Tømmervik (Hamarøy gnr. 251) - Sideversjonshistorikk

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 18:10

2023-07-26T18:10:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 18:10
Linje 436:		Linje 436:
	''Senere Drag''		''Senere Drag''

	== SLUTTNOTER: ==		= SLUTTNOTER: =

	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:59

2023-07-26T17:59:19Z

Vis endringer

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:42

2023-07-26T17:42:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:42
Linje 455:		Linje 455:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[kategori:lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.984355\|N\|16.281947\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.984355\|N\|16.281947\|Ø}}

Skalltje på 16. nov. 2021 kl. 18:51

2021-11-16T18:51:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 18:51
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Tømmervik		\| navn = Tømmervik ([[lulesamisk]]: Ibboluokta)
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
Linje 10:		Linje 10:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sokn =		\| sokn =
	\| sted = ~~Tysfjord~~		\| sted =
	\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]]		\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
	\| fylke = [[Nordland]]		\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
	\| gnr = 251		\| gnr = 251
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~<center>'''GNR. 51 TØMMERVIK'''</center>~~

	Gården ''Tømmervik ''ligger lengst nord, på Hellemofjordens østlige side, hvor den strekker seg fra Hestnes i nord til gården Nordbukt i sør.		Gården ''Tømmervik ''ligger lengst nord, på Hellemofjordens østlige side, hvor den strekker seg fra Hestnes i nord til gården Nordbukt i sør.

Skalltje: koord

2021-11-15T18:28:34Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:28
Linje 460:		Linje 460:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|67.984355\|N\|16.281947\|Ø}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 18:10

2021-11-15T18:10:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:10
Linje 438:		Linje 438:

	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

	2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet: Bruksopplysninger m.v.''		2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet: Bruksopplysninger m.v.''

	3 Vorren, Ørnulv (1977): ''Bosetning og ressursutnyttelse i Hellemo-området''		3 Vorren, Ørnulv (1977): ''Bosetning og ressursutnyttelse i Hellemo-området''

	4 Nilsen, Alf Ragnar (2003): ''Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter''.		4 Nilsen, Alf Ragnar (2003): ''Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter''.

	5 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''		5 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''

	6 Ibid.		6 Ibid.

	7 Ibid.		7 Ibid.

Linje 451:		Linje 457:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:34

2021-11-15T17:34:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 17:34
Linje 438:		Linje 438:

	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

	2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet: Bruksopplysninger m.v.''		2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet: Bruksopplysninger m.v.''

	3 Vorren, Ørnulv (1977): ''Bosetning og ressursutnyttelse i Hellemo-området''		3 Vorren, Ørnulv (1977): ''Bosetning og ressursutnyttelse i Hellemo-området''

	4 Nilsen, Alf Ragnar (2003): ''Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter''.		4 Nilsen, Alf Ragnar (2003): ''Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter''.

	5 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''		5 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''

	6 Ibid.		6 Ibid.

	7 Ibid.		7 Ibid.

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:21

2021-11-15T17:21:33Z

Vis endringer

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:19

2021-11-15T17:19:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 17:19
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}

	<center>'''GNR. 51 TØMMERVIK'''</center>		<center>'''GNR. 51 TØMMERVIK'''</center>

Linje 30:		Linje 29:

	Jordsmonnet i ''Tømmervik ''består av mineraljord fra isavleiringer på tidligere havbunn, med delvis sterke innslag av organisk jord. Dette gir plassen middels til høy bonitet.		Jordsmonnet i ''Tømmervik ''består av mineraljord fra isavleiringer på tidligere havbunn, med delvis sterke innslag av organisk jord. Dette gir plassen middels til høy bonitet.


	'''Tømmervik i de eldste tider'''		'''Tømmervik i de eldste tider'''

	Hellemofjordens geografi og naturgitte knapphet på ressurser dannet ikke noe grunnlag for permanent bosetting før på 1700-tallet. Før denne tid ble ressursene utnyttet fra Helland, hvor den gamle Sjidaen hadde et av sine hovedseter. Fjorden for øvrig var å regne for ubebodd. Så var også tilfellet for Tømmervik, hvor vi ikke kan regne med at det eksisterte noen permanent bosetning før år 1600. Den åpenbare mangelen på kilder overlater oss til tolkninger, men i nyere tradisjoner blir halvøya mellom Hellemofjorden og Grunnfjorden antatt å ha blitt benyttet som sommerbeite for reindrifta i Hellemo-området. Jorda ble trolig ryddet en gang rundt 1610 av Erland Lauridzen, som vi i 1612 finner oppført som bruker i ”Thimmeruigen”. To år senere var gården overtatt av Erick Niellsenn. Om de første brukerne var bumenn eller av sjøsamisk opp-rinnelse vet vi ikke, men etter 1616 fikk ''Tømmervik ''status som kongens jord. Dette forteller oss at Olluff Guldbrandzenn, som nå dyrket jorda, må ha vært bumann. Olluff ble dermed den første ikke-samiske brukeren av en gård i de indre delene av Tysfjord. Ei forklaring på denne ekspansjonen innover i fjorden kan forklares med at Europa var inne i en urolig fase. Religionskrigene, som går under navnet ”30-årskrigen”, kneblet store deler av europeisk eksportindustri. De norske bosetterne i den ytre delen av Tysfjord, som i stor grad livnærte seg av fiske og tørrfiskeksport, måtte derfor se seg om etter alternative driftsformer. For Olluff Guldbrandzen var oppdyrking av finnejorda i Hellemofjorden et foretrukket alternativ. Jordeboka over kongens eiendom forteller at Olluff drev ''Tømmervik'' fra om lag 1616 til midten av 1640-tallet.		Hellemofjordens geografi og naturgitte knapphet på ressurser dannet ikke noe grunnlag for permanent bosetting før på 1700-tallet. Før denne tid ble ressursene utnyttet fra Helland, hvor den gamle Sjidaen hadde et av sine hovedseter. Fjorden for øvrig var å regne for ubebodd. Så var også tilfellet for Tømmervik, hvor vi ikke kan regne med at det eksisterte noen permanent bosetning før år 1600. Den åpenbare mangelen på kilder overlater oss til tolkninger, men i nyere tradisjoner blir halvøya mellom Hellemofjorden og Grunnfjorden antatt å ha blitt benyttet som sommerbeite for reindrifta i Hellemo-området. Jorda ble trolig ryddet en gang rundt 1610 av Erland Lauridzen, som vi i 1612 finner oppført som bruker i ”Thimmeruigen”. To år senere var gården overtatt av Erick Niellsenn. Om de første brukerne var bumenn eller av sjøsamisk opp-rinnelse vet vi ikke, men etter 1616 fikk ''Tømmervik ''status som kongens jord. Dette forteller oss at Olluff Guldbrandzenn, som nå dyrket jorda, må ha vært bumann. Olluff ble dermed den første ikke-samiske brukeren av en gård i de indre delene av Tysfjord. Ei forklaring på denne ekspansjonen innover i fjorden kan forklares med at Europa var inne i en urolig fase. Religionskrigene, som går under navnet ”30-årskrigen”, kneblet store deler av europeisk eksportindustri. De norske bosetterne i den ytre delen av Tysfjord, som i stor grad livnærte seg av fiske og tørrfiskeksport, måtte derfor se seg om etter alternative driftsformer. For Olluff Guldbrandzen var oppdyrking av finnejorda i Hellemofjorden et foretrukket alternativ. Jordeboka over kongens eiendom forteller at Olluff drev ''Tømmervik'' fra om lag 1616 til midten av 1640-tallet.


	'''Tilbakeføring til finneodelsystemet'''		'''Tilbakeføring til finneodelsystemet'''

	Etter at Olluff Guldbrandzens epoke i ''Tømmervik'' tok slutt, lå jorda trolig øde fram til starten av 1650-tallet. Den ble nå overtatt av Niels Olsen, som var av samisk opprinnelse. Fra leilendingmanntallet i 1653 finner vi at gården ble taksert til 1 pund, mens det samme manntallet satte gårdens verdi til ½ pund i 1659. Landkommisjonens gjennomgang av kronens eiendom i 1661 slo fast at ''Tømmervik ''var kongen tilhørende. Dette var en konsekvens av Olluff Guldbrandzens overtakelse av gården i 1616. Da gården ikke lenger ble benyttet av en samisk oppsitter falt de gamle eiendomsrettighetene bort. Statlig inndraging av gamle samiske rettigheter var den overordnede utviklinga i Nord-Norge mellom 1600 og 1780. I ''Tømmervik ''skulle statusen som krongods bli omgjort mellom 1661 og 1667, hvor Niels Olsen ble regnet for oppsitter av finnejord. Ei slik tilbakeføring av de gamle finneodel-rettighetene er ikke registrert andre steder i landet. De fire andre gårdene hvor dette forekom ligger alle i Tysfjorden. Dette forteller oss at finneodelsystemet sto sterkere i Salten fogderi enn i resten av landsdelen, noe som trolig har sammenheng med de store samiske bosetningene i Tysfjord og Ofoten.		Etter at Olluff Guldbrandzens epoke i ''Tømmervik'' tok slutt, lå jorda trolig øde fram til starten av 1650-tallet. Den ble nå overtatt av Niels Olsen, som var av samisk opprinnelse. Fra leilendingmanntallet i 1653 finner vi at gården ble taksert til 1 pund, mens det samme manntallet satte gårdens verdi til ½ pund i 1659. Landkommisjonens gjennomgang av kronens eiendom i 1661 slo fast at ''Tømmervik ''var kongen tilhørende. Dette var en konsekvens av Olluff Guldbrandzens overtakelse av gården i 1616. Da gården ikke lenger ble benyttet av en samisk oppsitter falt de gamle eiendomsrettighetene bort. Statlig inndraging av gamle samiske rettigheter var den overordnede utviklinga i Nord-Norge mellom 1600 og 1780. I ''Tømmervik ''skulle statusen som krongods bli omgjort mellom 1661 og 1667, hvor Niels Olsen ble regnet for oppsitter av finnejord. Ei slik tilbakeføring av de gamle finneodel-rettighetene er ikke registrert andre steder i landet. De fire andre gårdene hvor dette forekom ligger alle i Tysfjorden. Dette forteller oss at finneodelsystemet sto sterkere i Salten fogderi enn i resten av landsdelen, noe som trolig har sammenheng med de store samiske bosetningene i Tysfjord og Ofoten.


	'''Tømmervik i årene 1660-1730'''		'''Tømmervik i årene 1660-1730'''
Linje 49:		Linje 45:

	Neste oppsitter i ''Tømmervik ''var Joen Reiersen, som drev gårdsbruket mellom ca. 1714 og 1722. Matrikkelen for 1723 opplyser at Joen Reiersen fremdeles var bruker av gården, men på tingene fra 1722 til 1725 blir det opplyst at gården lå øde. I forbindelse med matrikkelarbeidet ble ''Tømmervik ''registrert som ei finnerydning. Om jorda blir det sakt at eiendommen hadde solgang, og at jorda var tørr. Til tross for de tilsynelatende gode forholdene egnet den seg likevel dårlig til korndyrking, og var i tillegg noe tungvunden. Det ble derfor anslått at man kunne så 1 tønne blandkorn og høste 7 lass høy. Av husdyr regnet man seg fram til at eiendommen kunne holde 3 kyr, 1 kalv og 12 sauer. På bakgrunn av gårdens muligheter ble den foreslått taksert til 1 pund og 12 skilling. Dette forslaget ble aldri tatt til følge, så ''Tømmervik ''skulle beholde landskylda på 1 pund fram til skyldsettinga av gården i 1761. En vesentlig årsak til dette var nok at gården forble ubebodd i lange perioder etter 1723. Fram til om lag 1770 finner vi enkelte samiske oppsittere, men disse var kun bosatt i noen få år av gangen.		Neste oppsitter i ''Tømmervik ''var Joen Reiersen, som drev gårdsbruket mellom ca. 1714 og 1722. Matrikkelen for 1723 opplyser at Joen Reiersen fremdeles var bruker av gården, men på tingene fra 1722 til 1725 blir det opplyst at gården lå øde. I forbindelse med matrikkelarbeidet ble ''Tømmervik ''registrert som ei finnerydning. Om jorda blir det sakt at eiendommen hadde solgang, og at jorda var tørr. Til tross for de tilsynelatende gode forholdene egnet den seg likevel dårlig til korndyrking, og var i tillegg noe tungvunden. Det ble derfor anslått at man kunne så 1 tønne blandkorn og høste 7 lass høy. Av husdyr regnet man seg fram til at eiendommen kunne holde 3 kyr, 1 kalv og 12 sauer. På bakgrunn av gårdens muligheter ble den foreslått taksert til 1 pund og 12 skilling. Dette forslaget ble aldri tatt til følge, så ''Tømmervik ''skulle beholde landskylda på 1 pund fram til skyldsettinga av gården i 1761. En vesentlig årsak til dette var nok at gården forble ubebodd i lange perioder etter 1723. Fram til om lag 1770 finner vi enkelte samiske oppsittere, men disse var kun bosatt i noen få år av gangen.


	'''Tømmervik skyldsettes'''		'''Tømmervik skyldsettes'''
Linje 464:		Linje 459:

	''Senere Drag''		''Senere Drag''


	SLUTTNOTER:		SLUTTNOTER:

Skalltje: sluttnoter

2021-11-15T16:58:46Z

sluttnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 16:58
Linje 467:		Linje 467:

	SLUTTNOTER:		SLUTTNOTER:

			1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

			2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet: Bruksopplysninger m.v.''

			3 Vorren, Ørnulv (1977): ''Bosetning og ressursutnyttelse i Hellemo-området''

			4 Nilsen, Alf Ragnar (2003): ''Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter''.

			5 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''

			6 Ibid.

			7 Ibid.