Syljulia - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2022-01-25T18:00:30Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 18:00
Linje 48:		Linje 48:

	*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 16, 61-63 og 76.		*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 16, 61-63 og 76.
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603760628.jpg Kirkebok 1814-20 for Toten: Fødte og døpte 1820.]
	*Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i ''Årboka [[Totn]] 1998'', s. 129.		*Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i ''Årboka [[Totn]] 1998'', s. 129.
	*~~''[[~~Norske Gardsbruk~~]],~~ Oppland ~~fylke I'', Noresund~~ 1997, s. 459.		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 459.
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320292.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320292.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
	* {{folketelling\|bf01058260005459\|Søljulien\|1801\|Totens prestegjeld}}.		* {{folketelling\|bf01058260005459\|Søljulien\|1801\|Totens prestegjeld}}.

Kallrustad: lenke og leveår

2022-01-25T17:58:39Z

lenke og leveår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 17:58
Linje 35:		Linje 35:
	Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området.		Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området.

	[[Gunder Pedersen Syljulien (1785–1857)\|Gunder Pedersen]] (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona Berte hadde sju barn. Sønnen [[Ole Gundersen Syljulien]] (~~født 1820~~) ble fjerde generasjon i si slekt som dreiv her da han i 1850 fikk kjøpt stedet av faren. Ved sida av småbruket livnærte Ole og kona [[Johanne Marie Syljulien\|Johanne Marie]] (1816-86) seg ved å hjelpe gardbrukerne som sætra på åsen, blant annet Lunde. I 1860-åra hadde denne garden sauebeite i Syljuli-området.		[[Gunder Pedersen Syljulien (1785–1857)\|Gunder Pedersen]] (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona [[Berte Johannesdatter Syljulien\|Berte Johannesdatter f. Skjefstadstuggua]] (1789–1860) hadde sju barn. Sønnen [[Ole Gundersen Syljulien]] (1820–97) ble fjerde generasjon i si slekt som dreiv her da han i 1850 fikk kjøpt stedet av faren. Ved sida av småbruket livnærte Ole og kona [[Johanne Marie Syljulien\|Johanne Marie]] (1816-86) seg ved å hjelpe gardbrukerne som sætra på åsen, blant annet Lunde. I 1860-åra hadde denne garden sauebeite i Syljuli-området.

	== Folketomt ==		== Folketomt ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-12-07T14:23:01Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 14:23
Linje 57:		Linje 57:
	* {{folketelling\|bf01037091000584\|Syljulien\|1900\|Østre Toten herred}}.		* {{folketelling\|bf01037091000584\|Syljulien\|1900\|Østre Toten herred}}.
	* {{folketelling\|bf01036441007177\|Syljelien (Syljulisæteren) (gaard)\|1910\|Østre Toten herred}}.		* {{folketelling\|bf01036441007177\|Syljelien (Syljulisæteren) (gaard)\|1910\|Østre Toten herred}}.
			*[https://www.digitalarkivet.no/fs10171712181776 Syljelien i folketelling 1920 for 0528 Østre Toten herred (husliste), s. 3408.]
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71287@16264=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne, bind IV, del I'', Christiania 1902.]		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71287@16264=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne, bind IV, del I'', Christiania 1902.]

Kallrustad: /* Folketomt */

2020-12-07T14:20:31Z

Folketomt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 14:20
Linje 39:		Linje 39:
	== Folketomt ==		== Folketomt ==

	Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene [[Gustav Olsen Rårengen\|Gustav]] og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis [[Rårengen]] og [[Hol (Kolbu)\|Hol]], og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet.		Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene [[Gustav Olsen Rårengen\|Gustav]] og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis [[Rårengen]] og [[Hol (Kolbu)\|Hol]], og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet.

	En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden [[Garde (Østre Toten)\|Garde]] i [[Lensbygda]]. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene.		En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden [[Garde (Østre Toten)\|Garde]] i [[Lensbygda]]. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene.

	Syljulia har lenge stått folketomt. På 1990-tallet var det stuebygning og to uthus her. I nærheten har [[Totens allmenning]] grustak i dag. Oldebarnet til Ole Gundersen Syljulien, [[Gunnar Syljulien\|Gunnar]], brukte Syljulien som etternavn og bygde opp [[Syljulien gartneri]] på Rårengen i Kolbu.		Syljulia har lenge stått folketomt. I [[folketellinga 1920]] står det at stedet var «Ubebodd (Seter)». På 1990-tallet var det fortsatt en (ubebodd) stuebygning og to uthus her. I nærheten har [[Totens allmenning]] grustak i dag. Oldebarnet til Ole Gundersen Syljulien, [[Gunnar Syljulien\|Gunnar]], brukte Syljulien som etternavn og bygde opp [[Syljulien gartneri]] på Rårengen i Kolbu.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket, {{bm}}

2020-04-06T07:31:33Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 07:31
Linje 47:		Linje 47:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992, s. 16, 61-63 og 76.		*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 16, 61-63 og 76.
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603760628.jpg Kirkebok 1814-20 for Toten: Fødte og døpte 1820.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603760628.jpg Kirkebok 1814-20 for Toten: Fødte og døpte 1820.]
	*Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i ''Årboka [[Totn]] 1998'', s. 129.		*Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i ''Årboka [[Totn]] 1998'', s. 129.
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Totenåsen]]		[[Kategori:Totenåsen]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Innlandet fylke i infoboksen

2020-02-26T13:32:49Z

Innlandet fylke i infoboksen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 13:32
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted = Totenåsen		\| sted = Totenåsen
	\| kommune = [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]		\| kommune = [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]
	\| fylke = [[~~Oppland~~ fylke\|~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 221		\| gnr = 221
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Kallrustad: /* Folketomt */

2019-10-09T07:42:11Z

Folketomt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 07:42
Linje 39:		Linje 39:
	== Folketomt ==		== Folketomt ==

	Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene Gustav og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis [[Rårengen]] og [[Hol (Kolbu)\|Hol]], og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet.		Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene [[Gustav Olsen Rårengen\|Gustav]] og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis [[Rårengen]] og [[Hol (Kolbu)\|Hol]], og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet.

	En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden [[Garde (Østre Toten)\|Garde]] i [[Lensbygda]]. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene.		En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden [[Garde (Østre Toten)\|Garde]] i [[Lensbygda]]. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene.

Kallrustad: lenke

2019-10-09T07:41:40Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 07:41
Linje 35:		Linje 35:
	Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området.		Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området.

	[[Gunder Pedersen Syljulien (1785–1857)\|Gunder Pedersen]] (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona Berte hadde sju barn. Sønnen [[Ole Gundersen Syljulien]] (født 1820) ble fjerde generasjon i si slekt som dreiv her da han i 1850 fikk kjøpt stedet av faren. Ved sida av småbruket livnærte Ole og kona Johanne Marie seg ved å hjelpe gardbrukerne som sætra på åsen, blant annet Lunde. I 1860-åra hadde denne garden sauebeite i Syljuli-området.		[[Gunder Pedersen Syljulien (1785–1857)\|Gunder Pedersen]] (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona Berte hadde sju barn. Sønnen [[Ole Gundersen Syljulien]] (født 1820) ble fjerde generasjon i si slekt som dreiv her da han i 1850 fikk kjøpt stedet av faren. Ved sida av småbruket livnærte Ole og kona [[Johanne Marie Syljulien\|Johanne Marie]] (1816-86) seg ved å hjelpe gardbrukerne som sætra på åsen, blant annet Lunde. I 1860-åra hadde denne garden sauebeite i Syljuli-området.

	== Folketomt ==		== Folketomt ==

Kallrustad: lenker til kvinnene på bruket

2019-10-09T07:39:55Z

lenker til kvinnene på bruket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 07:39
Linje 29:		Linje 29:
	I 1761 protesterte disse tre gardene mot at [[Gunder Pedersen Syljulien (1727–1770)\|Gunder Pedersen]] hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning.		I 1761 protesterte disse tre gardene mot at [[Gunder Pedersen Syljulien (1727–1770)\|Gunder Pedersen]] hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning.

	Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen [[Peder Gundersen Syljulien\|Peder]].		Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen [[Peder Gundersen Syljulien\|Peder]] (1756-1831). Han ble gift med [[Margrete Olsdatter Syljulien\|Margrete Olsdatter Holje]] (1758-1821).

	== Sjøleie ==		== Sjøleie ==

Kallrustad: /* Fra sæter til nybyggerplass */

2019-09-26T14:09:13Z

Fra sæter til nybyggerplass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2019 kl. 14:09
Linje 29:		Linje 29:
	I 1761 protesterte disse tre gardene mot at [[Gunder Pedersen Syljulien (1727–1770)\|Gunder Pedersen]] hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning.		I 1761 protesterte disse tre gardene mot at [[Gunder Pedersen Syljulien (1727–1770)\|Gunder Pedersen]] hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning.

	Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen [[Peder Gundersen]].		Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen [[Peder Gundersen Syljulien\|Peder]].

	== Sjøleie ==		== Sjøleie ==