Syntese - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

2022-12-01T19:25:27Z

Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Seurat-La Parade detail.jpg\|Syntese: Helheten er mer enn summen av de enkelte deler. Her illustrert ved en detalj fra Georges Seurats (1859-91) bilde La Parade, malt med pointillistisk teknikk.\|Georges Seurat. La Parade (1889)}}'''[[Syntese]]''' betyr sammenstilling (~~{{gr.}}~~ ''synthesis''). Innenfor humaniora eller åndsvitenskap betegner ordet syntese helt generelt en forening av et mangfold til en helhet slik at den framstår som en enhet («helheten er mer enn summen av de enkelte delene»). Syntese er et vanskelig begrep. Ofte stilles det i opposisjon til analyse. Syntese dreier seg om bygging, analyse om spalting; syntese om konstruksjon, analyse om kritikk. Skillet mellom syntese og analyse går igjen i nesten alle vitenskaper. En historisk syntese er en sammenfattende teori eller framstilling av en nærmere bestemt historisk enhet. Den historiske syntesen er dermed overordnet andre og mindre omfattende framstillinger, som kan sies å utgjøre byggesteiner i syntesen. Når vi formulerer oss på denne måten, gir vi inntrykk av at en framstilling må være svært omfattende for å kunne kalles en historisk syntese. Ordet blir reservert for studier av svært lange kronologiske perioder eller svært store territorielle enheter, for eksempel av typen [http://en.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Wallerstein Immanuel Wallerstein]: ''Det moderne verdenssystem'', der forfatteren gir en syntetiserende framstilling av framveksten av det kapitalistiske jordbruk og den europeiske verdensøkonomi i perioden 1450 til 1640, basert på sosiologisk forskning og en rekke historiske enkeltstudier. Men begrepet syntese kan også forstås på en mer relativ måte. Vi kan snakke om synteser på forskjellige nivåer, nærmest som et hierarki – som for eksempel kan strekke seg fra lokale enheter, via regioner og nasjoner til transnasjonale konfigurasjoner eller for den saks skyld «verdenssystemer». En syntese på ett nivå kan være underordnet en delteori på et høyere eller mer omfattende nivå, som [[Ottar Dahl]] har påpekt.</onlyinclude>		<onlyinclude> {{thumb\|Seurat-La Parade detail.jpg\|Syntese: Helheten er mer enn summen av de enkelte deler. Her illustrert ved en detalj fra Georges Seurats (1859-91) bilde La Parade, malt med pointillistisk teknikk.\|Georges Seurat. La Parade (1889)}}'''[[Syntese]]''' betyr sammenstilling ([[gresk]] ''synthesis''). Innenfor humaniora eller åndsvitenskap betegner ordet syntese helt generelt en forening av et mangfold til en helhet slik at den framstår som en enhet («helheten er mer enn summen av de enkelte delene»). Syntese er et vanskelig begrep. Ofte stilles det i opposisjon til analyse. Syntese dreier seg om bygging, analyse om spalting; syntese om konstruksjon, analyse om kritikk. Skillet mellom syntese og analyse går igjen i nesten alle vitenskaper. En historisk syntese er en sammenfattende teori eller framstilling av en nærmere bestemt historisk enhet. Den historiske syntesen er dermed overordnet andre og mindre omfattende framstillinger, som kan sies å utgjøre byggesteiner i syntesen. Når vi formulerer oss på denne måten, gir vi inntrykk av at en framstilling må være svært omfattende for å kunne kalles en historisk syntese. Ordet blir reservert for studier av svært lange kronologiske perioder eller svært store territorielle enheter, for eksempel av typen [http://en.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Wallerstein Immanuel Wallerstein]: ''Det moderne verdenssystem'', der forfatteren gir en syntetiserende framstilling av framveksten av det kapitalistiske jordbruk og den europeiske verdensøkonomi i perioden 1450 til 1640, basert på sosiologisk forskning og en rekke historiske enkeltstudier. Men begrepet syntese kan også forstås på en mer relativ måte. Vi kan snakke om synteser på forskjellige nivåer, nærmest som et hierarki – som for eksempel kan strekke seg fra lokale enheter, via regioner og nasjoner til transnasjonale konfigurasjoner eller for den saks skyld «verdenssystemer». En syntese på ett nivå kan være underordnet en delteori på et høyere eller mer omfattende nivå, som [[Ottar Dahl]] har påpekt.</onlyinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:14:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:14
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Ola Alsvik: Bokhylla

2018-10-17T11:08:32Z

Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 11:08
Linje 85:		Linje 85:
	* Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022200028}}		* Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022200028}}
	* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32		* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32
	* ~~[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV142~~ Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988).]		* Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988). {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007112201068}}
	* Lunden, Kåre: «Historisk syntese, særleg funksjon i forhold til offentlegheita. Ukollegiale refleksjonar», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 91-106. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007112201068}}		* Lunden, Kåre: «Historisk syntese, særleg funksjon i forhold til offentlegheita. Ukollegiale refleksjonar», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 91-106. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007112201068}}
	* Niemi, Einar: «Syntese i lokalhistorien», i Liv Marthinsen og Harald Winge (red.): ''Syntese i historieskrivningen'', Oslo 1992: s. 53-59		* Niemi, Einar: «Syntese i lokalhistorien», i Liv Marthinsen og Harald Winge (red.): ''Syntese i historieskrivningen'', Oslo 1992: s. 53-59.
	* Olsnes, Aanund: «Samebygd i norsk tvangstrøye», bokmelding i ''Heimen'' , bind XXV 1988: s. 117-121		* Olsnes, Aanund: «Samebygd i norsk tvangstrøye», bokmelding i ''Heimen'' , bind XXV 1988: s. 117-121
	* Sandnes, Jørn: «Vi og verden. Noen refleksjoner fra en norsk synsvinkel om lokal- og regionalhistorie i enkelte andre europeiske land». I Braut, Else (red.): ''Blikk på lokalhistorie''. Norsk lokalhistorie etter 1970. Norsk lokalhistorisk institutt Oslo 1997: s. 23-31		* Sandnes, Jørn: «Vi og verden. Noen refleksjoner fra en norsk synsvinkel om lokal- og regionalhistorie i enkelte andre europeiske land». I Braut, Else (red.): ''Blikk på lokalhistorie''. Norsk lokalhistorie etter 1970. Norsk lokalhistorisk institutt Oslo 1997: s. 23-31

Ola Alsvik: Bokhylla

2018-10-17T11:05:01Z

Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 11:05
Linje 86:		Linje 86:
	* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32		* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV142 Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988).]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV142 Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988).]
	* ~~[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV90~~ Lunden, Kåre: «Historisk syntese, særleg funksjon i forhold til offentlegheita. Ukollegiale refleksjonar», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 91-106.]		* Lunden, Kåre: «Historisk syntese, særleg funksjon i forhold til offentlegheita. Ukollegiale refleksjonar», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 91-106. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007112201068}}
	* Niemi, Einar: «Syntese i lokalhistorien», i Liv Marthinsen og Harald Winge (red.): ''Syntese i historieskrivningen'', Oslo 1992: s. 53-59		* Niemi, Einar: «Syntese i lokalhistorien», i Liv Marthinsen og Harald Winge (red.): ''Syntese i historieskrivningen'', Oslo 1992: s. 53-59
	* Olsnes, Aanund: «Samebygd i norsk tvangstrøye», bokmelding i ''Heimen'' , bind XXV 1988: s. 117-121		* Olsnes, Aanund: «Samebygd i norsk tvangstrøye», bokmelding i ''Heimen'' , bind XXV 1988: s. 117-121

Ola Alsvik: Bokhylla

2018-10-17T10:54:08Z

Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 10:54
Linje 82:		Linje 82:
	* Dahl, Ottar: «Hva er syntese?» i Liv Marthinsen og Harald Winge (red.): ''Syntese i historieskrivningen'', Oslo 1992: s. 93-96		* Dahl, Ottar: «Hva er syntese?» i Liv Marthinsen og Harald Winge (red.): ''Syntese i historieskrivningen'', Oslo 1992: s. 93-96
	* Drivenes, Einar-Arne: «Vil samfunnsviteren og historikeren skrive den samme minoritetshistoria?» I ''Historisk Tidsskrift'', bind 64: s. 275-283		* Drivenes, Einar-Arne: «Vil samfunnsviteren og historikeren skrive den samme minoritetshistoria?» I ''Historisk Tidsskrift'', bind 64: s. 275-283
	* ~~[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092100007~~ Døssland, Atle: ''Med lengt mot havet''. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, bind I 1671-1835, Det Norske Samlaget, Oslo 1990.]		* Døssland, Atle: ''Med lengt mot havet''. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, bind I 1671-1835, Det Norske Samlaget, Oslo 1990. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007092100007}}
	* Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022200028}}		* Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022200028}}
	* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32		* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32

Ola Alsvik: Bokhylla

2018-10-17T10:42:40Z

Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 10:42
Linje 83:		Linje 83:
	* Drivenes, Einar-Arne: «Vil samfunnsviteren og historikeren skrive den samme minoritetshistoria?» I ''Historisk Tidsskrift'', bind 64: s. 275-283		* Drivenes, Einar-Arne: «Vil samfunnsviteren og historikeren skrive den samme minoritetshistoria?» I ''Historisk Tidsskrift'', bind 64: s. 275-283
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092100007 Døssland, Atle: ''Med lengt mot havet''. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, bind I 1671-1835, Det Norske Samlaget, Oslo 1990.]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092100007 Døssland, Atle: ''Med lengt mot havet''. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, bind I 1671-1835, Det Norske Samlaget, Oslo 1990.]
	* ~~[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200028#&struct=DIV126~~ Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132]		* Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022200028}}
	* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32		* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV142 Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988).]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV142 Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988).]

PaulVIF: /* Litteratur */

2018-01-14T12:07:28Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2018 kl. 12:07
Linje 84:		Linje 84:
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092100007 Døssland, Atle: ''Med lengt mot havet''. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, bind I 1671-1835, Det Norske Samlaget, Oslo 1990.]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092100007 Døssland, Atle: ''Med lengt mot havet''. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, bind I 1671-1835, Det Norske Samlaget, Oslo 1990.]
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200028#&struct=DIV126 Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200028#&struct=DIV126 Kaldal, Ingar: «Fram for lokalhistorie, som historisk refleksjon», i ''I arbeid for lokalhistorie og kulturvern''. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, Landslaget for lokalhistorie Trondheim 1995: s. 127-132]
	* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i Steinar Supphellen (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32		* Kjeldstadli, Knut: «Syntese, komparasjon, typologi og periodisering» i [[Steinar Supphellen]] (red.): ''Norsk byhistorie – tid for syntese'', Historisk institutt NTNU, Trondheim 2000: s. 21-32
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV142 Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988).]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV142 Lunden, Kåre: «Gardshistoria, døden og folkevisedansen», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 142-148 (først trykt i ''Heimen'' bind XXV 1988).]
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV90 Lunden, Kåre: «Historisk syntese, særleg funksjon i forhold til offentlegheita. Ukollegiale refleksjonar», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 91-106.]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201068#&struct=DIV90 Lunden, Kåre: «Historisk syntese, særleg funksjon i forhold til offentlegheita. Ukollegiale refleksjonar», i ''Biletet av fortida : innhogg i historisk fagteori'', Oslo 1991, s. 91-106.]

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 16:32

2016-06-24T16:32:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 16:32
Linje 9:		Linje 9:
	== Objektbestemte og problembestemte synteser ==		== Objektbestemte og problembestemte synteser ==

	Enheten som konstituerer syntesen kan både være et objekt – for eksempel et konkret samfunn – eller et problem – for eksempel lokalsamfunnet som historisk fenomen. Vi kan altså skille mellom objektbestemte og problembestemte synteser. Som Ottar Dahl har påpekt, vil objektbestemte synteser innebære at man behandler mange prosesser knyttet til ett samfunn – enten det er et [[~~Metode~~:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], en region eller en nasjon – på en mangesidig måte. Den andre typen vil derimot rette oppmerksomheten mot et tema eller et problem som går på tvers av slike enheter. By- og bygdebøker kan være synteser av den første typen. I avsnittet nedenfor om hovedtyper av synteser, skal vi se nærmere på i hvilken forstand by- og bygdebøker kan sies å være synteser. Det har også vært påpekt at den store datamengden i den lokalhistoriske litteraturen i Norge har et enormt og hittil stort sett uutnyttet potensial for å kunne utvikles til synteser av den andre typen, altså mer problembestemte synteser. I [http://www.forskningsradet.no/no/Publikasjon/Evaluering+av+historiefaglig+forskning/1207296061775 Forskningsrådets evaluering] av norsk historiefaglig forskning fra våren 2008 blir by- og bygdebøkenes potensial for «akademisk sekundærraffinering» understreket. Én type «akademisk sekundærraffinering» kan nettopp bestå i å utnytte det empiriske materialet i by- og bygdebøkene til å utvikle historiske synteser på høyere nivåer, både transregionalt og transnasjonalt.		Enheten som konstituerer syntesen kan både være et objekt – for eksempel et konkret samfunn – eller et problem – for eksempel lokalsamfunnet som historisk fenomen. Vi kan altså skille mellom objektbestemte og problembestemte synteser. Som Ottar Dahl har påpekt, vil objektbestemte synteser innebære at man behandler mange prosesser knyttet til ett samfunn – enten det er et [[Hjelp:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], en region eller en nasjon – på en mangesidig måte. Den andre typen vil derimot rette oppmerksomheten mot et tema eller et problem som går på tvers av slike enheter. By- og bygdebøker kan være synteser av den første typen. I avsnittet nedenfor om hovedtyper av synteser, skal vi se nærmere på i hvilken forstand by- og bygdebøker kan sies å være synteser. Det har også vært påpekt at den store datamengden i den lokalhistoriske litteraturen i Norge har et enormt og hittil stort sett uutnyttet potensial for å kunne utvikles til synteser av den andre typen, altså mer problembestemte synteser. I [http://www.forskningsradet.no/no/Publikasjon/Evaluering+av+historiefaglig+forskning/1207296061775 Forskningsrådets evaluering] av norsk historiefaglig forskning fra våren 2008 blir by- og bygdebøkenes potensial for «akademisk sekundærraffinering» understreket. Én type «akademisk sekundærraffinering» kan nettopp bestå i å utnytte det empiriske materialet i by- og bygdebøkene til å utvikle historiske synteser på høyere nivåer, både transregionalt og transnasjonalt.


Linje 29:		Linje 29:
	=== Syntese som sammenstilling ===		=== Syntese som sammenstilling ===

	Med syntese som sammenstilling menes en syntese som kombinerer en rekke ulike dimensjoner til en teoretisk ordnet helhet. Innenfor den lokalhistoriske tradisjonen har denne ambisjonen gjerne blitt uttrykt som en målsetning om å skape «totalhistorie». Begrepet [[~~metode:totalhistorie\|~~totalhistorie]] blir gjerne tilskrevet den franske annales-skolen, som ble grunnlagt i 1920-åra, og som formet tanken om en totalhistorisk tilnærming til fortiden i opposisjon til den dominerende franske historiografien – som ble oppfattet som elitistisk, sentralistisk og énsidig statspolitisk i sin orientering. I motsetning til dette rettet annalistene søkelyset mot den materielle kulturen og mot folkelig kultur i aller bredeste forstand, basert på en teoretisk-metodologisk tilnærming som var utpreget tverrfaglig. Delvis inspirert av franske forbilder har den lokalhistoriske ambisjonen om å skape totalhistorie oppstått. Totalhistorie i denne sammenheng betyr selvsagt ikke at alt som har hendt innenfor en nærmere avgrenset lokalitet skal med. Snarere er det et spørsmål om perspektiv; for eksempel at «alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida» skal kombineres ([[Jørn Sandnes]]). Eller at by- og bygdebøkene skal få fram at «alt heng i hop» ([http://www.snl.no/Halvdan_Koht Halvdan Koht]), Eller at et perspektiv på lokalsamfunnet som et hele må til for å forstå delene ([[Ingar Kaldal]]).		Med syntese som sammenstilling menes en syntese som kombinerer en rekke ulike dimensjoner til en teoretisk ordnet helhet. Innenfor den lokalhistoriske tradisjonen har denne ambisjonen gjerne blitt uttrykt som en målsetning om å skape «totalhistorie». Begrepet [[totalhistorie]] blir gjerne tilskrevet den franske annales-skolen, som ble grunnlagt i 1920-åra, og som formet tanken om en totalhistorisk tilnærming til fortiden i opposisjon til den dominerende franske historiografien – som ble oppfattet som elitistisk, sentralistisk og énsidig statspolitisk i sin orientering. I motsetning til dette rettet annalistene søkelyset mot den materielle kulturen og mot folkelig kultur i aller bredeste forstand, basert på en teoretisk-metodologisk tilnærming som var utpreget tverrfaglig. Delvis inspirert av franske forbilder har den lokalhistoriske ambisjonen om å skape totalhistorie oppstått. Totalhistorie i denne sammenheng betyr selvsagt ikke at alt som har hendt innenfor en nærmere avgrenset lokalitet skal med. Snarere er det et spørsmål om perspektiv; for eksempel at «alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida» skal kombineres ([[Jørn Sandnes]]). Eller at by- og bygdebøkene skal få fram at «alt heng i hop» ([http://www.snl.no/Halvdan_Koht Halvdan Koht]), Eller at et perspektiv på lokalsamfunnet som et hele må til for å forstå delene ([[Ingar Kaldal]]).

Jobr på 23. jun. 2016 kl. 16:32

2016-06-23T16:32:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Seurat-La Parade detail.jpg\|Syntese: Helheten er mer enn summen av de enkelte deler. Her illustrert ved en detalj fra Georges Seurats (1859-91) bilde La Parade, malt med pointillistisk teknikk.\|Georges Seurat. La Parade (1889)}}'''[[~~Metode:Syntese\|~~Syntese]]''' betyr sammenstilling ({{gr.}} ''synthesis''). Innenfor humaniora eller åndsvitenskap betegner ordet syntese helt generelt en forening av et mangfold til en helhet slik at den framstår som en enhet («helheten er mer enn summen av de enkelte delene»). Syntese er et vanskelig begrep. Ofte stilles det i opposisjon til analyse. Syntese dreier seg om bygging, analyse om spalting; syntese om konstruksjon, analyse om kritikk. Skillet mellom syntese og analyse går igjen i nesten alle vitenskaper. En historisk syntese er en sammenfattende teori eller framstilling av en nærmere bestemt historisk enhet. Den historiske syntesen er dermed overordnet andre og mindre omfattende framstillinger, som kan sies å utgjøre byggesteiner i syntesen. Når vi formulerer oss på denne måten, gir vi inntrykk av at en framstilling må være svært omfattende for å kunne kalles en historisk syntese. Ordet blir reservert for studier av svært lange kronologiske perioder eller svært store territorielle enheter, for eksempel av typen [http://en.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Wallerstein Immanuel Wallerstein]: ''Det moderne verdenssystem'', der forfatteren gir en syntetiserende framstilling av framveksten av det kapitalistiske jordbruk og den europeiske verdensøkonomi i perioden 1450 til 1640, basert på sosiologisk forskning og en rekke historiske enkeltstudier. Men begrepet syntese kan også forstås på en mer relativ måte. Vi kan snakke om synteser på forskjellige nivåer, nærmest som et hierarki – som for eksempel kan strekke seg fra lokale enheter, via regioner og nasjoner til transnasjonale konfigurasjoner eller for den saks skyld «verdenssystemer». En syntese på ett nivå kan være underordnet en delteori på et høyere eller mer omfattende nivå, som [[Ottar Dahl]] har påpekt.</onlyinclude>		<onlyinclude> {{thumb\|Seurat-La Parade detail.jpg\|Syntese: Helheten er mer enn summen av de enkelte deler. Her illustrert ved en detalj fra Georges Seurats (1859-91) bilde La Parade, malt med pointillistisk teknikk.\|Georges Seurat. La Parade (1889)}}'''[[Syntese]]''' betyr sammenstilling ({{gr.}} ''synthesis''). Innenfor humaniora eller åndsvitenskap betegner ordet syntese helt generelt en forening av et mangfold til en helhet slik at den framstår som en enhet («helheten er mer enn summen av de enkelte delene»). Syntese er et vanskelig begrep. Ofte stilles det i opposisjon til analyse. Syntese dreier seg om bygging, analyse om spalting; syntese om konstruksjon, analyse om kritikk. Skillet mellom syntese og analyse går igjen i nesten alle vitenskaper. En historisk syntese er en sammenfattende teori eller framstilling av en nærmere bestemt historisk enhet. Den historiske syntesen er dermed overordnet andre og mindre omfattende framstillinger, som kan sies å utgjøre byggesteiner i syntesen. Når vi formulerer oss på denne måten, gir vi inntrykk av at en framstilling må være svært omfattende for å kunne kalles en historisk syntese. Ordet blir reservert for studier av svært lange kronologiske perioder eller svært store territorielle enheter, for eksempel av typen [http://en.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Wallerstein Immanuel Wallerstein]: ''Det moderne verdenssystem'', der forfatteren gir en syntetiserende framstilling av framveksten av det kapitalistiske jordbruk og den europeiske verdensøkonomi i perioden 1450 til 1640, basert på sosiologisk forskning og en rekke historiske enkeltstudier. Men begrepet syntese kan også forstås på en mer relativ måte. Vi kan snakke om synteser på forskjellige nivåer, nærmest som et hierarki – som for eksempel kan strekke seg fra lokale enheter, via regioner og nasjoner til transnasjonale konfigurasjoner eller for den saks skyld «verdenssystemer». En syntese på ett nivå kan være underordnet en delteori på et høyere eller mer omfattende nivå, som [[Ottar Dahl]] har påpekt.</onlyinclude>

Jobr: Jobr flyttet siden Metode:Syntese til Syntese uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

2016-06-23T15:45:17Z

Jobr flyttet siden Metode:Syntese til Syntese uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 15:45