Teglverkene i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:43:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:43
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

PaulVIF på 15. feb. 2023 kl. 08:25

2023-02-15T08:25:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 08:25
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Teglverk\|Skedsmo]]		[[Kategori:Teglverk\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Lister]]		[[Kategori:Lister]]
			{{bm}}

PaulVIF på 15. feb. 2023 kl. 08:24

2023-02-15T08:24:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 08:24
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Lister]]		[[Kategori:Lister]]

Steinar Bunæs: Lagt til fototekst.

2022-10-09T17:12:00Z

Lagt til fototekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2022 kl. 17:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grina eksteriør 1780.JPG\|Murhuset Grina fra 1780 ble oppført av tegl fra stedlige teglverk.}}		{{thumb\|Grina eksteriør 1780.JPG\|Murhuset Grina fra 1780 ble oppført av tegl fra stedlige teglverk. Illustrasjon Anna Sylvia Meisingset.}}
	{{thumb\|Grina Etasjeplaner og snitt.JPG\|Murhuset Grina på Skjetten - etasjeplaner og snitt. Også nabohusene Jordet og Tschudi var utført slik.}}		{{thumb\|Grina Etasjeplaner og snitt.JPG\|Murhuset Grina på Skjetten - etasjeplaner og snitt. Også nabohusene Jordet og Tschudi var utført slik. Oppmålt og tegnet av Anna Sylvia Meisingset.}}
	{{thumb\|Teglverk i Strømmen på eldre kartutsnitt.PNG\|Teglverk i Strømmen på eldre kartutsnitt.}}		{{thumb\|Teglverk i Strømmen på eldre kartutsnitt.PNG\|Teglverk i Strømmen på eldre kartutsnitt.}}

Linje 32:		Linje 32:
	I Skedsmo bygdebok III er det i en rettssak fra 1680 omtalt en mann ved navn Mads teglbrenner på Farseggen (nær Skedsmo kirke). Dette er det tidligste som er nevnt om teglbrenning i bygdeboka, men det varte ikke lenge før det ble brent tegl også flere steder i bygda.		I Skedsmo bygdebok III er det i en rettssak fra 1680 omtalt en mann ved navn Mads teglbrenner på Farseggen (nær Skedsmo kirke). Dette er det tidligste som er nevnt om teglbrenning i bygdeboka, men det varte ikke lenge før det ble brent tegl også flere steder i bygda.

	Teglverket på Asak		== Teglverket på Asak ==
	I Skedsmo bygdebok II s. 135:		I Skedsmo bygdebok II s. 135:
	Asak teglverk ble anlagt av Jens Torstensen rundt 1860. Teglverket lå først i Stordalen, senere ble det flyttet til verkenstomta ovenfor Asak skole. Her ble det brent stein til 1908. En av dem som arbeidet lenge her var Thorvald Svendsen, han døde i 1940, 82 år gammel.		Asak teglverk ble anlagt av Jens Torstensen rundt 1860. Teglverket lå først i Stordalen, senere ble det flyttet til verkenstomta ovenfor Asak skole. Her ble det brent stein til 1908. En av dem som arbeidet lenge her var Thorvald Svendsen, han døde i 1940, 82 år gammel.

Steinar Bunæs: Ny side.

2022-10-09T09:10:42Z

Ny side.

Ny side

{{thumb|Grina eksteriør 1780.JPG|Murhuset Grina fra 1780 ble oppført av tegl fra stedlige teglverk.}}
{{thumb|Grina Etasjeplaner og snitt.JPG|Murhuset Grina på Skjetten - etasjeplaner og snitt. Også nabohusene Jordet og Tschudi var utført slik.}}
{{thumb|Teglverk i Strømmen på eldre kartutsnitt.PNG|Teglverk i Strømmen på eldre kartutsnitt.}}

'''Teglverkene i Skedsmo''' har vært langt færre og mindre kjent enn sine konkurrenter innenfor trelastsektoren i Skedsmo. Ikke desto mindre spilte de en viktig rolle gjennom mange år, slik det fremgår av tabellen. I dag er det ingen synlige rester tilbake, bortsett fra noen fordypninger i terrenget her og der.

== Litt teglhistorie ==
Tegl fremstilles ved at leire blir brent ved sterk varme. Metallinnhold i den norske leiren frembringer den røde fargen i teglsteinen.

Kunnskapen om teglproduksjon er svært gammel, teglbrenning er for eksempel omtalt i en av våre mest kjente bibelhistorier, fortellingen om Babels tårn. Tegl ble ikke kjent i Norge før på [[1200-tallet]]. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. [[Håkon V Magnusson]] skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av [[Alna]] ved [[Geitabru]] i 1290, og tegl ble benyttet både til [[Mariakirken (Gamlebyen)|Mariakirken]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og utvikling av [[Oslo kongsgård|kongsgården]]. En industrialisert teglproduksjon kom først i gang på [[1800-tallet]].

== Mange produksjonssteder ==
Tegl kunne produseres overalt hvor det fantes en egnet leiretype. Dette fantes det mye av i våre områder, og større og mindre teglverk så snart dagens lys. Og det var gode grunner til å legge teglverkene så nært som mulig til der byggingen foregikk – verken vognparken eller veinettet var egnet for tungtransport over større avstander.

{| class="wikitable"
|+ Teglverkene i Skedsmo
|-
! Teglverk !! Opprettet !! Lagt ned !! Beliggenhet !! Merknader !! Bilde/kart
|-
| [[Teglverket på Asak (Skedsmo)]] || 1860 || 1908 || Stordalen || Senere Verkenstomta || [[Fil:Mønepanne fra Asak.png|120px]]
|-
| [[Teglverket på Bråte (Skedsmo)]] || - || 1883 || Ved Sagelva || Leire fra motsatt elvebredd || [[Fil:Bråte teglverk eldre kartutsnitt.PNG|120px]]
|-
| [[Teglverket på Farseggen (Skedsmo)]] || 1650 || 1680 || Farseggen gård || Usikre årstall || [[Fil:Farseggen4.JPG|120px]]
|-
| [[Nordby teglverk (Skedsmo)]] || - || 1879 || Nordby gård || Ved dagens Solvangen || [[Fil:SOLVANGEN Flyfoto mot nord..jpg|120px]]
|-
| [[Teglverket på Ryen (Skedsmo)]] || 1790 || 1880 || Øvre Ryen || Nær dagens skytterbane || [[Fil:Ryenværket teglverk på ortofoto 1946.PNG|120px]]
|}

== Første kjente teglbrenning i Skedsmo ==
I Skedsmo bygdebok III er det i en rettssak fra 1680 omtalt en mann ved navn Mads teglbrenner på Farseggen (nær Skedsmo kirke). Dette er det tidligste som er nevnt om teglbrenning i bygdeboka, men det varte ikke lenge før det ble brent tegl også flere steder i bygda.

Teglverket på Asak
I Skedsmo bygdebok II s. 135:
Asak teglverk ble anlagt av Jens Torstensen rundt 1860. Teglverket lå først i Stordalen, senere ble det flyttet til verkenstomta ovenfor Asak skole. Her ble det brent stein til 1908. En av dem som arbeidet lenge her var Thorvald Svendsen, han døde i 1940, 82 år gammel.

== Vertikaltdelt teglverksmester- og sagmesterbolig ==
Anna Sylvia Meisingset har gått nøyere inn på Øvre Ryens historie, og i 1982 nedtegnet hun dette spesielle bolighuset på plassen Grina, slik det har sett ut før en større ombygging og påbygging der også glassveranda og inngangspartier var inkludert. Bygningen var ett av tre like, vertikaltdelte hus, bygget av tegl fra gårdens eget teglverk. De to andre av samme type var Tschudihuset og Jordet. Tschudihuset er nå revet, det lå omtrent der [[Skjetten skole]]s svømmehall ligger. Jordet disponeres i dag som enebolig, det ligger i [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]] 54. Elljarn Jordet forteller at det opprinnelig bodde to familier der. Husets annenetasje var lenge uinnredet, så det må ha vært trangt for familier med mange barn. De tre husene antas oppført så tidlig som rundt 1780. Foruten å vise utformingen av en særpreget bygning dokumenteres her det nære samkvemmet mellom tegl og tre som viktige bygningsmaterialer etter 1780.

== Kilder ==
* Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952.
* Anna-Sylvia Meisingset
* Muntlig kilde Elljarn Jordet
* [[Teglverk i Oslo kommune]]

[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Lister]]