Theodor Kittelsen - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 2. jun. 2023 kl. 08:40

2023-06-02T08:40:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kittelsen av krohg 1892.jpg\|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].}}		{{thumb\|Kittelsen av krohg 1892.jpg\|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].}}
	{{thumb høyre\|Theodor Kittelsen gravminne.jpg\|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya, bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)\|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen\|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var maler, tegner og bokkunstner, blant annet kjent som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe.		<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen\|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var maler, tegner og bokkunstner, blant annet kjent som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe.

Linje 9:		Linje 8:
	Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet.		Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet.

	== ~~Biografi~~ ==		== Liv og virke ==
			{{thumb høyre\|Theodor Kittelsen gravminne.jpg\|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya, bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)\|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<!---		<!---
	[[Fil:Theodor Kittelsen Selvportrett 1888.jpg\|thumb\|left\|Selvportrett 1888]]		[[Fil:Theodor Kittelsen Selvportrett 1888.jpg\|thumb\|left\|Selvportrett 1888]]

Stigrp på 2. jun. 2023 kl. 08:39

2023-06-02T08:39:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kittelsen av krohg 1892.jpg\|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].}}		{{thumb\|Kittelsen av krohg 1892.jpg\|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].}}
	{{thumb høyre\|Theodor Kittelsen gravminne.jpg\|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya, bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)\|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Theodor Kittelsen gravminne.jpg\|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya, bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)\|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen\|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var maler, tegner og bokkunstner, blant annet kjent som illustratør av norske folkeeventyr ved ~~[[Norske Folkeeventyr\|~~Asbjørnsen og Moe]]. Han har ganske særlig preget forestillingen om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen\|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var maler, tegner og bokkunstner, blant annet kjent som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe.

	~~Han~~ var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om ''Svartedauen''.		Kittelsen har kanskje særlig preget forestillingen om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. I sin samtid var han også bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>

			Kittelsen var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om ''Svartedauen''.

	Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet.		Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet.

Stigrp: tar ut uleksikalske formuleringer, som "førsteplassen", "vunnet seg en plass i hvert hjerte i Norges land". Det blir for blomstrende, beklager!

2023-06-02T08:38:12Z

tar ut uleksikalske formuleringer, som "førsteplassen", "vunnet seg en plass i hvert hjerte i Norges land". Det blir for blomstrende, beklager!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kittelsen av krohg 1892.jpg\|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].}}		{{thumb\|Kittelsen av krohg 1892.jpg\|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].}}
	{{thumb høyre\|Theodor Kittelsen gravminne.jpg\|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya, bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)\|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Theodor Kittelsen gravminne.jpg\|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya, bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)\|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen\|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var maler, tegner og bokkunstner~~. Som~~ illustratør av norske folkeeventyr ved [[Norske Folkeeventyr\|Asbjørnsen og Moe]] ~~deler han førsteplassen med [[Erik Werenskiold]] og har vunnet seg en plass i hvert hjerte i Norges land~~. Han har ganske særlig preget forestillingen om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen\|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var maler, tegner og bokkunstner, blant annet kjent som illustratør av norske folkeeventyr ved [[Norske Folkeeventyr\|Asbjørnsen og Moe]]. Han har ganske særlig preget forestillingen om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>

	Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om ''Svartedauen''.		Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om ''Svartedauen''.

Stigrp: trenger ikke skrive at han var norsk

2023-06-02T08:36:24Z

trenger ikke skrive at han var norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kittelsen av krohg 1892.jpg\|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].}}		{{thumb\|Kittelsen av krohg 1892.jpg\|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].}}
	{{thumb høyre\|Theodor Kittelsen gravminne.jpg\|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya, bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)\|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Theodor Kittelsen gravminne.jpg\|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya, bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)\|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen\|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var ~~norsk [[~~maler]], [[tegner]] og ~~[[bokkunst]]ner~~. Som illustratør av norske folkeeventyr ved [[Norske Folkeeventyr\|Asbjørnsen og Moe]] deler han førsteplassen med [[Erik Werenskiold]] og har vunnet seg en plass i hvert hjerte i Norges land. Han har ganske særlig preget forestillingen om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen\|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var maler, tegner og bokkunstner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved [[Norske Folkeeventyr\|Asbjørnsen og Moe]] deler han førsteplassen med [[Erik Werenskiold]] og har vunnet seg en plass i hvert hjerte i Norges land. Han har ganske særlig preget forestillingen om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>

	Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om ''Svartedauen''.		Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om ''Svartedauen''.

Cnyborg på 30. jan. 2023 kl. 13:13

2023-01-30T13:13:20Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Infoboks kunstner
+{{thumb|Kittelsen av krohg 1892.jpg|Tegning fra 1892, utført av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]].}}
 {{thumb høyre|Theodor Kittelsen gravminne.jpg|Theodor Kittelsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Etter at han flyttet fra Sigdal, og før han flyttet til Jeløya,  bodde han et par år i en sveitservilla i [[Montebelloveien (Oslo)|Montebelloveien]] 7, som ligger nokså nær Ullern kirkegård.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
-'''Theodor Severin Kittelsen''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var norsk [[maler]], [[tegner]] og [[bokkunst]]ner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]] deler han førsteplassen med [[Erik Werenskiold]] og har vunnet seg en plass i hvert  hjerte i Norges land. Han har ganske særlig preget forestillingen om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>
+<onlyinclude>'''[[Theodor Kittelsen|Theodor Severin Kittelsen]]''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var norsk [[maler]], [[tegner]] og [[bokkunst]]ner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]] deler han førsteplassen med [[Erik Werenskiold]] og har vunnet seg en plass i hvert  hjerte i Norges land. Han har ganske særlig preget forestillingen om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>
 Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om ''Svartedauen''.

Stigrp: /* Troll- og eventyrillustratør */ pirk

2021-07-31T15:27:03Z

Troll- og eventyrillustratør: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2021 kl. 15:27
Linje 76:		Linje 76:

	===Troll- og eventyrillustratør===		===Troll- og eventyrillustratør===
	[[Bilde:Trollet som grunner paa hvor gammelt det er.jpg\|left\|thumb\|300px\|Trollet som grunnet på hvor gammelt det var. Tegning av Th. Kittelsen.}]]		[[Bilde:Trollet som grunner paa hvor gammelt det er.jpg\|left\|thumb\|300px\|Trollet som grunnet på hvor gammelt det var. Tegning av Th. Kittelsen.]]
	Kittelsens arbeide som eventyrillustratør begynte med [[Norske Folkeeventyr\|Asbjørnsen og Moes]] eventyr, og dette kunstneriske samlivet skulle vare ved i 29 år, til 1910.		Kittelsens arbeide som eventyrillustratør begynte med [[Norske Folkeeventyr\|Asbjørnsen og Moes]] eventyr, og dette kunstneriske samlivet skulle vare ved i 29 år, til 1910.

PaulVIF: /* Produktive år */

2021-07-31T13:40:45Z

Produktive år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2021 kl. 13:40
Linje 57:		Linje 57:
	===Produktive år===		===Produktive år===
	I [[1889]] besøkte han først Christian Skredsvig på [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.		I [[1889]] besøkte han først Christian Skredsvig på [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.
			{{thumb\|Kittelsen Nøkken.jpg\|Kittelsens bilde «Nøkken»\|[[Nasjonalmuseet]]}}
	Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy kommune\|Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull\|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''[[Apollo-Salongen\|Florasalonen]]'' i [[Christiania Tivoli]]. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. Han kom dette året med 14 bilder fra [[Jomfruland]] som året etter ble kjøpt av samleren og mesénen [[Olaf Fredrik Schou]] og donert til [[Nasjonalgalleriet]], hvor det henger idag. Flere av disse bildene har motiver fra [[Tårntjernet]], det mest kjente av disse er «Nøkken».		Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy kommune\|Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull\|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''[[Apollo-Salongen\|Florasalonen]]'' i [[Christiania Tivoli]]. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. Han kom dette året med 14 bilder fra [[Jomfruland]] som året etter ble kjøpt av samleren og mesénen [[Olaf Fredrik Schou]] og donert til [[Nasjonalgalleriet]], hvor det henger idag. Flere av disse bildene har motiver fra [[Tårntjernet]], det mest kjente av disse er «Nøkken».

PaulVIF: /* Produktive år */

2021-07-31T11:13:06Z

Produktive år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2021 kl. 11:13
Linje 58:		Linje 58:
	I [[1889]] besøkte han først Christian Skredsvig på [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.		I [[1889]] besøkte han først Christian Skredsvig på [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.

	Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy kommune\|Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull\|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''[[Apollo-Salongen\|Florasalonen]]'' i [[Christiania Tivoli]]. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. Han kom dette året med 14 bilder fra [[Jomfruland]] som ~~idag henger i~~ [[Nasjonalgalleriet]], ~~flere~~ av disse bildene har motiver fra [[Tårntjernet]]~~. Det~~ mest kjente av disse er «Nøkken».		Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy kommune\|Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull\|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''[[Apollo-Salongen\|Florasalonen]]'' i [[Christiania Tivoli]]. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. Han kom dette året med 14 bilder fra [[Jomfruland]] som året etter ble kjøpt av samleren og mesénen [[Olaf Fredrik Schou]] og donert til [[Nasjonalgalleriet]], hvor det henger idag. Flere av disse bildene har motiver fra [[Tårntjernet]], det mest kjente av disse er «Nøkken».

	===Til kunstnerdalen===		===Til kunstnerdalen===

PaulVIF: /* Produktive år */

2021-07-30T06:52:49Z

Produktive år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2021 kl. 06:52
Linje 58:		Linje 58:
	I [[1889]] besøkte han først Christian Skredsvig på [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.		I [[1889]] besøkte han først Christian Skredsvig på [[Fleskum (gård i Bærum)\|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.

	Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy kommune\|Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull\|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''Florasalonen'' i [[Christiania Tivoli]]. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst.		Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy kommune\|Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull\|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''[[Apollo-Salongen\|Florasalonen]]'' i [[Christiania Tivoli]]. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. Han kom dette året med 14 bilder fra [[Jomfruland]] som idag henger i [[Nasjonalgalleriet]], flere av disse bildene har motiver fra [[Tårntjernet]]. Det mest kjente av disse er «Nøkken».

	===Til kunstnerdalen===		===Til kunstnerdalen===

PaulVIF: /* Troll- og eventyrillustratør */

2019-09-20T19:36:14Z

Troll- og eventyrillustratør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:36
Linje 83:		Linje 83:
	Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder<ref>Tre perioder; resonnement og sitat er hentet fra Bodil Sørensen og Sidsel Helliesens artikkel om Kittelsen i ''Norsk kunstnerleksikon'', bd 2, 1983</ref>. Til den første perioden regnes arbeidene i ''Eventyrbog for Børn'' (1883-87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds.		Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder<ref>Tre perioder; resonnement og sitat er hentet fra Bodil Sørensen og Sidsel Helliesens artikkel om Kittelsen i ''Norsk kunstnerleksikon'', bd 2, 1983</ref>. Til den første perioden regnes arbeidene i ''Eventyrbog for Børn'' (1883-87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds.

	Andre periode omfatter hans tegninger iil ''Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr'' (1907) og ''Eventyrbog for børn'' (1908), begge redigert av Moltke Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av [[Otto Sinding]].		Andre periode omfatter hans tegninger iil ''Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr'' (1907) og ''Eventyrbog for børn'' (1908), begge redigert av Moltke Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Sinding]] .

	Tredje fase er ''Barne-Eventyr'' (1909) og ''Nye Barne-Eventyr'' (1910), begge redigert av Moltke Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm».		Tredje fase er ''Barne-Eventyr'' (1909) og ''Nye Barne-Eventyr'' (1910), begge redigert av Moltke Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm».