Teis Jacob Torkildsson Lundegaard - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar: /* Stortingsmann */ Supplement/korrigering

2019-09-05T06:27:59Z

Stortingsmann: Supplement/korrigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 06:27
Linje 16:		Linje 16:

	== Stortingsmann ==		== Stortingsmann ==
	På [[det overordentlige Storting]] høsten 1814 representerte Teis Lundegard igjen Lister amt. Han ble også valgt inn på Stortinget for [[Lister og Mandals amt]] i 1815, 1821, 1827 og 1845. Han må ha hatt en travel tid som stortingsrepresentant, for han engasjerte seg i mange komiteer. I 1821 satt han i hele 18 forskjellige stortingskomiteer. Også her talte han embetsverket midt imot. Sammen med andre bonderepresentanter la han et grunnlag for bondepolitikken som senere på 1800-tallet ble ført av lederskikkelser som [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Søren Jaabæk]].		På [[det overordentlige Storting]] høsten 1814 representerte Teis Lundegard igjen Lister amt. Han ble også valgt inn på Stortinget for [[Lister og Mandals amt]] i 1815, 1821, 1822 (overordentlig storting), 1827, 1828 (overordentlig storting), 1830, 1833 ("[[bondestortinget]]") og 1845. (Ved de mellomliggende valg ble han supplant (vara), med unntak av valget 1839). Han må ha hatt en travel tid som stortingsrepresentant, for han engasjerte seg i mange komiteer. I 1821 satt han i hele 18 forskjellige stortingskomiteer. Også her talte han embetsverket midt imot. Sammen med andre bonderepresentanter la han et grunnlag for bondepolitikken som senere på 1800-tallet ble ført av lederskikkelser som [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Søren Jaabæk]].

	Selv om han var en velstående mann sverget han til [[vadmel]]støy, og han var også opptatt av at ungdommen skulle kle seg i tradisjonelle norske klær. Da han skulle på slottsball skal dronning [[Desideria]] ha gitt ham et fint tøy til en selskapsdrakt, for hun mente nok at vadmel ikke passa helt på ball. Teis Lundegaard fikk sydd ei drakt - av vadmel, med det fine stoffet som fór. Til dronningen skal han ha sagt at det en holder mest av, har en nærmest hjertet.		Selv om han var en velstående mann sverget han til [[vadmel]]støy, og han var også opptatt av at ungdommen skulle kle seg i tradisjonelle norske klær. Da han skulle på slottsball skal dronning [[Desideria]] ha gitt ham et fint tøy til en selskapsdrakt, for hun mente nok at vadmel ikke passa helt på ball. Teis Lundegaard fikk sydd ei drakt - av vadmel, med det fine stoffet som fór. Til dronningen skal han ha sagt at det en holder mest av, har en nærmest hjertet.

Siri J: /* Eksterne lenker */ {{bm}}

2018-01-25T11:44:52Z

Eksterne lenker: {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 11:44
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Dødsfall i 1856]]		[[Kategori:Dødsfall i 1856]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: hbr-lenke

2015-11-27T09:46:21Z

hbr-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2015 kl. 09:46
Linje 33:		Linje 33:
	* Nagel, Anne-Hilde: [http://nbl.snl.no/Teis_Lundegaard «Teis Lundegaard»] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Nagel, Anne-Hilde: [http://nbl.snl.no/Teis_Lundegaard «Teis Lundegaard»] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{folketelling\|pf01058341002372\|Theis Jacob Thorchelsen\|1801\|Lyngdal prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058341002372\|Theis Jacob Thorchelsen\|1801\|Lyngdal prestegjeld}}
	* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I1&tree=Eidsvollsmenn Theis Jacob Torkildsen Lundegaard] på Eidsvollsmennenes etterkommere		* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I1&tree=Eidsvollsmenn Theis Jacob Torkildsen Lundegaard] på Eidsvollsmennenes etterkommere.

	<!-~~-Sorteres på fornavn-->~~		==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058341002372\|Theis Jacob Thorchelsen}}.

			{{DEFAULTSORT:Lundegård, Teis Jacob Torkildsson}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

Cnyborg på 29. sep. 2014 kl. 12:49

2014-09-29T12:49:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 12:49
Linje 8:		Linje 8:
	I 1800 gifta han seg med sin kusine Sara Jakobsdotter Stuland (1779–1872). Paret fikk ti barn, og har etterslekt i Norge og USA.		I 1800 gifta han seg med sin kusine Sara Jakobsdotter Stuland (1779–1872). Paret fikk ti barn, og har etterslekt i Norge og USA.

	Under [[Krigen mot Sverige 1808–1809\|krigen i 1808]] var han seksjonssjef for [[kystvernet]]. Ved et tilfelle skal en britisk fregatt ha kommet inn i fjorden ved Lundegård, og fikk da både kvinner og menn til å vandre fram og tilbake som Tordenskiolds soldater slik at britene ble skremt til sjøs igjen.		Under [[Krigen mot Sverige 1808–1809\|krigen i 1808]] var han seksjonssjef for [[kystvernet]]. Ved et tilfelle skal en britisk fregatt ha kommet inn i fjorden ved Lundegård, og han fikk da både kvinner og menn til å vandre fram og tilbake som Tordenskiolds soldater slik at britene ble skremt til sjøs igjen.

	== Eidsvoll 1814 ==		== Eidsvoll 1814 ==
	Den 11. mars 1814 ble han [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Austad\|valgt til valgmann]] for [[Austad sokn]] i [[Lyngdal prestegjeld]]. På [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Lister\|amtsforsamlinga]] den 16. mars ble han så valgt som amtets tredje representant. De andre deputerte fra [[Lister amt]] var fogd [[Jens Erichstrup]] og kjøpmann [[Gabriel Lund]]. Teis Lundegaard var kjent som en bestemt og myndig mann, og på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] var han den mest aktive av bonderepresentantene. Han var, som flertallet av bøndene på forsamlinga, tilslutta [[selvstendighetspartiet]]. I flere tilfeller gik han allikevel mot embetsmennene han var alliert med. Da konstitusjonskomiteens forslag til valgordning ble lagt fram gikk han mot dette, og fikk gjennom av favoriseringa av byene skulle reduseres noe. Han var som de fleste bonderepresentanter tilhenger av å selge [[benefisert gods]], slik at pengene kunne brukes til å grunnlegge en riksbank. Prestene skulle da få fast lønn i stedet for inntekter fra jordegods. I diskusjonen om stemmerett var han en av de som gikk lengst i demokratisk retning. Han ville ikke knytte retten til minsteinntekt eller minstestørrelse på bruket, med det argument at «Det er ikkje skylddalaren, men mannen som skal tala på tinget». Han sa videre at «stor gard og stort vett følges ikkje alltid åt»<ref>Begge sitater henta fra Anne-Hilde Nagels artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>.		Den 11. mars 1814 ble han [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Austad\|valgt til valgmann]] for [[Austad sokn]] i [[Lyngdal prestegjeld]]. På [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Lister\|amtsforsamlinga]] den 16. mars ble han så valgt som amtets tredje representant. De andre deputerte fra [[Lister amt]] var fogd [[Jens Erichstrup]] og kjøpmann [[Gabriel Lund]]. Teis Lundegaard var kjent som en bestemt og myndig mann, og på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] var han den mest aktive av bonderepresentantene. Han var, som flertallet av bøndene på forsamlinga, tilslutta [[selvstendighetspartiet]]. I flere tilfeller gik han allikevel mot embetsmennene han var alliert med. Da konstitusjonskomiteens forslag til valgordning ble lagt fram gikk han mot dette, og fikk gjennom at favoriseringa av byene skulle reduseres noe. Han var som de fleste bonderepresentanter tilhenger av å selge [[benefisert gods]], slik at pengene kunne brukes til å grunnlegge en riksbank. Prestene skulle da få fast lønn i stedet for inntekter fra jordegods. I diskusjonen om stemmerett var han en av de som gikk lengst i demokratisk retning. Han ville ikke knytte retten til minsteinntekt eller minstestørrelse på bruket, med det argument at «Det er ikkje skylddalaren, men mannen som skal tala på tinget». Han sa videre at «stor gard og stort vett følges ikkje alltid åt»<ref>Begge sitater henta fra Anne-Hilde Nagels artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>.

	Det Teis Lundegaard ofte nevnes i forbindelse med er [[jødeparagrafen]], det vil si ~~bestemmelse~~ i [[Grunnloven]] om at jøder ikke skulle ha adgang til riket. [[Henrik Wergeland]], som i tiårene etter 1814 var en av de sentrale forkjemperne for å få ~~fjerne~~ denne bestemmelsen, skrev med [[Thomas Bryn]]s dagbøker som kilde at det var Teis Lundegaard som fikk avgjort debatten. Han skal ha reist seg og ropt: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!». Representantene skal ha fulgt oppfordringa, og dermed var saken avgjort. Andre som har skildra debatten, som [[Jacob Aall]], mente at dette var en forenkling av det som faktisk skjedde. Tanken om et forbud mot jøders adgang til Norge ble delt av mange, og ikke minst [[Nicolai Wergeland]], Henrik Wergelands far, hadde kommet med skarpe uttalelser til fordel for et forbud. Konstitusjonskomiteen hadde også foreslått et forbud i sitt framlegg. Bryns dagbøker ser ut til å være en god kilde, men om Teis Lundegaard var den som sørga for en rask avstemning, var det andre som hadde lagt grunnen for at saken kunne gå gjennom så enkelt.		Det Teis Lundegaard ofte nevnes i forbindelse med er [[jødeparagrafen]], det vil si bestemmelsen i [[Grunnloven]] om at jøder ikke skulle ha adgang til riket. [[Henrik Wergeland]], som i tiårene etter 1814 var en av de sentrale forkjemperne for å få fjerna denne bestemmelsen, skrev med [[Thomas Bryn]]s dagbøker som kilde at det var Teis Lundegaard som fikk avgjort debatten. Han skal ha reist seg og ropt: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!». Representantene skal ha fulgt oppfordringa, og dermed var saken avgjort. Andre som har skildra debatten, som [[Jacob Aall]], mente at dette var en forenkling av det som faktisk skjedde. Tanken om et forbud mot jøders adgang til Norge ble delt av mange, og ikke minst [[Nicolai Wergeland]], Henrik Wergelands far, hadde kommet med skarpe uttalelser til fordel for et forbud. Konstitusjonskomiteen hadde også foreslått et forbud i sitt framlegg. Bryns dagbøker ser ut til å være en god kilde, men om Teis Lundegaard var den som sørga for en rask avstemning, var det andre som hadde lagt grunnen for at saken kunne gå gjennom så enkelt.

	== Stortingsmann ==		== Stortingsmann ==
	På [[det overordentlige Storting]] høsten 1814 ~~representere~~ Teis Lundegard igjen Lister amt. Han ble også valgt inn på Stortinget for [[Lister og Mandals amt]] i 1815, 1821, 1827 og 1845. Han må ha hatt en travel tid som stortingsrepresentant, for han engasjerte seg i mange komiteer. I 1821 satt han i hele 18 forskjellige stortingskomiteer. Også her talte han embetsverket midt imot. Sammen med andre bonderepresentanter la han et grunnlag for bondepolitikken som senere på 1800-tallet ble ført av lederskikkelser som [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Søren Jaabæk]].		På [[det overordentlige Storting]] høsten 1814 representerte Teis Lundegard igjen Lister amt. Han ble også valgt inn på Stortinget for [[Lister og Mandals amt]] i 1815, 1821, 1827 og 1845. Han må ha hatt en travel tid som stortingsrepresentant, for han engasjerte seg i mange komiteer. I 1821 satt han i hele 18 forskjellige stortingskomiteer. Også her talte han embetsverket midt imot. Sammen med andre bonderepresentanter la han et grunnlag for bondepolitikken som senere på 1800-tallet ble ført av lederskikkelser som [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Søren Jaabæk]].

	Selv om han var en velstående mann sverget han til [[vadmel]]støy, og han var også opptatt av at ungdommen skulle kle seg i tradisjonelle norske klær. Da han skulle på slottsball skal dronning [[Desideria]] ha gitt ham et fint tøy til en selskapsdrakt, for hun mente nok at vadmel ikke passa helt på ball. Teis Lundegaard fikk sydd ei drakt - av vadmel, med det fine stoffet som fór. Til dronningen skal han ha sagt at det en holder mest av, har en nærmest hjertet.		Selv om han var en velstående mann sverget han til [[vadmel]]støy, og han var også opptatt av at ungdommen skulle kle seg i tradisjonelle norske klær. Da han skulle på slottsball skal dronning [[Desideria]] ha gitt ham et fint tøy til en selskapsdrakt, for hun mente nok at vadmel ikke passa helt på ball. Teis Lundegaard fikk sydd ei drakt - av vadmel, med det fine stoffet som fór. Til dronningen skal han ha sagt at det en holder mest av, har en nærmest hjertet.
Linje 23:		Linje 23:
	I 1838 kom Teis Lundegaard inn i det første formannskapet i [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]]. Han hadde gjennom årene som fulgte en rekke kommunale verv. Han var også en lederskikkelse på andre måter i hjembygda. Folk kom ofte til ham med uenigheter, og han hjalp til med å løse problemene slik at man unngikk å trekke inn rettsvesenet. Han var også en raus mann. I et tilfelle skal han ha skjelt ut en mann som var i ferd med å miste bruket sitt på tvangsauksjon, for så å kjøpe bruket tilbake for mannen.		I 1838 kom Teis Lundegaard inn i det første formannskapet i [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]]. Han hadde gjennom årene som fulgte en rekke kommunale verv. Han var også en lederskikkelse på andre måter i hjembygda. Folk kom ofte til ham med uenigheter, og han hjalp til med å løse problemene slik at man unngikk å trekke inn rettsvesenet. Han var også en raus mann. I et tilfelle skal han ha skjelt ut en mann som var i ferd med å miste bruket sitt på tvangsauksjon, for så å kjøpe bruket tilbake for mannen.

	Etter Teis Lundegaards død i 1856 skrev [[Aasmund Olavsson Vinje]] et dikt om ham. En bauta med hans navn ble avduka ved [[Austad kirke]] den 17. mai 1907.		Etter Teis Lundegaards død i 1856 skrev [[Aasmund Olavsson Vinje]] et dikt om ham. En bauta med hans navn ble avduka ved [[Austad kirke (Lyngdal)\|Austad kirke]] den 17. mai 1907.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 11. sep. 2014 kl. 08:49

2014-09-11T08:49:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].		Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].
	{{thumb\|Lundegaard, Theis i flosshatt farge.jpg\|Teis Lundegaard. Ukjent kunstner}}		{{thumb\|Lundegaard, Theis i flosshatt farge.jpg\|Teis Lundegaard. Ukjent kunstner}}
	{{thumb\|~~Fil:~~Eidsvold-galleri - no-nb digibok 2012080808002-6.jpg\|Tegning av Lundegaard fra ''Eidsvold-galleri'' av Paul Botten-Hansen, utgitt av Jac. Dybwad (Christiania, 1856-1860)}}		{{thumb\|Eidsvold-galleri - no-nb digibok 2012080808002-6.jpg\|Tegning av Lundegaard fra ''Eidsvold-galleri'' av Paul Botten-Hansen, utgitt av Jac. Dybwad (Christiania, 1856-1860)}}

	I 1800 gifta han seg med sin kusine Sara Jakobsdotter Stuland (1779–1872). Paret fikk ti barn, og har etterslekt i Norge og USA.		I 1800 gifta han seg med sin kusine Sara Jakobsdotter Stuland (1779–1872). Paret fikk ti barn, og har etterslekt i Norge og USA.

Cnyborg på 11. sep. 2014 kl. 08:48

2014-09-11T08:48:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:48
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].		Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].
	{{thumb\|Lundegaard, Theis i flosshatt farge.jpg\|Teis Lundegaard. Ukjent kunstner}}		{{thumb\|Lundegaard, Theis i flosshatt farge.jpg\|Teis Lundegaard. Ukjent kunstner}}
			{{thumb\|Fil:Eidsvold-galleri - no-nb digibok 2012080808002-6.jpg\|Tegning av Lundegaard fra ''Eidsvold-galleri'' av Paul Botten-Hansen, utgitt av Jac. Dybwad (Christiania, 1856-1860)}}

	I 1800 gifta han seg med sin kusine Sara Jakobsdotter Stuland (1779–1872). Paret fikk ti barn, og har etterslekt i Norge og USA.		I 1800 gifta han seg med sin kusine Sara Jakobsdotter Stuland (1779–1872). Paret fikk ti barn, og har etterslekt i Norge og USA.

Eli Fure: /* Eidsvoll 1814 */ korrektur

2014-04-18T11:29:00Z

Eidsvoll 1814: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2014 kl. 11:29
Linje 12:		Linje 12:
	Den 11. mars 1814 ble han [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Austad\|valgt til valgmann]] for [[Austad sokn]] i [[Lyngdal prestegjeld]]. På [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Lister\|amtsforsamlinga]] den 16. mars ble han så valgt som amtets tredje representant. De andre deputerte fra [[Lister amt]] var fogd [[Jens Erichstrup]] og kjøpmann [[Gabriel Lund]]. Teis Lundegaard var kjent som en bestemt og myndig mann, og på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] var han den mest aktive av bonderepresentantene. Han var, som flertallet av bøndene på forsamlinga, tilslutta [[selvstendighetspartiet]]. I flere tilfeller gik han allikevel mot embetsmennene han var alliert med. Da konstitusjonskomiteens forslag til valgordning ble lagt fram gikk han mot dette, og fikk gjennom av favoriseringa av byene skulle reduseres noe. Han var som de fleste bonderepresentanter tilhenger av å selge [[benefisert gods]], slik at pengene kunne brukes til å grunnlegge en riksbank. Prestene skulle da få fast lønn i stedet for inntekter fra jordegods. I diskusjonen om stemmerett var han en av de som gikk lengst i demokratisk retning. Han ville ikke knytte retten til minsteinntekt eller minstestørrelse på bruket, med det argument at «Det er ikkje skylddalaren, men mannen som skal tala på tinget». Han sa videre at «stor gard og stort vett følges ikkje alltid åt»<ref>Begge sitater henta fra Anne-Hilde Nagels artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>.		Den 11. mars 1814 ble han [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Austad\|valgt til valgmann]] for [[Austad sokn]] i [[Lyngdal prestegjeld]]. På [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Lister\|amtsforsamlinga]] den 16. mars ble han så valgt som amtets tredje representant. De andre deputerte fra [[Lister amt]] var fogd [[Jens Erichstrup]] og kjøpmann [[Gabriel Lund]]. Teis Lundegaard var kjent som en bestemt og myndig mann, og på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] var han den mest aktive av bonderepresentantene. Han var, som flertallet av bøndene på forsamlinga, tilslutta [[selvstendighetspartiet]]. I flere tilfeller gik han allikevel mot embetsmennene han var alliert med. Da konstitusjonskomiteens forslag til valgordning ble lagt fram gikk han mot dette, og fikk gjennom av favoriseringa av byene skulle reduseres noe. Han var som de fleste bonderepresentanter tilhenger av å selge [[benefisert gods]], slik at pengene kunne brukes til å grunnlegge en riksbank. Prestene skulle da få fast lønn i stedet for inntekter fra jordegods. I diskusjonen om stemmerett var han en av de som gikk lengst i demokratisk retning. Han ville ikke knytte retten til minsteinntekt eller minstestørrelse på bruket, med det argument at «Det er ikkje skylddalaren, men mannen som skal tala på tinget». Han sa videre at «stor gard og stort vett følges ikkje alltid åt»<ref>Begge sitater henta fra Anne-Hilde Nagels artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>.

	Det Teis Lundegaard ofte nevnes i forbindelse med er [[jødeparagrafen]], det vil si bestemmelse i [[Grunnloven]] om at jøder ikke skulle ha adgang til riket. [[Henrik Wergeland]], som i tiårene etter 1814 var en av de sentrale forkjemperne for å få fjerne denne bestemmelsen, skrev med [[Thomas Bryn]]s dagbøker som kilde at det var Teis Lundegaard som fikk avgjort debatten. Han skal ha reist seg og ropt: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!». Representantene skal ha fulgt oppfordringa, og dermed var saken avgjort. Andre som har skildra debatten, som [[Jacob Aall]], mente at dette var en forenkling av det som faktisk skjedde. Tanken om et forbud mot jøders adgang til Norge ble delt av mange, og ikke minst [[Nicolai Wergeland]], Henrik Wergelands far, hadde kommet med skarpe uttalelser til fordel for et forbud. Konstitusjonskomiteen hadde også foreslått et ~~forbund~~ i sitt framlegg. Bryns dagbøker ser ut til å være en god kilde, men om Teis Lundegaard var den som sørga for en rask avstemning var det andre som hadde lagt grunnen for at saken kunne gå gjennom så enkelt.		Det Teis Lundegaard ofte nevnes i forbindelse med er [[jødeparagrafen]], det vil si bestemmelse i [[Grunnloven]] om at jøder ikke skulle ha adgang til riket. [[Henrik Wergeland]], som i tiårene etter 1814 var en av de sentrale forkjemperne for å få fjerne denne bestemmelsen, skrev med [[Thomas Bryn]]s dagbøker som kilde at det var Teis Lundegaard som fikk avgjort debatten. Han skal ha reist seg og ropt: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!». Representantene skal ha fulgt oppfordringa, og dermed var saken avgjort. Andre som har skildra debatten, som [[Jacob Aall]], mente at dette var en forenkling av det som faktisk skjedde. Tanken om et forbud mot jøders adgang til Norge ble delt av mange, og ikke minst [[Nicolai Wergeland]], Henrik Wergelands far, hadde kommet med skarpe uttalelser til fordel for et forbud. Konstitusjonskomiteen hadde også foreslått et forbud i sitt framlegg. Bryns dagbøker ser ut til å være en god kilde, men om Teis Lundegaard var den som sørga for en rask avstemning, var det andre som hadde lagt grunnen for at saken kunne gå gjennom så enkelt.

	== Stortingsmann ==		== Stortingsmann ==

Hans P. Hosar på 10. apr. 2014 kl. 09:25

2014-04-10T09:25:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2014 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Teis Lundegaard portrett 1854.jpg\|Portrett av Teis Lundegaard, malt av Knud Bergslien i 1854.\|Eidsvoll 1814}}		<onlyinclude>{{thumb\|Teis Lundegaard portrett 1854.jpg\|Portrett av Teis Lundegaard, malt av Knud Bergslien i 1854.\|Eidsvoll 1814}}
	'''[[Teis Jacob Torkildsson Lundegaard]]''' (født [[8. oktober]] [[1774]] i [[Austad (Lyngdal)\|Austad]], død [[26. februar]] [[1856]] samme sted) var bonde, skipseier, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]]. Han var en lederskikkelse i hjembygda Austad i [[Lyngdal kommune]]. Som eidsvollsmann er han særlig kjent for sin rolle i å få vedtatt [[jødeparagrafen]].		'''[[Teis Jacob Torkildsson Lundegaard]]''' (født [[8. oktober]] [[1774]] i [[Austad (Lyngdal)\|Austad]], død [[26. februar]] [[1856]] samme sted) var bonde, skipseier, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]]. Han var en lederskikkelse i hjembygda Austad i [[Lyngdal kommune]]. Som eidsvollsmann er han særlig kjent for sin rolle i å få vedtatt [[jødeparagrafen]].

	<noinclude>== Liv og virke ==</noinclude>		<noinclude>== Liv og virke ==</noinclude>
	Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].		Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].

Hans P. Hosar på 10. apr. 2014 kl. 09:24

2014-04-10T09:24:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2014 kl. 09:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Teis Jacob Torkildsson Lundegaard]]''' (født [[8. oktober]] [[1774]] i [[Austad (Lyngdal)\|Austad]], død [[26. februar]] [[1856]] samme sted) var bonde, skipseier, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]]. Han var en lederskikkelse i hjembygda Austad i [[Lyngdal kommune]]. Som eidsvollsmann er han særlig kjent for sin rolle i å få vedtatt [[jødeparagrafen]].		'''[[Teis Jacob Torkildsson Lundegaard]]''' (født [[8. oktober]] [[1774]] i [[Austad (Lyngdal)\|Austad]], død [[26. februar]] [[1856]] samme sted) var bonde, skipseier, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]]. Han var en lederskikkelse i hjembygda Austad i [[Lyngdal kommune]]. Som eidsvollsmann er han særlig kjent for sin rolle i å få vedtatt [[jødeparagrafen]].

	== Liv og virke ==		<noinclude>== Liv og virke ==</noinclude>
	Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].		Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].
	{{thumb\|Lundegaard, Theis i flosshatt farge.jpg\|Teis Lundegaard. Ukjent kunstner}}		{{thumb\|Lundegaard, Theis i flosshatt farge.jpg\|Teis Lundegaard. Ukjent kunstner}}

Hans P. Hosar: Bytta ut svart-kvitt bilete med fargeversjon

2014-04-10T09:20:24Z

Bytta ut svart-kvitt bilete med fargeversjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2014 kl. 09:20
Linje 4:		Linje 4:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].		Han var sønn av gårdbruker Torkild Nilsson Høyland (1734–1778) og Ingeborg Teisdotter Stuland (1746–1802). Teis Lundegaard ble født på gården [[Høyland (Lyngdal)\|Høyland]] i Austad. Faren døde da gutten var fire år gammel, og familien slet økonomisk. Han lærte seg tidlig å lese, og skal som voksen ha kunnet Bibelen utenat. I voksen alder begynte han med handel, og drev [[jekt]]efart mellom [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]].</onlyinclude> Han må ha hatt et talent for dette, for det tok ikke lang tid før han eide båtene selv. Han kjøpte etter hvert tre bruk i Austad, som han slo sammen og ga navnet [[Lundegård (Lyngdal)\|Lundegård]].
	{{thumb\|Lundegaard, Theis i flosshatt.jpg\|Teis Lundegaard. Ukjent kunstner}}		{{thumb\|Lundegaard, Theis i flosshatt farge.jpg\|Teis Lundegaard. Ukjent kunstner}}

	I 1800 gifta han seg med sin kusine Sara Jakobsdotter Stuland (1779–1872). Paret fikk ti barn, og har etterslekt i Norge og USA.		I 1800 gifta han seg med sin kusine Sara Jakobsdotter Stuland (1779–1872). Paret fikk ti barn, og har etterslekt i Norge og USA.