Telekommunikasjon - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Lenker i stedet for "se også"

2019-07-11T09:32:18Z

Lenker i stedet for "se også"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2019 kl. 09:32
Linje 2:		Linje 2:
	<noinclude>{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}</noinclude>
	{{thumb\|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg\|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}}		{{thumb\|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg\|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}}
	'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom telefonen til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]].</onlyinclude> ~~Historien rundt dette er nedfelt i [[Samkult 2]], [[Telegraf]].~~		'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første [[Telegraf#Norges_f.C3.B8rste_offisielle_telegraflinje\|telegraflinje]] ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom [[Telefonhistorien\|telefonen]] til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]].</onlyinclude>

	{{thumb\|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg\|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.\|Ukjent/Christiania telefonselskab}}		{{thumb\|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg\|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.\|Ukjent/Christiania telefonselskab}}

Marianne Wiig: noinclude

2019-07-11T09:26:58Z

noinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2019 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}		<noinclude>{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}</noinclude>
	{{thumb\|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg\|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}}		{{thumb\|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg\|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}}
	'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom telefonen til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]].</onlyinclude> Historien rundt dette er nedfelt i [[Samkult 2]], [[Telegraf]].		'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom telefonen til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]].</onlyinclude> Historien rundt dette er nedfelt i [[Samkult 2]], [[Telegraf]].

Marianne Wiig: onlyinclude

2019-07-11T09:26:10Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2019 kl. 09:26
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}		{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}
	{{thumb\|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg\|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}}		{{thumb\|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg\|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}}
	'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom telefonen til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]]. Historien rundt dette er nedfelt i [[Samkult 2]], [[Telegraf]].		'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom telefonen til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]].</onlyinclude> Historien rundt dette er nedfelt i [[Samkult 2]], [[Telegraf]].
	~~</onlyinclude>~~

	{{thumb\|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg\|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.\|Ukjent/Christiania telefonselskab}}		{{thumb\|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg\|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.\|Ukjent/Christiania telefonselskab}}

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Telekommunikasjoner til Telekommunikasjon: entall for fenomen

2019-07-11T09:24:48Z

Marianne Wiig flyttet siden Telekommunikasjoner til Telekommunikasjon: entall for fenomen

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. jul. 2019 kl. 09:24
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: Omkat.

2019-07-11T09:24:00Z

Omkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2019 kl. 09:24
Linje 183:		Linje 183:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:~~Samferdsel og kommunikasjon]]~~		[[Kategori:Telekommunikasjon]]
	~~[[Kategori:Telegraf]]~~
	~~[[Kategori:Telefon]]~~
	~~[[Kategori:Radio]]~~
	~~[[Kategori:Film og fjernsyn~~]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: lenke

2019-05-29T09:44:47Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 09:44
Linje 96:		Linje 96:
	Toveis radiokommunikasjon ble kanskje en enda viktigere del av motstandskampen. Mange observatørposter kom etter hvert i virksomhet over store deler av landet, og spesielt langs kysten kunne observatørene jevnlig sende rapporter om tyske transporter.		Toveis radiokommunikasjon ble kanskje en enda viktigere del av motstandskampen. Mange observatørposter kom etter hvert i virksomhet over store deler av landet, og spesielt langs kysten kunne observatørene jevnlig sende rapporter om tyske transporter.

	Etter krigen flyttet NRK inn i sitt nybygg på Marienlyst i Oslo. Radiosendingene strømmet ut på langbølge med radiostjerner som [[Alf Prøysen]] og [[Anne-Cath Vestly]] i Barnetimen, og Rolf Kirkvaag og [[Erik Bye]] i show fra Store Studio.		Etter krigen flyttet NRK inn i sitt nybygg på Marienlyst i Oslo. Radiosendingene strømmet ut på langbølge med radiostjerner som [[Alf Prøysen]] og [[Anne-Cath Vestly]] i Barnetimen, og [[Rolf Kirkvaag]] og [[Erik Bye]] i show fra Store Studio.

	== Landets første FM-sender ==		== Landets første FM-sender ==

Marianne Wiig: lenker

2019-05-29T09:43:50Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 09:43
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg\|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.\|Ukjent/Christiania telefonselskab}}		{{thumb\|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg\|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.\|Ukjent/Christiania telefonselskab}}
	== Telefonens historie i Norge ==		== Telefonens historie i Norge ==
	Allerede på verdensutstillingen i Philadelphia i [[1876]] kjøpte konsul Joakim Anderssen ([[1829]] – [[1909]]) en telefon direkte av Alexander Graham Bell – samme året som Bell gjorde oppfinnelsen. Den innkjøpte telefonen ble montert for kommunikasjon mellom Anderssens firma og hans private hjem i 1876 i [[Ålesund]], og den aller første samtalen foregikk mellom far og sønn. Denne historiske samtalen skjedde fire år før telefonen offisielt kom til Norge.		Allerede på verdensutstillingen i Philadelphia i [[1876]] kjøpte konsul [[Joakim Anderssen (1829–1909)\|Joakim Anderssen]] ([[1829]]–[[1909]]) en telefon direkte av Alexander Graham Bell – samme året som Bell gjorde oppfinnelsen. Den innkjøpte telefonen ble montert for kommunikasjon mellom Anderssens firma og hans private hjem i 1876 i [[Ålesund]], og den aller første samtalen foregikk mellom far og sønn. Denne historiske samtalen skjedde fire år før telefonen offisielt kom til Norge.

	I Norge startet International Bell Telephone Company telefondrift i [[Kristiania]] i [[1880]], med sentraler i Kristiania og [[Drammen]]. Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det i flere kommuner rundt om i Norge opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og [[Telegrafverket]] overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg.		I Norge startet [[International Bell Telephone Company]] telefondrift i [[Kristiania]] i [[1880]], med sentraler i Kristiania og [[Drammen]]. Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det i flere kommuner rundt om i Norge opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og [[Telegrafverket]] overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg.

	Telefonforbindelsene ble i starten etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av [[1800-tallet]] gravde man ned kabler i bakken. Den første patent på en automatisk telefonsentral ble anmeldt i USA i [[1872]], men i Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift nesten 50 år senere, dette skjedde i [[Skien]] i [[1920]]. Automatiseringen gikk tregt, og så sent som i [[1955]] arbeidet en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å kople samtaler.		Telefonforbindelsene ble i starten etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av [[1800-tallet]] gravde man ned kabler i bakken. Den første patent på en automatisk telefonsentral ble anmeldt i USA i [[1872]], men i Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift nesten 50 år senere, dette skjedde i [[Skien]] i [[1920]]. Automatiseringen gikk tregt, og så sent som i [[1955]] arbeidet en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å kople samtaler.
Linje 18:		Linje 18:
	De første telefonapparatene hadde ingen elektrisk energikilde og var meget enkelt utformet. De besto av en tynn jernplatemembran montert nær den ene polen av en liten elektromagnet som ble for-magnetisert av en kraftig permanent magnet og hadde en vikling med mange vindinger av tynn, isolert koppertråd. Kontakt med nærmeste telefonsentral ble oppnådd ved å dreie på en sveiv.		De første telefonapparatene hadde ingen elektrisk energikilde og var meget enkelt utformet. De besto av en tynn jernplatemembran montert nær den ene polen av en liten elektromagnet som ble for-magnetisert av en kraftig permanent magnet og hadde en vikling med mange vindinger av tynn, isolert koppertråd. Kontakt med nærmeste telefonsentral ble oppnådd ved å dreie på en sveiv.

	Etter hvert ble sentralene automatisert, og apparatene fikk dreieskive. Firmaet A/S [[Elektrisk Bureau]] (EB) i Oslo lanserte i samarbeid med svenske Ericsson i [[1931]] en apparatserie som fikk betegnelsen Ericsson DBH 1001, og senere M33, N1020 og ED 702. Apparatet ble helstøpt i bakelitt, og var verdens første gaffelløse telefon. Det ble innført som standardapparat i mange land, og ble produsert i mer enn 30 år helt fram til 1962. Apparatet ble konstruert av EBs konstruksjonssjef Johan Christian Bjerknes, (1889-1983). Han fikk hjelp av den kjente norske maler og billedhugger [[Jean Heiberg]] (1884-1976) til utformingen.		Etter hvert ble sentralene automatisert, og apparatene fikk dreieskive. Firmaet A/S [[Elektrisk Bureau]] (EB) i Oslo lanserte i samarbeid med svenske [[Ericsson AS\|Ericsson]] i [[1931]] en apparatserie som fikk betegnelsen Ericsson DBH 1001, og senere M33, N1020 og ED 702. Apparatet ble helstøpt i bakelitt, og var verdens første gaffelløse telefon. Det ble innført som standardapparat i mange land, og ble produsert i mer enn 30 år helt fram til 1962. Apparatet ble konstruert av EBs konstruksjonssjef [[Johan Christian Bjerknes (1889–1983)\|Johan Christian Bjerknes]], (1889-1983). Han fikk hjelp av den kjente norske maler og billedhugger [[Jean Heiberg]] (1884-1976) til utformingen.

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Telefonapparat 1890.jpg\|Telefonapparat, manuell, bordmodell med mikrotelefon ca. 1890. {{byline\|Finn Larsen/NTM}}		Telefonapparat 1890.jpg\|Telefonapparat, manuell, bordmodell med mikrotelefon ca. 1890. {{byline\|Finn Larsen/NTM}}
	Telefon Siemens 1913. NTM.jpg\|Telefon tilhørende den første helautomatiske telefonsentral i Norge, Siemens 1913. {{byline\|Norsk Teknisk Museum}}		Telefon Siemens 1913. NTM.jpg\|Telefon tilhørende den første helautomatiske telefonsentral i Norge, Siemens 1913. {{byline\|Norsk Teknisk Museum}}
Linje 30:		Linje 30:
	Arbeidet med å automatisere oppkoplingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg ble påbegynt i [[1954]], først mellom Oslo og [[Ski (tettsted)\|Ski]] i [[Akershus fylke\|Akershus]]. Dette arbeidet ble fullført i [[1980-årene]].		Arbeidet med å automatisere oppkoplingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg ble påbegynt i [[1954]], først mellom Oslo og [[Ski (tettsted)\|Ski]] i [[Akershus fylke\|Akershus]]. Dette arbeidet ble fullført i [[1980-årene]].

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Rikstelefon oppslag.jpg\|I Telegrafverkets ekspedisjonslokaler var slike oppslag en naturlig del av interiøret i mange tiår.		Rikstelefon oppslag.jpg\|I Telegrafverkets ekspedisjonslokaler var slike oppslag en naturlig del av interiøret i mange tiår.
	Røa feirer telefonkiosk 1961.PNG\|Røa feirer telefonkiosk 1961. Formannen John Giæver i Telefonsøkendes Forening talte.		Røa feirer telefonkiosk 1961.PNG\|Røa feirer telefonkiosk 1961. Formannen John Giæver i Telefonsøkendes Forening talte.
Linje 52:		Linje 52:
	[[Bergen Kringkastingselskap A/S]] var et annet privat kringkastingsselskap. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. {{formatnum:35000}}. NRK videreførte sendingene i Bergen lokal i årene [[1937]]-[[1961]].		[[Bergen Kringkastingselskap A/S]] var et annet privat kringkastingsselskap. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. {{formatnum:35000}}. NRK videreførte sendingene i Bergen lokal i årene [[1937]]-[[1961]].

	I [[Ålesund]] ble det startet forsøk med kringkasting fra [[1924]]. Ålesund Radiolag ble etablert i [[1925]] med telegraffullmektig Jens Moe som initiativtaker. [[Ålesund Kringkastingselskap A/S]] ble grunnlagt 12. februar [[1927]], og den faste programtjenesten startet 11. november 1927. Det lokalt produserte og forhåndsoppsatte programmet var beskjedent. Faste innslag var gudstjenesten, med den lokale høymessen søndag morgen som ryggraden i lokalprogrammet, ved siden av lokale vær-, skips- samt fiskerimeldinger. Kringkastingsselskapet skilte seg ut fra de andre selskapene i Norge ved at det var Telegrafstyret og ikke selskapet som eide senderen. Selskapet ble innløst av NRK for NOK 1.000 i 1933.		I [[Ålesund]] ble det startet forsøk med kringkasting fra [[1924]]. Ålesund Radiolag ble etablert i [[1925]] med telegraffullmektig [[Jens Moe]] som initiativtaker. [[Ålesund Kringkastingselskap A/S]] ble grunnlagt 12. februar [[1927]], og den faste programtjenesten startet 11. november 1927. Det lokalt produserte og forhåndsoppsatte programmet var beskjedent. Faste innslag var gudstjenesten, med den lokale høymessen søndag morgen som ryggraden i lokalprogrammet, ved siden av lokale vær-, skips- samt fiskerimeldinger. Kringkastingsselskapet skilte seg ut fra de andre selskapene i Norge ved at det var Telegrafstyret og ikke selskapet som eide senderen. Selskapet ble innløst av NRK for NOK 1.000 i 1933.

	[[Troms Kringkasting A/S]] var et privat kringkastingsselskap i [[Tromsø]]. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. 22.000. Det var opprinnelig Norsk Radioforbund som hadde planer om å etablere en lokalsender i Tromsø, men det stedlige initiativet kom i forkjøpet. Kontorsjef, Sverre Melvær, spilte en viktig rolle, med god støtte av Tromsø Radioklubb. Værvarslingstjenesten ved det geofysiske institutt befordret initiativet.		[[Troms Kringkasting A/S]] var et privat kringkastingsselskap i [[Tromsø]]. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. 22.000. Det var opprinnelig Norsk Radioforbund som hadde planer om å etablere en lokalsender i Tromsø, men det stedlige initiativet kom i forkjøpet. Kontorsjef, [[Sverre Melvær]], spilte en viktig rolle, med god støtte av Tromsø Radioklubb. Værvarslingstjenesten ved det geofysiske institutt befordret initiativet.

	== NRK blir til ==		== NRK blir til ==
Linje 67:		Linje 67:
	{{thumb\|Klingenberggaten NRK.jpg\|Bygningen bak Hotel Continental mot [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggaten]] hvor NRK holdt til fra [[1933]] til [[1941]].\|Ukjent fotograf/Oslo Museum}}		{{thumb\|Klingenberggaten NRK.jpg\|Bygningen bak Hotel Continental mot [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggaten]] hvor NRK holdt til fra [[1933]] til [[1941]].\|Ukjent fotograf/Oslo Museum}}

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Programrådet 1925.jpg\|Programrådet til Kringkastingsselskapet A/S i 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small>		Programrådet 1925.jpg\|Programrådet til Kringkastingsselskapet A/S i 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small>
	Gustav Berg-Jæger.jpg\|Programsjef Gustav Berg-Jæger i Kringkastingsselskapet A/S 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small>		Gustav Berg-Jæger.jpg\|Programsjef Gustav Berg-Jæger i Kringkastingsselskapet A/S 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small>
Linje 80:		Linje 80:
	Etter en tid ble radiorør koplet til mottakeren, og dette gjorde mottakingen vesentlig bedre. Signalene kunne også forsterkes til en høyttaler – dermed kunne flere høre samtidig. Snart kom nye radioapparater i salg, og innen andre verdenskrig var radioen blitt et allemannseie.		Etter en tid ble radiorør koplet til mottakeren, og dette gjorde mottakingen vesentlig bedre. Signalene kunne også forsterkes til en høyttaler – dermed kunne flere høre samtidig. Snart kom nye radioapparater i salg, og innen andre verdenskrig var radioen blitt et allemannseie.

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Tandberg radio Huldra 1934.jpg\|Tandberg radio Huldra 1 fra ca. 1934 m kortbølgebånd. {{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1934}}		Tandberg radio Huldra 1934.jpg\|Tandberg radio Huldra 1 fra ca. 1934 m kortbølgebånd. {{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1934}}
	Høvding 12 radio fra 1938.jpg\|Høvding 12 radio fra 1938.{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}		Høvding 12 radio fra 1938.jpg\|Høvding 12 radio fra 1938.{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
Linje 180:		Linje 180:
	* Dahl, Hans Fredrik: Hallo - Hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo: Cappelen, 1975		* Dahl, Hans Fredrik: Hallo - Hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo: Cappelen, 1975
	* Radio.no		* Radio.no


	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Kallrustad: fjerner gammal under arbeid-mal

2019-04-08T11:43:25Z

fjerner gammal under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2019 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}		{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}
Linje 190:		Linje 189:
	[[Kategori:Radio]]		[[Kategori:Radio]]
	[[Kategori:Film og fjernsyn]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]
			{{bm}}

Marthe Glad: Kategori:Film og fjernsyn

2019-01-04T11:33:39Z

Kategori:Film og fjernsyn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 11:33
Linje 189:		Linje 189:
	[[Kategori:Telefon]]		[[Kategori:Telefon]]
	[[Kategori:Radio]]		[[Kategori:Radio]]
	[[Kategori:~~Fjernsyn~~]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]

Roede: /* NRK blir til */ Oslo Museum, ikke Byarkivet

2018-10-28T19:26:13Z

NRK blir til: Oslo Museum, ikke Byarkivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 19:26
Linje 66:		Linje 66:
	Det var herfra [[Vidkun Quisling]] utførte sitt berømte statskupp over radio om morgenen [[9. april]] [[1940]]. Og det var derfor han overnattet på Continental, så han hadde kort vei til mikrofonen – han visste jo at tyskerne var underveis.		Det var herfra [[Vidkun Quisling]] utførte sitt berømte statskupp over radio om morgenen [[9. april]] [[1940]]. Og det var derfor han overnattet på Continental, så han hadde kort vei til mikrofonen – han visste jo at tyskerne var underveis.

	{{thumb\|Klingenberggaten NRK.jpg\|Bygningen bak Hotel Continental mot [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggaten]] hvor NRK holdt til fra [[1933]] til [[1941]].\|Ukjent fotograf/Oslo ~~Byarkiv~~}}		{{thumb\|Klingenberggaten NRK.jpg\|Bygningen bak Hotel Continental mot [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggaten]] hvor NRK holdt til fra [[1933]] til [[1941]].\|Ukjent fotograf/Oslo Museum}}

	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2019 kl. 09:32
Linje 2:		Linje 2:
	<noinclude>{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg\|Radiostasjonen Tryvasshøgda.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}</noinclude>
	{{thumb\|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg\|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}}		{{thumb\|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg\|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}}
	'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom telefonen til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]].</onlyinclude> ~~Historien rundt dette er nedfelt i [[Samkult 2]], [[Telegraf]].~~		'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første [[Telegraf#Norges_f.C3.B8rste_offisielle_telegraflinje\|telegraflinje]] ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom [[Telefonhistorien\|telefonen]] til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]].</onlyinclude>

	{{thumb\|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg\|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.\|Ukjent/Christiania telefonselskab}}		{{thumb\|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg\|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.\|Ukjent/Christiania telefonselskab}}