Syrdal - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-07-31T11:07:12Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 11:07
Linje 674:		Linje 674:
	* 01/06 1992 Skyldeling der bnr. 46, Russeviga ({{koord\|58.043098\|N\|7.238306\|Ø}}) ble utskilt til Anne Gerd Syrdal Gundersen (1940).		* 01/06 1992 Skyldeling der bnr. 46, Russeviga ({{koord\|58.043098\|N\|7.238306\|Ø}}) ble utskilt til Anne Gerd Syrdal Gundersen (1940).
	* 09/05 2011 Skyldeling der bnr. 59, Russeviga ({{koord\|58.042626\|N\|7.238720\|Ø}}) ble utskilt til Aud og Magne Skjærstad (352391).		* 09/05 2011 Skyldeling der bnr. 59, Russeviga ({{koord\|58.042626\|N\|7.238720\|Ø}}) ble utskilt til Aud og Magne Skjærstad (352391).
	* 14/12 2011 Skjøte fra Aud og Magne Skjærstad ~~til~~ til Inger Lise Kristiansen og Jan Åge Syrdal Skjærstad (1047213).		* 14/12 2011 Skjøte fra Aud og Magne Skjærstad til Inger Lise Kristiansen og Jan Åge Syrdal Skjærstad (1047213).

	Nåværende eiere Inger Lise Kristiansen og Jan Åge Syrdal Skjærstad		Nåværende eiere Inger Lise Kristiansen og Jan Åge Syrdal Skjærstad

Kallrustad på 24. apr. 2023 kl. 06:19

2023-04-24T06:19:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 06:19
Linje 19:		Linje 19:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}

	'''[[Syrdal]]''' ligger i nåværende [[Lindesnes kommune]], og i utskiftingen av gården i 1864 beskrives de nåværende grensene mot Åvik, Svennevik, Lille og Store Opshus. Øyene og holmene på vestsida av innløpet til Syrdalsfjorden er stort sett også en del av gården. Navnet Syrdal kommer ifølge [[Oluf ~~Rygh\|~~Rygh]] av det gammelnorske "Syrudalr". Han mener verbet "syra" skal bety væske som pipler frem og ha sammenheng med bekk <ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/5c0339b511ebd53d05746fb826ef00ac.nbdigital?lang=no#188</ref>, og det kan jo strengt tatt passe ganske bra.		'''[[Syrdal]]''' ligger i nåværende [[Lindesnes kommune]], og i utskiftingen av gården i 1864 beskrives de nåværende grensene mot Åvik, Svennevik, Lille og Store Opshus. Øyene og holmene på vestsida av innløpet til Syrdalsfjorden er stort sett også en del av gården. Navnet Syrdal kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av det gammelnorske "Syrudalr". Han mener verbet "syra" skal bety væske som pipler frem og ha sammenheng med bekk <ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/5c0339b511ebd53d05746fb826ef00ac.nbdigital?lang=no#188 Norske Gaardnavne]</ref>, og det kan jo strengt tatt passe ganske bra.

	== Fra riktig gammelt av ==		== Fra riktig gammelt av ==

Jan Åge: /* Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9) */

2023-04-23T17:23:54Z

Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9)

Jan Åge: /* Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9) */

2023-04-23T17:20:48Z

Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2023 kl. 17:20
Linje 103:		Linje 103:
	Sønn til Olav Engebretson (se over), Engebret Olavsen (f.1580), oppgav å være 85 år da det ble ført matrikkel i 1665. Han hadde da 7 1/2 engelsk i Syrdal<ref>Bygdeboka side 502</ref>. Han hadde to sønner, Thorgje (f.1610), som bodde i Skogen på Skofteland <ref>Bygdeboka s 60</ref> og Ole som hadde like stor andel i Syrdal som ham selv.		Sønn til Olav Engebretson (se over), Engebret Olavsen (f.1580), oppgav å være 85 år da det ble ført matrikkel i 1665. Han hadde da 7 1/2 engelsk i Syrdal<ref>Bygdeboka side 502</ref>. Han hadde to sønner, Thorgje (f.1610), som bodde i Skogen på Skofteland <ref>Bygdeboka s 60</ref> og Ole som hadde like stor andel i Syrdal som ham selv.

	Etter alt å dømme arvet Ole onkelens andel, ettersom denne tilsynelatende "bare" fikk en datter, Siri Håskuldsdatter (-1723). Det ser ikke ut til at Siri stiftet familie og ved skiftet etter henne i 1723 er det oppgitt at hun hadde 1 1/2 engelsk etter faren. Tosten Hoskuldsen og Ole Aadnesen Haaverstøle bekreftet den 08.10.1723 på Siri Håskuldsdatters arvingers vegne å ha mottatt 8 riksdaler av Salve Olsen og Gulluf Pedersen og Thomas Corneliusen for 1 1/2 engelsk som Siri hadde arvet etter sin far Hoskuld Olsen. De to førstnevnte holdt til på Syrdal , mens Corneliusen hørte hjemme på Opshus<ref>SAK, Lister sorenskriveri, G/Gb/L0001: Pantebok nr. 1, 1722-1725, s. 172 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080522640126</ref>.		Etter alt å dømme arvet Ole onkelens ( Håskuld Olavsen) andel, ettersom denne tilsynelatende "bare" fikk en datter, Siri Håskuldsdatter (-1723). Det ser ikke ut til at Siri stiftet familie og ved skiftet etter henne i 1723 er det oppgitt at hun hadde 1 1/2 engelsk etter faren. Tosten Hoskuldsen og Ole Aadnesen Haaverstøle bekreftet den 08.10.1723 på Siri Håskuldsdatters arvingers vegne å ha mottatt 8 riksdaler av Salve Olsen og Gulluf Pedersen og Thomas Corneliusen for 1 1/2 engelsk som Siri hadde arvet etter sin far Hoskuld Olsen. De to førstnevnte holdt til på Syrdal , mens Corneliusen hørte hjemme på Opshus<ref>SAK, Lister sorenskriveri, G/Gb/L0001: Pantebok nr. 1, 1722-1725, s. 172 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080522640126</ref>.

	Engebrets, Olas og Siris andeler utgjør omtrent halvparten av Syrdal som Ola Thorgeirson arvet i 1610		Engebrets, Olas og Siris andeler utgjør omtrent halvparten av Syrdal som Ola Thorgeirson arvet i 1610

Jan Åge: /* Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9) */

2023-04-23T17:18:43Z

Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2023 kl. 17:18
Linje 101:		Linje 101:

	==Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9)==		==Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9)==
	Sønn til ~~Ola~~, Engebret Olavsen (f.1580), oppgav å være 85 år da det ble ført matrikkel i 1665. Han hadde da 7 1/2 engelsk i Syrdal<ref>Bygdeboka side 502</ref>. Han hadde to sønner, Thorgje (f.1610), som bodde i Skogen på Skofteland <ref>Bygdeboka s 60</ref> og Ole som hadde like stor andel i Syrdal som ham selv.		Sønn til Olav Engebretson (se over), Engebret Olavsen (f.1580), oppgav å være 85 år da det ble ført matrikkel i 1665. Han hadde da 7 1/2 engelsk i Syrdal<ref>Bygdeboka side 502</ref>. Han hadde to sønner, Thorgje (f.1610), som bodde i Skogen på Skofteland <ref>Bygdeboka s 60</ref> og Ole som hadde like stor andel i Syrdal som ham selv.

	Etter alt å dømme arvet Ole onkelens andel, ettersom denne tilsynelatende "bare" fikk en datter, Siri Håskuldsdatter (-1723). Det ser ikke ut til at Siri stiftet familie og ved skiftet etter henne i 1723 er det oppgitt at hun hadde 1 1/2 engelsk etter faren. Tosten Hoskuldsen og Ole Aadnesen Haaverstøle bekreftet den 08.10.1723 på Siri Håskuldsdatters arvingers vegne å ha mottatt 8 riksdaler av Salve Olsen og Gulluf Pedersen og Thomas Corneliusen for 1 1/2 engelsk som Siri hadde arvet etter sin far Hoskuld Olsen. De to førstnevnte holdt til på Syrdal , mens Corneliusen hørte hjemme på Opshus<ref>SAK, Lister sorenskriveri, G/Gb/L0001: Pantebok nr. 1, 1722-1725, s. 172 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080522640126</ref>.		Etter alt å dømme arvet Ole onkelens andel, ettersom denne tilsynelatende "bare" fikk en datter, Siri Håskuldsdatter (-1723). Det ser ikke ut til at Siri stiftet familie og ved skiftet etter henne i 1723 er det oppgitt at hun hadde 1 1/2 engelsk etter faren. Tosten Hoskuldsen og Ole Aadnesen Haaverstøle bekreftet den 08.10.1723 på Siri Håskuldsdatters arvingers vegne å ha mottatt 8 riksdaler av Salve Olsen og Gulluf Pedersen og Thomas Corneliusen for 1 1/2 engelsk som Siri hadde arvet etter sin far Hoskuld Olsen. De to førstnevnte holdt til på Syrdal , mens Corneliusen hørte hjemme på Opshus<ref>SAK, Lister sorenskriveri, G/Gb/L0001: Pantebok nr. 1, 1722-1725, s. 172 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080522640126</ref>.

Jan Åge på 22. jan. 2023 kl. 12:22

2023-01-22T12:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2023 kl. 12:22
Linje 31:		Linje 31:
	</gallery>		</gallery>

	Både i bunnen av Raudhove ~~(strengt tatt på Opshus sin side av grensestrengen)~~ og i Skoftevika er det registrert gravminner fra bronsealder, begge plasser er plassert ved sjøen<ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F41068</ref><ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F102153</ref>.		Både i bunnen av Raudhove og i Skoftevika er det registrert gravminner fra bronsealder, begge plasser er plassert ved sjøen<ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F41068</ref><ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F102153</ref>.

	~~http://www.vaf.no/dm_documents/agnedalstjønna,_lindesnes_kommune_registrering_2010_44twf.pdf~~

	== Moderne tid ==		== Moderne tid ==

Jan Åge: /* Håskuld og Thomas Gjestsen */

2023-01-22T10:58:24Z

Håskuld og Thomas Gjestsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2023 kl. 10:58
Linje 66:		Linje 66:
	Videre vet vi at Anund og broren Haarek Hugessøn, sammen med Olaf Thomassøn, den 12/02 1535 kjøper hele gården Skoftevig av Asbjørn Jørundssøn på hans egne, hans fars og hans bror, Nils, sine vegne. <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7271&s=n]</ref>		Videre vet vi at Anund og broren Haarek Hugessøn, sammen med Olaf Thomassøn, den 12/02 1535 kjøper hele gården Skoftevig av Asbjørn Jørundssøn på hans egne, hans fars og hans bror, Nils, sine vegne. <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7271&s=n]</ref>

	Hvordan fordelingen av Skoftevika ble gjort mellom de tre eierene står det ikke noenting om, og når Skoftevika nevnes senere står det ingenting om andre eiere enn Olaf sine etterkommere.		Hvordan fordelingen av Skoftevika ble gjort mellom de tre eierene står det ikke noenting om, og når Skoftevika nevnes senere står det ingenting om andre eiere enn Olaf sine etterkommere.

	Oluf har opptrådt som tollfogd på kongens vegne. For årene 1564 og 1565 kunngjorde Jens Riiber den 30. oktober, fogd over Lister len, at Tommes Syrdal får kvitt og fri for all den kongelige toll han hadde oppebåret på kongens vegne. Også den 12. november 1566 er det bevart en tilsvarende kvittering, denne gangen signert Hans Villumssen.

	I følge et sagn gjengitt i samlingen ''Norske sagn'' av [[Andreas Faye]] i 1833 kan vi lese:		I følge et sagn gjengitt i samlingen ''Norske sagn'' av [[Andreas Faye]] i 1833 kan vi lese:
Linje 93:		Linje 91:

	Samtidig anklager Peder Grubbe listerbøndene for oppvigleri, særlig 4 listerbønder som på skattetinget "havde gjort Vanskeligheder ved at betale Ledingen og siden havde holdt Møder om at faa istand Klager til Kongen". De fire bøndene som den 9. juli 1604 måtte møte i Bergen var Thore Logh, Trond Myscheland, Bjørn Nackestad og Oluff (Thorgeisøn) Syrdall. De gjensidige anklagene er omfattende og dommen er lang og omfangsrik. Kjennelsen er imidlertid kort og frikjenner listerbøndene: "...bønder på Lister bør for den sagk og tiltale kvitt og angerløse være"<ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/9edf227962e8812859fad0660dff389a.nbdigital?lang=no#19</ref>.		Samtidig anklager Peder Grubbe listerbøndene for oppvigleri, særlig 4 listerbønder som på skattetinget "havde gjort Vanskeligheder ved at betale Ledingen og siden havde holdt Møder om at faa istand Klager til Kongen". De fire bøndene som den 9. juli 1604 måtte møte i Bergen var Thore Logh, Trond Myscheland, Bjørn Nackestad og Oluff (Thorgeisøn) Syrdall. De gjensidige anklagene er omfattende og dommen er lang og omfangsrik. Kjennelsen er imidlertid kort og frikjenner listerbøndene: "...bønder på Lister bør for den sagk og tiltale kvitt og angerløse være"<ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/9edf227962e8812859fad0660dff389a.nbdigital?lang=no#19</ref>.


	Det er lett å la seg imponere over at fire bønder fra Lister tar opp kampen mot en mektig lensherre fra en dansk adelsslekt på egne og andre Listerbønders vegne. Noe av bakgrunnen kan være nettopp "vår" Olaf, som hadde slekt på Landøy i Mandal der de klagde på Grubbe allerede i 1598. En viktig årsak til at det gikk så bra som det gjorde var nok likevel presten i valle kirke, den berømte og , bokstavelig talt, sagnomsuste Peder Clausen Friis. Han ble også anklaget av Peder Grubbe på det samme herremøtet i Bergen for det man kan kalle tjenesteforsømmelser og til og med drap. Ettersom presten var godt forberedt og blant annet kunne bevise at det angivelige drapsofferet faktisk levde lenge etter at han skulle ha blitt drept, ble han i det store og hele frikjent for Grubbes anklager<ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/9edf227962e8812859fad0660dff389a.nbdigital?lang=no#10</ref>. En av grunnene til at Grubbe anklaget Friis kan ha vært at han, som lese og skrivekyndig prest, har bistått de fire listerbøndene i deres opprør mot lensherren. Peder Grubbe ble ved utgangen av regnskapsåret i mai 1605 fjernet fra sine verv<ref>https://no.wikisource.org/wiki/Om_Peder_Clauss%C3%B8n_Friis_og_hans_Skrifter/8</ref>.		Det er lett å la seg imponere over at fire bønder fra Lister tar opp kampen mot en mektig lensherre fra en dansk adelsslekt på egne og andre Listerbønders vegne. Noe av bakgrunnen kan være nettopp "vår" Olaf, som hadde slekt på Landøy i Mandal der de klagde på Grubbe allerede i 1598. En viktig årsak til at det gikk så bra som det gjorde var nok likevel presten i valle kirke, den berømte og , bokstavelig talt, sagnomsuste Peder Clausen Friis. Han ble også anklaget av Peder Grubbe på det samme herremøtet i Bergen for det man kan kalle tjenesteforsømmelser og til og med drap. Ettersom presten var godt forberedt og blant annet kunne bevise at det angivelige drapsofferet faktisk levde lenge etter at han skulle ha blitt drept, ble han i det store og hele frikjent for Grubbes anklager<ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/9edf227962e8812859fad0660dff389a.nbdigital?lang=no#10</ref>. En av grunnene til at Grubbe anklaget Friis kan ha vært at han, som lese og skrivekyndig prest, har bistått de fire listerbøndene i deres opprør mot lensherren. Peder Grubbe ble ved utgangen av regnskapsåret i mai 1605 fjernet fra sine verv<ref>https://no.wikisource.org/wiki/Om_Peder_Clauss%C3%B8n_Friis_og_hans_Skrifter/8</ref>.

	I 1610 møtte Gjest Thomassøn (ikke olaf slik det står i bygdeboka), sammen med lensmann Enner Christiansen og Gammel Fasseland, på kongehyllingen i Akershus i 1610.<ref>Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s 349</ref><ref>Vigeland, Nils P: Sør-Audnedal bygdebok - Bygd og bygdeliv: 36 </ref>. Christian, 7 år gammel og prins av Danmark , ble da hyllet som tronfølger. Han var eldste sønn til den mer kjente Christian quart <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_prins_av_Danmark</ref>.		I 1610 møtte Gjest Thomassøn (ikke olaf slik det står i bygdeboka), sammen med lensmann Enner Christiansen og Gammel Fasseland, på kongehyllingen i Akershus i 1610.<ref>Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s 349</ref><ref>Vigeland, Nils P: Sør-Audnedal bygdebok - Bygd og bygdeliv: 36 </ref>. Christian, 7 år gammel og prins av Danmark , ble da hyllet som tronfølger. Han var eldste sønn til den mer kjente Christian quart <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_prins_av_Danmark</ref>.

			Thamas har opptrådt som tollfogd på kongens vegne. For årene 1564 og 1565 kunngjorde Jens Riiber den 30. oktober, fogd over Lister len, at Tommes Syrdal får kvitt og fri for all den kongelige toll han hadde oppebåret på kongens vegne. Også den 12. november 1566 er det bevart en tilsvarende kvittering, denne gangen signert Hans Villumssen.

	I odelsmantallet fra 1624 er Syrdal oppgitt som fullgård på 4 Huder, men dette inkluderer Lille Opshus og en ødegård. Om ødegården er Lille Opshus eller en annen plass står det ikke noe om. Olaf og Gjest eier 1 og 1/2 hud, samt 8 engelsk hver, mens Capitelet i Stavanger eier 3 engelsk.		I odelsmantallet fra 1624 er Syrdal oppgitt som fullgård på 4 Huder, men dette inkluderer Lille Opshus og en ødegård. Om ødegården er Lille Opshus eller en annen plass står det ikke noe om. Olaf og Gjest eier 1 og 1/2 hud, samt 8 engelsk hver, mens Capitelet i Stavanger eier 3 engelsk.
Linje 262:		Linje 261:
	\|}		\|}

	== Håskuld og Thomas Gjestsen ==		== Håskuld og Thomas Gjestsen (7,8,10,11 og 13) ==
	=== Thomas Gjestsen (d.f. 1675)===		=== Thomas Gjestsen (d.f. 1675)===

Jan Åge: /* Engebret Olsen (Brn. 1-6 og 9) */

2023-01-22T10:55:35Z

Engebret Olsen (Brn. 1-6 og 9)

Vis endringer

Jan Åge: /* Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9) */

2023-01-22T10:54:33Z

Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9)

Vis endringer

Jan Åge på 22. okt. 2021 kl. 10:13

2021-10-22T10:13:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2021 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Syrdal		\| navn = Syrdal
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| sted =		\| sted = Sør-Audnedal
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lindesnes]]		\| kommune = [[Lindesnes]]
	\| fylke = [[Agder fylke\|Agder]]		\| fylke = [[Agder fylke\|Agder]]
	\| gnr = ~~131~~		\| gnr = 431
	\| bnr =		\| bnr =
	\| postnr = 4520		\| postnr = 4520
	\| gateadr =		\| gateadr =
	}}		}}
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2023 kl. 17:23
Linje 121:		Linje 121:
	Ole Eriksen og Johannes Eriksen delte bruket i 1 og 2 i 1858		Ole Eriksen og Johannes Eriksen delte bruket i 1 og 2 i 1858

	1: Bruk G bestod i 1864 av ett bruk, 605a på 1 mark og 70 øre , eid av Ole Eriksen.		'''1''': Bruk G bestod i 1864 av ett bruk, 605a på 1 mark og 70 øre , eid av Ole Eriksen.
	*08/06 1900 Skjøte fra Ole Eriksens arvinger til Knut Jakobsen. Det er spesifisert at salget også gjelder våningshus og uthus på bygslet tomt i Svinør, samt 1/8 av Syrdals grunnleie i Svinør <ref name=":110">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 357 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320359</ref>.		*08/06 1900 Skjøte fra Ole Eriksens arvinger til Knut Jakobsen. Det er spesifisert at salget også gjelder våningshus og uthus på bygslet tomt i Svinør, samt 1/8 av Syrdals grunnleie i Svinør <ref name=":110">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 357 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320359</ref>.
	*04/06 1910 Skylddeling der Fagervold bnr. 15 ble utskilt til Teodor Olsen Syrdal <ref name=":27">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 213 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340215</ref>.		*04/06 1910 Skylddeling der Fagervold bnr. 15 ble utskilt til Teodor Olsen Syrdal <ref name=":27">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 213 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340215</ref>.
	*22/04 1933 Skjøte fra Knut Jakobsens bo til sønnen Sverre Jakobsen <ref name=":32">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0067: Pantebok nr. A-4, 1932-1934, Tingl.dato: 22.04.1933 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609381344</ref>.		*22/04 1933 Skjøte fra Knut Jakobsens bo til sønnen Sverre Jakobsen <ref name=":32">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0067: Pantebok nr. A-4, 1932-1934, Tingl.dato: 22.04.1933 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609381344</ref>.
	2: Bruk F bestod i 1864 av ett bruk, nemlig 605b på mark og øre , eid av Johannes Eriksen.		'''2''': Bruk F bestod i 1864 av ett bruk, nemlig 605b på mark og øre , eid av Johannes Eriksen.
	*7/12 1929 Skjøte fra Johannes Eriksens enke, Rebekka Eriksen, til datteren Emilie Eriksen <ref name=":42">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0065: Pantebok nr. A-2, 1928-1930, Tingl.dato: 07.12.1929 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609380336</ref>.		*7/12 1929 Skjøte fra Johannes Eriksens enke, Rebekka Eriksen, til datteren Emilie Eriksen <ref name=":42">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0065: Pantebok nr. A-2, 1928-1930, Tingl.dato: 07.12.1929 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609380336</ref>.
	*04/10 1946 Skjøte, med føderåd fra Emilie Eriksen Lehne til Margit Bøe Syrdal <ref name=":52">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0077: Pantebok nr. A-14, 1946-1946, Tingl.dato: 04.10.1946 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080610330313</ref>.		*04/10 1946 Skjøte, med føderåd fra Emilie Eriksen Lehne til Margit Bøe Syrdal <ref name=":52">SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0077: Pantebok nr. A-14, 1946-1946, Tingl.dato: 04.10.1946 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080610330313</ref>.
Linje 134:		Linje 134:
	Nåværende eier Tone Camilla Pedersen		Nåværende eier Tone Camilla Pedersen

	3, 4, 5		'''3, 4, 5:'''

	Ole Børufsen g Gulina Olsdatter Syrdal		Ole Børufsen g Gulina Olsdatter Syrdal
Linje 259:		Linje 259:
	\|}		\|}

	== Håskuld og Thomas Gjestsen (7,8,10,11 og 13) ==		== Håskuld og Thomas Gjestsen (7,8,10,11 og 13) (sønner til Gjest Thomassen) ==
	=== Thomas Gjestsen (d.f. 1675)===		=== Thomas Gjestsen (d.f. 1675)===