Tancred Ibsen (1893–1978) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: flytter setning. Han bør kanskje ikke først og fremst huskes som "det dobbelte barnebarn"

2023-03-08T11:35:42Z

flytter setning. Han bør kanskje ikke først og fremst huskes som "det dobbelte barnebarn"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tancred Ibsen foto.jpg\|Tancred Ibsen.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Tancred Ibsen foto.jpg\|Tancred Ibsen.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]''' (født 11. juli 1893 i [[Gausdal kommune\|Østre Gausdal]], død 4. desember 1978 i Oslo) ~~var barnebarn av både [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og hadde~~ en variert karriere som offiser, flypioner og filmregissør. Han regisserte den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), og laget filmer helt til 1963.		'''[[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]''' (født 11. juli 1893 i [[Gausdal kommune\|Østre Gausdal]], død 4. desember 1978 i Oslo) hadde en variert karriere som offiser, flypioner og filmregissør. Han regisserte den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), og laget filmer helt til 1963. Han var barnebarn av både [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]].

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Familie */

2022-10-22T18:15:45Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2022 kl. 18:15
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter [[Sigurd Ibsen]] (1859–1930) og sanger [[Bergliot Ibsen\|Bergliot Ibsen, født Bjørnson]] (1869–1953), og var dermed sønnesønn av [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) og dattersønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen\|Sofie Parelius Monrad Krohn - Lillebil Ibsen]] - (1899-1989). De var foreldre til ~~blant andre~~ diplomaten [[Tancred Ibsen (1921–2015)\|Tancred Ibsen jr.]] (1921–2015).		Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter [[Sigurd Ibsen]] (1859–1930) og sanger [[Bergliot Ibsen\|Bergliot Ibsen, født Bjørnson]] (1869–1953), og var dermed sønnesønn av [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) og dattersønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen\|Sofie Parelius Monrad Krohn - Lillebil Ibsen]] - (1899-1989). De var foreldre til diplomaten [[Tancred Ibsen (1921–2015)\|Tancred Ibsen jr.]] (1921–2015).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-07-09T22:55:00Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2021 kl. 22:55
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av Tancred Ibsen etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første film produsert av [[Norsk Film]] på Jar.}}
	{{thumb\|Gjest Baardsen film annonse 1940.jpg\|Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med [[Alfred Maurstad]] i hovedrollen.}}		{{thumb\|Gjest Baardsen film annonse 1940.jpg\|Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med [[Alfred Maurstad]] i hovedrollen.}}
	Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen).		Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen).

Stigrp: /* Liv og virke */ illustrasjon

2021-07-09T00:20:33Z

Liv og virke: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2021 kl. 00:20
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Gjest Baardsen film annonse 1940.jpg\|Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med [[Alfred Maurstad]] i hovedrollen.}}
	Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen).		Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen).

PaulVIF på 24. jun. 2021 kl. 05:12

2021-06-24T05:12:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 05:12
Linje 38:		Linje 38:
	*Aftenposten 5. desember 1978: nekrolog over Tancred Ibsen av Sven Krohn		*Aftenposten 5. desember 1978: nekrolog over Tancred Ibsen av Sven Krohn

	{{DEFAULTSORT:Ibsen,Tancred}}		{{DEFAULTSORT:Ibsen,Tancred 1893}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Fødsler i 1893]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1978]]~~
	~~[[Kategori:Gausdal kommune]]~~
	~~[[Kategori:Oslo kommune]]~~
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[Kategori:Flygere]]		[[Kategori:Flygere]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Gausdal kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1893]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-23T21:09:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 21:09
Linje 18:		Linje 18:
	Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden.		Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden.

	Etter krigen fortsatte Ibsen sitt filmarbeid. I 1948 laget han ''Den hemmelighetsfulle leiligheten'', en eksperimenterende film med [[Ola Isene]] og [[Sonja Wigert]] i hovedrollene. I 1949 regisserte han ''To mistenkelige personer'' etter [[Gunnar Larsen]]s bok om det såkalte lensmannsmordet i 1926. Filmen fikk visningsforbud etter et vedtak i Høyesterett, etter klage fra en av personene saken gjaldt.		Etter krigen fortsatte Ibsen sitt filmarbeid. I 1948 laget han ''Den hemmelighetsfulle leiligheten'', en eksperimenterende film med [[Ola Isene]] og [[Sonja Wigert]] i hovedrollene. I 1949 regisserte han [[To mistenkelige personer (film)\|''To mistenkelige personer'']] etter [[Gunnar Larsen]]s bok om det såkalte lensmannsmordet i 1926. Filmen fikk visningsforbud etter et vedtak i Høyesterett, etter klage fra en av personene saken gjaldt.

	1950-årene var mindre produktive for Ibsen. I 1951 kom ''Storfolk og småfolk'' etter noveller av [[Hans Aanrud]], og etter [[OL i Oslo 1952]] laget han en reportasjefilm om lekene. Han siste film var ''Vildanden'' (1963), basert på bestefarens skuespill.		1950-årene var mindre produktive for Ibsen. I 1951 kom ''Storfolk og småfolk'' etter noveller av [[Hans Aanrud]], og etter [[OL i Oslo 1952]] laget han en reportasjefilm om lekene. Han siste film var ''Vildanden'' (1963), basert på bestefarens skuespill.

Stigrp: /* Familie */

2021-06-23T20:36:25Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 20:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter [[Sigurd Ibsen]] (1859–1930) og sanger [[Bergliot Ibsen\|Bergliot Ibsen, født Bjørnson]] (1869–1953), og var dermed sønnesønn av [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) og dattersønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen\|Sofie Parelius Monrad Krohn - Lillebil Ibsen]] (1899-1989). De var foreldre til blant andre diplomaten [[Tancred Ibsen (1921–2015)\|Tancred Ibsen jr.]] (1921–2015).		Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter [[Sigurd Ibsen]] (1859–1930) og sanger [[Bergliot Ibsen\|Bergliot Ibsen, født Bjørnson]] (1869–1953), og var dermed sønnesønn av [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) og dattersønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen\|Sofie Parelius Monrad Krohn - Lillebil Ibsen]] - (1899-1989). De var foreldre til blant andre diplomaten [[Tancred Ibsen (1921–2015)\|Tancred Ibsen jr.]] (1921–2015).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */ lenke, Sigurd Christiansen (1891–1947)

2021-06-23T20:26:35Z

Liv og virke: lenke, Sigurd Christiansen (1891–1947)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 20:26
Linje 14:		Linje 14:
	Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener (1897–1968)\|Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet.		Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener (1897–1968)\|Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet.

	Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved [[Norsk Film]]s nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom ''To levende og en død'' (etter [[Sigurd Christiansen]]s roman), etterfulgt av ''Fant'' samme år, med [[Alfred Maurstad]] i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom ''Gjest Baardsen'', igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen.		Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved [[Norsk Film]]s nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom ''To levende og en død'' (etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman), etterfulgt av ''Fant'' samme år, med [[Alfred Maurstad]] i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom ''Gjest Baardsen'', igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen.

	Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden.		Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden.

Stigrp: /* Liv og virke */ lenke, Einar Sissener (1897–1968)

2021-06-23T20:26:06Z

Liv og virke: lenke, Einar Sissener (1897–1968)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 20:26
Linje 12:		Linje 12:
	I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924-1925 hos Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood, først som kabelbærer og altmuligmann, senere som manusforfatter. Han fikk ingen lang karriere i Hollywood, men fikk smaken på filmmediet, og etter hjemkomsten laget han en reklamefilm om Norge beregnet for det utenlandske markedet.		I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924-1925 hos Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood, først som kabelbærer og altmuligmann, senere som manusforfatter. Han fikk ingen lang karriere i Hollywood, men fikk smaken på filmmediet, og etter hjemkomsten laget han en reklamefilm om Norge beregnet for det utenlandske markedet.

	Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet.		Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener (1897–1968)\|Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet.

	Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved [[Norsk Film]]s nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom ''To levende og en død'' (etter [[Sigurd Christiansen]]s roman), etterfulgt av ''Fant'' samme år, med [[Alfred Maurstad]] i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom ''Gjest Baardsen'', igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen.		Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved [[Norsk Film]]s nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom ''To levende og en død'' (etter [[Sigurd Christiansen]]s roman), etterfulgt av ''Fant'' samme år, med [[Alfred Maurstad]] i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom ''Gjest Baardsen'', igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-23T20:25:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 20:25
Linje 10:		Linje 10:
	Ibsen tok examen artium i Kristiania i 1914, og ble deretter opptatt som infanterikadett på [[Krigsskolen]]. I 1917 ble han overført til Hærens Flyvevesen på Kjeller, og som flyger ble han i 1918 overført til Kavaleriet. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord med 5100 meter, og under en luftfartsutstilling i København i 1919 gjorde han seg bemerket som oppvisningsflyger. I 1920 var han med på å starte et flyselskap for å drive med sightseeingflyging over Kristiania, et selskap som senere ble det første som drev charterflyging over lengre strekninger i Norge.		Ibsen tok examen artium i Kristiania i 1914, og ble deretter opptatt som infanterikadett på [[Krigsskolen]]. I 1917 ble han overført til Hærens Flyvevesen på Kjeller, og som flyger ble han i 1918 overført til Kavaleriet. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord med 5100 meter, og under en luftfartsutstilling i København i 1919 gjorde han seg bemerket som oppvisningsflyger. I 1920 var han med på å starte et flyselskap for å drive med sightseeingflyging over Kristiania, et selskap som senere ble det første som drev charterflyging over lengre strekninger i Norge.

	I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924-~~1925hos Metro~~-Goldwyn-Mayer i Hollywood, først som kabelbærer og altmuligmann, senere som manusforfatter. Han fikk ingen lang karriere i Hollywood, men fikk smaken på filmmediet, og etter hjemkomsten laget han en reklamefilm om Norge beregnet for det utenlandske markedet.		I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924-1925 hos Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood, først som kabelbærer og altmuligmann, senere som manusforfatter. Han fikk ingen lang karriere i Hollywood, men fikk smaken på filmmediet, og etter hjemkomsten laget han en reklamefilm om Norge beregnet for det utenlandske markedet.

	Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet.		Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet.