Telegraf i Lindesnesområdet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. feb. 2022 kl. 09:34

2022-02-09T09:34:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 09:34
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|20110329-Ohlsens-klaffetelegraf.jpg\|Modell av Ohlsens klaffetelegraf fra 1807-08 på Norsk teknisk museum. Ved siden av ligger en kodebok.\|Rolf Steinar Bergli}}		{{thumb\|20110329-Ohlsens-klaffetelegraf.jpg\|Modell av Ohlsens klaffetelegraf fra 1807-08 på Norsk teknisk museum. Ved siden av ligger en kodebok.\|Rolf Steinar Bergli}}

	I bygdeboka for Sør-Audnedal<ref>~~http://www~~.nb.no~~/nbsok/nb/f011b61c4de5377e2968019115504c79?index=1#271 Sør~~-~~Audnedal bygdebok I~~</ref> kan vi lese at: "I krigsåra blei det bygd kystsignallinje, optisk telegraf, det vil seie signalmaster der dei kunne heise opp svarte signalmerke. Rundt Neset var det desse signalstasjonane: Langelandseia på Hidra, Gråfjellet og Mabergsåsen på Lista, Skjoldnesveden ved Eigvåg, Bugdøfjellet ved garden Bugdøy, Hausvikheia ved Korshavn, Skibmannsheia og Midbøkniben i Spangereid, Storheia (Signalen) ved Svinøy, Fløyholmen ved Tjøm, Gjallaråsen, Nådelandsheia og Halsehobde, Grodevarden på Skjernøy og Varden på Skogsøy.		I bygdeboka for Sør-Audnedal<ref>''Sør-Audnedal bygdebok''. Utg. Sør-Audnedal bygdesogelag. Sør-Audnedal. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738007}}.</ref> kan vi lese at: "I krigsåra blei det bygd kystsignallinje, optisk telegraf, det vil seie signalmaster der dei kunne heise opp svarte signalmerke. Rundt Neset var det desse signalstasjonane: Langelandseia på Hidra, Gråfjellet og Mabergsåsen på Lista, Skjoldnesveden ved Eigvåg, Bugdøfjellet ved garden Bugdøy, Hausvikheia ved Korshavn, Skibmannsheia og Midbøkniben i Spangereid, Storheia (Signalen) ved Svinøy, Fløyholmen ved Tjøm, Gjallaråsen, Nådelandsheia og Halsehobde, Grodevarden på Skjernøy og Varden på Skogsøy.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-13T13:40:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 13:40
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]
			{{bm}}

RolfSteinar: /* 1809: Telegraflinjen */

2020-06-02T20:28:32Z

1809: Telegraflinjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 20:28
Linje 22:		Linje 22:
	*10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" (Nådelandsheia)		*10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" (Nådelandsheia)
	*11. "Halsehaubde ved Mandal"		*11. "Halsehaubde ved Mandal"
	*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal		*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal (Grottevarden, Skjernøya)
	*12. "Veden paa Skogsøe"		*12. "Veden paa Skogsøe"

Linje 41:		Linje 41:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />

	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]

Marianne Wiig: korr.

2019-05-29T09:10:44Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 09:10
Linje 41:		Linje 41:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references>		<references/>

	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]

Siri Iversen: kategorisering og lenker

2017-09-11T11:51:57Z

kategorisering og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2017 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes.		'''[[Telegraf i Lindesnesområdet]]'''. I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi [[Lindesnes]].

	Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt.		Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til [[Namsos]]. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt.

	==1809: Telegraflinjen==		==1809: Telegraflinjen==
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Napoleonskrigene]]		[[Kategori:Napoleonskrigene]]
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]
			[[Kategori:Militærvesen]]

RolfSteinar: /* Fløyholmen */

2017-08-02T07:39:56Z

Fløyholmen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 07:39
Linje 37:		Linje 37:

	=== Fløyholmen ===		=== Fløyholmen ===
	"Lærer L. Fuglevik skriver i sin bok om Folkeminner at det på Fløiholmen ved Snigsfjordens munning var signalstasjon i krigsårene 1807-14. Signalbestyrer var lods Gunnar Ånensen, ytre Eikeland, og fra 1810 var ~~TOrkjel~~ Tørresen, øvre Eikeland signalmann. Torkjel var født i 1794. - 16 år gammel ble han utkommandert til å være med i krigen, men det ordnet seg slik underveis at han ble signalmann på Fløiholmen i stedet. Det klagtes over alt over at det offentlige ikke hadde sørget for brukbare vakthytter på signalstasjonene."<ref>Danielsen, Rolf Kr.: Mandalsmann var blant pionerene i ~~kaperfargen~~, Lindesnes avis 12. august 1983</ref>		"Lærer L. Fuglevik skriver i sin bok om Folkeminner at det på Fløiholmen ved Snigsfjordens munning var signalstasjon i krigsårene 1807-14. Signalbestyrer var lods Gunnar Ånensen, ytre Eikeland, og fra 1810 var Torkjel Tørresen, øvre Eikeland signalmann. Torkjel var født i 1794. - 16 år gammel ble han utkommandert til å være med i krigen, men det ordnet seg slik underveis at han ble signalmann på Fløiholmen i stedet. Det klagtes over alt over at det offentlige ikke hadde sørget for brukbare vakthytter på signalstasjonene."<ref>Danielsen, Rolf Kr.: Mandalsmann var blant pionerene i kaperfarten, Lindesnes avis 12. august 1983</ref>
	Her skal det ha vært rester etter vaktbua for en del år tilbake.		Her skal det ha vært rester etter vaktbua for en del år tilbake.

RolfSteinar: /* Fløyholmen */

2017-08-02T07:39:21Z

Fløyholmen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 07:39
Linje 37:		Linje 37:

	=== Fløyholmen ===		=== Fløyholmen ===
			"Lærer L. Fuglevik skriver i sin bok om Folkeminner at det på Fløiholmen ved Snigsfjordens munning var signalstasjon i krigsårene 1807-14. Signalbestyrer var lods Gunnar Ånensen, ytre Eikeland, og fra 1810 var TOrkjel Tørresen, øvre Eikeland signalmann. Torkjel var født i 1794. - 16 år gammel ble han utkommandert til å være med i krigen, men det ordnet seg slik underveis at han ble signalmann på Fløiholmen i stedet. Det klagtes over alt over at det offentlige ikke hadde sørget for brukbare vakthytter på signalstasjonene."<ref>Danielsen, Rolf Kr.: Mandalsmann var blant pionerene i kaperfargen, Lindesnes avis 12. august 1983</ref>
	Her skal det ha vært rester etter vaktbua for en del år tilbake.		Her skal det ha vært rester etter vaktbua for en del år tilbake.

RolfSteinar: /* Fløyholmen */

2016-08-17T19:36:52Z

Fløyholmen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 19:36
Linje 37:		Linje 37:

	=== Fløyholmen ===		=== Fløyholmen ===
	Her skal det ~~ennå finnes~~ rester etter vaktbua.		Her skal det ha vært rester etter vaktbua for en del år tilbake.




	==Referanser==		==Referanser==

RolfSteinar på 29. feb. 2016 kl. 16:43

2016-02-29T16:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes.		I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes.

	Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet var aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt.		Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt.

	==1809: Telegraflinjen==		==1809: Telegraflinjen==
Linje 23:		Linje 23:
	*11. "Halsehaubde ved Mandal"		*11. "Halsehaubde ved Mandal"
	*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal		*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal
	12. "Veden paa Skogsøe"		*12. "Veden paa Skogsøe"

			== De enkelte steder i Lindesnes ==

			=== Skipmannsheia ===
			175 moh. Skipmannsheia har senere hatt en sentral plass under nøytralitetsvernet under første verdenskrig. 6,2 km til Midtbøknipen.

			=== Midtbøknipen ===
			213 moh. er også kalt Veden. 5,8 km til Signalen.

			=== Signalen ===
			Storheia ved Åvik har fått navnet Signalen akkurat etter dette med signalstasjonen der. Området ble utbygd under andre verdenskrig. 3,9 km til Fløyholmen.

			=== Fløyholmen ===
			Her skal det ennå finnes rester etter vaktbua.




	==Referanser==		==Referanser==

RolfSteinar: /* 1809: Telegraflinjen */

2016-02-25T20:53:33Z

1809: Telegraflinjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 20:53
Linje 10:		Linje 10:


	På grunnlag av kart fra Kartverket.no<ref>http://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/#9/184/2447 Kartverket.no</ref> får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse:		På grunnlag av kart fra Kartverket.no<ref>http://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/#9/184/2447 Kartverket.no</ref> får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse (bygdeboka sine rettelser i parantes):

			*B. "EgvaagFieldet ved Egvaag og Farsund"
			*4. "Ullerøe"
	*5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord"		*5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord"
	*C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs"		*C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs"
	*6. "Midtboeknuden ved Spangereid"		*6. "Midtboeknuden ved Spangereid" (Midbøkniben)
	*7. "Stoerhejen ved Svinøer"		*7. "Stoerhejen ved Svinøer" (Signalen ved Åvik)
	*8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm"		*8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm" (Fløyholmen)
	*9. "Kiæller-Aasen"		*9. "Kiæller-Aasen" (Gjallaråsen)
	*10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland"		*10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" (Nådelandsheia)
			*11. "Halsehaubde ved Mandal"
	~~Dette stemmer jo ikke helt med bygdeboka, som har rettet Storheia til Signalen ved Åvik og Høyholmen til Fløyholmen ved Tjøm~~. ~~Det siste er nok det rette, da også stedsnavn i~~ Mandal ~~har påfallende feil~~.		*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal
			12. "Veden paa Skogsøe"

	==Referanser==		==Referanser==