Telegrafverkets Impregneringsverk (Lillestrøm) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T12:15:16Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 12:15
Linje 10:		Linje 10:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978.
			{{Bm}}
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T12:15:01Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 12:15
Linje 10:		Linje 10:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978.
			[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
			[[Kategori:Offentlig sektor]]
			[[Kategori:Telegraf]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Lillestrøm kommune]]~~
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:04:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:04
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Stigrp: ordner lenke

2014-08-23T01:06:20Z

ordner lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2014 kl. 01:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stolpetransport med hest.jpg\|Transport av impregnerte telefonstolper på Telegrafverkets Impregneringsverk i Lillestrøm mellom 1955 og 1970.}}		{{thumb\|Stolpetransport med hest.jpg\|Transport av impregnerte telefonstolper på Telegrafverkets Impregneringsverk i Lillestrøm mellom 1955 og 1970.}}
	'''[[Telegrafverkets Impregneringsverk\|Telegrafverkets Impregneringsverk]]''' ble anlagt på [[Lillestrøm]] i [[1911]] under navnet [[Rikstelefonens Impregneringsanstalt]]. Dette var en statsbedrift. Telegrafvesenet mente at Lillestrøms beliggenhet var naturlig for en slik bedrift fordi stedet hadde stor tilgang på tømmer, og de impregnerte stolpene kunne lett transporteres videre med jernbanen herfra. I årene 1908 og 1909 bevilget Stortinget 105 000 kroner til formålet, og bedriften ble anlagt der den nedlagte [[Haneborg Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)\|Haneborg Dampsag & Høvleri]] hadde stått. Fra begynnelsen sysselsatte bedriften 25 mann.		'''[[Telegrafverkets Impregneringsverk (Lillestrøm)\|Telegrafverkets Impregneringsverk]]''' ble anlagt på [[Lillestrøm]] i [[1911]] under navnet [[Rikstelefonens Impregneringsanstalt]]. Dette var en statsbedrift. Telegrafvesenet mente at Lillestrøms beliggenhet var naturlig for en slik bedrift fordi stedet hadde stor tilgang på tømmer, og de impregnerte stolpene kunne lett transporteres videre med jernbanen herfra. I årene 1908 og 1909 bevilget Stortinget 105 000 kroner til formålet, og bedriften ble anlagt der den nedlagte [[Haneborg Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)\|Haneborg Dampsag & Høvleri]] hadde stått. Fra begynnelsen sysselsatte bedriften 25 mann.

	Sammen med flere andre bedrifter i Lillestrøm ble impregneringsverket opprettet under de gode konjunkturene i åra før første verdenskrig, og den gikk med overskudd. Som følge av nedgangstidene i mellomkrigstida fikk bedriften økonomiske vansker. Den årlige produksjonen på 50 000 stolper i 1921 sank den til 14 000 fra omkring 1930. Produksjonen økte til 25 000 i slutten av 1930-åra, og lå deretter gjennomsnittlig på dette nivået årlig. Bedriften hadde i 30-åra i overkant av 20 mann i fast arbeid, men i gode år ble det tatt inn ekstramannskaper. I 1940 var det således 37 mann i arbeid. Impregneringsverket sto i ro under krigen. De første åra etter krigen lå arbeidsstokken på 80 arbeidere og funksjonærer.		Sammen med flere andre bedrifter i Lillestrøm ble impregneringsverket opprettet under de gode konjunkturene i åra før første verdenskrig, og den gikk med overskudd. Som følge av nedgangstidene i mellomkrigstida fikk bedriften økonomiske vansker. Den årlige produksjonen på 50 000 stolper i 1921 sank den til 14 000 fra omkring 1930. Produksjonen økte til 25 000 i slutten av 1930-åra, og lå deretter gjennomsnittlig på dette nivået årlig. Bedriften hadde i 30-åra i overkant av 20 mann i fast arbeid, men i gode år ble det tatt inn ekstramannskaper. I 1940 var det således 37 mann i arbeid. Impregneringsverket sto i ro under krigen. De første åra etter krigen lå arbeidsstokken på 80 arbeidere og funksjonærer.

Nils Steinar Våge: Lenke, korr

2014-01-25T06:14:14Z

Lenke, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2014 kl. 06:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Stolpetransport med hest.jpg\|Transport av impregnerte telefonstolper på Telegrafverkets Impregneringsverk i Lillestrøm mellom 1955 og 1970.}}		{{thumb\|Stolpetransport med hest.jpg\|Transport av impregnerte telefonstolper på Telegrafverkets Impregneringsverk i Lillestrøm mellom 1955 og 1970.}}
	'''[[Telegrafverkets ~~impregneringsverk~~]]''' ble anlagt på [[Lillestrøm]] i [[1911]] under navnet [[Rikstelefonens Impregneringsanstalt]]. Dette var en statsbedrift. Telegrafvesenet mente at Lillestrøms beliggenhet var naturlig for en slik bedrift fordi stedet hadde stor tilgang på tømmer, og de impregnerte stolpene kunne lett transporteres videre med jernbanen herfra. I årene 1908 og 1909 bevilget Stortinget 105 000 kroner til formålet, og bedriften ble anlagt der den nedlagte [[~~Hanborgs~~ Dampsag & Høvleri]] hadde stått. Fra begynnelsen sysselsatte bedriften 25 mann.		'''[[Telegrafverkets Impregneringsverk\|Telegrafverkets Impregneringsverk]]''' ble anlagt på [[Lillestrøm]] i [[1911]] under navnet [[Rikstelefonens Impregneringsanstalt]]. Dette var en statsbedrift. Telegrafvesenet mente at Lillestrøms beliggenhet var naturlig for en slik bedrift fordi stedet hadde stor tilgang på tømmer, og de impregnerte stolpene kunne lett transporteres videre med jernbanen herfra. I årene 1908 og 1909 bevilget Stortinget 105 000 kroner til formålet, og bedriften ble anlagt der den nedlagte [[Haneborg Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)\|Haneborg Dampsag & Høvleri]] hadde stått. Fra begynnelsen sysselsatte bedriften 25 mann.

	Sammen med flere andre bedrifter i Lillestrøm ble impregneringsverket opprettet under de gode konjunkturene i åra før første verdenskrig, og den gikk med overskudd. Som følge av nedgangstidene i mellomkrigstida fikk bedriften økonomiske vansker. Den årlige produksjonen på 50 000 stolper i 1921 sank den til 14 000 fra omkring 1930. Produksjonen økte til 25 000 i slutten av 1930-åra, og lå deretter gjennomsnittlig på dette nivået årlig. Bedriften hadde i 30-åra i overkant av 20 mann i fast arbeid, men i gode år ble det tatt inn ekstramannskaper. I 1940 var det således 37 mann i arbeid. Impregneringsverket sto i ro under krigen. De første åra etter krigen lå arbeidsstokken på 45 arbeidere og funksjonærer.		Sammen med flere andre bedrifter i Lillestrøm ble impregneringsverket opprettet under de gode konjunkturene i åra før første verdenskrig, og den gikk med overskudd. Som følge av nedgangstidene i mellomkrigstida fikk bedriften økonomiske vansker. Den årlige produksjonen på 50 000 stolper i 1921 sank den til 14 000 fra omkring 1930. Produksjonen økte til 25 000 i slutten av 1930-åra, og lå deretter gjennomsnittlig på dette nivået årlig. Bedriften hadde i 30-åra i overkant av 20 mann i fast arbeid, men i gode år ble det tatt inn ekstramannskaper. I 1940 var det således 37 mann i arbeid. Impregneringsverket sto i ro under krigen. De første åra etter krigen lå arbeidsstokken på 80 arbeidere og funksjonærer.

	Arbeiderne var tilsluttet [[Norsk telegraf- og telefonforbund]], og samtlige arbeidere var medlemmer fra 1927.		Arbeiderne var tilsluttet [[Norsk telegraf- og telefonforbund]], og samtlige arbeidere var medlemmer fra 1927.
Linje 11:		Linje 10:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978.
	*Sætherskar, Johs.(red.): ''Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon''. Bergen 1952.

Nils Steinar Våge: Litteratur

2014-01-21T07:35:07Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2014 kl. 07:35
Linje 10:		Linje 10:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: Lillestrøms historie. I og II. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II''. Lillestrøm 1978.
			*Sætherskar, Johs.(red.): ''Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon''. Bergen 1952.


	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

Nils Steinar Våge: Foto

2014-01-21T07:31:22Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2014 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			{{thumb\|Stolpetransport med hest.jpg\|Transport av impregnerte telefonstolper på Telegrafverkets Impregneringsverk i Lillestrøm mellom 1955 og 1970.}}
	'''[[Telegrafverkets impregneringsverk]]''' ble anlagt på [[Lillestrøm]] i [[1911]] under navnet [[Rikstelefonens Impregneringsanstalt]]. Dette var en statsbedrift. Telegrafvesenet mente at Lillestrøms beliggenhet var naturlig for en slik bedrift fordi stedet hadde stor tilgang på tømmer, og de impregnerte stolpene kunne lett transporteres videre med jernbanen herfra. I årene 1908 og 1909 bevilget Stortinget 105 000 kroner til formålet, og bedriften ble anlagt der den nedlagte [[Hanborgs Dampsag & Høvleri]] hadde stått. Fra begynnelsen sysselsatte bedriften 25 mann.		'''[[Telegrafverkets impregneringsverk]]''' ble anlagt på [[Lillestrøm]] i [[1911]] under navnet [[Rikstelefonens Impregneringsanstalt]]. Dette var en statsbedrift. Telegrafvesenet mente at Lillestrøms beliggenhet var naturlig for en slik bedrift fordi stedet hadde stor tilgang på tømmer, og de impregnerte stolpene kunne lett transporteres videre med jernbanen herfra. I årene 1908 og 1909 bevilget Stortinget 105 000 kroner til formålet, og bedriften ble anlagt der den nedlagte [[Hanborgs Dampsag & Høvleri]] hadde stått. Fra begynnelsen sysselsatte bedriften 25 mann.

Nils Steinar Våge: Ny side: {{under arbeid}} '''Telegrafverkets impregneringsverk''' ble anlagt på Lillestrøm i 1911 under navnet Rikstelefonens Impregneringsanstalt. Dette var en statsbedrift. Te...

2014-01-20T08:05:00Z

Ny side: {{under arbeid}} '''Telegrafverkets impregneringsverk''' ble anlagt på Lillestrøm i 1911 under navnet Rikstelefonens Impregneringsanstalt. Dette var en statsbedrift. Te...

Ny side

{{under arbeid}}
'''[[Telegrafverkets impregneringsverk]]''' ble anlagt på [[Lillestrøm]] i [[1911]] under navnet [[Rikstelefonens Impregneringsanstalt]]. Dette var en statsbedrift. Telegrafvesenet mente at Lillestrøms beliggenhet var naturlig for en slik bedrift fordi stedet hadde stor tilgang på tømmer, og de impregnerte stolpene kunne lett transporteres videre med jernbanen herfra. I årene 1908 og 1909 bevilget Stortinget 105 000 kroner til formålet, og bedriften ble anlagt der den nedlagte [[Hanborgs Dampsag & Høvleri]] hadde stått. Fra begynnelsen sysselsatte bedriften 25 mann.

Sammen med flere andre bedrifter i Lillestrøm ble impregneringsverket opprettet under de gode konjunkturene i åra før første verdenskrig, og den gikk med overskudd. Som følge av nedgangstidene i mellomkrigstida fikk bedriften økonomiske vansker. Den årlige produksjonen på 50 000 stolper i 1921 sank den til 14 000 fra omkring 1930. Produksjonen økte til 25 000 i slutten av 1930-åra, og lå deretter gjennomsnittlig på dette nivået årlig. Bedriften hadde i 30-åra i overkant av 20 mann i fast arbeid, men i gode år ble det tatt inn ekstramannskaper. I 1940 var det således 37 mann i arbeid. Impregneringsverket sto i ro under krigen. De første åra etter krigen lå arbeidsstokken på 45 arbeidere og funksjonærer.

Arbeiderne var tilsluttet [[Norsk telegraf- og telefonforbund]], og samtlige arbeidere var medlemmer fra 1927.

Først ble tømmerstokkene kuttet så de holdt stolpelengden fra 7 til 12 meter. Deretter ble de ført inn i en skavemaskin, og etterpå så de ut som om de hadde blitt behandlet på en dreiebenk. To mann ved denne maskinen kunne greie omkring 200 stokker om dagen. Etter skavingen ble stokkene lagt til tørking, og den vanlige tørketida var ett år. Impregneringa foregikk ved at 75-80 stokker ble kjørt inn i en 20 meter lang sylinder. Lufttrykket i sylinderen ble komprimert fordi porene i stokkene skulle åpne seg, og den varme kreosotoljen kunne trenge inn. Det kunne forbrukes opptil ni tonn kreosotolje på en dag. Impregneringen ga en stokk en levetid på gjennomsnittlig 25 år. Etter impregneringen ble det slått inn lengdetall og årstall i stokkene.

==Kilder og litteratur==
[[Harald Hals|Hals, Harald]]: Lillestrøms historie. I og II. Lillestrøm 1978.

[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1911]]
[[Kategori:Næringsliv]]