Teigås (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:23
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 13:36

2021-07-12T13:36:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teigås (Klæbu)\|Teigås]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Grendstad (Klæbu)\|Grendstad]] i [[Klæbu]]. I daglig tale ble plassen kalt '''''Beåsen''''', et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen noe øst for saga til [[Klæbu bygdemuseum]], og langs turstien som [[Klæbu ~~Historielag~~]] laget fra parkeringsplassen på bygdemuseet og frem til [[Dragsten]] i [[Selbu]]. Stien følger opprinnelig den gamle [[postveien]] til Dragsten. Da området var beiteland og [[slåttemark]], var utsikten fra plassen enestående. Flott utsikt mot Grendstad i vest, og Dragsten i øst, i sør så man utover [[Selbusjøen]]. Plassen er idag gått tilbake til naturen, men er merket med navn og en informasjonstavle.		'''[[Teigås (Klæbu)\|Teigås]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Grendstad (Klæbu)\|Grendstad]] i [[Klæbu]]. I daglig tale ble plassen kalt '''''Beåsen''''', et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen noe øst for saga til [[Klæbu bygdemuseum]], og langs turstien som [[Klæbu historielag]] laget fra parkeringsplassen på bygdemuseet og frem til [[Dragsten]] i [[Selbu]]. Stien følger opprinnelig den gamle [[postveien]] til Dragsten. Da området var beiteland og [[slåttemark]], var utsikten fra plassen enestående. Flott utsikt mot Grendstad i vest, og Dragsten i øst, i sør så man utover [[Selbusjøen]]. Plassen er idag gått tilbake til naturen, men er merket med navn og en informasjonstavle.

	De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen (1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Hølonda]] i [[Melhus]]. [[Kari Arntsdtr. Teigås]] ble kalt for Kari-Åsa, og kom som [[tjenestejente]] til [[Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Brøttemsåkle]] av [[Ane Brøttem]], og hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[åkle]] finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag og i Amerika (åkle som utvandrerne tok med seg). For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da ble disse åkleene registrert og belagt i samlingene på [[Sverresborg Folkemuseum]]. Disse åkleene er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer.		De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen (1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Hølonda]] i [[Melhus]]. [[Kari Arntsdtr. Teigås]] ble kalt for Kari-Åsa, og kom som [[tjenestejente]] til [[Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Brøttemsåkle]] av [[Ane Brøttem]], og hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[åkle]] finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag og i Amerika (åkle som utvandrerne tok med seg). For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da ble disse åkleene registrert og belagt i samlingene på [[Sverresborg Folkemuseum]]. Disse åkleene er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer.

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 13:35

2021-07-12T13:35:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 13:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Teigås (Klæbu)\|Teigås]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Grendstad (Klæbu)\|Grendstad]] i [[Klæbu]]. I daglig tale ble plassen kalt '''''Beåsen''''', et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen noe øst for saga til [[Klæbu bygdemuseum]], og langs turstien som [[Klæbu Historielag]] laget fra parkeringsplassen på bygdemuseet og frem til [[Dragsten]] i [[Selbu]]. Stien følger opprinnelig den gamle [[postveien]] til Dragsten. ~~Når~~ området var beiteland og slåttemark, var utsikten fra plassen enestående. Flott utsikt mot Grendstad i vest, og Dragsten i øst, i sør så man utover [[Selbusjøen]]. Plassen er idag gått tilbake til naturen, men er merket med navn og en informasjonstavle.		'''[[Teigås (Klæbu)\|Teigås]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Grendstad (Klæbu)\|Grendstad]] i [[Klæbu]]. I daglig tale ble plassen kalt '''''Beåsen''''', et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen noe øst for saga til [[Klæbu bygdemuseum]], og langs turstien som [[Klæbu Historielag]] laget fra parkeringsplassen på bygdemuseet og frem til [[Dragsten]] i [[Selbu]]. Stien følger opprinnelig den gamle [[postveien]] til Dragsten. Da området var beiteland og [[slåttemark]], var utsikten fra plassen enestående. Flott utsikt mot Grendstad i vest, og Dragsten i øst, i sør så man utover [[Selbusjøen]]. Plassen er idag gått tilbake til naturen, men er merket med navn og en informasjonstavle.

	De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen (1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Hølonda]] i [[Melhus]]. [[Kari Arntsdtr. Teigås]] ble kalt for Kari-Åsa, og kom som [[tjenestejente]] til [[Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Brøttemsåkle]] av [[Ane Brøttem]], og hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[åkle]] finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag og i Amerika (åkle som utvandrerne tok med seg). For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da ble disse åkleene registrert og belagt i samlingene på [[Sverresborg Folkemuseum]]. Disse åkleene er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer.		De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen (1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Hølonda]] i [[Melhus]]. [[Kari Arntsdtr. Teigås]] ble kalt for Kari-Åsa, og kom som [[tjenestejente]] til [[Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Brøttemsåkle]] av [[Ane Brøttem]], og hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[åkle]] finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag og i Amerika (åkle som utvandrerne tok med seg). For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da ble disse åkleene registrert og belagt i samlingene på [[Sverresborg Folkemuseum]]. Disse åkleene er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer.

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:39:45Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:39
Linje 9:		Linje 9:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T06:00:54Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 06:00
Linje 8:		Linje 8:
	*''Klæbuboka bind II., gårds- og slektshistorie'', 2009.		*''Klæbuboka bind II., gårds- og slektshistorie'', 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Aslak Kittelsen: pirk

2013-03-07T11:49:02Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Teigås''' var en [[husmannsplass]] under Grendstad. I daglig tale ble plassen kalt [[Beåsen]], et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen noe øst for saga til [[Klæbu bygdemuseum]], og langs turstien som [[Klæbu Historielag]] laget fra parkeringsplassen på bygdemuseet og frem til [[Dragsten]] i [[Selbu]]. Stien følger opprinnelig den gamle [[postveien]] til Dragsten. Når området var beiteland og slåttemark, var utsikten fra plassen enestående. Flott utsikt mot Grendstad i vest, og Dragsten i øst, i sør så man utover [[Selbusjøen]]. Plassen er idag gått tilbake til naturen, men er merket med navn og en informasjonstavle.		'''[[Teigås (Klæbu)\|Teigås]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Grendstad (Klæbu)\|Grendstad]] i [[Klæbu]]. I daglig tale ble plassen kalt '''''Beåsen''''', et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen noe øst for saga til [[Klæbu bygdemuseum]], og langs turstien som [[Klæbu Historielag]] laget fra parkeringsplassen på bygdemuseet og frem til [[Dragsten]] i [[Selbu]]. Stien følger opprinnelig den gamle [[postveien]] til Dragsten. Når området var beiteland og slåttemark, var utsikten fra plassen enestående. Flott utsikt mot Grendstad i vest, og Dragsten i øst, i sør så man utover [[Selbusjøen]]. Plassen er idag gått tilbake til naturen, men er merket med navn og en informasjonstavle.

	De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen (1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Hølonda]] i Melhus. [[Kari Arntsdtr.Teigås]] ble kalt for Kari-Åsa, og kom som [[tjenestejente]] til [[Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Brøttemsåkle]] av [[Ane Brøttem]], og hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[åkle]] finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag og i Amerika(åkle som utvandrerne tok med seg). For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da ble disse ~~åkle-ene~~ registrert og belagt i samlingene på [[Sverresborg Folkemuseum]]. Disse ~~åkle-ene~~ er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer.		De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen (1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Hølonda]] i [[Melhus]]. [[Kari Arntsdtr. Teigås]] ble kalt for Kari-Åsa, og kom som [[tjenestejente]] til [[Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Brøttemsåkle]] av [[Ane Brøttem]], og hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[åkle]] finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag og i Amerika (åkle som utvandrerne tok med seg). For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da ble disse åkleene registrert og belagt i samlingene på [[Sverresborg Folkemuseum]]. Disse åkleene er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer.

	Plassen ga ifølge folketellingen i 1875 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og de sådde 1 1/6 korn og 1 1/3 poteter. I 1920 ble tømmerstua flyttet til Hygga på Brøttem. Jorda ble lagt under et annet bruk.		Plassen ga ifølge folketellingen i 1875 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og de sådde 1 1/6 korn og 1 1/3 poteter. I 1920 ble tømmerstua flyttet til Hygga på Brøttem. Jorda ble lagt under et annet bruk.

	==Kilde==		==Kilde==
	*Klæbuboka bind II., gårds- og slektshistorie, 2009.		*''Klæbuboka bind II., gårds- og slektshistorie'', 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Vidariv: formatering

2013-03-02T10:40:54Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ Teigås(Klæbu~~) ====~~		'''Teigås''' var en [[husmannsplass]] under Grendstad. I daglig tale ble plassen kalt [[Beåsen]], et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen noe øst for saga til [[Klæbu bygdemuseum]], og langs turstien som [[Klæbu Historielag]] laget fra parkeringsplassen på bygdemuseet og frem til [[Dragsten]] i [[Selbu]]. Stien følger opprinnelig den gamle [[postveien]] til Dragsten. Når området var beiteland og slåttemark, var utsikten fra plassen enestående. Flott utsikt mot Grendstad i vest, og Dragsten i øst, i sør så man utover [[Selbusjøen]]. Plassen er idag gått tilbake til naturen, men er merket med navn og en informasjonstavle.

	~~Teigås~~ var en [[~~Kategori:husmannsplass~~]] ~~under Grendstad~~. ~~I daglig tale ble plassen kalt~~ [[~~Kategori:Beåsen~~]]~~, et navn fra katolsk tid~~. ~~Plassen ligger i åsen noe øst for saga til~~ [[~~Kategori:Klæbu bygdemuseum~~]], og ~~langs tur-stien~~ som [[~~Kategori:Klæbu Historielag~~]]~~laget fra parkeringsplassen på bygdemuseumet og frem~~ til [[~~Kategori:Dragsten~~]]i [[~~Kategori:Selbu~~]]~~. Stien følger opprinnelig den gamle~~ [[~~Kategori:postveien~~]]~~til Dragsten. Når området var beiteland~~ og ~~slåttemark, var utsikten fra plassen enestående~~. ~~Flott utsikt mot Grendstad~~ i ~~vest~~, og ~~Dragsten~~ i ~~øst~~, i ~~sør så man utover~~ [[~~Kategori:Selbusjøen~~]]. ~~Plassen~~ er ~~idag gått tilbake til naturen~~, ~~men er merket med navn~~ og ~~en informasjonstavle~~.		De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen (1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Hølonda]] i Melhus. [[Kari Arntsdtr.Teigås]] ble kalt for Kari-Åsa, og kom som [[tjenestejente]] til [[Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Brøttemsåkle]] av [[Ane Brøttem]], og hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[åkle]] finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag og i Amerika(åkle som utvandrerne tok med seg). For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da ble disse åkle-ene registrert og belagt i samlingene på [[Sverresborg Folkemuseum]]. Disse åkle-ene er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer.

	~~De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen(1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Kategori:Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Kategori:Hølonda]]~~i ~~Melhus. [[Kategori:Kari Arntsdtr.Teigås]]ble kalt for Kari-Åsa~~, ~~og kom som [[Kategori:tjenestejente]]til [[Kategori:Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Kategori:Brøttemsåkle]]av [[Kategori:Ane Brøttem]]~~, og ~~hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[Kategori:åkle]]finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag~~ og ~~i Amerika(åkle som utvandrerne tok med seg)~~. ~~For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da~~ ble ~~disse åkle-ene registrert og belagt i samlingene~~ på ~~[[Kategori:Sverresborg Folkemuseum]]~~. ~~Disse åkle-ene er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer~~.		Plassen ga ifølge folketellingen i 1875 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og de sådde 1 1/6 korn og 1 1/3 poteter. I 1920 ble tømmerstua flyttet til Hygga på Brøttem. Jorda ble lagt under et annet bruk.

	~~Plassen ga ifølge folketellingen i 1875 2 kyr~~, ~~2 sauer~~, ~~2 geiter og de sådde 1 1/6 korn og 1 1/3 poteter. I 1920 ble tømmerstua flyttet til Hygga på Brøttem. Jorda ble lagt under et annet bruk~~.		==Kilde==
			*Klæbuboka bind II., gårds- og slektshistorie, 2009.

	~~<references/>Klæbuboka bind II., gårds- og slektshistorie, 2009.~~		[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Vidariv: Teigås(Klæbu) flytta til Teigås (Klæbu): mellomslag

2013-03-02T10:37:12Z

Teigås(Klæbu) flytta til Teigås (Klæbu): mellomslag

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 10:37

Astrid Grendstad på 2. mar. 2013 kl. 09:24

2013-03-02T09:24:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 09:24
Linje 6:		Linje 6:

	Plassen ga ifølge folketellingen i 1875 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og de sådde 1 1/6 korn og 1 1/3 poteter. I 1920 ble tømmerstua flyttet til Hygga på Brøttem. Jorda ble lagt under et annet bruk.		Plassen ga ifølge folketellingen i 1875 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og de sådde 1 1/6 korn og 1 1/3 poteter. I 1920 ble tømmerstua flyttet til Hygga på Brøttem. Jorda ble lagt under et annet bruk.

			<references/>Klæbuboka bind II., gårds- og slektshistorie, 2009.

Astrid Grendstad: Ny side: ==== Teigås(Klæbu) ==== Teigås var en Kategori:husmannsplass under Grendstad. I daglig tale ble plassen kalt Kategori:Beåsen, et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen...

2013-03-02T09:23:32Z

Ny side: ==== Teigås(Klæbu) ==== Teigås var en Kategori:husmannsplass under Grendstad. I daglig tale ble plassen kalt Kategori:Beåsen, et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen...

Ny side

==== Teigås(Klæbu) ====

Teigås var en [[Kategori:husmannsplass]] under Grendstad. I daglig tale ble plassen kalt [[Kategori:Beåsen]], et navn fra katolsk tid. Plassen ligger i åsen noe øst for saga til [[Kategori:Klæbu bygdemuseum]], og langs tur-stien som [[Kategori:Klæbu Historielag]]laget fra parkeringsplassen på bygdemuseumet og frem til [[Kategori:Dragsten]]i [[Kategori:Selbu]]. Stien følger opprinnelig den gamle [[Kategori:postveien]]til Dragsten. Når området var beiteland og slåttemark, var utsikten fra plassen enestående. Flott utsikt mot Grendstad i vest, og Dragsten i øst, i sør så man utover [[Kategori:Selbusjøen]]. Plassen er idag gått tilbake til naturen, men er merket med navn og en informasjonstavle.

De første som ryddet plassen var husmann Petter Olaus Olsen(1841-1888) og Kari Arntsdtr.(1848-1920). Petter ble født på [[Kategori:Teigtrøa]]. Kari kom fra [[Kategori:Hølonda]]i Melhus. [[Kategori:Kari Arntsdtr.Teigås]]ble kalt for Kari-Åsa, og kom som [[Kategori:tjenestejente]]til [[Kategori:Brøttem]]. Der fikk hun lære å veve [[Kategori:Brøttemsåkle]]av [[Kategori:Ane Brøttem]], og hun drev med denne åklevevingen i alle sine år. Mange [[Kategori:åkle]]finnes på gårder i Klæbu, i Trøndelag og i Amerika(åkle som utvandrerne tok med seg). For noen år siden var det åkleregistrering i historielaget, og da ble disse åkle-ene registrert og belagt i samlingene på [[Kategori:Sverresborg Folkemuseum]]. Disse åkle-ene er svært slitesterke og vakre, og mønsteret kan godt brukes til alt fra bordtepper til portierer.

Plassen ga ifølge folketellingen i 1875 2 kyr, 2 sauer, 2 geiter og de sådde 1 1/6 korn og 1 1/3 poteter. I 1920 ble tømmerstua flyttet til Hygga på Brøttem. Jorda ble lagt under et annet bruk.