Terningen skanse - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Mannskaper */

2022-01-09T17:50:39Z

Mannskaper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 17:50
Linje 57:		Linje 57:
	* en premierløytnant fra infanteriet		* en premierløytnant fra infanteriet
	* en bataljonskirurg		* en bataljonskirurg
	* fem underoffiserer fra ~~artilleeriet~~		* fem underoffiserer fra artilleriet
	* tre [[Leksikon:Vaktmester\|vaktmestere]]		* tre [[Leksikon:Vaktmester\|vaktmestere]]
	* fire [[Leksikon:Kvartermester\|kvartermestere]] (forpleining)		* fire [[Leksikon:Kvartermester\|kvartermestere]] (forpleining)

PaulVIF på 9. jan. 2022 kl. 17:45

2022-01-09T17:45:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 17:45
Linje 19:		Linje 19:

	== Anlegget fra 1811-1814 ==		== Anlegget fra 1811-1814 ==
			{{thumb\|Terningen_skanse3.jpg\|Oversiktsbilde\|[[Glomdalsmuseet]]}}
	De siste årene av [[Napoleonskrigene]] gjorde nødvendig å gjøre de gamle anleggene igjen operative, da de hadde forfalt i fredstid. Etter [[krigen mot Sverige 1808–1809]] var det frykt for nye angrep mot Norge fra Sverige.<ref name=om4>Mørkhagen, s. 4</ref>		De siste årene av [[Napoleonskrigene]] gjorde nødvendig å gjøre de gamle anleggene igjen operative, da de hadde forfalt i fredstid. Etter [[krigen mot Sverige 1808–1809]] var det frykt for nye angrep mot Norge fra Sverige.<ref name=om4>Mørkhagen, s. 4</ref>

Linje 35:		Linje 36:

	=== Anlegget ===		=== Anlegget ===
			{{thumb\|Terningen_skanse1.jpg\|Oversiktsbilde\|[[Glomdalsmuseet]]}}
	Skansen er et kvadratisk stjerneformet anlegg på ca. 120 x 120 meter og dekker 15-16 [[dekar]]. Broen i inngangspartiet var utstyrt med hjulgang og kunne derved dras inn.<ref name=fredning>Fredningsvedtaket</ref> Innenfor vollgraven og vollen lå det en firefløyet tømmerlaftet forlegning med valmtak sm dannet et indre, åpnet gårdsrom med brønn i midten. Anlegget hadde fire [[bastion]]er med kanonstillinger og bundet sammen med [[tenalje]]r. Inn til gårdplassen var det i østre, søndre og vestre fløy brede gjennomgående ganger med porter for innkjøring av kjerrer og kanoner. I disse innkjøringene var det i østre og vestre fløy også fire staller på hver side av gangene.<ref name=om6>Mørkhagen, s. 6</ref>		Skansen er et kvadratisk stjerneformet anlegg på ca. 120 x 120 meter og dekker 15-16 [[dekar]]. Broen i inngangspartiet var utstyrt med hjulgang og kunne derved dras inn.<ref name=fredning>Fredningsvedtaket</ref> Innenfor vollgraven og vollen lå det en firefløyet tømmerlaftet forlegning med valmtak sm dannet et indre, åpnet gårdsrom med brønn i midten. Anlegget hadde fire [[bastion]]er med kanonstillinger og bundet sammen med [[tenalje]]r. Inn til gårdplassen var det i østre, søndre og vestre fløy brede gjennomgående ganger med porter for innkjøring av kjerrer og kanoner. I disse innkjøringene var det i østre og vestre fløy også fire staller på hver side av gangene.<ref name=om6>Mørkhagen, s. 6</ref>

Linje 44:		Linje 46:

	=== Mannskaper ===		=== Mannskaper ===
			{{thumb\|Terningen_skanse2.jpg\|Oversiktsbilde\|[[Glomdalsmuseet]]}}
	For å forvalte og drifte skansene ble det opprettet et eget garnisonskompani, som ble fordelt mellom [[Blaker skanse]] i Akershus og skansene i Elverum. Men sommeren 1814 var beredskapen høynet og det befant seg en rekke militære enheter i traktene rundt Elverum. Disse tilhørte hovedsakelig brigaden til oberst [[Hans Henrich Rode]].		For å forvalte og drifte skansene ble det opprettet et eget garnisonskompani, som ble fordelt mellom [[Blaker skanse]] i Akershus og skansene i Elverum. Men sommeren 1814 var beredskapen høynet og det befant seg en rekke militære enheter i traktene rundt Elverum. Disse tilhørte hovedsakelig brigaden til oberst [[Hans Henrich Rode]].

Linje 72:		Linje 75:
	== Fredning ==		== Fredning ==
	Anlegget ble fredet ved vedtak den 2. august 2014 i samband med et arrangement i forbindelse med grunnlovsjubileet 2014.<ref name=RA />		Anlegget ble fredet ved vedtak den 2. august 2014 i samband med et arrangement i forbindelse med grunnlovsjubileet 2014.<ref name=RA />

	~~== Bilder fra skansen ==~~
	~~<gallery>~~
	~~Terningen_skanse1.jpg\|Oversiktsbilde{{byline\|[[Glomdalsmuseet]]}}~~
	~~Terningen_skanse2.jpg\|Oversiktsbilde{{byline\|[[Glomdalsmuseet]]}}~~
	~~Terningen_skanse3.jpg\|Oversiktsbilde{{byline\|[[Glomdalsmuseet]]}}~~
	~~</gallery>~~

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Anlegget fra 1811-1814 */

2022-01-09T17:41:35Z

Anlegget fra 1811-1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 17:41
Linje 66:		Linje 66:

	Tilsammen skal oberst Rode ha hatt rundt 1300 under sin kommando i området.		Tilsammen skal oberst Rode ha hatt rundt 1300 under sin kommando i området.

			== Nedleggelse ==
			Skansen og dette området ble ikke en del av krigsskueplassen under [[krigen mot Sverige 1814]] og forhandlingene i Moss etter krigen ble festningsanleggene mot Sverige et tema. [[Mossekonvensjonen]] medførte at [[Fredriksten festning]] ble besatt av svenske styrker, men anleggene lenger nord langs grenseområdene ble ikke ansett som så viktige eller å ha noen hensikt mellom unionspartene og ble lagt ned.

	== Fredning ==		== Fredning ==

PaulVIF på 9. jan. 2022 kl. 17:26

2022-01-09T17:26:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 17:26
Linje 38:		Linje 38:

	Bygningsmassen utgjorde 1000 m². Forlegningskapasitet var på rundt 420 mann<ref name=om7>Mørkhagen, s. 7</ref> og nordfløyen tjente som innkvartering for rundt 400 soldater, og i tillegg var det offisersforlegning med stuer, kjøkken og magasiner. Det ble også oppført to kruttkamre i henholdsvis det sørøstre og nordøstre hjørnet av den indre delen av vollsystemet.<ref name=fredning />		Bygningsmassen utgjorde 1000 m². Forlegningskapasitet var på rundt 420 mann<ref name=om7>Mørkhagen, s. 7</ref> og nordfløyen tjente som innkvartering for rundt 400 soldater, og i tillegg var det offisersforlegning med stuer, kjøkken og magasiner. Det ble også oppført to kruttkamre i henholdsvis det sørøstre og nordøstre hjørnet av den indre delen av vollsystemet.<ref name=fredning />
			=== Reduttene ===
			Skansen hadde også to [[redutt]]er. Den ene befant seg 627 [[alen]] (rundt 395 meter) mot sør fra skansens midte, i dag innenfor [[Terningmoen]]s område. Den er i dag synlig som et løpegravsystem med stor bruk av stein til å støtte opp veggene i løpegravene

	~~Skansen hadde også to [[redutt]]er. Den ene befant seg 627 [[alen]] (rundt 395 meter) mot sør fra skansens midte, i dag innenfor [[Terningmoen]]s område.~~ Den andre lå 334 alen (rundt 210 meter) vest for skansens midte.		Den andre lå 334 alen (rundt 210 meter) vest for skansens midte.<ref name=om8>Mørkhagen, s. 8</ref>

	=== Mannskaper ===		=== Mannskaper ===
Linje 64:		Linje 66:

	Tilsammen skal oberst Rode ha hatt rundt 1300 under sin kommando i området.		Tilsammen skal oberst Rode ha hatt rundt 1300 under sin kommando i området.

	~~=== Reduttene ===~~

	== Fredning ==		== Fredning ==

PaulVIF: /* Anlegget */

2022-01-09T17:22:55Z

Anlegget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 17:22
Linje 37:		Linje 37:
	Skansen er et kvadratisk stjerneformet anlegg på ca. 120 x 120 meter og dekker 15-16 [[dekar]]. Broen i inngangspartiet var utstyrt med hjulgang og kunne derved dras inn.<ref name=fredning>Fredningsvedtaket</ref> Innenfor vollgraven og vollen lå det en firefløyet tømmerlaftet forlegning med valmtak sm dannet et indre, åpnet gårdsrom med brønn i midten. Anlegget hadde fire [[bastion]]er med kanonstillinger og bundet sammen med [[tenalje]]r. Inn til gårdplassen var det i østre, søndre og vestre fløy brede gjennomgående ganger med porter for innkjøring av kjerrer og kanoner. I disse innkjøringene var det i østre og vestre fløy også fire staller på hver side av gangene.<ref name=om6>Mørkhagen, s. 6</ref>		Skansen er et kvadratisk stjerneformet anlegg på ca. 120 x 120 meter og dekker 15-16 [[dekar]]. Broen i inngangspartiet var utstyrt med hjulgang og kunne derved dras inn.<ref name=fredning>Fredningsvedtaket</ref> Innenfor vollgraven og vollen lå det en firefløyet tømmerlaftet forlegning med valmtak sm dannet et indre, åpnet gårdsrom med brønn i midten. Anlegget hadde fire [[bastion]]er med kanonstillinger og bundet sammen med [[tenalje]]r. Inn til gårdplassen var det i østre, søndre og vestre fløy brede gjennomgående ganger med porter for innkjøring av kjerrer og kanoner. I disse innkjøringene var det i østre og vestre fløy også fire staller på hver side av gangene.<ref name=om6>Mørkhagen, s. 6</ref>

	Bygningsmassen utgjorde 1000 m². Forlegningskapasitet var på rundt 420 mann<ref name=om7>Mørkhagen, s. 7</ref> og nordfløyen tjente som innkvartering for rundt 400 soldater, og i tillegg var det offisersforlegning med stuer, kjøkken og magasiner. Det ble også oppført to kruttkamre i henholdsvis det sørøstre og nordøstre hjørnet av den indre delen av vollsystemet.<ref name=fredning /> Skansen hadde også to [[redutt]]er.		Bygningsmassen utgjorde 1000 m². Forlegningskapasitet var på rundt 420 mann<ref name=om7>Mørkhagen, s. 7</ref> og nordfløyen tjente som innkvartering for rundt 400 soldater, og i tillegg var det offisersforlegning med stuer, kjøkken og magasiner. Det ble også oppført to kruttkamre i henholdsvis det sørøstre og nordøstre hjørnet av den indre delen av vollsystemet.<ref name=fredning />

			Skansen hadde også to [[redutt]]er. Den ene befant seg 627 [[alen]] (rundt 395 meter) mot sør fra skansens midte, i dag innenfor [[Terningmoen]]s område. Den andre lå 334 alen (rundt 210 meter) vest for skansens midte.

	=== Mannskaper ===		=== Mannskaper ===

PaulVIF: /* Mannskaper */

2022-01-09T17:18:04Z

Mannskaper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 17:18
Linje 40:		Linje 40:

	=== Mannskaper ===		=== Mannskaper ===
			For å forvalte og drifte skansene ble det opprettet et eget garnisonskompani, som ble fordelt mellom [[Blaker skanse]] i Akershus og skansene i Elverum. Men sommeren 1814 var beredskapen høynet og det befant seg en rekke militære enheter i traktene rundt Elverum. Disse tilhørte hovedsakelig brigaden til oberst [[Hans Henrich Rode]].

			20 august 1814 var følgende styrke forlagt inne i Terningen skanse:

			* en premiermajor
			* fire rittmestere
			* en premierløytnant fra artilleriet
			* fire premierløytnanter fra kavaleriet
			* en premierløytnant fra infanteriet
			* en bataljonskirurg
			* fem underoffiserer fra artilleeriet
			* tre [[Leksikon:Vaktmester\|vaktmestere]]
			* fire [[Leksikon:Kvartermester\|kvartermestere]] (forpleining)
			* fem korporaler
			* 70 artillerister
			* 240 dragoner
			* 20 infanterister
			* ni offiseroppassere

			Utenfor skansen var det forlagt 388 mann fra [[Oppland Regiment\|Opplandske Gevorbne Infanteriregiment]], samt antatt 359 mann fra Søndenfjelske skiløperbataljon.

			Tilsammen skal oberst Rode ha hatt rundt 1300 under sin kommando i området.

	=== Reduttene ===		=== Reduttene ===

PaulVIF: /* Bygging */

2022-01-09T16:55:19Z

Bygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 16:55
Linje 22:		Linje 22:

	=== Bygging ===		=== Bygging ===
	[[Visestattholder]] [[Frederik av Hessen]] igangsatte utbyggingen av skansen og arbeidet på stedet ble ledet av den unge norske ingeniørpremierløytnant [[Peter Michael Vosgraff (1787–1862)\|Peter Michael Vosgraff]] fram til 1813, og deretter ingeniørkaptein Purgau siste året. Begge rapporterte til [[Benoni d'Aubert]] som satt i [[Oslo\|Christiania]].<ref name=om7 /> Terningen skanse gjenoppstod da som en åttekantet stjerneskanse med fire kanonstillinger og fikk status som hovedanlegg ved Elverum.		[[Visestattholder]] [[Frederik av Hessen]] igangsatte utbyggingen av skansen og arbeidet på stedet ble ledet av den unge norske ingeniørpremierløytnant [[Peter Michael Vosgraff (1787–1862)\|Peter Michael Vosgraff]] fram til mars 1813, og deretter ingeniørkaptein Purgau siste året. Begge rapporterte til [[Benoni d'Aubert]] som satt i [[Oslo\|Christiania]].<ref name=om7 /> Terningen skanse gjenoppstod da som en åttekantet stjerneskanse med fire kanonstillinger og fikk status som hovedanlegg ved Elverum.

	Anleggsperioden synes i hovedsak å være tre måneder hvert sommer, delvis for ikke komme i konflikt med såing og høsting, men det har også være mannskaper som har arbeidet utover denne tremånedersperioden, også gjennom vinteren. Dette gjør at antallet mannskaper som har vært involvert varierer, men sommeren 1813 var flgende arbeidsstyrke involvert i anleggene rundt Elverum:<ref name=om7 />		Anleggsperioden synes i hovedsak å være tre måneder hvert sommer, delvis for ikke komme i konflikt med såing og høsting, men det har også være mannskaper som har arbeidet utover denne tremånedersperioden, også gjennom vinteren. Dette gjør at antallet mannskaper som har vært involvert varierer, men sommeren 1813 var flgende arbeidsstyrke involvert i anleggene rundt Elverum:<ref name=om7 />

PaulVIF: /* Anlegget fra 1673-1676 */

2022-01-09T16:42:08Z

Anlegget fra 1673-1676

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 16:42
Linje 8:		Linje 8:

	== Anlegget fra 1673-1676 ==		== Anlegget fra 1673-1676 ==
	Arbeidene ble utført ved hjelp av et halvt kompani fra [[Oppland Regiment\|Oplandske Infanterie Regement]] som bygget en jordskanse med bruk av [[palisade]]r eller laftekister som brystvern. <ref name=om2 /> Den ble først kalt Elverum skanse, men navnet ble i 1684 endret til Terningen skanse. I forkant av skansen var det anlagt en forsvarslinje mot Terningåa i en lengde på 250 meter.		Arbeidene ble utført ved hjelp av et halvt kompani fra [[Oppland Regiment\|Oplandske Infanterie Regement]] som bygget en jordskanse med bruk av [[palisade]]r eller laftekister som brystvern.<ref name=om2 /> Den ble først kalt Elverum skanse, men navnet ble i 1684 endret til Terningen skanse. I forkant av skansen var det anlagt en forsvarslinje mot Terningåa i en lengde på 250 meter.

	Skansen var på 45x45 [[alen]] (30x30 meter) og utstyrt med tre trepunds kanoner.<ref name=dm>[https://digitaltmuseum.no/011012887343/terningen-skanse-modell Digitalt museum]</ref> Gyldenløve var selv til stede under monteringen av kanonene 16. til 17. januar 1676. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref>[[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>		Skansen var på 45x45 [[alen]] (30x30 meter) og utstyrt med tre trepunds kanoner.<ref name=dm>[https://digitaltmuseum.no/011012887343/terningen-skanse-modell Digitalt museum]</ref> Gyldenløve var selv til stede under monteringen av kanonene 16. til 17. januar 1676. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref>[[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>

PaulVIF: /* Anlegget fra 1811-1814 */

2022-01-09T16:41:35Z

Anlegget fra 1811-1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 16:41
Linje 21:		Linje 21:
	De siste årene av [[Napoleonskrigene]] gjorde nødvendig å gjøre de gamle anleggene igjen operative, da de hadde forfalt i fredstid. Etter [[krigen mot Sverige 1808–1809]] var det frykt for nye angrep mot Norge fra Sverige.<ref name=om4>Mørkhagen, s. 4</ref>		De siste årene av [[Napoleonskrigene]] gjorde nødvendig å gjøre de gamle anleggene igjen operative, da de hadde forfalt i fredstid. Etter [[krigen mot Sverige 1808–1809]] var det frykt for nye angrep mot Norge fra Sverige.<ref name=om4>Mørkhagen, s. 4</ref>

			=== Bygging ===
	[[Visestattholder]] [[Frederik av Hessen]] igangsatte utbyggingen av skansen og arbeidet på stedet ble ledet av den unge norske ingeniørpremierløytnant [[Peter Michael Vosgraff (1787–1862)\|Peter Michael Vosgraff]] fram til 1813, og deretter ingeniørkaptein Purgau siste året. Begge rapporterte til [[Benoni d'Aubert]] som satt i [[Oslo\|Christiania]].<ref name=om7 /> Terningen skanse gjenoppstod da som en åttekantet stjerneskanse med fire kanonstillinger og fikk status som hovedanlegg ved Elverum.		[[Visestattholder]] [[Frederik av Hessen]] igangsatte utbyggingen av skansen og arbeidet på stedet ble ledet av den unge norske ingeniørpremierløytnant [[Peter Michael Vosgraff (1787–1862)\|Peter Michael Vosgraff]] fram til 1813, og deretter ingeniørkaptein Purgau siste året. Begge rapporterte til [[Benoni d'Aubert]] som satt i [[Oslo\|Christiania]].<ref name=om7 /> Terningen skanse gjenoppstod da som en åttekantet stjerneskanse med fire kanonstillinger og fikk status som hovedanlegg ved Elverum.

	Anleggsperioden synes i hovedsak å være tre ~~mpneder~~ hvert sommer, delvis for ikke komme i konflikt med såing og høsting, men det har også være mannskaper som har arbeidet utover denne tremånedersperioden, også gjennom vinteren. Dette gjør at antallet mannskaper som har vært involvert varierer, men sommeren 1813 var flgende arbeidsstyrke involvert i anleggene rundt Elverum:<ref name=om7 />		Anleggsperioden synes i hovedsak å være tre måneder hvert sommer, delvis for ikke komme i konflikt med såing og høsting, men det har også være mannskaper som har arbeidet utover denne tremånedersperioden, også gjennom vinteren. Dette gjør at antallet mannskaper som har vært involvert varierer, men sommeren 1813 var flgende arbeidsstyrke involvert i anleggene rundt Elverum:<ref name=om7 />
	* en offiser		* en offiser
	* seks underoffiserer		* seks underoffiserer
Linje 33:		Linje 34:
	Det ble under anlegget brukt store mengder stein, som var fundaet for jordvollene og batteriene og feste for [[palisade]]ne.<ref name=om5>Mørkhagen, s. 5</ref>		Det ble under anlegget brukt store mengder stein, som var fundaet for jordvollene og batteriene og feste for [[palisade]]ne.<ref name=om5>Mørkhagen, s. 5</ref>

			=== Anlegget ===
	Skansen er et kvadratisk stjerneformet anlegg på ca. 120 x 120 meter og dekker 15-16 [[dekar]]. Broen i inngangspartiet var utstyrt med hjulgang og kunne derved dras inn.<ref name=fredning>Fredningsvedtaket</ref> Innenfor vollgraven og vollen lå det en firefløyet tømmerlaftet forlegning med valmtak sm dannet et indre, åpnet gårdsrom med brønn i midten. Anlegget hadde fire [[bastion]]er med kanonstillinger og bundet sammen med [[tenalje]]r. Inn til gårdplassen var det i østre, søndre og vestre fløy brede gjennomgående ganger med porter for innkjøring av kjerrer og kanoner. I disse innkjøringene var det i østre og vestre fløy også fire staller på hver side av gangene.<ref name=om6>Mørkhagen, s. 6</ref>		Skansen er et kvadratisk stjerneformet anlegg på ca. 120 x 120 meter og dekker 15-16 [[dekar]]. Broen i inngangspartiet var utstyrt med hjulgang og kunne derved dras inn.<ref name=fredning>Fredningsvedtaket</ref> Innenfor vollgraven og vollen lå det en firefløyet tømmerlaftet forlegning med valmtak sm dannet et indre, åpnet gårdsrom med brønn i midten. Anlegget hadde fire [[bastion]]er med kanonstillinger og bundet sammen med [[tenalje]]r. Inn til gårdplassen var det i østre, søndre og vestre fløy brede gjennomgående ganger med porter for innkjøring av kjerrer og kanoner. I disse innkjøringene var det i østre og vestre fløy også fire staller på hver side av gangene.<ref name=om6>Mørkhagen, s. 6</ref>

	Bygningsmassen utgjorde 1000 m². Forlegningskapasitet var på rundt 420 mann<ref name=om7>Mørkhagen, s. 7</ref> og nordfløyen tjente som innkvartering for rundt 400 soldater, og i tillegg var det offisersforlegning med stuer, kjøkken og magasiner. Det ble også oppført to kruttkamre i henholdsvis det sørøstre og nordøstre hjørnet av den indre delen av vollsystemet.<ref name=fredning /> Skansen hadde også to [[redutt]]er.		Bygningsmassen utgjorde 1000 m². Forlegningskapasitet var på rundt 420 mann<ref name=om7>Mørkhagen, s. 7</ref> og nordfløyen tjente som innkvartering for rundt 400 soldater, og i tillegg var det offisersforlegning med stuer, kjøkken og magasiner. Det ble også oppført to kruttkamre i henholdsvis det sørøstre og nordøstre hjørnet av den indre delen av vollsystemet.<ref name=fredning /> Skansen hadde også to [[redutt]]er.

			=== Mannskaper ===

			=== Reduttene ===

	== Fredning ==		== Fredning ==

PaulVIF: /* Anlegget fra 1811-1814 */

2022-01-09T16:36:50Z

Anlegget fra 1811-1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 16:36
Linje 22:		Linje 22:

	[[Visestattholder]] [[Frederik av Hessen]] igangsatte utbyggingen av skansen og arbeidet på stedet ble ledet av den unge norske ingeniørpremierløytnant [[Peter Michael Vosgraff (1787–1862)\|Peter Michael Vosgraff]] fram til 1813, og deretter ingeniørkaptein Purgau siste året. Begge rapporterte til [[Benoni d'Aubert]] som satt i [[Oslo\|Christiania]].<ref name=om7 /> Terningen skanse gjenoppstod da som en åttekantet stjerneskanse med fire kanonstillinger og fikk status som hovedanlegg ved Elverum.		[[Visestattholder]] [[Frederik av Hessen]] igangsatte utbyggingen av skansen og arbeidet på stedet ble ledet av den unge norske ingeniørpremierløytnant [[Peter Michael Vosgraff (1787–1862)\|Peter Michael Vosgraff]] fram til 1813, og deretter ingeniørkaptein Purgau siste året. Begge rapporterte til [[Benoni d'Aubert]] som satt i [[Oslo\|Christiania]].<ref name=om7 /> Terningen skanse gjenoppstod da som en åttekantet stjerneskanse med fire kanonstillinger og fikk status som hovedanlegg ved Elverum.

			Anleggsperioden synes i hovedsak å være tre mpneder hvert sommer, delvis for ikke komme i konflikt med såing og høsting, men det har også være mannskaper som har arbeidet utover denne tremånedersperioden, også gjennom vinteren. Dette gjør at antallet mannskaper som har vært involvert varierer, men sommeren 1813 var flgende arbeidsstyrke involvert i anleggene rundt Elverum:<ref name=om7 />
			* en offiser
			* seks underoffiserer
			* 174 kronarbeidere (tvangsarbeidere fra festningene)
			* fire snekkere
			* to smeder
			* to minerer (skytterbaser)

	Det ble under anlegget brukt store mengder stein, som var fundaet for jordvollene og batteriene og feste for [[palisade]]ne.<ref name=om5>Mørkhagen, s. 5</ref>		Det ble under anlegget brukt store mengder stein, som var fundaet for jordvollene og batteriene og feste for [[palisade]]ne.<ref name=om5>Mørkhagen, s. 5</ref>