomgods til restauranten «[[Flykafeen]]» på motsatt side av [[Fetveien (Kjeller)\|Fetveien]]. De brukte gjerne en tralle til denne transporten. Blant motstandsfolk ble det raskt enighet om å benytte denne muligheten til å smugle ut drivstoff. Dette skjedde ved at alle tomflaskene ble fylt opp med bensin som så motstandsfolk på Flykafeen sørget for å tappe over og viderebringe til andre kontakter.

	Sverre følte at han arbeidet under rimelig frie forhold, når situasjonen en gang var som den var. Han hadde ingen form for uniform eller påsatte merker. Dermed klarte han å gjennomføre sine spionoppdrag nokså uforstyrret inntil han fikk signaler om at han burde komme seg vekk.		Sverre følte at han arbeidet under rimelig frie forhold, når situasjonen en gang var som den var. Han hadde ingen form for uniform eller påsatte merker. Dermed klarte han å gjennomføre sine spionoppdrag nokså uforstyrret inntil han fikk signaler om at han burde komme seg vekk.

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}.

2020-11-11T09:47:44Z

Fjernet {{Under arbeid}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	[[Bilde:Sverre Ruud.JPG\|thumb\|400px\|Sverre Ruud hjemme i egen stue november 2020.]]		[[Bilde:Sverre Ruud.JPG\|thumb\|400px\|Sverre Ruud hjemme i egen stue november 2020.]]
	[[Bilde:Sverre Ruud ung soldat.JPG\|thumb\|200px\|Sverre_Ruud som ung soldat i polititroppene i Sverige.]]		[[Bilde:Sverre Ruud ung soldat.JPG\|thumb\|200px\|Sverre_Ruud som ung soldat i polititroppene i Sverige.]]

Steinar Bunæs: /* Noen av Sverres minner fra Finnmark */

2020-11-11T09:45:16Z

Noen av Sverres minner fra Finnmark

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 09:45
Linje 170:		Linje 170:
	Odd Vangen f. 1921 var eneste sønn av byggmester Vangen og frue i Gamle Strømsvei 15. Odd var mye med i speideren, og kalte seg kunststudent da han ble vervet. Sverre f. 1926 og Odd var godt kjente, i oppveksten lekte de mye sammen i Bårliskogen. Også Gunnar Hansen f. 1929 fra Frydenbergveien 2 i det samme området kom seg over til Sverige. Han fortalte i oktober 2020 at han var for ung til å bli med i Polititroppene, så han ble værende i Gävleområdet til freden kom.		Odd Vangen f. 1921 var eneste sønn av byggmester Vangen og frue i Gamle Strømsvei 15. Odd var mye med i speideren, og kalte seg kunststudent da han ble vervet. Sverre f. 1926 og Odd var godt kjente, i oppveksten lekte de mye sammen i Bårliskogen. Også Gunnar Hansen f. 1929 fra Frydenbergveien 2 i det samme området kom seg over til Sverige. Han fortalte i oktober 2020 at han var for ung til å bli med i Polititroppene, så han ble værende i Gävleområdet til freden kom.

	Skedsmo kommune satte etter krigen opp en æresstøtte på Odds grav på [[Stalsberghagen gravlund]] med innskriften «Falt for fedrelandet i Karasjok 1. mai 1945.» Sverre la ned krans der gjennom mer enn 20 år, men brått ble støtten fjernet. ~~Antagelig måtte den flyttes under nødvendig dreneringsarbeid og ikke satt på plass igjen, den~~ har senere ikke vært å oppdrive. Også Holger Andersen fra Strømmen fikk en støtte ~~som nå er fjernet~~. Holger omkom etter at flyet han satt i styrtet på vei fra Sverige til England.		Skedsmo kommune satte etter krigen opp en æresstøtte på Odds grav på [[Stalsberghagen gravlund]] med innskriften «Falt for fedrelandet i Karasjok 1. mai 1945.» Sverre la ned krans der gjennom mer enn 20 år, men brått ble støtten fjernet. Den har senere ikke vært å oppdrive. Også Holger Andersen fra Strømmen fikk en støtte, den står der fortsatt. Holger omkom etter at flyet han satt i styrtet på vei fra Sverige til England.

	I Karasjok utmerket strømlingen Åge Andersen seg som troppens muntrasjonsråd. Han fant på mye ablegøyer i soldatenes fritid, og han fikk også til en improvisert markering både på 17. mai og på Kong Haakons hjemkomstdag 7. juni. Han var legestudent, og etter ferdig utdannelse flyttet han til [[Grimstad]]. Han fikk to barn, og ble boende der livet ut.		I Karasjok utmerket strømlingen Åge Andersen seg som troppens muntrasjonsråd. Han fant på mye ablegøyer i soldatenes fritid, og han fikk også til en improvisert markering både på 17. mai og på Kong Haakons hjemkomstdag 7. juni. Han var legestudent, og etter ferdig utdannelse flyttet han til [[Grimstad]]. Han fikk to barn, og ble boende der livet ut.

Steinar Bunæs: /* Dramatisk fallskjermhopp */

2020-11-11T09:40:54Z

Dramatisk fallskjermhopp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 09:40
Linje 117:		Linje 117:

	=== Dramatisk fallskjermhopp ===		=== Dramatisk fallskjermhopp ===
	En av dem som hadde meldt seg til innsats var Ella ~~Knoph~~, senere gift ~~Knoph~~ Lundberg, en norsk sykepleier som hadde kommet seg over til Sverige og nå arbeidet ved et svensk sykehus. Hun ble ikke informert om noen manglende flyplass, men da de nærmet seg Karasjok fikk hun vite at fallskjerm var eneste mulighet. Ella hadde aldri hoppet i fallskjerm, men hun fikk på seg utstyret og hoppet ut. Ikke lenge etter var hun i full aktivitet blant de sårede. Hun mottok en høy utmerkelse etter krigen.		En av dem som hadde meldt seg til innsats var Ella Krogh, senere gift Krogh Lundberg, en norsk sykepleier som hadde kommet seg over til Sverige og nå arbeidet ved et svensk sykehus. Hun ble ikke informert om noen manglende flyplass, men da de nærmet seg Karasjok fikk hun vite at fallskjerm var eneste mulighet. Ella hadde aldri hoppet i fallskjerm, men hun fikk på seg utstyret og hoppet ut. Ikke lenge etter var hun i full aktivitet blant de sårede. Hun mottok en høy utmerkelse etter krigen.

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>

Steinar Bunæs: /* Kirken ble sykestue */

2020-11-07T08:05:16Z

Kirken ble sykestue

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2020 kl. 08:05
Linje 138:		Linje 138:
	Falne i Karasjok.JPG\|Falne ved mineulykken i Karasjok 1. mai 1945.		Falne i Karasjok.JPG\|Falne ved mineulykken i Karasjok 1. mai 1945.
	Dikt fra sønn Karasjok.JPG\|Dikt av Kjell Møkleby fra Harstad, skrevet i Sverige 17. mai 1944, han omkom i Karasjok.		Dikt fra sønn Karasjok.JPG\|Dikt av Kjell Møkleby fra Harstad, skrevet i Sverige 17. mai 1944, han omkom i Karasjok.
	Odd Vangen.PNG\|Odd Vangen fra Strømmen var blant de omkomne, her som student.		Odd Vangen, Strømmen.PNG\|Odd Vangen fra Strømmen var blant de omkomne, her som student.
	Åge Andersen 1945.JPG\|Åge Andersen som legestudent høsten 1945.		Åge Andersen 1945.JPG\|Åge Andersen som legestudent høsten 1945.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: /* Katastrofen 1. mai 1945 */

2020-11-07T07:49:35Z

Katastrofen 1. mai 1945

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2020 kl. 07:49
Linje 109:		Linje 109:
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Dropp over Karasjok.JPG\|Fly av typen C-47 Dakota dropper forsyninger i fallskjermer av papir over Karasjok mai 1945. De svenske ambulanseflyene landet på elveisen til høyre.		Dropp over Karasjok.JPG\|Fly av typen C-47 Dakota dropper forsyninger i fallskjermer av papir over Karasjok mai 1945. De svenske ambulanseflyene landet på elveisen til høyre.
	Karasjok 1945.JPG\|Karasjok 1945, nesten bare kirken ~~erå~~ se etter tyskernes ødelggelser.		Karasjok 1945.JPG\|Karasjok 1945, nesten bare kirken er å se etter tyskernes ødelggelser.
	Karasjok - no-nb digifoto 20160506 00076 NB MIT FNR 12409.jpg\|Nasjonalbibliotekets foto av Karasjok 1952 viser at gjenreisingen har kommet i gang.		Karasjok - no-nb digifoto 20160506 00076 NB MIT FNR 12409.jpg\|Nasjonalbibliotekets foto av Karasjok 1952 viser at gjenreisingen har kommet i gang.
	Karasjok gamle kirke kart.PNG\|Karasjok gamle kirke. Kart.		Karasjok gamle kirke kart.PNG\|Karasjok gamle kirke. Kart.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2020 kl. 08:05
Linje 138:		Linje 138:
	Falne i Karasjok.JPG\|Falne ved mineulykken i Karasjok 1. mai 1945.		Falne i Karasjok.JPG\|Falne ved mineulykken i Karasjok 1. mai 1945.
	Dikt fra sønn Karasjok.JPG\|Dikt av Kjell Møkleby fra Harstad, skrevet i Sverige 17. mai 1944, han omkom i Karasjok.		Dikt fra sønn Karasjok.JPG\|Dikt av Kjell Møkleby fra Harstad, skrevet i Sverige 17. mai 1944, han omkom i Karasjok.
	Odd Vangen.PNG\|Odd Vangen fra Strømmen var blant de omkomne, her som student.		Odd Vangen, Strømmen.PNG\|Odd Vangen fra Strømmen var blant de omkomne, her som student.
	Åge Andersen 1945.JPG\|Åge Andersen som legestudent høsten 1945.		Åge Andersen 1945.JPG\|Åge Andersen som legestudent høsten 1945.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2020 kl. 07:49
Linje 109:		Linje 109:
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Dropp over Karasjok.JPG\|Fly av typen C-47 Dakota dropper forsyninger i fallskjermer av papir over Karasjok mai 1945. De svenske ambulanseflyene landet på elveisen til høyre.		Dropp over Karasjok.JPG\|Fly av typen C-47 Dakota dropper forsyninger i fallskjermer av papir over Karasjok mai 1945. De svenske ambulanseflyene landet på elveisen til høyre.
	Karasjok 1945.JPG\|Karasjok 1945, nesten bare kirken ~~erå~~ se etter tyskernes ødelggelser.		Karasjok 1945.JPG\|Karasjok 1945, nesten bare kirken er å se etter tyskernes ødelggelser.
	Karasjok - no-nb digifoto 20160506 00076 NB MIT FNR 12409.jpg\|Nasjonalbibliotekets foto av Karasjok 1952 viser at gjenreisingen har kommet i gang.		Karasjok - no-nb digifoto 20160506 00076 NB MIT FNR 12409.jpg\|Nasjonalbibliotekets foto av Karasjok 1952 viser at gjenreisingen har kommet i gang.
	Karasjok gamle kirke kart.PNG\|Karasjok gamle kirke. Kart.		Karasjok gamle kirke kart.PNG\|Karasjok gamle kirke. Kart.