Tana bru - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenke

2023-05-31T09:12:20Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:12
Linje 26:		Linje 26:
	I 1939 ble det bygd en bukkebru over Tanaelva, denne lå i Seida og bestod av trebukker. Navnet kommer av at brua bestod av bukker man la planker på<ref>https://digitaltmuseum.no/011012798091/den-forste-brua-over-tanaelva-1939</ref>. På grunn av klimaforholdene måtte brua tas ned på høsten og settes opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang i elva, som kunne være voldsom og kraftig og bukkebrua ville ikke tålt kreftene i elva.		I 1939 ble det bygd en bukkebru over Tanaelva, denne lå i Seida og bestod av trebukker. Navnet kommer av at brua bestod av bukker man la planker på<ref>https://digitaltmuseum.no/011012798091/den-forste-brua-over-tanaelva-1939</ref>. På grunn av klimaforholdene måtte brua tas ned på høsten og settes opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang i elva, som kunne være voldsom og kraftig og bukkebrua ville ikke tålt kreftene i elva.

	I 1939 vedtok Stortinget at det skulle være en sammenhengende vei gjennom Norge. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en bru over Tanaelva, byggingen av denne ble startet i 1940. Brua ble bygd lenger oppstrøms for Seida, i nærheten av der dagens tettsted Tanabru ligger. Da [[andre verdenskrig]] kom til Tana var det tyskerne som stod for ferdiggjøring av brua mellom 1943-1944 <ref>https://digitaltmuseum.no/0210111456700/tana-bru-etter-sprengningen-6-11-1944-tana-bru-ble-bygget-i-1941-1944-farbar</ref>. Ved slutten av krigen og som en del av "brente jords taktikk" ble brua sprengt av tyskerne som et forsøk på å stoppe russernes fremrykk. Brua ble sprengt fra side til side slik at den kollapset og lå i elva.		I 1939 vedtok [[Stortinget]] at det skulle være en sammenhengende vei gjennom Norge. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en bru over Tanaelva, byggingen av denne ble startet i 1940. Brua ble bygd lenger oppstrøms for Seida, i nærheten av der dagens tettsted Tanabru ligger. Da [[andre verdenskrig]] kom til Tana var det tyskerne som stod for ferdiggjøring av brua mellom 1943-1944 <ref>https://digitaltmuseum.no/0210111456700/tana-bru-etter-sprengningen-6-11-1944-tana-bru-ble-bygget-i-1941-1944-farbar</ref>. Ved slutten av krigen og som en del av [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|"brente jords taktikk"]] ble brua sprengt av tyskerne som et forsøk på å stoppe russernes fremrykk. Brua ble sprengt fra side til side slik at den kollapset og lå i elva.
	[[Fil:GK-FV.0001239 (1).jpg\|miniatyr\|Tana bru i Tana elva etter sprengingen i 1944.]]		[[Fil:GK-FV.0001239 (1).jpg\|miniatyr\|Tana bru i Tana elva etter sprengingen i 1944.]]

Siri Iversen: lenker og litt korr.

2023-05-31T09:09:57Z

lenker og litt korr.

Siri Iversen: -

2023-05-31T09:01:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~humb~~\|Tana Bru.jpg\|Tana bru. Her ser man 11 000 lys lyse opp brua i flere farger.\|Ane-Vera Nilsen}}'''[[Tana bru]]''' ble åpnet i september 2020. Brua krysser [[Tanaelva]] som ligger i [[Tana kommune]] i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet [[Tanabru (tettsted)\|Tanabru]]. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter. Den totale kostnaden på brua er beregnet til 578 millioner kroner. <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref> </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tana Bru.jpg\|Tana bru. Her ser man 11 000 lys lyse opp brua i flere farger.\|Ane-Vera Nilsen}}'''[[Tana bru]]''' ble åpnet i september 2020. Brua krysser [[Tanaelva]] som ligger i [[Tana kommune]] i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet [[Tanabru (tettsted)\|Tanabru]]. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter. Den totale kostnaden på brua er beregnet til 578 millioner kroner. <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref> </onlyinclude>

	== Fakta ==		== Fakta ==

Siri Iversen: Formatering: onlyinclude og F1, endret bilde. Nå kommer artikkelen på forsider.

2023-05-31T09:01:00Z

Formatering: onlyinclude og F1, endret bilde. Nå kommer artikkelen på forsider.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tana bru]]''' ble åpnet i september 2020. Brua krysser [[Tanaelva]] som ligger i [[Tana kommune]] i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet [[Tanabru (tettsted)\|Tanabru]]. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter. Den totale kostnaden på brua er beregnet til 578 millioner kroner. <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>		<onlyinclude>{{humb\|Tana Bru.jpg\|Tana bru. Her ser man 11 000 lys lyse opp brua i flere farger.\|Ane-Vera Nilsen}}'''[[Tana bru]]''' ble åpnet i september 2020. Brua krysser [[Tanaelva]] som ligger i [[Tana kommune]] i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet [[Tanabru (tettsted)\|Tanabru]]. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter. Den totale kostnaden på brua er beregnet til 578 millioner kroner. <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref> </onlyinclude>
	~~[[Fil:Tana Bru.jpg\|miniatyr\|høyre\|Tana bru. Her ser man 11 000 lys lyse opp brua i flere farger]]~~

	== Fakta ==		== Fakta ==

Linje 46:		Linje 45:
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Marthe Glad: (Artikkelen er ferdig)

2023-05-22T07:34:02Z

(Artikkelen er ferdig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''''OBS! VENNLIGST <u>IKKE</u> REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL MAI 2023.'''''~~

	''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historieprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).''
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~

	'''[[Tana bru]]''' ble åpnet i september 2020. Brua krysser [[Tanaelva]] som ligger i [[Tana kommune]] i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet [[Tanabru (tettsted)\|Tanabru]]. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter. Den totale kostnaden på brua er beregnet til 578 millioner kroner. <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>		'''[[Tana bru]]''' ble åpnet i september 2020. Brua krysser [[Tanaelva]] som ligger i [[Tana kommune]] i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet [[Tanabru (tettsted)\|Tanabru]]. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter. Den totale kostnaden på brua er beregnet til 578 millioner kroner. <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>
	[[Fil:Tana Bru.jpg\|miniatyr\|høyre\|Tana bru. Her ser man 11 000 lys lyse opp brua i flere farger]]		[[Fil:Tana Bru.jpg\|miniatyr\|høyre\|Tana bru. Her ser man 11 000 lys lyse opp brua i flere farger]]

Ane-Vera på 21. mai 2023 kl. 16:56

2023-05-21T16:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:56
Linje 25:		Linje 25:
	== Historie ==		== Historie ==

	Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune\|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer.		Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune\|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer da det kom opp en rundkjøring på hver ende av brua. Tana bru knytter sammen veiene til blant annet Berlevåg, Kirkenes, Vardø og Karasjok.

	Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. I dag finner man isveier i [[Polmak kommune\|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune. Disse opprettholdes av kommunene på vinteren, og gjør kommunen mer fremkommelig. Tana kommune er en lang og stor kommune i Finnmark der elva deler store deler av den. Dermed gjør isveiene det enklere og raskere og komme seg frem på vinterstid.		Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. I dag finner man isveier i [[Polmak kommune\|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune. Disse opprettholdes av kommunene på vinteren, og gjør kommunen mer fremkommelig. Tana kommune er en lang og stor kommune i Finnmark der elva deler store deler av den. Dermed gjør isveiene det enklere og raskere og komme seg frem på vinterstid.

Ane-Vera på 21. mai 2023 kl. 16:51

2023-05-21T16:51:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:51
Linje 35:		Linje 35:
	[[Fil:GK-FV.0001239 (1).jpg\|miniatyr\|Tana bru i Tana elva etter sprengingen i 1944.]]		[[Fil:GK-FV.0001239 (1).jpg\|miniatyr\|Tana bru i Tana elva etter sprengingen i 1944.]]

	Like etter krigens slutt begynte norske myndigheter gjenreisingen av infrastrukturen i Finnmark. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en ny bru over Tana elva, som en del av gjenreisningen av Finnmark etter ned brenningen i 1944. Brua ble en kopi av den opprinnelige hengebrua fra 1939. Under byggingen av brua ble materialer av den forrige brua brukt. Denne brua var smal og hadde begrensning på tillat aksellast. Brua ble åpnet for trafikk 1948 og ble revet i 2021. Senere på 1990-tallet ble rester av den sprengte brua hentet fra elva og brukt til å lage en skulptur i form av en stor fiskestang som stod ved siden av brua. Fiskestangen er ennå å finne ved den nyeste Tana bru.		Like etter krigens slutt begynte norske myndigheter gjenreisingen av infrastrukturen i Finnmark. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en ny bru over Tana elva, som en del av gjenreisningen av Finnmark etter ned brenningen i 1944. Brua ble en kopi av den opprinnelige hengebrua fra 1939. Under byggingen av brua ble materialer av den forrige brua brukt. Denne brua var smal og hadde begrensning på tillat aksellast. Brua ble åpnet for trafikk 1948 og ble revet i 2021. Brua var på et tidspunkt landets lengste hengebru. Senere på 1990-tallet ble rester av den sprengte brua hentet fra elva og brukt til å lage en skulptur i form av en stor fiskestang som stod ved siden av brua. Fiskestangen er ennå å finne ved den nyeste Tana bru.
	[[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg\|miniatyr\|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]]		[[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg\|miniatyr\|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]]

	Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua har 22 midtstilte kabler, og bredt fortau. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt.		Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua har 22 midtstilte kabler, og bredt fortau for myke trafikanter. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Lysene skal være inspirert av det samiske så vel som nordlyset. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt.
	[[Fil:Begynnelsen av bruspennet til Tana bru 1966.jpg\|miniatyr\|Steinene fra denne støttemuren er blitt bevart og flyttet for å bli brukt som støttemur til utsiktsplass ved nye Tana bru.]]		[[Fil:Begynnelsen av bruspennet til Tana bru 1966.jpg\|miniatyr\|Steinene fra denne støttemuren er blitt bevart og flyttet for å bli brukt som støttemur til utsiktsplass ved nye Tana bru.]]
	[[Fil:Støttemur.jpg\|miniatyr\|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]		[[Fil:Støttemur.jpg\|miniatyr\|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]
	Steinene som ble brukt var tidligere støttemur til kabelforankringen og ble under bygging av rasteplassen brukt videre som støttemur.		Steinene som ble brukt var tidligere støttemur til kabelforankringen og ble under bygging av rasteplassen brukt videre som støttemur.

	Brua har gjennomsnittlig 2370 overganger i døgnet viser tall fra 2022 <ref>https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2023-05-21#trpids=09413V2801655</ref>. Der 345 av disse er lengre transportmidler, og de resterende er korte kjøretøy under 5,6 meter.		Brua har gjennomsnittlig 2370 overganger i døgnet viser tall fra 2022 <ref>https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2023-05-21#trpids=09413V2801655</ref>. Der 345 av disse er lengre transportmidler, og de resterende er korte kjøretøy under 5,6 meter.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Ane-Vera på 21. mai 2023 kl. 16:46

2023-05-21T16:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:46
Linje 27:		Linje 27:
	Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune\|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer.		Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune\|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer.

	Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. ~~Den~~ dag ~~i dag er det en isvei~~ i [[Polmak kommune\|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune.		Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. I dag finner man isveier i [[Polmak kommune\|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune. Disse opprettholdes av kommunene på vinteren, og gjør kommunen mer fremkommelig. Tana kommune er en lang og stor kommune i Finnmark der elva deler store deler av den. Dermed gjør isveiene det enklere og raskere og komme seg frem på vinterstid.
	[[Fil:Kabelferge i Seida over Tana elva.jpeg\|miniatyr\|Kabelferge i Seida over Tana elva. Flere personer, en bil og en minibuss ombord på ferga. ]]		[[Fil:Kabelferge i Seida over Tana elva.jpeg\|miniatyr\|Kabelferge i Seida over Tana elva. Flere personer, en bil og en minibuss ombord på ferga. ]]

Ane-Vera på 21. mai 2023 kl. 16:43

2023-05-21T16:43:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:43
Linje 42:		Linje 42:
	[[Fil:Støttemur.jpg\|miniatyr\|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]		[[Fil:Støttemur.jpg\|miniatyr\|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]
	Steinene som ble brukt var tidligere støttemur til kabelforankringen og ble under bygging av rasteplassen brukt videre som støttemur.		Steinene som ble brukt var tidligere støttemur til kabelforankringen og ble under bygging av rasteplassen brukt videre som støttemur.

			Brua har gjennomsnittlig 2370 overganger i døgnet viser tall fra 2022 <ref>https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2023-05-21#trpids=09413V2801655</ref>. Der 345 av disse er lengre transportmidler, og de resterende er korte kjøretøy under 5,6 meter.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Ane-Vera på 21. mai 2023 kl. 16:28

2023-05-21T16:28:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:28
Linje 4:		Linje 4:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}

	'''[[Tana bru]]''' ble åpnet i september 2020. Brua krysser [[Tanaelva]] som ligger i [[Tana kommune]] i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet [[Tanabru (tettsted)\|Tanabru]]. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>		'''[[Tana bru]]''' ble åpnet i september 2020. Brua krysser [[Tanaelva]] som ligger i [[Tana kommune]] i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet [[Tanabru (tettsted)\|Tanabru]]. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter. Den totale kostnaden på brua er beregnet til 578 millioner kroner. <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>
	[[Fil:Tana Bru.jpg\|miniatyr\|høyre\|Tana bru. Her ser man 11 000 ~~ledlys~~ lyse opp brua i flere farger]]		[[Fil:Tana Bru.jpg\|miniatyr\|høyre\|Tana bru. Her ser man 11 000 lys lyse opp brua i flere farger]]

	== Fakta ==		== Fakta ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:46
Linje 27:		Linje 27:
	Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune\|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer.		Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune\|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer.

	Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. ~~Den~~ dag ~~i dag er det en isvei~~ i [[Polmak kommune\|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune.		Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. I dag finner man isveier i [[Polmak kommune\|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune. Disse opprettholdes av kommunene på vinteren, og gjør kommunen mer fremkommelig. Tana kommune er en lang og stor kommune i Finnmark der elva deler store deler av den. Dermed gjør isveiene det enklere og raskere og komme seg frem på vinterstid.
	[[Fil:Kabelferge i Seida over Tana elva.jpeg\|miniatyr\|Kabelferge i Seida over Tana elva. Flere personer, en bil og en minibuss ombord på ferga. ]]		[[Fil:Kabelferge i Seida over Tana elva.jpeg\|miniatyr\|Kabelferge i Seida over Tana elva. Flere personer, en bil og en minibuss ombord på ferga. ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:09
Linje 19:		Linje 19:
	== Historie ==		== Historie ==

	Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune\|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer da det kom opp en rundkjøring på hver ende av brua. Tana bru knytter sammen veiene til blant annet Berlevåg, Kirkenes, Vardø og Karasjok.		Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune\|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen [[Europavei 6\|E6]], og er for [[Finnmark]] et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer da det kom opp en rundkjøring på hver ende av brua. Tana bru knytter sammen veiene til blant annet [[Berlevåg kommune\|Berlevåg]], [[Kirkenes]], [[Vardø kommune\|Vardø]] og Karasjok.

	Over ~~Tana elva~~ gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. I dag finner man isveier i [[Polmak kommune\|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune. Disse opprettholdes av kommunene på vinteren, og gjør kommunen mer fremkommelig. Tana kommune er en lang og stor kommune i Finnmark der elva deler store deler av den. Dermed gjør isveiene det enklere og raskere og komme seg frem på vinterstid.		Over Tanaelva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. I dag finner man isveier i [[Polmak kommune\|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune. Disse opprettholdes av kommunene på vinteren, og gjør kommunen mer fremkommelig. Tana kommune er en lang og stor kommune i Finnmark der elva deler store deler av den. Dermed gjør isveiene det enklere og raskere og komme seg frem på vinterstid.
	[[Fil:Kabelferge i Seida over Tana elva.jpeg\|miniatyr\|Kabelferge i Seida over Tana elva. Flere personer, en bil og en minibuss ombord på ferga. ]]		[[Fil:Kabelferge i Seida over Tana elva.jpeg\|miniatyr\|Kabelferge i Seida over Tana elva. Flere personer, en bil og en minibuss ombord på ferga. ]]

	I 1939 ble det bygd en bukkebru over ~~Tana elva~~, denne lå i Seida og bestod av trebukker. Navnet kommer av at brua bestod av bukker man la planker på<ref>https://digitaltmuseum.no/011012798091/den-forste-brua-over-tanaelva-1939</ref>. På grunn av ~~klima forholdene~~ måtte brua tas ned på høsten og settes opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang i elva, som kunne være voldsom og kraftig og bukkebrua ville ikke tålt kreftene i elva.		I 1939 ble det bygd en bukkebru over Tanaelva, denne lå i Seida og bestod av trebukker. Navnet kommer av at brua bestod av bukker man la planker på<ref>https://digitaltmuseum.no/011012798091/den-forste-brua-over-tanaelva-1939</ref>. På grunn av klimaforholdene måtte brua tas ned på høsten og settes opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang i elva, som kunne være voldsom og kraftig og bukkebrua ville ikke tålt kreftene i elva.

	I 1939 vedtok Stortinget at det skulle være en sammenhengende vei gjennom Norge. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en bru over ~~Tana elva~~, byggingen av denne ble startet i 1940. Brua ble bygd lenger oppstrøms for Seida, i nærheten av der dagens tettsted Tanabru ligger. Da andre verdenskrig kom til Tana var det tyskerne som stod for ferdiggjøring av brua mellom 1943-1944 <ref>https://digitaltmuseum.no/0210111456700/tana-bru-etter-sprengningen-6-11-1944-tana-bru-ble-bygget-i-1941-1944-farbar</ref>. Ved slutten av krigen og som en del av "brente jords taktikk" ble brua sprengt av tyskerne som et forsøk på å stoppe russernes fremrykk. Brua ble sprengt fra side til side slik at den kollapset og lå i elva.		I 1939 vedtok Stortinget at det skulle være en sammenhengende vei gjennom Norge. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en bru over Tanaelva, byggingen av denne ble startet i 1940. Brua ble bygd lenger oppstrøms for Seida, i nærheten av der dagens tettsted Tanabru ligger. Da [[andre verdenskrig]] kom til Tana var det tyskerne som stod for ferdiggjøring av brua mellom 1943-1944 <ref>https://digitaltmuseum.no/0210111456700/tana-bru-etter-sprengningen-6-11-1944-tana-bru-ble-bygget-i-1941-1944-farbar</ref>. Ved slutten av krigen og som en del av "brente jords taktikk" ble brua sprengt av tyskerne som et forsøk på å stoppe russernes fremrykk. Brua ble sprengt fra side til side slik at den kollapset og lå i elva.
	[[Fil:GK-FV.0001239 (1).jpg\|miniatyr\|Tana bru i Tana elva etter sprengingen i 1944.]]		[[Fil:GK-FV.0001239 (1).jpg\|miniatyr\|Tana bru i Tana elva etter sprengingen i 1944.]]

	Like etter krigens slutt begynte norske myndigheter gjenreisingen av infrastrukturen i Finnmark. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en ny bru over ~~Tana elva~~, som en del av gjenreisningen av Finnmark etter ~~ned brenningen~~ i 1944. Brua ble en kopi av den opprinnelige hengebrua fra 1939. Under byggingen av brua ble materialer av den forrige brua brukt. Denne brua var smal og hadde begrensning på tillat aksellast. Brua ble åpnet for trafikk 1948 og ble revet i 2021. Brua var på et tidspunkt landets lengste hengebru. Senere på 1990-tallet ble rester av den sprengte brua hentet fra elva og brukt til å lage en skulptur i form av en stor fiskestang som stod ved siden av brua. Fiskestangen er ennå å finne ved den nyeste Tana bru.		Like etter krigens slutt begynte norske myndigheter gjenreisingen av infrastrukturen i Finnmark. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en ny bru over Tanaelva, som en del av gjenreisningen av Finnmark etter nedbrenningen i 1944. Brua ble en kopi av den opprinnelige hengebrua fra 1939. Under byggingen av brua ble materialer av den forrige brua brukt. Denne brua var smal og hadde begrensning på tillat aksellast. Brua ble åpnet for trafikk 1948 og ble revet i 2021. Brua var på et tidspunkt landets lengste hengebru. Senere på 1990-tallet ble rester av den sprengte brua hentet fra elva og brukt til å lage en skulptur i form av en stor fiskestang som stod ved siden av brua. Fiskestangen er ennå å finne ved den nyeste Tana bru.
	[[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg\|miniatyr\|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]]		[[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg\|miniatyr\|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]]

	Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua har 22 midtstilte kabler, og bredt fortau for myke trafikanter. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Lysene skal være inspirert av det samiske så vel som nordlyset. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt.		Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua har 22 midtstilte kabler, og bredt fortau for myke trafikanter. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Lysene skal være inspirert av det samiske så vel som nordlyset. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner.

			I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt.
	[[Fil:Begynnelsen av bruspennet til Tana bru 1966.jpg\|miniatyr\|Steinene fra denne støttemuren er blitt bevart og flyttet for å bli brukt som støttemur til utsiktsplass ved nye Tana bru.]]		[[Fil:Begynnelsen av bruspennet til Tana bru 1966.jpg\|miniatyr\|Steinene fra denne støttemuren er blitt bevart og flyttet for å bli brukt som støttemur til utsiktsplass ved nye Tana bru.]]
	[[Fil:Støttemur.jpg\|miniatyr\|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]		[[Fil:Støttemur.jpg\|miniatyr\|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]