Teksting - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jun. 2021 kl. 19:53

2021-06-12T19:53:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 19:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Teksting]]''' har med tømmerkjøring med hest å gjøre. De kjørte utrolig store lass i terrenget på veger som ble til ved bruk. Turene var ofte lange, en eller to vendingers veg, dvs. at de rakk en eller to vendinger (lass) om dagen.		'''[[Teksting]]''' har med tømmerkjøring med hest å gjøre. De kjørte utrolig store lass i terrenget på veger som ble til ved bruk. Turene var ofte lange, en eller to vendingers veg, dvs. at de rakk en eller to vendinger (lass) om dagen.

	Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å '''tekste'''. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet '''Tekstebakken'''. De kjørte ofte flere sammen og da hjalp de hverandre med å komme opp.		Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å '''tekste'''. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet '''Tekstebakken'''. De kjørte ofte flere sammen og hjalp hverandre med å komme opp.

	Tekstingen foregikk på den måten at de knepte tur den siste hesten og satte den framfor den første hesten. Mellom hestene, på begge sider, ble det festet en langlenket kjetting ("lækje"), eller to kraftige tau med kjetting i endene. De ble festet til hesteselen ved oren, mellom oreringen og draget. Så sørget en for å få "tømskill", amet på hestene og så gikk det i full fart opp bakken.		Tekstingen foregikk på den måten at de knepte tur den siste hesten og satte den framfor den første hesten. Mellom hestene, på begge sider, ble det festet en langlenket kjetting ("lækje"), eller to kraftige tau med kjetting i endene. De ble festet til hesteselen ved oren, mellom oreringen og draget. Så sørget en for å få "tømskill", amet på hestene og så gikk det i full fart opp bakken.

Per tore på 19. jan. 2021 kl. 15:09

2021-01-19T15:09:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 15:09
Linje 8:		Linje 8:
	I skogen i Glåmdalsdistriktet brukte man aldri to hester i bredden. Det ble kalt for '''beite'''.		I skogen i Glåmdalsdistriktet brukte man aldri to hester i bredden. Det ble kalt for '''beite'''.
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ''Skogbrukets historie i Kongsvinger'', side 217 f. Utg. Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011100608033\|side=220}}.		* Mer om hesteveger, se ''Skogbrukets historie i Kongsvinger'', side 217 f. Utg. Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011100608033\|side=220}}.
	* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]		* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]

	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]

Per tore på 19. jan. 2021 kl. 15:05

2021-01-19T15:05:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 15:05
Linje 7:		Linje 7:

	I skogen i Glåmdalsdistriktet brukte man aldri to hester i bredden. Det ble kalt for '''beite'''.		I skogen i Glåmdalsdistriktet brukte man aldri to hester i bredden. Det ble kalt for '''beite'''.
	== ~~Kilde~~ og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* ''Skogbrukets historie i Kongsvinger'', side 217 f. Utg. Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011100608033\|side=220}}.
	* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]		* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]
	* Vestheim, Øivind: ''Fløting gjennom århundrer''. Utg. Norsk skogbruksmuseum. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030903049}}.
	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]

Per tore på 19. jan. 2021 kl. 10:31

2021-01-19T10:31:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tømmerkjøring vinter hest AB Wilse.jpg\|venstre\|miniatyr\|411x411pk\|Tømmer fraktet med hest og geitdoning.{{byline\|A. B. Wilse, Christiania}}]]		[[Fil:Tømmerkjøring vinter hest AB Wilse.jpg\|venstre\|miniatyr\|411x411pk\|Tømmer fraktet med hest og geitdoning.{{byline\|A. B. Wilse, Christiania}}]]
	Teksting har med tømmerkjøring med hest å gjøre. De kjørte utrolig store lass i terrenget på veger som ble til ved bruk. Turene var ofte lange, en eller to vendingers veg, dvs. at de rakk en eller to vendinger (lass) om dagen.		'''[[Teksting]]''' har med tømmerkjøring med hest å gjøre. De kjørte utrolig store lass i terrenget på veger som ble til ved bruk. Turene var ofte lange, en eller to vendingers veg, dvs. at de rakk en eller to vendinger (lass) om dagen.

	Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å '''tekste'''. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet '''Tekstebakken'''. De kjørte ofte flere sammen og da hjalp de hverandre med å komme opp.		Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å '''tekste'''. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet '''Tekstebakken'''. De kjørte ofte flere sammen og da hjalp de hverandre med å komme opp.
Linje 10:		Linje 10:
	* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]		* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]
	* Vestheim, Øivind: ''Fløting gjennom århundrer''. Utg. Norsk skogbruksmuseum. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030903049}}.		* Vestheim, Øivind: ''Fløting gjennom århundrer''. Utg. Norsk skogbruksmuseum. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030903049}}.
			[[Kategori:Skogbruk]]

Per tore: Opprettet en selvstendig artikkel om "teksting"

2021-01-19T10:29:15Z

Opprettet en selvstendig artikkel om "teksting"

Ny side

[[Fil:Tømmerkjøring vinter hest AB Wilse.jpg|venstre|miniatyr|411x411pk|Tømmer fraktet med hest og geitdoning.{{byline|A. B. Wilse, Christiania}}]]
Teksting har med tømmerkjøring med hest å gjøre. De kjørte utrolig store lass i terrenget på veger som ble til ved bruk. Turene var ofte lange, en eller to vendingers veg, dvs. at de rakk en eller to vendinger (lass) om dagen.

Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å '''tekste'''. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet '''Tekstebakken'''. De kjørte ofte flere sammen og da hjalp de hverandre med å komme opp.

Tekstingen foregikk på den måten at de knepte tur den siste hesten og satte den framfor den første hesten. Mellom hestene, på begge sider, ble det festet en langlenket kjetting ("lækje"), eller to kraftige tau med kjetting i endene. De ble festet til hesteselen ved oren, mellom oreringen og draget. Så sørget en for å få "tømskill", amet på hestene og så gikk det i full fart opp bakken.

I skogen i Glåmdalsdistriktet brukte man aldri to hester i bredden. Det ble kalt for '''beite'''.
== Kilde og litteratur ==
* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]
* Vestheim, Øivind: ''Fløting gjennom århundrer''. Utg. Norsk skogbruksmuseum. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011030903049}}.