Tømmerrenne - Sideversjonshistorikk

Rool på 5. jul. 2022 kl. 16:49

2022-07-05T16:49:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 16:49
Linje 12:		Linje 12:
	På [[Notodden]] i [[Telemark]] ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4 193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.		På [[Notodden]] i [[Telemark]] ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4 193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.

	Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert ~~rennen~~, som er nærmere 5 ~~km.~~ lang.		Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert renna, som er nærmere 5 kilometer lang.

	[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet]] [[Røros\|Røros bergstad og Circumferensen]].		[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet]] [[Røros\|Røros bergstad og Circumferensen]].
Linje 31:		Linje 31:
	* [http://www.nasjonalparkstyre.no/Femundsmarka/Verneomrade/Langtjonna/ Langtjønna landskapsvernområde], Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia		* [http://www.nasjonalparkstyre.no/Femundsmarka/Verneomrade/Langtjonna/ Langtjønna landskapsvernområde], Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia
	* [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 Unik tunnel], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006		* [https://www.f-b.no/arkiv/unik-tunnel/s/2-2.952-1.2179651 Unik tunnel], ''[[Fredrikstad Blad]]'', 3. juni 2006


	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]
	{{bm}}		{{bm}}

Rool: Rettet i tekst.

2022-07-05T16:45:45Z

Rettet i tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	{{thumb\|Tømmerrenne Tistedalen.jpg\|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.\|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1982}}		{{thumb\|Tømmerrenne Tistedalen.jpg\|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.\|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1982}}
	'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''~~fløterrenne~~'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som [[isrenne]]r når isen ble skåret i [[isdam]]mene i februar/mars.
			'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som [[isrenne]]r når isen ble skåret i [[isdam]]mene i februar/mars.

	Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.		Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.

	== Konstruksjon ==		== Konstruksjon ==
	Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt ~~fløtningsdammer~~ ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i ~~rennen~~ slik at ~~tømmer~~ ikke stoppet opp. På strekninger hvor [[Engebret Soot]] laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).		Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdam ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i renna slik at tømmeret ikke stoppet opp. På strekninger hvor [[Engebret Soot]] laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).

	== Noen tømmerrenner ==		== Noen tømmerrenner ==
	På [[Notodden]] i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er ~~4193~~ meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.		På [[Notodden]] i [[Telemark]] ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4 193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.

	Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.		Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.
Linje 15:		Linje 16:
	[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet]] [[Røros\|Røros bergstad og Circumferensen]].		[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet]] [[Røros\|Røros bergstad og Circumferensen]].

	~~So0m~~ en videreføring av [[Haldenkanalen]] ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye [[Tistedalsfossen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]] i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker.		Som en videreføring av [[Haldenkanalen]] ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye [[Tistedalsfossen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]] i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker.

	== Fløtningstunnel ==		== Fløtningstunnel ==
	Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.		Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.
	{{Utdypende artikkel\|Eidet tømmertunnel}}		{{Utdypende artikkel\|Eidet tømmertunnel}}
	En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:~~3170~~}} meter lang, og går fra [[Vestvannet (Sarpsborg)\|Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. ~~Denne ble~~ stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift ~~kom tunnelen~~ i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].		En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3 170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet (Sarpsborg)\|Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Tunnelen stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift ble den satt i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].

	== Idag ==		== Idag ==

PaulVIF på 1. feb. 2019 kl. 12:37

2019-02-01T12:37:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	{{thumb\|Tømmerrenne Tistedalen.jpg\|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.\|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1982}}		{{thumb\|Tømmerrenne Tistedalen.jpg\|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.\|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1982}}
	'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterrenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold.		'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterrenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som [[isrenne]]r når isen ble skåret i [[isdam]]mene i februar/mars.

	Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.		Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.

PaulVIF: /* Fløtningstunnel */

2018-12-08T15:48:43Z

Fløtningstunnel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2018 kl. 15:48
Linje 20:		Linje 20:
	Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.		Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.
	{{Utdypende artikkel\|Eidet tømmertunnel}}		{{Utdypende artikkel\|Eidet tømmertunnel}}
	En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].		En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet (Sarpsborg)\|Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].

	== Idag ==		== Idag ==

PaulVIF: /* Fløtningstunnel */

2018-12-05T11:06:18Z

Fløtningstunnel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2018 kl. 11:06
Linje 18:		Linje 18:

	== Fløtningstunnel ==		== Fløtningstunnel ==
			Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.
	{{Utdypende artikkel\|Eidet tømmertunnel}}		{{Utdypende artikkel\|Eidet tømmertunnel}}
	Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].		En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].

	== Idag ==		== Idag ==

PaulVIF: /* Fløtningstunnel */

2018-12-05T10:54:36Z

Fløtningstunnel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2018 kl. 10:54
Linje 18:		Linje 18:

	== Fløtningstunnel ==		== Fløtningstunnel ==
			{{Utdypende artikkel\|Eidet tømmertunnel}}
	Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].		Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].

PaulVIF: /* Fløtningstunnel */

2018-12-05T10:32:22Z

Fløtningstunnel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2018 kl. 10:32
Linje 18:		Linje 18:

	== Fløtningstunnel ==		== Fløtningstunnel ==
	Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og ~~finnes mellom~~ [[Vestvannet]] og [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].		Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].

	== Idag ==		== Idag ==

PaulVIF på 5. des. 2018 kl. 09:56

2018-12-05T09:56:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2018 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
			{{thumb\|Tømmerrenne Tistedalen.jpg\|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.\|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1982}}
	'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterrenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold.		'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterrenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold.

PaulVIF: /* Noen tømmerrenner */

2018-12-05T09:42:28Z

Noen tømmerrenner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2018 kl. 09:42
Linje 14:		Linje 14:
	[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet]] [[Røros\|Røros bergstad og Circumferensen]].		[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet]] [[Røros\|Røros bergstad og Circumferensen]].

	So0m en videreføring av [[Haldenkanalen]] ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye [[Tistedalsfossen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]] i 1909.		So0m en videreføring av [[Haldenkanalen]] ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye [[Tistedalsfossen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]] i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker.

	== Fløtningstunnel ==		== Fløtningstunnel ==

PaulVIF: /* Noen tømmerrenner */

2018-12-05T09:09:49Z

Noen tømmerrenner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2018 kl. 09:09
Linje 12:		Linje 12:
	Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.		Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.

	[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet]] [[Røros\|Røros bergstad og Circumferensen]].		[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet]] [[Røros\|Røros bergstad og Circumferensen]].

			So0m en videreføring av [[Haldenkanalen]] ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye [[Tistedalsfossen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]] i 1909.

	== Fløtningstunnel ==		== Fløtningstunnel ==