Thamshavnbanen - Sideversjonshistorikk

1000mm: /* Kilder */ +gammel nettside for Orkla Industrimuseum (arkivert hos Wayback Machine)

2023-04-09T20:52:28Z

Kilder: +gammel nettside for Orkla Industrimuseum (arkivert hos Wayback Machine)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2023 kl. 20:52
Linje 142:		Linje 142:
	* [https://snl.no/Thamshavnbanen Thamshavnbanen] på [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Thamshavnbanen Thamshavnbanen] på [[Store norske leksikon]]
	* {{kulturminne\|87495}}		* {{kulturminne\|87495}}
	* [https://oi.no/besok/thamshavnbanen Thamshavnbanen] på Orkla industrimuseum		* [https://oi.no/besok/thamshavnbanen Thamshavnbanen] på [[Orkla industrimuseum]]
			* [http://web.archive.org/web/20061008213210fw_/http://www.oi.no/norsk/avdelinger/thb/stasjoner.html Stasjonene på Thamshavnbanen] gammel nettside for Orkla Industrimuseum, arkivert hos Wayback Machine
	* [http://forsk.njk.no/stdb/VisFotomengde.php?bd=46 Stasjoner på Thamshavnsbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]		* [http://forsk.njk.no/stdb/VisFotomengde.php?bd=46 Stasjoner på Thamshavnsbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]]
	* Marit Mjøen: ''Thamshavnbanen 1908–1983'', Thamshavnbanens Venner, 1983. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017110348583}}		* Marit Mjøen: ''Thamshavnbanen 1908–1983'', Thamshavnbanens Venner, 1983. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017110348583}}

1000mm: /* Stasjoner */ utvidet med mer info om stasjonsbygningene

2023-04-09T20:49:13Z

Stasjoner: utvidet med mer info om stasjonsbygningene

1000mm: Orkland

2023-04-09T16:33:23Z

Orkland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2023 kl. 16:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lok nr 2 Thamshavnbanen.png\|Lokomotiv nr. 2 ble levert sammen med 1 og 3 til banens åpning i 1908 av British Westinghouse. Under [[andre verdenskrig]] ble nr. 1 og 3 sprengt, nr. 1 ble kondemnert, nr. 3 ble gjenoppbygd med deler fra de to sprengte lokomotivene. Nr. 3 ble gitt bort til [[NTNU]] da persontrafikken opphørte i 1963, mens nr. 2 ble restaurert og tatt i bruk til museumsdrift i 1993.\|Orkla Industrimuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lok nr 2 Thamshavnbanen.png\|Lokomotiv nr. 2 ble levert sammen med 1 og 3 til banens åpning i 1908 av British Westinghouse. Under [[andre verdenskrig]] ble nr. 1 og 3 sprengt, nr. 1 ble kondemnert, nr. 3 ble gjenoppbygd med deler fra de to sprengte lokomotivene. Nr. 3 ble gitt bort til [[NTNU]] da persontrafikken opphørte i 1963, mens nr. 2 ble restaurert og tatt i bruk til museumsdrift i 1993.\|Orkla Industrimuseum}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kisvogn Thamshavnbanen.jpg\|Opprinnelig kisvogn nr. 32, eneste gjenværende av første generasjon kisvogner med stålkasse og sidetømming. Vekt 5 tonn, lasteevne 10 tonn, 5 m³. Bygget i 1908 på [[Strømmens Værksted]]. Mål: Lengde: 4616 mm, høyde: 3350 mm, bredde: 2300 mm\|Torstein Bach/Orkla Industrimuseum}}		{{thumb\|Kisvogn Thamshavnbanen.jpg\|Opprinnelig kisvogn nr. 32, eneste gjenværende av første generasjon kisvogner med stålkasse og sidetømming. Vekt 5 tonn, lasteevne 10 tonn, 5 m³. Bygget i 1908 på [[Strømmens Værksted]]. Mål: Lengde: 4616 mm, høyde: 3350 mm, bredde: 2300 mm\|Torstein Bach/Orkla Industrimuseum}}
	<onlyinclude>'''[[Thamshavnbanen]]''' er en [[jernbane]]strekning for gods- og persontrafikk mellom [[Løkken Verk~~]] i [[Meldal~~]] og [[Thamshavn]] i [[~~Orkdal~~]] ~~kommune~~. Linjen ble opprettet som en gruvebane for å frakte svovelkis fra [[Løkken kobberverk\|gruvene]] på [[Løkken Verk]] til utskipingshavnen i [[Thamshavn]]. Den var i drift fra [[1908]] til [[1974]], og ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab, på grunn det lange navnet blir det ofte omtalt som Salvesen & Thams.		<onlyinclude>'''[[Thamshavnbanen]]''' er en [[jernbane]]strekning for gods- og persontrafikk mellom [[Løkken Verk]] og [[Thamshavn]] i [[Orkland kommune]]. Linjen ble opprettet som en gruvebane for å frakte svovelkis fra [[Løkken kobberverk\|gruvene]] på [[Løkken Verk]] til utskipingshavnen i [[Thamshavn]]. Den var i drift fra [[1908]] til [[1974]], og ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab, på grunn det lange navnet blir det ofte omtalt som Salvesen & Thams.

	Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane i Norge med både gods-, post- og persontrafikk. Den 25,3 kilometer lange privateide banen var en av verdens første vekselstrømsjernbaner da den åpnet i 1908, og i dag drives banen som [[museum]]sbane og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift.		Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane i Norge med både gods-, post- og persontrafikk. Den 25,3 kilometer lange privateide banen var en av verdens første vekselstrømsjernbaner da den åpnet i 1908, og i dag drives banen som [[museum]]sbane og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift.

1000mm: /* Etterkrigstiden og gjenoppbygging */ Typo

2021-04-05T22:35:05Z

Etterkrigstiden og gjenoppbygging: Typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 22:35
Linje 75:		Linje 75:
	== Etterkrigstiden og gjenoppbygging ==		== Etterkrigstiden og gjenoppbygging ==
	{{thumb\|Thamshavnbanen lokomotiv 5 paa Loekken.jpg\|Materiell ved [[Løkken stasjon]]. Lokomotivet er nr. 5 ble sammen med nr. 6 levert av [[Skabo Jernbanevognfabrik\|Skabo]] og [[NEBB]] og satt i drift 27. september 1950.\|[[:commons:User:Arsenikk\|Alasdair McLellan]]\|2008}}		{{thumb\|Thamshavnbanen lokomotiv 5 paa Loekken.jpg\|Materiell ved [[Løkken stasjon]]. Lokomotivet er nr. 5 ble sammen med nr. 6 levert av [[Skabo Jernbanevognfabrik\|Skabo]] og [[NEBB]] og satt i drift 27. september 1950.\|[[:commons:User:Arsenikk\|Alasdair McLellan]]\|2008}}
	Den tyske opprusting av banen med et tredje spor ble avsluttet samtidig med at krigen var over. Personell fra [[Norges Statsbaner\|NSB]] fjernet det tredje sporet da disse skinnene var tatt fra diverse NSB-lagre og var svært påtrengt til reparasjoner og utbedring av NSBs eget banenett etter at dette var nedslitt etter krigen. ~~Paralelt~~ med oppryddingen av sporene, var også reparasjon av kjøremateriellet. Fra 17. juni 1945 hadde banen igjen to elektriske lokomotiver i drift og persontrafikken kunne gjenopptas som tidligere. Kistogene ble den første perioden kjørt med damplokomotiv, det første elektriske kislokomotivet ble satt tilbake i drift 4. mars 1946, og det andre 13. september samme år, og da hadde banen fått tilbake sin tidligere kapasitet. I periooden fram til 1950 var det imidlertid en utskifting av det gamle materiellet med nybygde lokomotiver fra [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri\|NEBB]] med mekaniske deler fra Skabo, disse to virksomhetene fusjonerte i 1948. I første halvdel av 1950-årene ble også alle svillene skuftet ut med kreosotimpregnerte sviller.		Den tyske opprusting av banen med et tredje spor ble avsluttet samtidig med at krigen var over. Personell fra [[Norges Statsbaner\|NSB]] fjernet det tredje sporet da disse skinnene var tatt fra diverse NSB-lagre og var svært påtrengt til reparasjoner og utbedring av NSBs eget banenett etter at dette var nedslitt etter krigen. Parallelt med oppryddingen av sporene, var også reparasjon av kjøremateriellet. Fra 17. juni 1945 hadde banen igjen to elektriske lokomotiver i drift og persontrafikken kunne gjenopptas som tidligere. Kistogene ble den første perioden kjørt med damplokomotiv, det første elektriske kislokomotivet ble satt tilbake i drift 4. mars 1946, og det andre 13. september samme år, og da hadde banen fått tilbake sin tidligere kapasitet. I periooden fram til 1950 var det imidlertid en utskifting av det gamle materiellet med nybygde lokomotiver fra [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri\|NEBB]] med mekaniske deler fra Skabo, disse to virksomhetene fusjonerte i 1948. I første halvdel av 1950-årene ble også alle svillene skuftet ut med kreosotimpregnerte sviller.

	Allerede da selskapets konsesjon skulle fornyes i 1938, ba de om at det skulle bli fritatt for persontrafikken, da ~~dfenne~~ hadde vist en fallende tendens siden ~~120~~-årene. Dette ble avslått da veien hadde for dårlig standard, og bensinmangelen under krigen gjorde at persontrafikken ble femdoblet fram til kapasiteten ble redusert på grunn av sabotasjehandlingene. Men etter krigen falt persontrafikken jevnt og 22. februar 1958 søkte selskapet om å bli fritatt for den offentlige person- og godstransporten, for å kun bli en gruvebane, og henviste blant annet til utvidelsen av det offentlige [[Rutebiltrafikk\|rutebiltilbudet]]. Etter politiske runder i de to berørte kommunene og i fylket, imøtekom [[Samferdselsdepartementet]] søknaden, i første omgang som en prøveperiode for perioden 1. mai 1963 til 31. desember 1964. Det siste persontoget gikk fra Thamshavn stasjon kl 20:15 30. april 1963. Først 24. februar 1966, over et år på overtid, ble saken behandlet i [[Stortinget]] hvor ordningen ble opprettholdt.		Allerede da selskapets konsesjon skulle fornyes i 1938, ba de om at det skulle bli fritatt for persontrafikken, da denne hadde vist en fallende tendens siden 20-årene. Dette ble avslått da veien hadde for dårlig standard, og bensinmangelen under krigen gjorde at persontrafikken ble femdoblet fram til kapasiteten ble redusert på grunn av sabotasjehandlingene. Men etter krigen falt persontrafikken jevnt og 22. februar 1958 søkte selskapet om å bli fritatt for den offentlige person- og godstransporten, for å kun bli en gruvebane, og henviste blant annet til utvidelsen av det offentlige [[Rutebiltrafikk\|rutebiltilbudet]]. Etter politiske runder i de to berørte kommunene og i fylket, imøtekom [[Samferdselsdepartementet]] søknaden, i første omgang som en prøveperiode for perioden 1. mai 1963 til 31. desember 1964. Det siste persontoget gikk fra Thamshavn stasjon kl 20:15 30. april 1963. Først 24. februar 1966, over et år på overtid, ble saken behandlet i [[Stortinget]] hvor ordningen ble opprettholdt.

	Da persontrafikken ble lagt ned i 1963 ble arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i selskapet Salvesen & Thams overført til gruveselskapet. Salvesen & Thams ble videreført som et sovende selskap på grunn av kraftkonsesjonene selskapet satt med. Gruveselskapet overtok all drift av Thamshavnbanen og alle bygninger, anlegg og materiell vederlagtsfritt. Salvesen & Thams fikk fra 1977 imidlertid andre oppgaver for Orklakonsernet. Det ble i 2012 kjøpt ut av blant andre de ansatte og er i dag et investeringselskap i [[Midt-Norge]] og driver blant annet med eiendoms- og industriutvikling.		Da persontrafikken ble lagt ned i 1963 ble arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i selskapet Salvesen & Thams overført til gruveselskapet. Salvesen & Thams ble videreført som et sovende selskap på grunn av kraftkonsesjonene selskapet satt med. Gruveselskapet overtok all drift av Thamshavnbanen og alle bygninger, anlegg og materiell vederlagtsfritt. Salvesen & Thams fikk fra 1977 imidlertid andre oppgaver for Orklakonsernet. Det ble i 2012 kjøpt ut av blant andre de ansatte og er i dag et investeringselskap i [[Midt-Norge]] og driver blant annet med eiendoms- og industriutvikling.

PaulVIF: /* Bårdshaug */

2020-11-09T11:48:17Z

Bårdshaug

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 11:48
Linje 44:		Linje 44:

	==== Bårdshaug ====		==== Bårdshaug ====
	Det første anslaget var mot omformer- og koblingsstasjonen på Bårdshaug kl 05:00 om morgenen 4. mai 1942. Denne aksjonen var en medvirkende årsak til at [[Unntakstilstanden i Midt-Norge 1942\|unntakstilstanden i Midt-Norge samme høst]] ble innført. Aksjonen ble gjennomført av Peter Deinboll, Torleif Grong og Per Getz. Omformervakten ble overfalt, bedøvet og brakt i sikkerhet for eksplosjonen hvor de to største omformeraggregatene ble ødelagte, selve hallen ble jevnet med jorden og koblingsstasjonen sterkt sladet. Bare et lite omformeraggregat overlevde, men dette var for lite til å elevere strøm til kislokomotivene, og kun person- og varetrafikken ble opprettholdt. 26. mai ble deler av kistransporten gjenopprettet, først fra slutten av juli var kistransporten tilbake til normal kjøreplan, men helt fram til november var det med redusert vekt.		Det første anslaget var mot omformer- og koblingsstasjonen på Bårdshaug kl 05:00 om morgenen 4. mai 1942. Denne aksjonen var en medvirkende årsak til at [[Unntakstilstanden i Midt-Norge 1942\|unntakstilstanden i Midt-Norge samme høst]] ble innført. Aksjonen ble gjennomført av Peter Deinboll, Torleif Grong og Per Getz fra [[Kompani Linge]]. Omformervakten ble overfalt, bedøvet og brakt i sikkerhet for eksplosjonen hvor de to største omformeraggregatene ble ødelagte, selve hallen ble jevnet med jorden og koblingsstasjonen sterkt sladet. Bare et lite omformeraggregat overlevde, men dette var for lite til å elevere strøm til kislokomotivene, og kun person- og varetrafikken ble opprettholdt. 26. mai ble deler av kistransporten gjenopprettet, først fra slutten av juli var kistransporten tilbake til normal kjøreplan, men helt fram til november var det med redusert vekt.

	En årsak til at kjøringen kom såpass raskt igang igjen, var at man hadde en omformer på lager, og en tidligere omformer som ble solgt på 1920-tallet ble kjøpt tilbake, samt at transformatorer ble lånt fra gruven. Men det måtte bygges en ny bygning, og i mellomtiden var det vanskelig å drifte anlegget. Først 2. februar 1943, ni måneder etter anlaget, var banen tilbake til full, normalt drift.		En årsak til at kjøringen kom såpass raskt igang igjen, var at man hadde en omformer på lager, og en tidligere omformer som ble solgt på 1920-tallet ble kjøpt tilbake, samt at transformatorer ble lånt fra gruven. Men det måtte bygges en ny bygning, og i mellomtiden var det vanskelig å drifte anlegget. Først 2. februar 1943, ni måneder etter anlaget, var banen tilbake til full, normalt drift.

PaulVIF: /* Tyske mottiltak */

2020-09-02T17:49:57Z

Tyske mottiltak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 17:49
Linje 67:		Linje 67:
	Thamshavnbanen var en [[Smalsporet jernbane\|smalsporbane]], men for å lette trekkraftsituasjonen bygde tyskerne banen om til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]] ved å legge inn en tredje skinne. Dette arbeidet var ferdig i mai 1945, men normalsporet kom aldri i bruk og ble senere fjernet.		Thamshavnbanen var en [[Smalsporet jernbane\|smalsporbane]], men for å lette trekkraftsituasjonen bygde tyskerne banen om til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]] ved å legge inn en tredje skinne. Dette arbeidet var ferdig i mai 1945, men normalsporet kom aldri i bruk og ble senere fjernet.

	Som følge av sabotasjeaksjonene mot banen bygget [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] også [[Klinghåmmårtunnelen]] som er banens eneste tunnel i de bratte og skogkledte Klingliene ned mot Svorkmo. Den går gjennom et bratt fjellparti i Klingliene, Klinghåmmår’n og er 151 meter lang, slik at banen unngikk det eksponerte delen av den opprinnelige traseen og de krappe kurvene rundt Klinghåmmår’n. Disse kurvene var også for krappe til normalspor. De driftsansvarlige ved banen klaget ~~imidelrtid~~ på at det tyske anleggsarbeidet satte banens sikkerhet i fare, både på grunn av ising etter mye tråkk i sporet under arbeidene og oppstabling av utskutt stein for nærme sporet.		Som følge av sabotasjeaksjonene mot banen bygget [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] også [[Klinghåmmårtunnelen]] som er banens eneste tunnel i de bratte og skogkledte Klingliene ned mot Svorkmo. Den går gjennom et bratt fjellparti i Klingliene, Klinghåmmår’n og er 151 meter lang, slik at banen unngikk det eksponerte delen av den opprinnelige traseen og de krappe kurvene rundt Klinghåmmår’n. Disse kurvene var også for krappe til normalspor. De driftsansvarlige ved banen klaget imidlertid på at det tyske anleggsarbeidet satte banens sikkerhet i fare, både på grunn av ising etter mye tråkk i sporet under arbeidene og oppstabling av utskutt stein for nærme sporet.

	Arbeidet ble utført av ordinære tyske arbeidere, såkalte pionerer, samt polske og jugoslaviske krigsfanger, samt norske politiske fanger. De tilsammen rundt 800 arbeiderne utførte utbedringsrabeider over hele linjen og var innlosjert i leire på [[Bårdshaug holdeplass\|Bårdshaug]] og [[Fannrem]] og ble kjørt med tog til de ulike arbeidsstedene.		Arbeidet ble utført av ordinære tyske arbeidere, såkalte pionerer, samt polske og jugoslaviske krigsfanger, samt 216 norske politiske fanger fra [[Grini fangeleir]]. De tilsammen rundt 800 arbeiderne utførte utbedringsrabeider over hele linjen og var innlosjert i leire på [[Bårdshaug holdeplass\|Bårdshaug]] og [[Fannrem]] og ble kjørt med tog til de ulike arbeidsstedene.

	Utover januar og februar 1945 klaget de driftsansvarlige ved banen at denne var så nedslitt at lokomotivene ikke kunne kjøre normal fart, men kun 25 km/t som toppfart. Dette ble imidertid ignorert av de tyske myndighetene som oppettholdt den normale hastigheten.		Utover januar og februar 1945 klaget de driftsansvarlige ved banen at denne var så nedslitt at lokomotivene ikke kunne kjøre normal fart, men kun 25 km/t som toppfart. Dette ble imidertid ignorert av de tyske myndighetene som oppettholdt den normale hastigheten.

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T21:35:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:35
Linje 151:		Linje 151:
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Thamshavnbanen\| ]]		[[Kategori:Thamshavnbanen\| ]]
	[[Kategori:Orkdal kommune]]		[[Kategori:Orkdal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Meldal]]		[[Kategori:Meldal]]
	[[Kategori:Orkland kommune]]		[[Kategori:Orkland kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Meldal kommune» til «Kategori:Meldal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T11:34:15Z

Teksterstatting – «Kategori:Meldal kommune» til «Kategori:Meldal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 11:34
Linje 152:		Linje 152:
	[[Kategori:Thamshavnbanen\| ]]		[[Kategori:Thamshavnbanen\| ]]
	[[Kategori:Orkdal kommune]]		[[Kategori:Orkdal kommune]]
	[[Kategori:Meldal kommune]]		[[Kategori:Meldal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1908]]		[[Kategori:Etableringer i 1908]]

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 09:07

2019-02-28T09:07:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:07
Linje 102:		Linje 102:
	! Stasjon !! Km fra<br />Thamshavn !! [[Moh.]] !! Opprettet !! Nedlagt !! Merknader !! Bilde		! Stasjon !! Km fra<br />Thamshavn !! [[Moh.]] !! Opprettet !! Nedlagt !! Merknader !! Bilde
	\|-		\|-
	\| [[Thamshavn]] \|\| 0,000 \|\| 1,50 \|\| 15. juli 1908 \|\| 31. mai 1974 \|\|Utskiping og smelteverk, industrianlegg. Lagt ned da kistransporten opphørte. \|\| [[Fil:Thamshavn 1906.jpg\|120px]]		\| [[Thamshavn]] \|\| 0,000 \|\| 1,50 \|\| 15. juli 1908 \|\| 31. mai 1974 \|\|Utskiping og [[smelteverk]], industrianlegg. Lagt ned da kistransporten opphørte. \|\| [[Fil:Thamshavn 1906.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Thamshavn stasjon]] \|\| 0,150 \|\| 2,80 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. Sidespor til industrianlegget. \|\| [[Fil:Thamshavn stasjon.png\|120px]]		\| [[Thamshavn stasjon]] \|\| 0,150 \|\| 2,80 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. Sidespor til industrianlegget. \|\| [[Fil:Thamshavn stasjon.png\|120px]]

PaulVIF: /* Etterkrigstiden og gjenoppbygging */

2018-10-02T12:49:01Z

Etterkrigstiden og gjenoppbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2018 kl. 12:49
Linje 74:		Linje 74:

	== Etterkrigstiden og gjenoppbygging ==		== Etterkrigstiden og gjenoppbygging ==
	{{thumb\|Thamshavnbanen lokomotiv 5 paa Loekken.jpg\|Materiell ved [[Løkken stasjon]]. Lokomotivet er nr. 5 ble sammen med nr. 6 levert av [[Skabo Jernbanevognfabrik\|Skabo]] og NEBB og satt i drift 27. september 1950.\|[[:commons:User:Arsenikk\|Alasdair McLellan]]\|2008}}		{{thumb\|Thamshavnbanen lokomotiv 5 paa Loekken.jpg\|Materiell ved [[Løkken stasjon]]. Lokomotivet er nr. 5 ble sammen med nr. 6 levert av [[Skabo Jernbanevognfabrik\|Skabo]] og [[NEBB]] og satt i drift 27. september 1950.\|[[:commons:User:Arsenikk\|Alasdair McLellan]]\|2008}}
	Den tyske opprusting av banen med et tredje spor ble avsluttet samtidig med at krigen var over. Personell fra [[Norges Statsbaner\|NSB]] fjernet det tredje sporet da disse skinnene var tatt fra diverse NSB-lagre og var svært påtrengt til reparasjoner og utbedring av NSBs eget banenett etter at dette var nedslitt etter krigen. Paralelt med oppryddingen av sporene, var også reparasjon av kjøremateriellet. Fra 17. juni 1945 hadde banen igjen to elektriske lokomotiver i drift og persontrafikken kunne gjenopptas som tidligere. Kistogene ble den første perioden kjørt med damplokomotiv, det første elektriske kislokomotivet ble satt tilbake i drift 4. mars 1946, og det andre 13. september samme år, og da hadde banen fått tilbake sin tidligere kapasitet. I periooden fram til 1950 var det imidlertid en utskifting av det gamle materiellet med nybygde lokomotiver fra [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri\|NEBB]] med mekaniske deler fra Skabo, disse to virksomhetene fusjonerte i 1948. I første halvdel av 1950-årene ble også alle svillene skuftet ut med kreosotimpregnerte sviller.		Den tyske opprusting av banen med et tredje spor ble avsluttet samtidig med at krigen var over. Personell fra [[Norges Statsbaner\|NSB]] fjernet det tredje sporet da disse skinnene var tatt fra diverse NSB-lagre og var svært påtrengt til reparasjoner og utbedring av NSBs eget banenett etter at dette var nedslitt etter krigen. Paralelt med oppryddingen av sporene, var også reparasjon av kjøremateriellet. Fra 17. juni 1945 hadde banen igjen to elektriske lokomotiver i drift og persontrafikken kunne gjenopptas som tidligere. Kistogene ble den første perioden kjørt med damplokomotiv, det første elektriske kislokomotivet ble satt tilbake i drift 4. mars 1946, og det andre 13. september samme år, og da hadde banen fått tilbake sin tidligere kapasitet. I periooden fram til 1950 var det imidlertid en utskifting av det gamle materiellet med nybygde lokomotiver fra [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri\|NEBB]] med mekaniske deler fra Skabo, disse to virksomhetene fusjonerte i 1948. I første halvdel av 1950-årene ble også alle svillene skuftet ut med kreosotimpregnerte sviller.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2023 kl. 20:49
Linje 110:		Linje 110:
	\| [[Hov holdeplass]] \|\| 2,040 \|\| 16,40 \|\| 1919 \|\| 30. april 1963 \|\| Anlagt der hvor lokalbefolkningen ville ha Orkanger stasjon, ved folkeskolen. Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|		\| [[Hov holdeplass]] \|\| 2,040 \|\| 16,40 \|\| 1919 \|\| 30. april 1963 \|\| Anlagt der hvor lokalbefolkningen ville ha Orkanger stasjon, ved folkeskolen. Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|
	\|-		\|-
	\| '''[[Bårdshaug holdeplass]]''' \|\| 3,140 \|\| 11,58 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\|Opprinnelig stasjon, ubetjent og holdeplass fra 1. mars 1930, opprinnelig stasjonsbygning flyttet til [[Bårdshaug]]. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet ~~i 2001~~ som endestasjon for museumsjernbanen~~. Kopi~~ av stasjonsbygningen oppført i 2008. \|\| [[Fil:Bårdshaug stoppested.jpg\|120px]]		\| '''[[Bårdshaug holdeplass]]''' \|\| 3,140 \|\| 11,58 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\|Opprinnelig stasjon, ubetjent og holdeplass fra 1. mars 1930, opprinnelig stasjonsbygning flyttet til [[Bårdshaug]]. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet som endestasjon for museumsjernbanen i 2001, kopi av stasjonsbygningen oppført i 2008. \|\| [[Fil:Bårdshaug stoppested.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Gymnaset]] \|\| 4,410 \|\| 6,40 \|\| 20. mai 1927 \|\| 30. april 1963 \|\| Ved [[Orkdal landsgymnas]]. Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|		\| [[Gymnaset]] \|\| 4,410 \|\| 6,40 \|\| 20. mai 1927 \|\| 30. april 1963 \|\| Ved [[Orkdal landsgymnas]]. Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|
Linje 118:		Linje 118:
	\| [[Fannremsmoen holdeplass]] \|\| 5,790 \|\| 8,30 \|\| 2. desember 1947 \|\| 30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|		\| [[Fannremsmoen holdeplass]] \|\| 5,790 \|\| 8,30 \|\| 2. desember 1947 \|\| 30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|
	\|-		\|-
	\| '''[[Fannrem stasjon]]''' \|\| 6,830 \|\| 15,70 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\|Het fram til 1925 ''Fandrem stasjon''. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet for ~~museumsjernbane~~ i 1990. \|\| [[Fil:Fannrem.jpg\|120px]]		\| '''[[Fannrem stasjon]]''' \|\| 6,830 \|\| 15,70 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\|Het fram til 1925 ''Fandrem stasjon''. Lagt ned da persontrafikken opphørte, stasjonsbygningen flyttet til Løkken i 1986. Gjenåpnet som endestasjon for museumsjernbanen i 1990, kopi av stasjonsbygningen reist i 2000. \|\| [[Fil:Fannrem.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Blåsmo holdeplass]] \|\| 9,430 \|\| 14,90 \|\| 27. mai 1939 \|\|30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|		\| [[Blåsmo holdeplass]] \|\| 9,430 \|\| 14,90 \|\| 27. mai 1939 \|\|30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|
Linje 124:		Linje 124:
	\| [[Ekli holdeplass]] \|\| 10,190 \|\| 15,70 \|\| 20. mai 1927 \|\| 27. mai 1939 \|\| Lagt ned da Blåsmo åpnet.\|\|		\| [[Ekli holdeplass]] \|\| 10,190 \|\| 15,70 \|\| 20. mai 1927 \|\| 27. mai 1939 \|\| Lagt ned da Blåsmo åpnet.\|\|
	\|-		\|-
	\| [[Solbusøy stasjon]] \|\| 12,760 \|\| 21,02 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\|Ubetjent fra 1. januar 1931. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet som stoppested for ~~museumsjernbane~~ i 1986. Stasjonsbygning flyttet til [[Bårdshaug]]. \|\| [[Fil:Solbusøy stasjon.jpg\|120px]]		\| [[Solbusøy stasjon]] \|\| 12,760 \|\| 21,02 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\|Ubetjent fra 1. januar 1931. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet som stoppested/endestasjon for museumsjernbanen i 1986. Stasjonsbygning flyttet til [[Bårdshaug]]. \|\| [[Fil:Solbusøy stasjon.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Øyum holdeplass]] \|\| 14,410 \|\| 22,50 \|\| 1. august 1927 \|\| 30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|		\| [[Øyum holdeplass]] \|\| 14,410 \|\| 22,50 \|\| 1. august 1927 \|\| 30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|
	\|-		\|-
	\| '''[[Svorkmo stasjon]]''' \|\| 19,350 \|\| 54,96 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\|Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet for ~~museumsjernbane~~ i 1983.\|\| [[Fil:21507 Svorkmo stasjon.jpg\|120px]]		\| '''[[Svorkmo stasjon]]''' \|\| 19,350 \|\| 54,96 \|\| 15. juli 1908 \|\| 30. april 1963 \|\|Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet som endestasjon for museumsjernbanen i 1983.\|\| [[Fil:21507 Svorkmo stasjon.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Skjøtskift holdeplass]] \|\| 22,280 \|\| 141,10 \|\| 1. februar 1918 \|\| 30. april 1963 \|\| Stengt fra 1921, gjenåpnet 1. september 1926. Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|		\| [[Skjøtskift holdeplass]] \|\| 22,280 \|\| 141,10 \|\| 1. februar 1918 \|\| 30. april 1963 \|\| Stengt fra 1921, gjenåpnet 1. september 1926. Lagt ned da persontrafikken opphørte. \|\|
Linje 134:		Linje 134:
	\| [[Jordhusmoen holdeplass]] \|\| 23,950 \|\| 152,30 \|\| 15. desember 1936 \|\| 30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. Idag bare en enkel plattform. \|\|		\| [[Jordhusmoen holdeplass]] \|\| 23,950 \|\| 152,30 \|\| 15. desember 1936 \|\| 30. april 1963 \|\| Lagt ned da persontrafikken opphørte. Idag bare en enkel plattform. \|\|
	\|-		\|-
	\| '''[[Løkken stasjon]]''' \|\| 25,150 \|\| 163,96 \|\| 15. august 1910 \|\| 30. april 1963 \|\|Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet ~~i 1983~~ som endestasjon for museumsjernbanen. \|\| [[Fil:21669 Lokken stasjon.jpg\|120px]]		\| '''[[Løkken stasjon]]''' \|\| 25,150 \|\| 163,96 \|\| 15. august 1910 \|\| 30. april 1963 \|\|Lagt ned da persontrafikken opphørte. Stasjonsbygningen fra 1910 flyttet til Gangåsvatnet, ny stasjonsbygning tatt i bruk i 1936. Gjenåpnet som utgangsstasjon/endestasjon i sør for museumsjernbanen i 1983. \|\| [[Fil:21669 Lokken stasjon.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\| ''[[Løkken Verk]]'' \|\| 25,30 \|\| \|\|15. august 1910 \|\| 31. mai 1974 \|\|Industrianlegget. Lagt ned da kistransporten opphørte. Sporet fra Løkken er fjernet. \|\| [[Fil:Løkken Verk 1920-åra.jpg\|120px]]		\| ''[[Løkken Verk]]'' \|\| 25,30 \|\| \|\|15. august 1910 \|\| 31. mai 1974 \|\|Industrianlegget. Lagt ned da kistransporten opphørte. Sporet fra Løkken er fjernet. \|\| [[Fil:Løkken Verk 1920-åra.jpg\|120px]]