Taarnet (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 06:23

2023-06-02T06:23:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 06:23
Linje 73:		Linje 73:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Boliger]]
	~~[[Kategori:Hoppbakker]]~~
	~~[[Kategori:Sagbruk]]~~

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~		{{F1}}{{bm}}
	{{F1}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:05:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:05
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:00:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:00
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: /* Litteratur og kilder */

2016-09-22T07:43:02Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 07:43
Linje 69:		Linje 69:
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708027 Digital utgave på bokhylla.no].		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708027 Digital utgave på bokhylla.no].
	* Nationen 27.10.1928		* Nationen 27.10.1928
	* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949		* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.

Nils Steinar Våge: Digitale utgaver

2016-09-08T07:02:24Z

Digitale utgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2016 kl. 07:02
Linje 65:		Linje 65:
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708027 Digital utgave på bokhylla.no].
	* Nationen 27.10.1928		* Nationen 27.10.1928
	* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949		* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949

Steinar Bunæs: Wilhelm Taarnets dødsår lagt inn.

2013-12-30T17:43:21Z

Wilhelm Taarnets dødsår lagt inn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2013 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.\|[[1860]] (fra Jernbanemuseet)}}		{{thumb\|Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.\|[[1860]] (fra Jernbanemuseet)}}
	Sagmesterboligen '''[[Taarnet (Skedsmo)\|Taarnet]]''' har gjennom århundrer hatt en sentral plass i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] i [[Skedsmo]], både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester [[Wilhelm Taarnet]] (1806-~~xxxx~~) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til [[Christiania]].</onlyinclude>		Sagmesterboligen '''[[Taarnet (Skedsmo)\|Taarnet]]''' har gjennom århundrer hatt en sentral plass i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] i [[Skedsmo]], både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester [[Wilhelm Taarnet]] (1806-1874) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til [[Christiania]].</onlyinclude>
	{{thumb\|Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva fra [[1865]]. Bak brua ser vi flere hus. Dette er det eneste kjente bilde av [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]].\|[[1870]] (fra Jernbanemuseet)}}		{{thumb\|Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva fra [[1865]]. Bak brua ser vi flere hus. Dette er det eneste kjente bilde av [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]].\|[[1870]] (fra Jernbanemuseet)}}
	På side 74 i Halvor Haavelmos bok ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri'', finner en at Lars Knudsen, 40 år, i [[Leksikon: Manntall\|manntallet i 1701]] var sagmester på Taarnet. [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]] var da en del av Westby sager. På side 62 står videre:		På side 74 i Halvor Haavelmos bok ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri'', finner en at Lars Knudsen, 40 år, i [[Leksikon: Manntall\|manntallet i 1701]] var sagmester på Taarnet. [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]] var da en del av Westby sager. På side 62 står videre:

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T08:13:56Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 08:13
Linje 73:		Linje 73:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Bygninger ~~i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
	[[Kategori:Sagbruk ~~i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:~~Skimakere~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: kategorijustering

2013-02-11T08:40:24Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.\|[[1860]] (fra Jernbanemuseet)}}		{{thumb\|Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.\|[[1860]] (fra Jernbanemuseet)}}
	Sagmesterboligen '''[[Taarnet]]''' har gjennom århundrer hatt en sentral plass i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] i [[Skedsmo]], både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester [[Wilhelm Taarnet]] (1806-xxxx) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til [[Christiania]].</onlyinclude>		Sagmesterboligen '''[[Taarnet (Skedsmo)\|Taarnet]]''' har gjennom århundrer hatt en sentral plass i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] i [[Skedsmo]], både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester [[Wilhelm Taarnet]] (1806-xxxx) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til [[Christiania]].</onlyinclude>
	{{thumb\|Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva fra [[1865]]. Bak brua ser vi flere hus. Dette er det eneste kjente bilde av [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]].\|[[1870]] (fra Jernbanemuseet)}}		{{thumb\|Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva fra [[1865]]. Bak brua ser vi flere hus. Dette er det eneste kjente bilde av [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]].\|[[1870]] (fra Jernbanemuseet)}}
	På side 74 i Halvor Haavelmos bok ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri'', finner en at Lars Knudsen, 40 år, i [[Leksikon: Manntall\|manntallet i 1701]] var sagmester på Taarnet. [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]] var da en del av Westby sager. På side 62 står videre:		På side 74 i Halvor Haavelmos bok ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri'', finner en at Lars Knudsen, 40 år, i [[Leksikon: Manntall\|manntallet i 1701]] var sagmester på Taarnet. [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]] var da en del av Westby sager. På side 62 står videre:
Linje 73:		Linje 73:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Bygninger i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
	[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Skimakere]]		[[Kategori:Skimakere]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: Taarnet flytta til Taarnet (Skedsmo): flertydig navn

2013-02-11T08:39:34Z

Taarnet flytta til Taarnet (Skedsmo): flertydig navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 08:39
(Ingen forskjell)

Kallrustad: F1 + litt pirk

2013-02-11T08:39:11Z

F1 + litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet. ~~Foto~~ [[1860]] fra Jernbanemuseet.}} Sagmesterboligen '''Taarnet''' har gjennom århundrer hatt en sentral plass i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]], både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester Wilhelm Taarnet (1806-xxxx) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til [[Christiania]].</onlyinclude>		{{thumb\|Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.\|[[1860]] (fra Jernbanemuseet)}}
			Sagmesterboligen '''[[Taarnet]]''' har gjennom århundrer hatt en sentral plass i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] i [[Skedsmo]], både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester [[Wilhelm Taarnet]] (1806-xxxx) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til [[Christiania]].</onlyinclude>
	{{thumb\|Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva fra [[1865]]. Bak brua ser vi flere hus. Dette er det eneste kjente bilde av [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]]. ~~Foto~~ [[1870]] fra Jernbanemuseet.}}		{{thumb\|Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva fra [[1865]]. Bak brua ser vi flere hus. Dette er det eneste kjente bilde av [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]].\|[[1870]] (fra Jernbanemuseet)}}
	På side 74 i Halvor Haavelmos bok ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri'', finner en at Lars Knudsen, 40 år, i [[Leksikon: Manntall\|manntallet i 1701]] var sagmester på Taarnet. [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]] var da en del av Westby sager. På side 62 står videre:		På side 74 i Halvor Haavelmos bok ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri'', finner en at Lars Knudsen, 40 år, i [[Leksikon: Manntall\|manntallet i 1701]] var sagmester på Taarnet. [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]] var da en del av Westby sager. På side 62 står videre:
	<blockquote>		<blockquote>
Linje 61:		Linje 61:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007. ISBN 978-82-997416-1-3		* [[Bruker:Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
	* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4		* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
	* Haavelmo, Halvor ~~1955~~: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Skimakere]]		[[Kategori:Skimakere]]
			{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2013 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.\|[[1860]] (fra Jernbanemuseet)}}		{{thumb\|Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.\|[[1860]] (fra Jernbanemuseet)}}
	Sagmesterboligen '''[[Taarnet (Skedsmo)\|Taarnet]]''' har gjennom århundrer hatt en sentral plass i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] i [[Skedsmo]], både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester [[Wilhelm Taarnet]] (1806-~~xxxx~~) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til [[Christiania]].</onlyinclude>		Sagmesterboligen '''[[Taarnet (Skedsmo)\|Taarnet]]''' har gjennom århundrer hatt en sentral plass i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] i [[Skedsmo]], både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester [[Wilhelm Taarnet]] (1806-1874) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til [[Christiania]].</onlyinclude>
	{{thumb\|Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva fra [[1865]]. Bak brua ser vi flere hus. Dette er det eneste kjente bilde av [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]].\|[[1870]] (fra Jernbanemuseet)}}		{{thumb\|Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva fra [[1865]]. Bak brua ser vi flere hus. Dette er det eneste kjente bilde av [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]].\|[[1870]] (fra Jernbanemuseet)}}
	På side 74 i Halvor Haavelmos bok ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri'', finner en at Lars Knudsen, 40 år, i [[Leksikon: Manntall\|manntallet i 1701]] var sagmester på Taarnet. [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]] var da en del av Westby sager. På side 62 står videre:		På side 74 i Halvor Haavelmos bok ''Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri'', finner en at Lars Knudsen, 40 år, i [[Leksikon: Manntall\|manntallet i 1701]] var sagmester på Taarnet. [[Tårnsag 1\|Tårnsagene]] var da en del av Westby sager. På side 62 står videre: