Tømmerdrift i Lørenskog - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lenket opp Sagelva i Skedsmo.

2014-11-07T13:38:40Z

Lenket opp Sagelva i Skedsmo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2014 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tømmerdrift i Lørenskog\|Tømmerdrift]]''' – Det er gjennom tidene hentet ut mye tømmer fra skogene i [[Lørenskog]]. På [[1500-tallet]] ble [[oppgangssag]]a kjent i Norge, og sagene ble drevet med vannkraft. Snart ble nær sagt alle bekker og elver med litt fall utnyttet til å drive sager, også i Lørenskog. Sagene i de minste bekkene var imidlertid avhengige av flomperioder for å kunne drives.		'''[[Tømmerdrift i Lørenskog\|Tømmerdrift]]''' – Det er gjennom tidene hentet ut mye tømmer fra skogene i [[Lørenskog]]. På [[1500-tallet]] ble [[oppgangssag]]a kjent i Norge, og sagene ble drevet med vannkraft. Snart ble nær sagt alle bekker og elver med litt fall utnyttet til å drive sager, også i Lørenskog. Sagene i de minste bekkene var imidlertid avhengige av flomperioder for å kunne drives.

	Kronen satte etter hvert begrensninger på antallet sager, og mange sagbruk måtte nedlegges. Ifølge en besiktigelse i [[1816]] var det 12 sager i Lørenskog, og de største lå på [[Haneborg (Lørenskog)\|Haneborg]] ([[Fjellhamar]]) og [[Nordby (Lørenskog)\|Nordby]]. Utover på [[1800-tallet]] forsvant de fleste sagbrukene i Lørenskog, for trelastproduksjonen ble konsentrert til steder som lå enkelt til for transport og storskalaproduksjon. Med dampdrevne sager var heller ikke vannfall lenger alfa og omega for beliggenheten. I nord gjorde naboskapet til ~~Sagdalen~~ i Skedsmo at det kun var [[Fjeldhammer Brug]] som produserte trelast av betydning, men i [[1890-åra]] ble produksjonen der lagt om til produksjon av papp. Senteret for trelastproduksjonen i Lørenskog ble [[Losby]], der Østmorksaga var i drift til [[1953]] (se [[Losby Gods]]).		Kronen satte etter hvert begrensninger på antallet sager, og mange sagbruk måtte nedlegges. Ifølge en besiktigelse i [[1816]] var det 12 sager i Lørenskog, og de største lå på [[Haneborg (Lørenskog)\|Haneborg]] ([[Fjellhamar]]) og [[Nordby (Lørenskog)\|Nordby]]. Utover på [[1800-tallet]] forsvant de fleste sagbrukene i Lørenskog, for trelastproduksjonen ble konsentrert til steder som lå enkelt til for transport og storskalaproduksjon. Med dampdrevne sager var heller ikke vannfall lenger alfa og omega for beliggenheten. I nord gjorde naboskapet til [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Skedsmo]] at det kun var [[Fjeldhammer Brug]] som produserte trelast av betydning, men i [[1890-åra]] ble produksjonen der lagt om til produksjon av papp. Senteret for trelastproduksjonen i Lørenskog ble [[Losby]], der Østmorksaga var i drift til [[1953]] (se [[Losby Gods]]).

	Før tømmerbilenes tid ble tømmeret fløtet fram til sagene. Fløtingen i [[Losbyvassdraget]] opphørte ca. [[1965]], men har satt sine spor i form av demninger, som har hevet flere vann og gjort fløtinga enklere, og tømmerrenner. Mellom [[Nordre Krokvann]] og [[Røyrivann]] er ei 160 meter lang jernrenne, bygd i [[1942]]/[[1943]], fremdeles synlig. Det gikk også renne fra [[Tappenbergvann]] i [[Rælingen]] til Nordre Krokvann og fra [[Drettvann]] til Røyrivann.		Før tømmerbilenes tid ble tømmeret fløtet fram til sagene. Fløtingen i [[Losbyvassdraget]] opphørte ca. [[1965]], men har satt sine spor i form av demninger, som har hevet flere vann og gjort fløtinga enklere, og tømmerrenner. Mellom [[Nordre Krokvann]] og [[Røyrivann]] er ei 160 meter lang jernrenne, bygd i [[1942]]/[[1943]], fremdeles synlig. Det gikk også renne fra [[Tappenbergvann]] i [[Rælingen]] til Nordre Krokvann og fra [[Drettvann]] til Røyrivann.

Aslak Kittelsen: retter lenke

2014-09-18T06:29:48Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 06:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tømmerdrift i Lørenskog\|Tømmerdrift]]''' – Det er gjennom tidene hentet ut mye tømmer fra skogene i [[Lørenskog]]. På [[1500-tallet]] ble [[oppgangssag]]a kjent i Norge, og sagene ble drevet med vannkraft. Snart ble nær sagt alle bekker og elver med litt fall utnyttet til å drive sager, også i Lørenskog. Sagene i de minste bekkene var imidlertid avhengige av flomperioder for å kunne drives.		'''[[Tømmerdrift i Lørenskog\|Tømmerdrift]]''' – Det er gjennom tidene hentet ut mye tømmer fra skogene i [[Lørenskog]]. På [[1500-tallet]] ble [[oppgangssag]]a kjent i Norge, og sagene ble drevet med vannkraft. Snart ble nær sagt alle bekker og elver med litt fall utnyttet til å drive sager, også i Lørenskog. Sagene i de minste bekkene var imidlertid avhengige av flomperioder for å kunne drives.

	Kronen satte etter hvert begrensninger på antallet sager, og mange sagbruk måtte nedlegges. Ifølge en besiktigelse i [[1816]] var det 12 sager i Lørenskog, og de største lå på [[Haneborg]] ([[Fjellhamar]]) og [[Nordby (Lørenskog)\|Nordby]]. Utover på [[1800-tallet]] forsvant de fleste sagbrukene i Lørenskog, for trelastproduksjonen ble konsentrert til steder som lå enkelt til for transport og storskalaproduksjon. Med dampdrevne sager var heller ikke vannfall lenger alfa og omega for beliggenheten. I nord gjorde naboskapet til Sagdalen i Skedsmo at det kun var [[Fjeldhammer Brug]] som produserte trelast av betydning, men i [[1890-åra]] ble produksjonen der lagt om til produksjon av papp. Senteret for trelastproduksjonen i Lørenskog ble [[Losby]], der Østmorksaga var i drift til [[1953]] (se [[Losby Gods]]).		Kronen satte etter hvert begrensninger på antallet sager, og mange sagbruk måtte nedlegges. Ifølge en besiktigelse i [[1816]] var det 12 sager i Lørenskog, og de største lå på [[Haneborg (Lørenskog)\|Haneborg]] ([[Fjellhamar]]) og [[Nordby (Lørenskog)\|Nordby]]. Utover på [[1800-tallet]] forsvant de fleste sagbrukene i Lørenskog, for trelastproduksjonen ble konsentrert til steder som lå enkelt til for transport og storskalaproduksjon. Med dampdrevne sager var heller ikke vannfall lenger alfa og omega for beliggenheten. I nord gjorde naboskapet til Sagdalen i Skedsmo at det kun var [[Fjeldhammer Brug]] som produserte trelast av betydning, men i [[1890-åra]] ble produksjonen der lagt om til produksjon av papp. Senteret for trelastproduksjonen i Lørenskog ble [[Losby]], der Østmorksaga var i drift til [[1953]] (se [[Losby Gods]]).

	Før tømmerbilenes tid ble tømmeret fløtet fram til sagene. Fløtingen i [[Losbyvassdraget]] opphørte ca. [[1965]], men har satt sine spor i form av demninger, som har hevet flere vann og gjort fløtinga enklere, og tømmerrenner. Mellom [[Nordre Krokvann]] og [[Røyrivann]] er ei 160 meter lang jernrenne, bygd i [[1942]]/[[1943]], fremdeles synlig. Det gikk også renne fra [[Tappenbergvann]] i [[Rælingen]] til Nordre Krokvann og fra [[Drettvann]] til Røyrivann.		Før tømmerbilenes tid ble tømmeret fløtet fram til sagene. Fløtingen i [[Losbyvassdraget]] opphørte ca. [[1965]], men har satt sine spor i form av demninger, som har hevet flere vann og gjort fløtinga enklere, og tømmerrenner. Mellom [[Nordre Krokvann]] og [[Røyrivann]] er ei 160 meter lang jernrenne, bygd i [[1942]]/[[1943]], fremdeles synlig. Det gikk også renne fra [[Tappenbergvann]] i [[Rælingen]] til Nordre Krokvann og fra [[Drettvann]] til Røyrivann.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T11:26:51Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 11:26
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]
	[[Kategori:Sagbruk i Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Sagbruk]]
			[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Kallrustad på 18. nov. 2010 kl. 09:54

2010-11-18T09:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2010 kl. 09:54
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]
	[[Kategori:Sagbruk i ~~Akershus\|~~Lørenskog]]		[[Kategori:Sagbruk i Lørenskog kommune]]

Lørenskog leksikon: Ny side: '''Tømmerdrift''' – Det er gjennom tidene hentet ut mye tømmer fra skogene i Lørenskog. På 1500-tallet ble oppgangssaga kjent i Norge, og sag...

2009-12-08T09:26:47Z

Ny side: '''Tømmerdrift''' – Det er gjennom tidene hentet ut mye tømmer fra skogene i Lørenskog. På 1500-tallet ble oppgangssaga kjent i Norge, og sag...

Ny side

'''[[Tømmerdrift i Lørenskog|Tømmerdrift]]''' – Det er gjennom tidene hentet ut mye tømmer fra skogene i [[Lørenskog]]. På [[1500-tallet]] ble [[oppgangssag]]a kjent i Norge, og sagene ble drevet med vannkraft. Snart ble nær sagt alle bekker og elver med litt fall utnyttet til å drive sager, også i Lørenskog. Sagene i de minste bekkene var imidlertid avhengige av flomperioder for å kunne drives.

Kronen satte etter hvert begrensninger på antallet sager, og mange sagbruk måtte nedlegges. Ifølge en besiktigelse i [[1816]] var det 12 sager i Lørenskog, og de største lå på [[Haneborg]] ([[Fjellhamar]]) og [[Nordby (Lørenskog)|Nordby]]. Utover på [[1800-tallet]] forsvant de fleste sagbrukene i Lørenskog, for trelastproduksjonen ble konsentrert til steder som lå enkelt til for transport og storskalaproduksjon. Med dampdrevne sager var heller ikke vannfall lenger alfa og omega for beliggenheten. I nord gjorde naboskapet til Sagdalen i Skedsmo at det kun var [[Fjeldhammer Brug]] som produserte trelast av betydning, men i [[1890-åra]] ble produksjonen der lagt om til produksjon av papp. Senteret for trelastproduksjonen i Lørenskog ble [[Losby]], der Østmorksaga var i drift til [[1953]] (se [[Losby Gods]]).

Før tømmerbilenes tid ble tømmeret fløtet fram til sagene. Fløtingen i [[Losbyvassdraget]] opphørte ca. [[1965]], men har satt sine spor i form av demninger, som har hevet flere vann og gjort fløtinga enklere, og tømmerrenner. Mellom [[Nordre Krokvann]] og [[Røyrivann]] er ei 160 meter lang jernrenne, bygd i [[1942]]/[[1943]], fremdeles synlig. Det gikk også renne fra [[Tappenbergvann]] i [[Rælingen]] til Nordre Krokvann og fra [[Drettvann]] til Røyrivann.

Tømmerdrift og tømmerfløting har satt spor i form av stedsnavn i skogene. [[Kastvangen]] sørvest for [[Mortvassåsen]] kan ha sammenheng med at tømmer ble kastet ned den bratte vestsida av Mortvassåsen. Øst for [[Søndre Skytten]] ligger [[Slepptjern]], et navn som kan tyde på at dette var et sted der tømmer ble sluppet i vannet.

{{Lørenskog leksikon}}

[[Kategori:Skogbruk]]
[[Kategori:Sagbruk i Akershus|Lørenskog]]