Telemarks-kogg - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-05T14:46:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 14:46
Linje 12:		Linje 12:
	[[kategori:østnorske båter]]		[[kategori:østnorske båter]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Telemark fylke» til «[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»

2020-01-02T09:27:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Telemark fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:27
Linje 7:		Linje 7:
	*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.		*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.

	[[Kategori:Telemark fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
			[[Kategori:Telemark]]
	[[Kategori:Sjekter]]		[[Kategori:Sjekter]]
	[[kategori:østnorske båter]]		[[kategori:østnorske båter]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne på 26. jan. 2016 kl. 01:01

2016-01-26T01:01:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 01:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Telemarks-kogg]]en''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. [[Vestlandsbåt]]ene er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig. Østlandsbåter sues som oftest med einer-plugger. Stevnene ligger direkte på kjølen uten mellomliggende lot, med et støende kne på innsiden. Ordet kogg har ikke noen helt klar definisjon, det brukes også om snekker og sjekter, men det kan betegne en båt som er litt rundere og ~~kraftiger~~ bygget enn også de andre østnorske typene. Spesielt kan hekken være rundere enn vanlig er, som i krysser-hekk.		<onlyinclude>'''[[Telemarks-kogg]]en''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. [[Vestlandsbåt]]ene er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig. Østlandsbåter sues som oftest med einer-plugger. Stevnene ligger direkte på kjølen uten mellomliggende lot, med et støende kne på innsiden. Ordet kogg har ikke noen helt klar definisjon, det brukes også om snekker og sjekter, men det kan betegne en båt som er litt rundere og kraftigere bygget enn også de andre østnorske typene. Spesielt kan hekken være rundere enn vanlig er, som i krysser-hekk. </onlyinclude>

	Brevikskoggen er breiest framom midten og har vaterbord som tollegangene ligger på. Den har fast seiltofte og en fast tofte også framom denne. Også det akterste bandet har en fast toft påfesta. Banda er ikke skarva som på vestlandsbåtene, men skjøtt ved sideveis overlapping. Borda er skjøtt ved lask, ikke som vestover med skaring. Roret har ikke vol inn fra sida, men kult som ligger langs båtens midtlinje. Kjølen stopper brått ved overgangen til rorbladet, ikke som vestover, hvor kjøl glir naturlig over i lot og stevn.		Brevikskoggen er breiest framom midten og har vaterbord som tollegangene ligger på. Den har fast seiltofte og en fast tofte også framom denne. Også det akterste bandet har en fast toft påfesta. Banda er ikke skarva som på vestlandsbåtene, men skjøtt ved sideveis overlapping. Borda er skjøtt ved lask, ikke som vestover med skaring. Roret har ikke vol inn fra sida, men kult som ligger langs båtens midtlinje. Kjølen stopper brått ved overgangen til rorbladet, ikke som vestover, hvor kjøl glir naturlig over i lot og stevn.
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Telemark fylke]]		[[Kategori:Telemark fylke]]
	[[Kategori:Sjekter]]		[[Kategori:Sjekter]]
			[[kategori:østnorske båter]]
			{{f1}}

Hanne Lillevold på 23. mar. 2012 kl. 12:31

2012-03-23T12:31:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2012 kl. 12:31
Linje 7:		Linje 7:
	*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.		*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.

	[[Kategori:Telemark fylke]][[Kategori:~~Båttyper~~]]		[[Kategori:Telemark fylke]]
			[[Kategori:Sjekter]]

Aslak Kittelsen: rettelse

2012-02-17T13:14:41Z

rettelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2012 kl. 13:14
Linje 7:		Linje 7:
	*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.		*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.

	[[Kategori:Telemark]][[Kategori:Båttyper]]		[[Kategori:Telemark fylke]][[Kategori:Båttyper]]

Aslak Kittelsen: formatering og kategorier

2012-02-17T13:14:27Z

formatering og kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2012 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	Telemarks-~~koggen~~ er av østnorsk båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. ~~Vestlandsbåtene~~ er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig. Østlandsbåter sues som oftest med einer-plugger. Stevnene ligger direkte på kjølen uten mellomliggende lot, med et støende kne på innsiden. Ordet kogg har ikke noen helt klar definisjon, det brukes også om snekker og sjekter, men det kan betegne en båt som er litt rundere og kraftiger bygget enn også de andre østnorske typene. Spesielt kan hekken være rundere enn vanlig er, som i krysser-hekk.		'''[[Telemarks-kogg]]en''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. [[Vestlandsbåt]]ene er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig. Østlandsbåter sues som oftest med einer-plugger. Stevnene ligger direkte på kjølen uten mellomliggende lot, med et støende kne på innsiden. Ordet kogg har ikke noen helt klar definisjon, det brukes også om snekker og sjekter, men det kan betegne en båt som er litt rundere og kraftiger bygget enn også de andre østnorske typene. Spesielt kan hekken være rundere enn vanlig er, som i krysser-hekk.

	Brevikskoggen er breiest framom midten og har vaterbord som tollegangene ligger på. Den har fast seiltofte og en fast tofte også framom denne. Også det akterste bandet har en fast toft påfesta. Banda er ikke skarva som på vestlandsbåtene, men skjøtt ved sideveis overlapping. Borda er skjøtt ved lask, ikke som vestover med skaring. Roret har ikke vol inn fra sida, men kult som ligger langs båtens midtlinje. Kjølen stopper brått ved overgangen til rorbladet, ikke som vestover, hvor kjøl glir naturlig over i lot og stevn.		Brevikskoggen er breiest framom midten og har vaterbord som tollegangene ligger på. Den har fast seiltofte og en fast tofte også framom denne. Også det akterste bandet har en fast toft påfesta. Banda er ikke skarva som på vestlandsbåtene, men skjøtt ved sideveis overlapping. Borda er skjøtt ved lask, ikke som vestover med skaring. Roret har ikke vol inn fra sida, men kult som ligger langs båtens midtlinje. Kjølen stopper brått ved overgangen til rorbladet, ikke som vestover, hvor kjøl glir naturlig over i lot og stevn.


	==Kilder==		==Kilder==
	*Christensen, Arne Emil: ''Norske båttyper, et oversyn over de førindustrielle båttyper.'' Oslo, 1963. Kompendium for grunnfag etnologi.		*Christensen, Arne Emil: ''Norske båttyper, et oversyn over de førindustrielle båttyper.'' Oslo, 1963. Kompendium for grunnfag etnologi.
	*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.		*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.

			[[Kategori:Telemark]][[Kategori:Båttyper]]

Carl Henrik Lampe på 13. feb. 2012 kl. 06:58

2012-02-13T06:58:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2012 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:
	Telemarks-koggen er av østnorsk båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. Vestlandsbåtene er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig. Østlandsbåter sues som oftest med einer-plugger. Stevnene ligger direkte på kjølen uten mellomliggende lot, med et støende kne på innsiden. Ordet kogg har ikke noen helt klar definisjon, det brukes også om snekker og sjekter, men det kan betegne en båt som er litt rundere og kraftiger bygget enn også de andre østnorske typene. Spesielt kan hekken være rundere enn vanlig er, som i krysser-hekk.		Telemarks-koggen er av østnorsk båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. Vestlandsbåtene er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig. Østlandsbåter sues som oftest med einer-plugger. Stevnene ligger direkte på kjølen uten mellomliggende lot, med et støende kne på innsiden. Ordet kogg har ikke noen helt klar definisjon, det brukes også om snekker og sjekter, men det kan betegne en båt som er litt rundere og kraftiger bygget enn også de andre østnorske typene. Spesielt kan hekken være rundere enn vanlig er, som i krysser-hekk.

	Brevikskoggen er breiest framom midten og har vaterbord som tollegangene ligger på. Den har fast seiltofte og en fast tofte også framom denne. Også det akterste bandet har en fast toft påfesta. Banda er ikke skarva som på vestlandsbåtene, men skjøtt ved sideveis overlapping. Borda er skjøtt ved lask, ikke som vestover med skaring. Roret har ikke vol, men kult. Kjølen stopper brått ved overgangen til rorbladet, ikke som vestover, hvor kjøl glir naturlig over i lot og stevn.		Brevikskoggen er breiest framom midten og har vaterbord som tollegangene ligger på. Den har fast seiltofte og en fast tofte også framom denne. Også det akterste bandet har en fast toft påfesta. Banda er ikke skarva som på vestlandsbåtene, men skjøtt ved sideveis overlapping. Borda er skjøtt ved lask, ikke som vestover med skaring. Roret har ikke vol inn fra sida, men kult som ligger langs båtens midtlinje. Kjølen stopper brått ved overgangen til rorbladet, ikke som vestover, hvor kjøl glir naturlig over i lot og stevn.

Carl Henrik Lampe: Ny side: Telemarks-koggen er av østnorsk båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året ku...

2012-02-13T06:57:05Z

Ny side: Telemarks-koggen er av østnorsk båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året ku...

Ny side

Telemarks-koggen er av østnorsk båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. Vestlandsbåtene er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig. Østlandsbåter sues som oftest med einer-plugger. Stevnene ligger direkte på kjølen uten mellomliggende lot, med et støende kne på innsiden. Ordet kogg har ikke noen helt klar definisjon, det brukes også om snekker og sjekter, men det kan betegne en båt som er litt rundere og kraftiger bygget enn også de andre østnorske typene. Spesielt kan hekken være rundere enn vanlig er, som i krysser-hekk.

Brevikskoggen er breiest framom midten og har vaterbord som tollegangene ligger på. Den har fast seiltofte og en fast tofte også framom denne. Også det akterste bandet har en fast toft påfesta. Banda er ikke skarva som på vestlandsbåtene, men skjøtt ved sideveis overlapping. Borda er skjøtt ved lask, ikke som vestover med skaring. Roret har ikke vol, men kult. Kjølen stopper brått ved overgangen til rorbladet, ikke som vestover, hvor kjøl glir naturlig over i lot og stevn.

==Kilder==
*Christensen, Arne Emil: ''Norske båttyper, et oversyn over de førindustrielle båttyper.'' Oslo, 1963. Kompendium for grunnfag etnologi.
*Winge, Jon: ''Norske trebåter.'' Oslo, 2006.