Temse (Grimstad) - Sideversjonshistorikk

Siri J: bm,puss

2018-01-25T11:51:44Z

bm,puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Temse (Grimstad)\|Temse]]''' er et vann i [[Grimstad kommune]]. Det ligger sentralt i den gamle [[Fjære]]-bygda.		'''[[Temse (Grimstad)\|Temse]]''' er et vann i [[Grimstad kommune]]. Det ligger sentralt i den gamle [[Fjære]]-bygda.

	Norges folk og land 9 - Nedenes Amt 1904:		''Norges folk og land'' 9 - Nedenes Amt 1904:

	"I Fjære herred, omtrent en mil søndenfor Arendal, ligger		"I Fjære herred, omtrent en mil søndenfor Arendal, ligger
Linje 14:		Linje 14:
	lavvand."		lavvand."

	==Om navnet ~~"Temse"~~==		==Om navnet «Temse»==
	{{thumb\|19660323 Aalholm spør om Temsenavnet- justert.jpg\|Fylkesarkivar Olav A. Aalholm spekulerer omkring Temsenavnet i brev 23/3 1966\|aaks.no}}		{{thumb\|19660323 Aalholm spør om Temsenavnet- justert.jpg\|Fylkesarkivar Olav A. Aalholm spekulerer omkring Temsenavnet i brev 23/3 1966\|aaks.no}}
	*I "Norske elvenavne" (O. Rygh 1904) noteres: "Temsevandet. Ogsaa en usammensat Form Temse opgiver M. Olsen at have hørt. For Navnets Oprindelse kunde man ogsaa tænke paa Slægtskab med oldsachsisk thimm, «düster», litauisk tamsa f., «Dunkelheit» osv." På side 266 er det bemerket, kanskje som en spekulasjon?: "Temsevandet. I Fjære, har Afløb mod N. til Nidelven. Jfr. Timselfven i Carlskoga S. i Nerike, Tämmen, Sø i Elghult S., Kronobergs L. Hvis det indeholder et Elvenavn, kunde man mulig tænke paa Sammenhæng med Folkespr. temsa, tamsa, tale langsomt og famlende."		*I "Norske elvenavne" (O. Rygh 1904) noteres: "Temsevandet. Ogsaa en usammensat Form Temse opgiver M. Olsen at have hørt. For Navnets Oprindelse kunde man ogsaa tænke paa Slægtskab med oldsachsisk thimm, «düster», litauisk tamsa f., «Dunkelheit» osv." På side 266 er det bemerket, kanskje som en spekulasjon?: "Temsevandet. I Fjære, har Afløb mod N. til Nidelven. Jfr. Timselfven i Carlskoga S. i Nerike, Tämmen, Sø i Elghult S., Kronobergs L. Hvis det indeholder et Elvenavn, kunde man mulig tænke paa Sammenhæng med Folkespr. temsa, tamsa, tale langsomt og famlende."
Linje 22:		Linje 22:

	===Fiske og naturforhold===		===Fiske og naturforhold===
	I "Landvik 1. Gard og grend" (1961) forteller [[Johan Tveite]]: ~~"Til~~ slutt skal nemnast at det frå gamalt var godt fiske i Rore, men så bar dei gjeddeyngel frå [[Temse]] og opp i [[Rosholttjønna]], og derifra		I ''Landvik 1. Gard og grend'' (1961) forteller [[Johan Tveite]]: «Til slutt skal nemnast at det frå gamalt var godt fiske i Rore, men så bar dei gjeddeyngel frå [[Temse]] og opp i [[Rosholttjønna]], og derifra
	kom gjedda ned i [[Rore]] og øydela auren. Det var i 1850-åra. Frå Rore kom elles gjedda til Søndle og derifra til Reddal- og Landvikvatnet."		kom gjedda ned i [[Rore]] og øydela auren. Det var i 1850-åra. Frå Rore kom elles gjedda til Søndle og derifra til Reddal- og Landvikvatnet.»

	I [[Johan Anton Wikander]]s artikkel ~~"Begravelser~~ i Fjære ~~kirke"~~ finner vi - om generalen Erasmus Dietrichson: ~~"Men~~ jeg fikk da vite at "det var Generalen som slapp gjedda i Temse", dvs. det var Generalen som hadde satt ut gjedde i Temsevann slik at ørretfisket ble ødelagt."		I [[Johan Anton Wikander]]s artikkel «Begravelser i Fjære kirke» finner vi - om generalen Erasmus Dietrichson: «Men jeg fikk da vite at "det var Generalen som slapp gjedda i Temse", dvs. det var Generalen som hadde satt ut gjedde i Temsevann slik at ørretfisket ble ødelagt.»

	~~"Hvordan~~ det kom gjedde i Temse har også en annen historie. Min grandonkel, som døde på 60-tallet, fortalte meg som liten gutt at i hans barndom var svær flott ørret i Temse. Historien het seg, at det var noen Svensker som satt ut gjedde i Temse. Dermed ble ørreten utryddet i Temse, eller den forsvant opp i bekkene Bjønntrøbekken og Bringsværbekken. Jeg har selv, som guttunge, fisket mye bekkørret i de nevnte bekker. Flere har tatt kjempestore gjedder i Temse. Den største jeg vet om var på 13 kg."<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>		«Hvordan det kom gjedde i Temse har også en annen historie. Min grandonkel, som døde på 60-tallet, fortalte meg som liten gutt at i hans barndom var svær flott ørret i Temse. Historien het seg, at det var noen Svensker som satt ut gjedde i Temse. Dermed ble ørreten utryddet i Temse, eller den forsvant opp i bekkene Bjønntrøbekken og Bringsværbekken. Jeg har selv, som guttunge, fisket mye bekkørret i de nevnte bekker. Flere har tatt kjempestore gjedder i Temse. Den største jeg vet om var på 13 kg.»<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>

	"I Temse var det også mye og kjempestor ål. Den fant veien fra sjøen, via [[Nidelva]] og " Evja " (avløpsbekken til Temse) og samme veien tilbake mot Saragossohavet om høsten. - Vi satt ut åleruser og strakk "bakker"(liner) på bunnen over natten. Vi kunne få noen enorme eksemplarer på langt over meteren. Og det var nesten en fryktinngytende fryd for en liten guttepjokk. - Men, NB ! det var lenge før ålen ble fredet."<ref>Jan Thorsen 25/10/2015</ref>		«I Temse var det også mye og kjempestor ål. Den fant veien fra sjøen, via [[Nidelva]] og "Evja" (avløpsbekken til Temse) og samme veien tilbake mot Saragossohavet om høsten. - Vi satt ut åleruser og strakk "bakker"(liner) på bunnen over natten. Vi kunne få noen enorme eksemplarer på langt over meteren. Og det var nesten en fryktinngytende fryd for en liten guttepjokk. - Men, NB ! det var lenge før ålen ble fredet.»<ref>Jan Thorsen 25/10/2015</ref>

	===Næring og arbeid===		===Næring og arbeid===
	~~"Historien~~ om båtbyggeriet i [[Knarrdalen]], er kjent fra tidligere historieskrift. Hvordan de klarte å frakte de til dels store båtene ut til sjøen, er imponerende i seg selv. - I nyere tid var det bebodd hus i Knarrdalen. Deres vei frem til folk, var stort sett ved å ro over Temse. Jag tror Knarrdalen var en av fem husmannsplasser under [[Bjørnetrø]] gård. De andre husmannsplassene menere jeg lå i [[Mørkevei]], [[Vinterli]], [[Bjønnmyra]] eller [[Steinsmoen]] ?<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>		«Historien om båtbyggeriet i [[Knarrdalen]], er kjent fra tidligere historieskrift. Hvordan de klarte å frakte de til dels store båtene ut til sjøen, er imponerende i seg selv. - I nyere tid var det bebodd hus i Knarrdalen. Deres vei frem til folk, var stort sett ved å ro over Temse. Jag tror Knarrdalen var en av fem husmannsplasser under [[Bjørnetrø]] gård. De andre husmannsplassene menere jeg lå i [[Mørkevei]], [[Vinterli]], [[Bjønnmyra]] eller [[Steinsmoen]]?»<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>

	===Senkning av Temse===		===Senkning av Temse===
	I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- Sætren konkluderer med at man ikke vil oppnå hensikten ved å senke Nidelvas flomvannstand i Kvikshaugevjen. Ingeniøren anbefaler i stedet at man etablerer en ~~"bevægelig Dam"~~ i Temsebekken. Denne vil kunne hindre flomvann fra Nidelva i å gå inn i Temse. Kostnaden anslås til kr 2000.- Men Sætren er usikker på nytten av denne. 19. januar 1877 oversender Kanaldirektøren dette forslaget til Departementet. Men forslaget ble ikke realisert fordi man fant at fordelene med dette prosjektet var så usikre. <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen</ref>		I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- Sætren konkluderer med at man ikke vil oppnå hensikten ved å senke Nidelvas flomvannstand i Kvikshaugevjen. Ingeniøren anbefaler i stedet at man etablerer en «bevægelig Dam» i Temsebekken. Denne vil kunne hindre flomvann fra Nidelva i å gå inn i Temse. Kostnaden anslås til kr 2000.- Men Sætren er usikker på nytten av denne. 19. januar 1877 oversender Kanaldirektøren dette forslaget til Departementet. Men forslaget ble ikke realisert fordi man fant at fordelene med dette prosjektet var så usikre. <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen.</ref>

	Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006		Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006

	===Hendelser===		===Hendelser===
	I "Landvik 1. Gard og grend" (1961) forteller [[Johan Tveite]]:"...Ole Jonsen, flytter til Dolholt. Han var gm Tone Olsdtr Haanes. Ole bleiv i Temse 1721 — bare 35 år gl, gjekk trulig		I ''Landvik 1. Gard og grend'' (1961) forteller [[Johan Tveite]]: «...Ole Jonsen, flytter til Dolholt. Han var gm Tone Olsdtr Haanes. Ole bleiv i Temse 1721 — bare 35 år gl, gjekk trulig
	gjenom isen."		gjenom isen.»

	~~"Under~~ krigen var [[Knarrdalen]] nedslagsfelt for Tyske skyteøvelser. Det ble skutt med kanoner fra [[Birketveit]]-kanten, og granatene slo ned i Knarrdalen. Det ble etter krigen funnet blindgjengere der. Og eigetrærne vat så fulle av granatsplinter, at saga i Lia ikke ville kutte opp trærne til planker og bor."<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>		«Under krigen var [[Knarrdalen]] nedslagsfelt for Tyske skyteøvelser. Det ble skutt med kanoner fra [[Birketveit]]-kanten, og granatene slo ned i Knarrdalen. Det ble etter krigen funnet blindgjengere der. Og eigetrærne vat så fulle av granatsplinter, at saga i Lia ikke ville kutte opp trærne til planker og bor.»<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>

	"[[Øglefjeld]] er stedet som på folkemunne blir kalt det noe stygge navnet " Kjerringraua" og ligger ved Knarrdalen. I guttedagene rodde vi over dit og badet, for der var kolldypt til å stupe. Og manndomsprøven var at vi svømte over Temse, fra [[Øglefjeld]] til [[Anesfjeld]]. Ellers var det fra gammelt av badeplass ved utløpet til [[Bjørntrøbekken]]. Der arrangerte lærer [[Rolf Lauritsen]] svømmekurs på midten av 60- tallet. Også [[Bringsværland]], ved utløpet av [[Bringsværbekken]], ble mye brukt som badeplass." <ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>		«[[Øglefjeld]] er stedet som på folkemunne blir kalt det noe stygge navnet "Kjerringraua" og ligger ved Knarrdalen. I guttedagene rodde vi over dit og badet, for der var kolldypt til å stupe. Og manndomsprøven var at vi svømte over Temse, fra [[Øglefjeld]] til [[Anesfjeld]]. Ellers var det fra gammelt av badeplass ved utløpet til [[Bjørntrøbekken]]. Der arrangerte lærer [[Rolf Lauritsen]] svømmekurs på midten av 60- tallet. Også [[Bringsværland]], ved utløpet av [[Bringsværbekken]], ble mye brukt som badeplass.»<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>

	~~"På~~ 50 tallet var det skulelærer [[Johannes Sandkjær\|Sandkjær]] som holdt svømmekurs ved utløpet til [[Bjørnetrøbekken]]. Dette foregikk i sommerferien. Når jeg var der på den tiden var vi en gruppe på ca 20 stk. Mange klarte å ta svømmknapen ved avslutning av kurset."<ref>Olav Stiansen 25/10/2015</ref>		«På 50 tallet var det skulelærer [[Johannes Sandkjær\|Sandkjær]] som holdt svømmekurs ved utløpet til [[Bjørnetrøbekken]]. Dette foregikk i sommerferien. Når jeg var der på den tiden var vi en gruppe på ca 20 stk. Mange klarte å ta svømmknapen ved avslutning av kurset.»<ref>Olav Stiansen 25/10/2015</ref>

	===Idrett===		===Idrett===
	Isen på Temse passet til flere idretter. I boka "Frihet, sunnhet, kultur. Arbeideridrett i Aust-Agder i 30-åra" (Eirik Sørsdal 1984) finner vi at det var flere skøytestevner der:		Isen på Temse passet til flere idretter. I boka ''Frihet, sunnhet, kultur. Arbeideridrett i Aust-Agder i 30-åra'' (Eirik Sørsdal 1984) finner vi at det var flere skøytestevner der:
	*1934 Kretsmesterskap 28/1		*1934 Kretsmesterskap 28/1
	*1935 10/1		*1935 10/1
Linje 58:		Linje 58:
	===Travkjøring===		===Travkjøring===
	{{thumb\|Temse - travløp - fra arnfinn Fosseli.jpg\|Travløp på Temse omkring 1960. Kristen T. Gundersen (t.v.) og Hans Pettersen\|Ukjent fotograf, fra Arnfinn Fosselies samling}}		{{thumb\|Temse - travløp - fra arnfinn Fosseli.jpg\|Travløp på Temse omkring 1960. Kristen T. Gundersen (t.v.) og Hans Pettersen\|Ukjent fotograf, fra Arnfinn Fosselies samling}}
	I "Gamle Grimstad, byen i mitt hjerte" (1990) forteller Åsmund Bie Eriksen om Ola Deidalen og kona Lisa. Lisa var en ~~"driftig~~ dame og prøvde forskjellige måter å skaffe litt ekstra inntekt til husholdningen. Når det var travkjøring på Rore eller Temse stekte hun vafler og holdt kaffekjelen varm, til vederkvegelse for sultne og forfrosne mennesker på isen."		I ''Gamle Grimstad, byen i mitt hjerte'' (1990) forteller Åsmund Bie Eriksen om Ola Deidalen og kona Lisa. Lisa var en «driftig dame og prøvde forskjellige måter å skaffe litt ekstra inntekt til husholdningen. Når det var travkjøring på Rore eller Temse stekte hun vafler og holdt kaffekjelen varm, til vederkvegelse for sultne og forfrosne mennesker på isen.»

	~~I Agderposten 6/1 1940 annonserer [[Temsebygdas Traverklubb]] med gampkjøring på Temsevannet søndag 7. januar. "Inntekten går til Finnland."<ref>Agderposten 6/1/1940</ref>~~

			I ''[[Agderposten]]'' 6/1 1940 annonserer [[Temsebygdas Traverklubb]] med gampkjøring på Temsevannet søndag 7. januar. «Inntekten går til Finnland.»<ref>''Agderposten'' 6/1/1940</ref>

	==== Minner om travløp på Temse: ====		==== Minner om travløp på Temse: ====
Linje 73:		Linje 72:

	===Kilder===		===Kilder===
	<references>		<references />

	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
			{{bm}}

Jarl V. Erichsen: /* Travkjøring */

2016-02-22T13:44:53Z

Travkjøring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2016 kl. 13:44
Linje 62:		Linje 62:
	I Agderposten 6/1 1940 annonserer [[Temsebygdas Traverklubb]] med gampkjøring på Temsevannet søndag 7. januar. "Inntekten går til Finnland."<ref>Agderposten 6/1/1940</ref>		I Agderposten 6/1 1940 annonserer [[Temsebygdas Traverklubb]] med gampkjøring på Temsevannet søndag 7. januar. "Inntekten går til Finnland."<ref>Agderposten 6/1/1940</ref>

	Minner om travløp på Temse:
	TG: Spennende for meg som liten jente å være med å se travløp på Temse. Der var fullt av folk, mange hester og stor stemning. Men det ble fryktelig spennende da en av de digre, mørke hestene gikk gjennom isen. Heldigvis fikk de reddet den ............		==== Minner om travløp på Temse: ====
	TS: Hendte et par ganger at hestene slet seg og tok av sted på egen hånd - skummelt for en liten gutt... Men moro med så mye folk på isen..		TG: Spennende for meg som liten jente å være med å se travløp på Temse. Der var fullt av
	EKB: Ja det husker jeg godt, var med og solgte pølser. Fy det var kaldt på beina det var tidlig på 70 tallet ja det var tider men moro også.		folk, mange hester og stor stemning. Men det ble fryktelig spennende da en av de digre,
			mørke hestene gikk gjennom isen. Heldigvis fikk de reddet den ............
			TS: Hendte et par ganger at hestene slet seg og tok av sted på egen hånd - skummelt for
			en liten gutt... Men moro med så mye folk på isen..
			EKB: Ja det husker jeg godt, var med og solgte pølser. Fy det var kaldt på beina det var
			tidlig på 70 tallet ja det var tider men moro også.

	===Kilder===		===Kilder===

Jarl V. Erichsen: /* Travkjøring */

2016-02-22T13:44:13Z

Travkjøring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2016 kl. 13:44
Linje 61:		Linje 61:

	I Agderposten 6/1 1940 annonserer [[Temsebygdas Traverklubb]] med gampkjøring på Temsevannet søndag 7. januar. "Inntekten går til Finnland."<ref>Agderposten 6/1/1940</ref>		I Agderposten 6/1 1940 annonserer [[Temsebygdas Traverklubb]] med gampkjøring på Temsevannet søndag 7. januar. "Inntekten går til Finnland."<ref>Agderposten 6/1/1940</ref>

			Minner om travløp på Temse:
			TG: Spennende for meg som liten jente å være med å se travløp på Temse. Der var fullt av folk, mange hester og stor stemning. Men det ble fryktelig spennende da en av de digre, mørke hestene gikk gjennom isen. Heldigvis fikk de reddet den ............
			TS: Hendte et par ganger at hestene slet seg og tok av sted på egen hånd - skummelt for en liten gutt... Men moro med så mye folk på isen..
			EKB: Ja det husker jeg godt, var med og solgte pølser. Fy det var kaldt på beina det var tidlig på 70 tallet ja det var tider men moro også.

	===Kilder===		===Kilder===

Jarl V. Erichsen: /* Travkjøring */

2016-02-21T18:02:32Z

Travkjøring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2016 kl. 18:02
Linje 57:		Linje 57:

	===Travkjøring===		===Travkjøring===
			{{thumb\|Temse - travløp - fra arnfinn Fosseli.jpg\|Travløp på Temse omkring 1960. Kristen T. Gundersen (t.v.) og Hans Pettersen\|Ukjent fotograf, fra Arnfinn Fosselies samling}}
	I "Gamle Grimstad, byen i mitt hjerte" (1990) forteller Åsmund Bie Eriksen om Ola Deidalen og kona Lisa. Lisa var en "driftig dame og prøvde forskjellige måter å skaffe litt ekstra inntekt til husholdningen. Når det var travkjøring på Rore eller Temse stekte hun vafler og holdt kaffekjelen varm, til vederkvegelse for sultne og forfrosne mennesker på isen."		I "Gamle Grimstad, byen i mitt hjerte" (1990) forteller Åsmund Bie Eriksen om Ola Deidalen og kona Lisa. Lisa var en "driftig dame og prøvde forskjellige måter å skaffe litt ekstra inntekt til husholdningen. Når det var travkjøring på Rore eller Temse stekte hun vafler og holdt kaffekjelen varm, til vederkvegelse for sultne og forfrosne mennesker på isen."

Jarl V. Erichsen: /* Om navnet "Temse" */

2016-02-21T09:37:39Z

Om navnet "Temse"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2016 kl. 09:37
Linje 15:		Linje 15:

	==Om navnet "Temse"==		==Om navnet "Temse"==
			{{thumb\|19660323 Aalholm spør om Temsenavnet- justert.jpg\|Fylkesarkivar Olav A. Aalholm spekulerer omkring Temsenavnet i brev 23/3 1966\|aaks.no}}
	*I "Norske elvenavne" (O. Rygh 1904) noteres: "Temsevandet. Ogsaa en usammensat Form Temse opgiver M. Olsen at have hørt. For Navnets Oprindelse kunde man ogsaa tænke paa Slægtskab med oldsachsisk thimm, «düster», litauisk tamsa f., «Dunkelheit» osv." På side 266 er det bemerket, kanskje som en spekulasjon?: "Temsevandet. I Fjære, har Afløb mod N. til Nidelven. Jfr. Timselfven i Carlskoga S. i Nerike, Tämmen, Sø i Elghult S., Kronobergs L. Hvis det indeholder et Elvenavn, kunde man mulig tænke paa Sammenhæng med Folkespr. temsa, tamsa, tale langsomt og famlende."		*I "Norske elvenavne" (O. Rygh 1904) noteres: "Temsevandet. Ogsaa en usammensat Form Temse opgiver M. Olsen at have hørt. For Navnets Oprindelse kunde man ogsaa tænke paa Slægtskab med oldsachsisk thimm, «düster», litauisk tamsa f., «Dunkelheit» osv." På side 266 er det bemerket, kanskje som en spekulasjon?: "Temsevandet. I Fjære, har Afløb mod N. til Nidelven. Jfr. Timselfven i Carlskoga S. i Nerike, Tämmen, Sø i Elghult S., Kronobergs L. Hvis det indeholder et Elvenavn, kunde man mulig tænke paa Sammenhæng med Folkespr. temsa, tamsa, tale langsomt og famlende."
	*I Norske Gaardnavne peker O. Rygh/Amund B. Larsen på Temse som eksempel på "Sønavne" som i nyere tid ender på -e, gjerne fra -sær.		*I Norske Gaardnavne peker O. Rygh/Amund B. Larsen på Temse som eksempel på "Sønavne" som i nyere tid ender på -e, gjerne fra -sær.

Jarl V. Erichsen: /* Om navnet "Temse" */

2015-12-25T20:42:42Z

Om navnet "Temse"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 20:42
Linje 15:		Linje 15:

	==Om navnet "Temse"==		==Om navnet "Temse"==
	*I "Norske elvenavne" (O. Rygh 1904) noteres: "Temsevandet. Ogsaa en usammensat Form Temse opgiver M. Olsen at have hørt. For Navnets Oprindelse kunde man ogsaa tænke paa Slægtskab med oldsachsisk thimm, «düster», litauisk tamsa f., «Dunkelheit» osv."		*I "Norske elvenavne" (O. Rygh 1904) noteres: "Temsevandet. Ogsaa en usammensat Form Temse opgiver M. Olsen at have hørt. For Navnets Oprindelse kunde man ogsaa tænke paa Slægtskab med oldsachsisk thimm, «düster», litauisk tamsa f., «Dunkelheit» osv." På side 266 er det bemerket, kanskje som en spekulasjon?: "Temsevandet. I Fjære, har Afløb mod N. til Nidelven. Jfr. Timselfven i Carlskoga S. i Nerike, Tämmen, Sø i Elghult S., Kronobergs L. Hvis det indeholder et Elvenavn, kunde man mulig tænke paa Sammenhæng med Folkespr. temsa, tamsa, tale langsomt og famlende."
	*I Norske Gaardnavne peker O. Rygh/Amund B. Larsen på Temse som eksempel på "Sønavne" som i nyere tid ender på -e, gjerne fra -sær.		*I Norske Gaardnavne peker O. Rygh/Amund B. Larsen på Temse som eksempel på "Sønavne" som i nyere tid ender på -e, gjerne fra -sær.

Jarl V. Erichsen: /* Senkning av Temse */

2015-12-25T16:18:24Z

Senkning av Temse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 16:18
Linje 34:		Linje 34:

	===Senkning av Temse===		===Senkning av Temse===
	I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- Sætren konkluderer med at man ikke vil oppnå hensikten ved å senke Nidelvas flomvannstand i Kvikshaugevjen. Ingeniøren anbefaler i stedet at man etablerer en "bevægelig Dam" i Temsebekken. Denne vil kunne hindre flomvann fra Nidelva i å gå inn i Temse. ~~MKostnaden~~ anslås til kr 2000.- Men ~~sætren~~ er usikker på nytten av denne. 19. januar 1877 oversender Kanaldirektøren dette forslaget til Departementet. Men forslaget ble ikke realisert fordi man fant at fordelene med dette prosjektet var så usikre. <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen</ref>		I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- Sætren konkluderer med at man ikke vil oppnå hensikten ved å senke Nidelvas flomvannstand i Kvikshaugevjen. Ingeniøren anbefaler i stedet at man etablerer en "bevægelig Dam" i Temsebekken. Denne vil kunne hindre flomvann fra Nidelva i å gå inn i Temse. Kostnaden anslås til kr 2000.- Men Sætren er usikker på nytten av denne. 19. januar 1877 oversender Kanaldirektøren dette forslaget til Departementet. Men forslaget ble ikke realisert fordi man fant at fordelene med dette prosjektet var så usikre. <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen</ref>

	Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006		Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006

Jarl V. Erichsen: /* Senkning av Temse */

2015-12-25T16:17:32Z

Senkning av Temse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 16:17
Linje 34:		Linje 34:

	===Senkning av Temse===		===Senkning av Temse===
	I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen</ref>		I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- Sætren konkluderer med at man ikke vil oppnå hensikten ved å senke Nidelvas flomvannstand i Kvikshaugevjen. Ingeniøren anbefaler i stedet at man etablerer en "bevægelig Dam" i Temsebekken. Denne vil kunne hindre flomvann fra Nidelva i å gå inn i Temse. MKostnaden anslås til kr 2000.- Men sætren er usikker på nytten av denne. 19. januar 1877 oversender Kanaldirektøren dette forslaget til Departementet. Men forslaget ble ikke realisert fordi man fant at fordelene med dette prosjektet var så usikre. <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen</ref>

	Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006		Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006

Jarl V. Erichsen: /* Senkning av Temse */

2015-12-25T16:11:52Z

Senkning av Temse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 16:11
Linje 34:		Linje 34:

	===Senkning av Temse===		===Senkning av Temse===
	I 1874 ba en del av oppsitterne omkring ~~temse~~ om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette.<ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen</ref>		I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen</ref>

	Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006		Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006

Jarl V. Erichsen: /* Temsevannets senkning */

2015-12-25T16:08:10Z

Temsevannets senkning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 16:08
Linje 33:		Linje 33:
	"Historien om båtbyggeriet i [[Knarrdalen]], er kjent fra tidligere historieskrift. Hvordan de klarte å frakte de til dels store båtene ut til sjøen, er imponerende i seg selv. - I nyere tid var det bebodd hus i Knarrdalen. Deres vei frem til folk, var stort sett ved å ro over Temse. Jag tror Knarrdalen var en av fem husmannsplasser under [[Bjørnetrø]] gård. De andre husmannsplassene menere jeg lå i [[Mørkevei]], [[Vinterli]], [[Bjønnmyra]] eller [[Steinsmoen]] ?<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>		"Historien om båtbyggeriet i [[Knarrdalen]], er kjent fra tidligere historieskrift. Hvordan de klarte å frakte de til dels store båtene ut til sjøen, er imponerende i seg selv. - I nyere tid var det bebodd hus i Knarrdalen. Deres vei frem til folk, var stort sett ved å ro over Temse. Jag tror Knarrdalen var en av fem husmannsplasser under [[Bjørnetrø]] gård. De andre husmannsplassene menere jeg lå i [[Mørkevei]], [[Vinterli]], [[Bjønnmyra]] eller [[Steinsmoen]] ?<ref>Jan Thorsen 24/10/2015</ref>

	===~~Temsevannets senkning~~===		===Senkning av Temse===
			I 1874 ba en del av oppsitterne omkring temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette.<ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen</ref>
	Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006		Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006