Tautra kloster - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Klosterets historie */

2020-03-30T12:33:15Z

Klosterets historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 12:33
Linje 8:		Linje 8:
	Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson\|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte\|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og ved at han forutså at kirken sto foran en omveltning og forbedring. Det er spekulert i om han er den samme Stephan som abbed Stephanus som sendte brev til paven og ba om tillatelse til å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Svarbrevet fra paven ble funnet i 1906, og er datert den 23. desember 1475.		Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson\|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte\|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og ved at han forutså at kirken sto foran en omveltning og forbedring. Det er spekulert i om han er den samme Stephan som abbed Stephanus som sendte brev til paven og ba om tillatelse til å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Svarbrevet fra paven ble funnet i 1906, og er datert den 23. desember 1475.

	Det finnes ikke mange nedtegnelser om klosteret på 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvenser for det til nå velstående klosteret. Reformator i Danmark, Sverige og Norge, abbed Henrik, påla Mathias åndelige og økonomiske forpliktelser. Disse ble på ingen måte fulgt. Abedden pantsatte blant annet flere eiendommer samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble forstander i [[~~Hovedøens~~ kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist i 1525. Han dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkebrødrene fått klosteret på beina igjen. Da Mathias så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Det var ikke uvanlig å finne blodspor i bibler og salmebøker. Etter kort tid tok erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] seg av abedden, slik at Gale Mathias ble anholdt og fremstilt for en geistlig domstol i 1530. Blant anklagene var:		Det finnes ikke mange nedtegnelser om klosteret på 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvenser for det til nå velstående klosteret. Reformator i Danmark, Sverige og Norge, abbed Henrik, påla Mathias åndelige og økonomiske forpliktelser. Disse ble på ingen måte fulgt. Abedden pantsatte blant annet flere eiendommer samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble forstander i [[Hovedøya kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist i 1525. Han dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkebrødrene fått klosteret på beina igjen. Da Mathias så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Det var ikke uvanlig å finne blodspor i bibler og salmebøker. Etter kort tid tok erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] seg av abedden, slik at Gale Mathias ble anholdt og fremstilt for en geistlig domstol i 1530. Blant anklagene var:
	#«Han hadde under gudstjenesten ofte slaat munkene i kirken saa blodet fløt dem av næse og mund, og skjældte ut presten, mens han sto og messet, for en 'mær';		#«Han hadde under gudstjenesten ofte slaat munkene i kirken saa blodet fløt dem av næse og mund, og skjældte ut presten, mens han sto og messet, for en 'mær';
	#St. Andreæ aften sidstleden haardroges han med broder Nils og kloret de hinanden som andre katte;		#St. Andreæ aften sidstleden haardroges han med broder Nils og kloret de hinanden som andre katte;

Cnyborg på 30. mar. 2020 kl. 12:32

2020-03-30T12:32:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2009)}}
	'''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen\|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen kommune\|Bergen]] og, ifølge arkivar [[Christian C. A. Lange]], innviet den 25. mars [[1207]]. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.		'''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen\|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen kommune\|Bergen]] og, ifølge arkivar [[Christian C. A. Lange]], innviet den 25. mars [[1207]]. Klosteret var det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.

	Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], som ga dem til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er foreningens første eiendom.</onlyinclude>		Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], som ga dem til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er foreningens første eiendom.</onlyinclude>

PaulVIF på 13. mai 2018 kl. 10:45

2018-05-13T10:45:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2018 kl. 10:45
Linje 31:		Linje 31:

	Olav Engelbrektson flyktet til Nederland etter den katolske kirkes nederlag i 1537. Han døde året etter, og verdiene ble underlagt den norske krone. Klosteret og dets gods ble deretter gitt i gave til en av kongens menn, Jens Tillufsen Bjelke. Utover 1500-tallet var Tautra et eget len, og ulike adelsmenn nøt godt av inntektene.		Olav Engelbrektson flyktet til Nederland etter den katolske kirkes nederlag i 1537. Han døde året etter, og verdiene ble underlagt den norske krone. Klosteret og dets gods ble deretter gitt i gave til en av kongens menn, Jens Tillufsen Bjelke. Utover 1500-tallet var Tautra et eget len, og ulike adelsmenn nøt godt av inntektene.


	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
Linje 42:		Linje 41:
	{{sitat\|Man ser endnu levninger av klostrets forrige skjønne grundmurede kirke. Den er opført av store brudstene, dels ogsaa av huggen grøtsten, som man har brukt i hjørnene, om vinduer og døre samt ovenpaa kirkens grundfot, Kirken har været 21 alen bred, 60 alen lang og har hat en dør paa den søndre, en ogsaa paa den nordre side, dog ikke like mot hinanden, men den største paa den vestre gavl 3 alen bred. Paa den nordre side har dessuten været 2de døre til 2de derhos staaende kapeller, hvilke døre ei have, som hin, været hvelvede, men overlagt med store flate stene.}}		{{sitat\|Man ser endnu levninger av klostrets forrige skjønne grundmurede kirke. Den er opført av store brudstene, dels ogsaa av huggen grøtsten, som man har brukt i hjørnene, om vinduer og døre samt ovenpaa kirkens grundfot, Kirken har været 21 alen bred, 60 alen lang og har hat en dør paa den søndre, en ogsaa paa den nordre side, dog ikke like mot hinanden, men den største paa den vestre gavl 3 alen bred. Paa den nordre side har dessuten været 2de døre til 2de derhos staaende kapeller, hvilke døre ei have, som hin, været hvelvede, men overlagt med store flate stene.}}
	{{sitat\|Kirkens mure har været meget sterke og solide, de har været 3 alen tyk, men nu er de dels ved tidens længde meget forfaldne og dels ved menneskehænder ødelagt, og stene derfra bortført til Trondhjem, hvorav den østre gavl (altsaa foran koret) er helt borte. Over den vestre dør har været et vindu, likesaa bredt og høit som memeldte dør, men de øvrige vinduer har været 3 alen og 1 ½ kvart høie, men smale mot den utvendige side, mot den indvendige side 3 ½ kvart bred. Av dem har været 4 paa kirkens søndre side, av hvilke det mot Østen staar længere fra de andre end disse fra hindanden; men paa den nordre væg have været 5 vinduer. Inde i kirken staar nu en del store aske-, hægge-, og rønnetrær, og dens overblevne mure ere ednu 16-17 alen høie.}}		{{sitat\|Kirkens mure har været meget sterke og solide, de har været 3 alen tyk, men nu er de dels ved tidens længde meget forfaldne og dels ved menneskehænder ødelagt, og stene derfra bortført til Trondhjem, hvorav den østre gavl (altsaa foran koret) er helt borte. Over den vestre dør har været et vindu, likesaa bredt og høit som memeldte dør, men de øvrige vinduer har været 3 alen og 1 ½ kvart høie, men smale mot den utvendige side, mot den indvendige side 3 ½ kvart bred. Av dem har været 4 paa kirkens søndre side, av hvilke det mot Østen staar længere fra de andre end disse fra hindanden; men paa den nordre væg have været 5 vinduer. Inde i kirken staar nu en del store aske-, hægge-, og rønnetrær, og dens overblevne mure ere ednu 16-17 alen høie.}}


	== Munkenes dagligliv ==		== Munkenes dagligliv ==
Linje 55:		Linje 53:

	I tilknytning til ruinene ligger Klostergården i bygninger fra 1600-tallet. Der er det muligheter for overnatting og bespisning av lokalprodusert, tradisjonsrik mat. Det er også salg av egenproduserte varer. I Klostergårdshaven er det uteservering og salg av urter, bær og grønnsaker. Like ved ligger Smia med salg av kunst- og håndverksprodukter, samt gartneriutsalg.		I tilknytning til ruinene ligger Klostergården i bygninger fra 1600-tallet. Der er det muligheter for overnatting og bespisning av lokalprodusert, tradisjonsrik mat. Det er også salg av egenproduserte varer. I Klostergårdshaven er det uteservering og salg av urter, bær og grønnsaker. Like ved ligger Smia med salg av kunst- og håndverksprodukter, samt gartneriutsalg.


	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
Linje 81:		Linje 78:
	[[Kategori:Frosta kommune]]		[[Kategori:Frosta kommune]]
	[[Kategori:Klostre]]		[[Kategori:Klostre]]
			[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Ruiner]]		[[Kategori:Ruiner]]
	[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]		[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: test, bildeplassering m.m.

2015-04-14T11:00:45Z

test, bildeplassering m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2015 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2009)}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2009)}}
	~~{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0032.jpg\| \|Johan Meyer / Riksantikvaren}}~~		'''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen\|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen kommune\|Bergen]] og, ifølge arkivar [[Christian C. A. Lange]], innviet den 25. mars [[1207]]. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.
	~~{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0031.jpg\| \|Erik Olsen / Riksantikvaren}}~~
	~~{{TOC left}}<onlyinclude>~~'''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen\|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen kommune\|Bergen]] og, ifølge arkivar [[Christian C. A. Lange]], innviet den 25. mars [[1207]]. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.

	Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], som ga dem til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er foreningens første eiendom.		Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], som ga dem til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er foreningens første eiendom.</onlyinclude>
	</onlyinclude>

	== Klosterets historie ==		== Klosterets historie ==
			{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0032.jpg\|Taura kloster.\|Johan Meyer/Riksantikvaren}}
	Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson\|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte\|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og ved at han forutså at kirken sto foran en omveltning og forbedring. Det er spekulert i om han er den samme Stephan som abbed Stephanus som sendte brev til paven og ba om tillatelse til å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Svarbrevet fra paven ble funnet i 1906, og er datert den 23. desember 1475.		Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson\|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte\|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og ved at han forutså at kirken sto foran en omveltning og forbedring. Det er spekulert i om han er den samme Stephan som abbed Stephanus som sendte brev til paven og ba om tillatelse til å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Svarbrevet fra paven ble funnet i 1906, og er datert den 23. desember 1475.

Linje 21:		Linje 19:
	#hans tjener Peder har forklædt seg;		#hans tjener Peder har forklædt seg;
	#hans kirke rinder som et sold og klostrets jorder er aldeles forfaldne.»		#hans kirke rinder som et sold og klostrets jorder er aldeles forfaldne.»
			{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0031.jpg\|Motiv fra Tautra kloster.\|Erik Olsen/Riksantikvaren}}
	Mathias' «liderlige snakk» hadde blant annet gått ut på at to av ungbrødrene «hadde 'ligget hos' en kvinne han selv hadde vært i seng med», før han fortsetter med en beskrivelse av «sin 'himmelting' som han ikke hadde fått til å fungere tilstrekkelig». Han kalte deretter kvinnen en «mær» i raseri.		Mathias' «liderlige snakk» hadde blant annet gått ut på at to av ungbrødrene «hadde 'ligget hos' en kvinne han selv hadde vært i seng med», før han fortsetter med en beskrivelse av «sin 'himmelting' som han ikke hadde fått til å fungere tilstrekkelig». Han kalte deretter kvinnen en «mær» i raseri.

	Hva domsavgjørelsen ble vites ikke, men 11. april 1531 pantsetter abbed Mathias tre av klosterets gårder til lensherre Nils Lykke, svigersønn på [[Austrått]] slik at han kan skaffe til veie midler og betale sin bot til erkebispen. To dager senere ble det avtalt «at da hederlig og velfornemstig broder Mathias og menige konvent på Tautra nå velvillig har overlatt ham (Nils Lykke) deres kloster, gods og eie, så forplikter han (Nils Lykke) seg dersom kong Frederik nådig vil unne ham det, og han må få beholde det i fred, å betale abbeden 200 lodd sølv, hvorav han har fått 100 straks, og det resterende på årsdagen for overtakelsen av klosteret. Dessuten lover han å gi hver av munkene i klosteret 40 mark penger og hver ungbroder 20 mark penger en gang for alle, mens abbeden skal ha 40 mark rede penger så lenge han lever».		Hva domsavgjørelsen ble, vites ikke, men 11. april 1531 pantsetter abbed Mathias tre av klosterets gårder til lensherre Nils Lykke, svigersønn på [[Austrått]] slik at han kan skaffe til veie midler og betale sin bot til erkebispen. To dager senere ble det avtalt «at da hederlig og velfornemstig broder Mathias og menige konvent på Tautra nå velvillig har overlatt ham (Nils Lykke) deres kloster, gods og eie, så forplikter han (Nils Lykke) seg dersom kong Frederik nådig vil unne ham det, og han må få beholde det i fred, å betale abbeden 200 lodd sølv, hvorav han har fått 100 straks, og det resterende på årsdagen for overtakelsen av klosteret. Dessuten lover han å gi hver av munkene i klosteret 40 mark penger og hver ungbroder 20 mark penger en gang for alle, mens abbeden skal ha 40 mark rede penger så lenge han lever».

	I følge ''Frostaboka'' er Mathias Henriksøn «regnet som den fremste eksponenten for det moralske forfallet i norske klostre mot slutten av senmiddelalderen».		I følge ''Frostaboka'' er Mathias Henriksøn «regnet som den fremste eksponenten for det moralske forfallet i norske klostre mot slutten av senmiddelalderen».

Kallrustad: pirk i byline

2015-04-14T10:53:48Z

pirk i byline

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2015 kl. 10:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|Dag Bertelsen, 2009.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2009)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0032.jpg\| \|Johan Meyer / Riksantikvaren}}		{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0032.jpg\| \|Johan Meyer / Riksantikvaren}}
	{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0031.jpg\| \|Erik Olsen / Riksantikvaren}}		{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0031.jpg\| \|Erik Olsen / Riksantikvaren}}

Cnyborg på 9. mai 2014 kl. 11:59

2014-05-09T11:59:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2014 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|Dag Bertelsen, 2009.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|Dag Bertelsen, 2009.}}</onlyinclude>
	{{TOC left}}'''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen\|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen kommune\|Bergen]] og, ifølge arkivar [[Christian C. A. Lange]], innviet den 25. mars [[1207]]. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.		{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0032.jpg\| \|Johan Meyer / Riksantikvaren}}
			{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0031.jpg\| \|Erik Olsen / Riksantikvaren}}
	Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], som ga dem til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er foreningens første eiendom.</onlyinclude>		{{TOC left}}<onlyinclude>'''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen\|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen kommune\|Bergen]] og, ifølge arkivar [[Christian C. A. Lange]], innviet den 25. mars [[1207]]. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.

			Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], som ga dem til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er foreningens første eiendom.
			</onlyinclude>

	== Klosterets historie ==		== Klosterets historie ==

Cnyborg på 4. jul. 2013 kl. 05:49

2013-07-04T05:49:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2013 kl. 05:49
Linje 72:		Linje 72:
	=== Merknad til kildene ===		=== Merknad til kildene ===
	Årstallet Birger av Tautra ble foreslått som biskop skiller seg med et tiår i litteraturen. ''Frosta i gammel og ny tid'' hevder dette skjedde i 1253, mens ''Frostaboka'' mener det var i 1263. Det er også noe forskjell i oppmålingen av kirkebygningen. ''Frosta i gammel og ny tid'' oppgir utvendige mål på 36,5 x 13,5 meter. ''Frostaboka'' mener grunnplanet målte 38 x 13 meter, og at langveggene var omtrent ti meter høye - her oppgis det ikke om målene er innvendige eller utvendige. Den katolske kirke hevder i sin artikkel at de innvendige målene er 33 x 10 meter, og at vestgavlen er på omtrent tolv meter slik den står i dag. De innvendige målene på kapellet(ene) skal være 14 x 6 meter.		Årstallet Birger av Tautra ble foreslått som biskop skiller seg med et tiår i litteraturen. ''Frosta i gammel og ny tid'' hevder dette skjedde i 1253, mens ''Frostaboka'' mener det var i 1263. Det er også noe forskjell i oppmålingen av kirkebygningen. ''Frosta i gammel og ny tid'' oppgir utvendige mål på 36,5 x 13,5 meter. ''Frostaboka'' mener grunnplanet målte 38 x 13 meter, og at langveggene var omtrent ti meter høye - her oppgis det ikke om målene er innvendige eller utvendige. Den katolske kirke hevder i sin artikkel at de innvendige målene er 33 x 10 meter, og at vestgavlen er på omtrent tolv meter slik den står i dag. De innvendige målene på kapellet(ene) skal være 14 x 6 meter.



	== Eksterne ressurser ==		== Eksterne ressurser ==
	*[http://www.gardsmat.net/produsenter/klostergaarden/default.asp Klostergården]		* {{kulturminne\|85612}}
	*[http://www.mig.no/ MiG Tautra]		* [http://www.gardsmat.net/produsenter/klostergaarden/default.asp Klostergården]
	*[http://www.tautra.no/ Tautra Mariakloster]		* [http://www.mig.no/ MiG Tautra]
			* [http://www.tautra.no/ Tautra Mariakloster]

	[[Kategori:Frosta kommune]]		[[Kategori:Frosta kommune]]

Cnyborg: kat

2013-03-22T18:06:24Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2013 kl. 18:06
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Ruiner]]		[[Kategori:Ruiner]]
	[[Kategori:~~Fortidsminneforeningens eiendommer~~]]		[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: kat

2013-02-15T08:06:00Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 08:06
Linje 81:		Linje 81:


	[[Kategori:~~Kirker i~~ Frosta kommune]]		[[Kategori:Frosta kommune]]
	[[Kategori:Klostre]]		[[Kategori:Klostre]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]

Inger Anne Hovland på 25. jan. 2013 kl. 09:50

2013-01-25T09:50:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2013 kl. 09:50
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Ruiner]]		[[Kategori:Ruiner]]
			[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
	{{F1}}		{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2015 kl. 10:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|Dag Bertelsen, 2009.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tautra klosterkirkeruin.JPG\|Klosterruinene sett fra sørøst.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2009)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0032.jpg\| \|Johan Meyer / Riksantikvaren}}		{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0032.jpg\| \|Johan Meyer / Riksantikvaren}}
	{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0031.jpg\| \|Erik Olsen / Riksantikvaren}}		{{thumb\|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0031.jpg\| \|Erik Olsen / Riksantikvaren}}