Sylvia Salvesen (1890–1973) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Familie */

2023-06-21T10:24:24Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 10:24
Linje 5:		Linje 5:
	Sylvia Salvesen - opprinnelig ''Anne Sylvia Selmer Hellesen'' - var datter av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)\|Thorvald Hellesen]] (1862–1894) og veverske [[Ida Hellesen (1858–1945)\|Ida, født Selmer]] (1858-1945), datter av statsminister [[Christian August Selmer (1816–1889)\|Christian August Selmer]] (1816-1889). Hun var søster av kunstmaleren [[Thorvald Hellesen]] (1888-1937) og fly-pioner, senere NS-politiker [[Christian Preuthun]] (1889-1982).		Sylvia Salvesen - opprinnelig ''Anne Sylvia Selmer Hellesen'' - var datter av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)\|Thorvald Hellesen]] (1862–1894) og veverske [[Ida Hellesen (1858–1945)\|Ida, født Selmer]] (1858-1945), datter av statsminister [[Christian August Selmer (1816–1889)\|Christian August Selmer]] (1816-1889). Hun var søster av kunstmaleren [[Thorvald Hellesen]] (1888-1937) og fly-pioner, senere NS-politiker [[Christian Preuthun]] (1889-1982).

	Hun var gift to ganger, først med disponent [[Halvor John Schou (1886–1959)\|Halvor John Schou]] (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin [[Harald Astrup Salvesen]] (1889-1972), kong Haakons livlege. Sønnen [[John Schou (1913–1941)\|John Schou]] (1913-1941) var militærflyger, og omkom under krigen.		Hun var gift to ganger, først i 1910 med disponent [[Halvor John Schou (1886–1959)\|Halvor John Schou]] (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin [[Harald Astrup Salvesen]] (1889-1972), kong Haakons livlege. Sønnen [[John Schou (1913–1941)\|John Schou]] (1913-1941) var militærflyger, og omkom under krigen.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: hbr, lenker

2023-06-21T09:37:13Z

hbr, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Sylvia Salvesen - opprinnelig ''Anne Sylvia Selmer Hellesen'' - var datter av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)\|Thorvald Hellesen]] (1862–1894) og ~~veverske Ida~~, født ~~Selmer~~ (1858-1945), datter av statsminister [[Christian August Selmer (1816–1889)\|Christian August Selmer]] (1816-1889). Hun var søster av kunstmaleren [[Thorvald Hellesen]] (1888-1937) og fly-pioner, senere NS-politiker [[Christian Preuthun]] (1889-1982).		Sylvia Salvesen - opprinnelig ''Anne Sylvia Selmer Hellesen'' - var datter av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)\|Thorvald Hellesen]] (1862–1894) og veverske [[Ida Hellesen (1858–1945)\|Ida, født Selmer]] (1858-1945), datter av statsminister [[Christian August Selmer (1816–1889)\|Christian August Selmer]] (1816-1889). Hun var søster av kunstmaleren [[Thorvald Hellesen]] (1888-1937) og fly-pioner, senere NS-politiker [[Christian Preuthun]] (1889-1982).

	Hun var gift to ganger, først med disponent Halvor John Schou (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin [[Harald Astrup Salvesen]] (1889-1972), kong Haakons livlege. ~~Sønnen John Schou~~ (1913-1941) var militærflyger, og omkom under krigen.		Hun var gift to ganger, først med disponent [[Halvor John Schou (1886–1959)\|Halvor John Schou]] (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin [[Harald Astrup Salvesen]] (1889-1972), kong Haakons livlege. Sønnen [[John Schou (1913–1941)\|John Schou]] (1913-1941) var militærflyger, og omkom under krigen.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 36:		Linje 36:
	*''«Sylvia Salvesen død». Aftenposten 1973.06.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19730627_114_287_1}}.		*''«Sylvia Salvesen død». Aftenposten 1973.06.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19730627_114_287_1}}.
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045071454 Sylvia Hellesen i folketellingen for Kristiania for 1900]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045071454 Sylvia Hellesen i folketellingen for Kristiania for 1900]
			*{{Hbr1-1\|pd00000025317457\|Sylvia Salvesen}}.

	{{DEFAULTSORT:Salvesen,Sylvia}}		{{DEFAULTSORT:Salvesen,Sylvia}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-18T20:19:00Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 20:19
Linje 17:		Linje 17:
	I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i [[Akersgata]] 16 fram til 1928, deretter i [[Bogstadveien]] 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.		I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i [[Akersgata]] 16 fram til 1928, deretter i [[Bogstadveien]] 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.

	Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet ''Monte Rosa'' til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. ~~Mens~~ hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.		Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet ''Monte Rosa'' til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.

	Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.		Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-18T20:18:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 20:18
Linje 15:		Linje 15:
	I 1920 opprettet hun Bråten barnehjem i Frogn for foreldreløse piker, og i 1921 arrangerte hun utstillingen ''Barnets Vel'' i Kristiania, i samarbeid med blant andre byens skolelegesjef [[Carl Schiøtz]].		I 1920 opprettet hun Bråten barnehjem i Frogn for foreldreløse piker, og i 1921 arrangerte hun utstillingen ''Barnets Vel'' i Kristiania, i samarbeid med blant andre byens skolelegesjef [[Carl Schiøtz]].

	I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania ~~i 1921~~ med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter ~~i Bogstadveien 52~~ fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.		I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i [[Akersgata]] 16 fram til 1928, deretter i [[Bogstadveien]] 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.

	Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet ''Monte Rosa'' til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.		Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet ''Monte Rosa'' til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-18T20:16:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 20:16
Linje 17:		Linje 17:
	I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania i 1921 med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.		I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania i 1921 med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.

	Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet ~~«Monte Rosa»~~ til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.		Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet ''Monte Rosa'' til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.

	Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.		Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-18T20:16:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 20:16
Linje 17:		Linje 17:
	I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania i 1921 med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.		I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania i 1921 med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.

	Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet «Monte ~~Rosa» til konsentrasjonsleiren~~ [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.		Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet «Monte Rosa» til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.

	Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.		Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-18T20:06:06Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 20:06
Linje 11:		Linje 11:
	Sylvia Hellesens far døde tidlig, og moren begynte med veving for å forsørge de tre barna, senere utvidet til å omfatte opplæringsvirksomhet innen yrket. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er moren og barna, den gang mellom 8 og 12 år, oppført på adressen [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 38.		Sylvia Hellesens far døde tidlig, og moren begynte med veving for å forsørge de tre barna, senere utvidet til å omfatte opplæringsvirksomhet innen yrket. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er moren og barna, den gang mellom 8 og 12 år, oppført på adressen [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 38.

	Under navnet Sylvia Schou, som hun het etter ekteskapet med Halvor John Schou, deltok hun aktivt i organiseringen av Barselhjemutstillingen, ledet av [[Katti Anker Møller]]. Utstillingen, som omhandlet morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell, ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916, og senere andre steder. Den skulle også bidra til innsamlinger for opprettelse av barselhjem. I 1920 opprettet hun Bråten barnehjem i Frogn for foreldreløse piker, og i 1921 arrangerte hun utstillingen ''Barnets Vel'' i Kristiania, i samarbeid med blant andre byens skolelegesjef [[Carl Schiøtz]].		Under navnet Sylvia Schou, som hun het etter ekteskapet med Halvor John Schou, deltok hun aktivt i organiseringen av Barselhjemutstillingen, ledet av [[Katti Anker Møller]]. Utstillingen, som omhandlet morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell, ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916, og senere andre steder. Den skulle også bidra til innsamlinger for opprettelse av barselhjem.

	I 1921 etablerte ~~hun~~ seg som moteforhandler i Kristiania i 1921 med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.		I 1920 opprettet hun Bråten barnehjem i Frogn for foreldreløse piker, og i 1921 arrangerte hun utstillingen ''Barnets Vel'' i Kristiania, i samarbeid med blant andre byens skolelegesjef [[Carl Schiøtz]].

			I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania i 1921 med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.

	Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet «Monte Rosa» til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.		Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet «Monte Rosa» til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.
Linje 19:		Linje 21:
	Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.		Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.

	I 1947 publiserte hun boka ''Tilgi – men glem ikke'' (Aschehoug). ~~Hun~~ fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1965.		I 1947 publiserte hun boka ''Tilgi – men glem ikke'' (Aschehoug).

			Sylvia Salvesen fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1965.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp på 18. mai 2023 kl. 17:05

2023-05-18T17:05:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 17:05
Linje 15:		Linje 15:
	I 1921 etablerte hun seg som moteforhandler i Kristiania i 1921 med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.		I 1921 etablerte hun seg som moteforhandler i Kristiania i 1921 med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.

	Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet «Monte Rosa» til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte ~~"de~~ hvite bussene" for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.		Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet «Monte Rosa» til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.

	Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.		Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.

Stigrp på 18. mai 2023 kl. 17:04

2023-05-18T17:04:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 17:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sylvia Salvesen minneord faksimile Aftenposten.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. juni 1973; utsnitt av minneord over Sylvia Salvesen}}		{{thumb\|Sylvia Salvesen minneord faksimile Aftenposten.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. juni 1973; utsnitt av minneord over Sylvia Salvesen}}
	'''[[Sylvia Salvesen (1890–1973)\|Sylvia Salvesen]]''' (født ''Hellesen'' 25. januar 1890, død 19. juni 1973) var før krigen innehaver av en moteforretning i hovedstaden, og var også engasjert i ulike former for arbeid til støtte for mødre og barn som trengte bistand. Under krigen var hun motstandskvinne, medlem av en motstandsgruppe som hjalp flyktninger over til Sverige, og satt fanget i [[Grini fangeleir]], deretter i konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]]. Etter krigen involverte hun seg i arbeidet for å hjelpe ofrene etter krigshandlingene.		'''[[Sylvia Salvesen (1890–1973)\|Sylvia Salvesen]]''' (født ''Hellesen'' 25. januar 1890 i [[Kristiania]], død 19. juni 1973) var før krigen innehaver av en moteforretning i hovedstaden, og var også engasjert i ulike former for arbeid til støtte for mødre og barn som trengte bistand. Under krigen var hun motstandskvinne, medlem av en motstandsgruppe som hjalp flyktninger over til Sverige, og satt fanget i [[Grini fangeleir]], deretter i konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]]. Etter krigen involverte hun seg i arbeidet for å hjelpe ofrene etter krigshandlingene.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Familie */

2023-05-18T17:02:05Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2023 kl. 17:02
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Sylvia Salvesen - opprinnelig ''Anne Sylvia Selmer Hellesen'' - var datter av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)\|Thorvald Hellesen]] (1862–1894) og veverske Ida, født Selmer (1858-1945), datter av statsminister [[Christian August Selmer (1816–1889)\|Christian August Selmer]] (1816-1889). Hun var søster av kunstmaleren [[Thorvald Hellesen]] (1888-1937) og fly-pioner, senere NS-politiker [[Christian Preuthun]] (1889-1982). ~~Hun~~ var gift to ganger, først med disponent Halvor John Schou (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin [[Harald Astrup Salvesen]] (1889-1972), kong Haakons livlege. Sønnen John Schou (1913-1941) var militærflyger, og omkom under krigen.		Sylvia Salvesen - opprinnelig ''Anne Sylvia Selmer Hellesen'' - var datter av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)\|Thorvald Hellesen]] (1862–1894) og veverske Ida, født Selmer (1858-1945), datter av statsminister [[Christian August Selmer (1816–1889)\|Christian August Selmer]] (1816-1889). Hun var søster av kunstmaleren [[Thorvald Hellesen]] (1888-1937) og fly-pioner, senere NS-politiker [[Christian Preuthun]] (1889-1982).

			Hun var gift to ganger, først med disponent Halvor John Schou (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin [[Harald Astrup Salvesen]] (1889-1972), kong Haakons livlege. Sønnen John Schou (1913-1941) var militærflyger, og omkom under krigen.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==