Teglverk i Oslo kommune - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Teglverk */

2023-03-30T09:18:19Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 09:18
Linje 95:		Linje 95:
	\| [[Regineborg teglverk og potteri]] \|\| 1840/1850-åra \|\| 1800-tallet \|\| [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 64 \|\| Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)\|\|		\| [[Regineborg teglverk og potteri]] \|\| 1840/1850-åra \|\| 1800-tallet \|\| [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 64 \|\| Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)\|\|
	\|-		\|-
	\| [[Risverket\|Ris teglverk]] \|\| 1811 \|\| 1920-årene \|\| Ved krysset [[Gaustadalléen]] / [[Rasmus Winderens vei]] \|\| Levert tegl til [[Gaustad sykehus]]\|\| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0256 1.jpg\|120px]]		\| [[Risverket\|Ris teglverk]] \|\| 1811 \|\| 1920-årene \|\| Ved krysset [[Gaustadalléen]] / [[Rasmus Winderens vei]] \|\| Levert tegl til [[Gaustad sykehus]]. Arbeiderboligen med samme navn revet rundt 1932. \|\| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0256 1.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Schjerdens teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1800-tallet \|\| [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 38 \|\| Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.\|\|		\| [[Schjerdens teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1800-tallet \|\| [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 38 \|\| Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.\|\|

PaulVIF: /* Teglverk */

2023-03-14T07:36:05Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 07:36
Linje 83:		Linje 83:
	\| [[Lillo teglverk]] \|\| 1880-årene \|\| 1920-årene \|\| [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] \|\| \|\|		\| [[Lillo teglverk]] \|\| 1880-årene \|\| 1920-årene \|\| [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Mellomverket]] \|\| 1800-årene? \|\| 1800-tallet \|\| [[Schultzehaugen]]<br>[[Waldemars hage]] / [[Darres gate]] 6 \|\| \|\|		\| [[Mellomverket]] \|\| 1800-årene? \|\| 1800-tallet \|\| [[Schultzehaugen]]<br>[[Waldemars hage]] / [[Darres gate]] 6 \|\| Bgningene gikk inn i [[O. Jakobsons Maskinverksted]] fra 1894. \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Munkehagen teglverk]] \|\| 1878 \|\| 1898 \|\| [[Kværnerdalen]]<br>[[Konows gate]] 70 \|\| Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920. \|\| [[Fil:Munkehagen teglverk.jpg\|120px]]		\| [[Munkehagen teglverk]] \|\| 1878 \|\| 1898 \|\| [[Kværnerdalen]]<br>[[Konows gate]] 70 \|\| Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920. \|\| [[Fil:Munkehagen teglverk.jpg\|120px]]

PaulVIF: /* Teglverk */

2023-02-16T20:44:02Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 20:44
Linje 111:		Linje 111:
	\| [[Teisen teglverk ]] \|\| 1800-tallet \|\| 1883 \|\| Ukjent \|\| \|\|		\| [[Teisen teglverk ]] \|\| 1800-tallet \|\| 1883 \|\| Ukjent \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Tobiassens teglverk]] \|\| ~~1800-tallet~~ \|\| 1900? \|\| [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted\|Vulkan]] \|\| Drevet i forb. med [[Bagaas Brug]] \|\| [[Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|120px]]		\| [[Tobiassens teglverk]] \|\| ca 1855 \|\| 1900? \|\| [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted\|Vulkan]] \|\| Drevet i forb. med [[Bagaas Brug]] \|\| [[Fil:Tobiassens teglverk.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Ulsholt teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1860 \|\| [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt gård]] på [[Furuset (strøk)\|Furuset]] \|\| \|\|		\| [[Ulsholt teglverk]] \|\| 1800-tallet \|\| 1860 \|\| [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt gård]] på [[Furuset (strøk)\|Furuset]] \|\| \|\|

PaulVIF: /* Kilder */

2023-02-16T10:08:32Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 10:08
Linje 125:		Linje 125:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Zakariassen, Hans: ''Teglindustriens historie'', særlig ss. 124-~~161~~. Utg. Dreyer. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092606064\|side=142}}.		* Zakariassen, Hans: ''Teglindustriens historie'', særlig ss. 124-143. Utg. Dreyer. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092606064\|side=142}}.
	* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania''. Oslo bys historie, bind 3. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}		* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania''. Oslo bys historie, bind 3. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}
	* [https://teglverk.no/ Norsk historisk teglverksdatabase]		* [https://teglverk.no/ Norsk historisk teglverksdatabase]

PaulVIF: /* Kilder */

2023-02-16T10:06:21Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 10:06
Linje 125:		Linje 125:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* Zakariassen, Hans: ''Teglindustriens historie'', særlig ss. 124-161. Utg. Dreyer. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092606064\|side=142}}.
	* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania''. Oslo bys historie, bind 3. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}		* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania''. Oslo bys historie, bind 3. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}
	* [https://teglverk.no/ Norsk historisk teglverksdatabase]		* [https://teglverk.no/ Norsk historisk teglverksdatabase]

Steinar Bunæs: Rettet flere skrivefeil.

2022-10-09T09:12:02Z

Rettet flere skrivefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2022 kl. 09:12
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Kunnskapen om å produsere tegl er svært gammel, men ble ikke kjent i Norge før på 1200-tallet. På grunn av metallinnholdet i leiren gir norsk leire røde teglstein. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. [[Håkon V Magnusson]] skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av [[Alna]] ved [[Geitabru]] i 1290, og ~~teglen~~ ble benyttet både til [[Mariakirken (Gamlebyen)\|Mariakirken]], [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og ~~utviklig~~ av [[Oslo kongsgård\|kongsgården]]. Dette verket kan imidlertid ha blitt etablert tidligere. Fra rundt 1690 produserte [[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] tegl på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]].		Kunnskapen om å produsere tegl er svært gammel, men ble ikke kjent i Norge før på 1200-tallet. På grunn av metallinnholdet i leiren gir norsk leire røde teglstein. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. [[Håkon V Magnusson]] skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av [[Alna]] ved [[Geitabru]] i 1290, og tegl ble benyttet både til [[Mariakirken (Gamlebyen)\|Mariakirken]], [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] og utvikling av [[Oslo kongsgård\|kongsgården]]. Dette verket kan imidlertid ha blitt etablert tidligere. Fra rundt 1690 produserte [[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] tegl på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]].

	Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere ~~sjøbund~~, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen ~~stsore~~ avsetninger. Leiren i ~~jordmonnet~~ i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange ~~stedere~~ i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var ~~støre leirreavsetninger~~ for uttak.		Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbunn, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen store avsetninger. Leiren i jordsmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange steder i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var større leireavsetninger for uttak.
	{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken på [[Lilleberg teglverk]], også kalt Lenschows teglverk.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}		{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken på [[Lilleberg teglverk]], også kalt Lenschows teglverk.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}
	Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion\|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.		Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion\|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.

PaulVIF på 18. jan. 2022 kl. 16:15

2022-01-18T16:15:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 16:15
Linje 7:		Linje 7:

	Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbund, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen stsore avsetninger. Leiren i jordmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange stedere i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var støre leirreavsetninger for uttak.		Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbund, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen stsore avsetninger. Leiren i jordmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange stedere i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var støre leirreavsetninger for uttak.
			{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken på [[Lilleberg teglverk]], også kalt Lenschows teglverk.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}
	Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion\|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.		Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion\|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.

PaulVIF: /* Teglverk */

2022-01-18T15:57:16Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 15:57
Linje 79:		Linje 79:
	\| [[Kristiania teglverk]] \|\| 1897 \|\| 1960-årene \|\| [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 18 \|\| Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. \|\|		\| [[Kristiania teglverk]] \|\| 1897 \|\| 1960-årene \|\| [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 18 \|\| Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Lilleberg teglverk]] \|\| 1872 \|\| ~~1900~~-åra \|\| [[Gladengveien]] 4 idag \|\| Også kalt ''Lenschow teglverk'', eid av murmester [[Asmus Lenschow]] og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra. \|\| [[Fil:Lilleberg Oslo.jpg\|120px]]		\| [[Lilleberg teglverk]] \|\| 1872 \|\| 1930-åra \|\| [[Gladengveien]] 4 idag \|\| Også kalt ''Lenschow teglverk'', eid av murmester [[Asmus Lenschow]] og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra. \|\| [[Fil:Lilleberg Oslo.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Lillo teglverk]] \|\| 1880-årene \|\| 1920-årene \|\| [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] \|\| \|\|		\| [[Lillo teglverk]] \|\| 1880-årene \|\| 1920-årene \|\| [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] \|\| \|\|

PaulVIF: /* Teglverk */

2022-01-18T15:52:38Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 15:52
Linje 79:		Linje 79:
	\| [[Kristiania teglverk]] \|\| 1897 \|\| 1960-årene \|\| [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 18 \|\| Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. \|\|		\| [[Kristiania teglverk]] \|\| 1897 \|\| 1960-årene \|\| [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 18 \|\| Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Lilleberg teglverk]] \|\| 1872 \|\| 1900-åra \|\| [[Gladengveien]]~~, ved krysset til [[Ensjøveien]] (tidl trase)~~ \|\| Også kalt ''Lenschow teglverk'', eid av murmester [[Asmus Lenschow]] og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra. \|\| [[Fil:Lilleberg Oslo.jpg\|120px]]		\| [[Lilleberg teglverk]] \|\| 1872 \|\| 1900-åra \|\| [[Gladengveien]] 4 idag \|\| Også kalt ''Lenschow teglverk'', eid av murmester [[Asmus Lenschow]] og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra. \|\| [[Fil:Lilleberg Oslo.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Lillo teglverk]] \|\| 1880-årene \|\| 1920-årene \|\| [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] \|\| \|\|		\| [[Lillo teglverk]] \|\| 1880-årene \|\| 1920-årene \|\| [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] \|\| \|\|

PaulVIF: /* Teglverk */

2022-01-18T08:51:04Z

Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 08:51
Linje 34:		Linje 34:
	Navnene er hovedsakelig tilpasset dagens skrivemåte, det er i noen tilfeller litt uklart hvilket navn virksomheten gikk under eller hva som var det offisielle navnet, om noe som Håkon Vs teglverk, en benevnelse ettertiden har gitt.		Navnene er hovedsakelig tilpasset dagens skrivemåte, det er i noen tilfeller litt uklart hvilket navn virksomheten gikk under eller hva som var det offisielle navnet, om noe som Håkon Vs teglverk, en benevnelse ettertiden har gitt.

	Noen kunne gå under ulike navn, som Lilleberg teglverk som også omtalt som Lenschows reglverk og Grønvold teglverk;Jordal teglverk har også gått under benevnelsene Jordal Teglverk, Jordal Teglværk, Casperløkken og Kasperløkka teglverk; og Økernlund teglverk har gått under navnene Økerenlund teglverk, Økerenlundens teglverk, teglverket på Risløkka og Økern teglverk. Dette skal nevnes i artiklene om det enkelte verket.		Noen kunne gå under ulike navn, som Lilleberg teglverk som også omtalt som Lenschows reglverk og Grønvold teglverk; Jordal teglverk har også gått under benevnelsene Jordal Teglverk, Jordal Teglværk, Casperløkken og Kasperløkka teglverk; og Økernlund teglverk har gått under navnene Økerenlund teglverk, Økerenlundens teglverk, teglverket på Risløkka og Økern teglverk. Dette skal nevnes i artiklene om det enkelte verket.
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|-		\|-