Tanum (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:00:39Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:00
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 45		\| gnr = 45
	\| bnr =		\| bnr =

MortenHV: lenker

2019-12-16T07:53:18Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 07:53
Linje 28:		Linje 28:

	== Søndre Tanum ==		== Søndre Tanum ==
	Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. ~~Bonden~~ [[Sigfred Friis]] hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.		Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: [[Hellerud (Bærum gnr. 45/6)\|Hellerud (45/6)]], Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. [[Sigfred Friis\|Sigfred]] og [[Magnhild Friis]] hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.

	== Nordre Tanum ==		== Nordre Tanum ==
	Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.		Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: [[Lagerud (Bærum)\|Lagerud]] (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tanum (Bærum)]]		[[Kategori:Tanum (Bærum)\| ]]

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 09:39

2019-02-05T09:39:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:39
Linje 25:		Linje 25:
	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og [[ishus]] lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

	== Søndre Tanum ==		== Søndre Tanum ==

Cnyborg på 21. aug. 2017 kl. 09:29

2017-08-21T09:29:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2017 kl. 09:29
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Tanumgårdene.jpg		\| bilde = Tanumgårdene.jpg
	\| bildetekst = Søndre (nærmest) og Nordre Tanum. Nede til høyre i bildet skimtes taket på [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]{{byline\|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}}		\| bildetekst = Søndre (nærmest) og Nordre Tanum. Nede til høyre i bildet skimtes taket på [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]{{byline\|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}}
	\| altnavn =		\| altnavn = Tannum
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = [[Eldre jernalder]]		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
Linje 32:		Linje 32:
	== Nordre Tanum ==		== Nordre Tanum ==
	Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.		Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.

			==Litteratur og kilder==

			* {{faktaark\|854887}}.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.896793961226706\|N\|10.477749066656514\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.896793961226706\|N\|10.477749066656514\|Ø}}

Cnyborg på 28. jun. 2017 kl. 09:07

2017-06-28T09:07:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 09:07
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1341 Slependen		\| postnr = 1341 Slependen
	}}		}}
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen (Bærum)\|Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 09:57

2017-03-30T09:57:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:57
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 08:48

2017-03-30T08:48:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 08:48
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

PaulVIF på 20. jan. 2017 kl. 09:19

2017-01-20T09:19:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2017 kl. 09:19
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Tanum (Bærum)]]

PaulVIF på 19. jan. 2017 kl. 16:45

2017-01-19T16:45:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2017 kl. 16:45
Linje 28:		Linje 28:

	== Søndre Tanum ==		== Søndre Tanum ==
	Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. Bonden Sigfred Friis hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.		Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. Bonden [[Sigfred Friis]] hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.

	== Nordre Tanum ==		== Nordre Tanum ==
	Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.		Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)\|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.896793961226706\|N\|10.477749066656514\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.896793961226706\|N\|10.477749066656514\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF på 19. jan. 2017 kl. 16:36

2017-01-19T16:36:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2017 kl. 16:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb~~\|Tanumgårdene.jpg\|Søndre (nærmest) og Nordre Tanum ~~i [[Bærum kommune]]~~. Nede til høyre i bildet skimtes taket på [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]\|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}}		{{Infoboks gard
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|~~Tannum~~]]'''~~, gårdsnr. 45~~ i ~~vestre~~ Bærum, er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær middelalderkirken og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. Ringi, Haug og Grinigårdene kan være skilt ut fra ~~Tannum~~. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra vikingtiden ~~ca.~~ 10 fredede gravhauger, hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved Svartedauden.		\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Tanum
			\| bilde = Tanumgårdene.jpg
			\| bildetekst = Søndre (nærmest) og Nordre Tanum. Nede til høyre i bildet skimtes taket på [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]{{byline\|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}}
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
			\| utskilt = Sentrumsgård
			\| sted = [[Tanum (Bærum)\|Tanum]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 45
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr = [[Tanumveien (Bærum)\|Tanumveien]] 132
			\| postnr = 1341 Slependen
			}}
			'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en fullgård. Mesteparten av gården inngikk i Nesøygodset. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av presteskapet i Asker og leid ut til leilendinger. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av Bærums Verk. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	~~Tannumgårdene~~ har skog i Vestmarka. Begge ~~Tannumgårdene~~ setret først på ~~Tannumsetervollen~~ i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på Grønland seter. I 1826 hadde ~~Tannumgårdene~~ til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene skar is på Ståvivannet til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av Tanumbakken står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

	== Søndre ~~Tannum~~ ==		== Søndre Tanum ==
	Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra middelalderen. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre ~~Tannum~~ på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. Bonden Sigfred Friis hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.		Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. Bonden Sigfred Friis hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.

	== Nordre Tanum ==		== Nordre Tanum ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:57
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 08:48
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker\|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)\|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

	Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.		Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld\|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending\|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

	Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.		Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter\|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift\|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.