Theodor Kjerulf - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ettermæle */

2022-07-12T14:39:24Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2022 kl. 14:39
Linje 28:		Linje 28:
	Theodor Kjerulf ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1866.		Theodor Kjerulf ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1866.

	Sammen med Tellef Dahll fikk han æresmedalje i sølv under verdensutstillingen i Paris 1867 for Geologisk Kart over det søndenfjeldske ~~Norge, og ved verdensutstillingen samme sted 1878 fikk han gullmedalje for det geologiske kartet over det nordlige~~ Norge.		Sammen med Tellef Dahll fikk han æresmedalje i sølv under verdensutstillingen i Paris 1867 for Geologisk Kart over det søndenfjeldske Norge.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

PaulVIF: /* Ettermæle */

2022-07-12T14:37:44Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2022 kl. 14:37
Linje 27:		Linje 27:

	Theodor Kjerulf ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1866.		Theodor Kjerulf ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1866.

			Sammen med Tellef Dahll fikk han æresmedalje i sølv under verdensutstillingen i Paris 1867 for Geologisk Kart over det søndenfjeldske Norge, og ved verdensutstillingen samme sted 1878 fikk han gullmedalje for det geologiske kartet over det nordlige Norge.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-07-12T12:31:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2022 kl. 12:31
Linje 18:		Linje 18:
	Kjerulf var også både populærvitenskapelig skribent, samt poet og skjønnlitterær forfatter. Han ga ut flere diktsamlinger og også en del samler.		Kjerulf var også både populærvitenskapelig skribent, samt poet og skjønnlitterær forfatter. Han ga ut flere diktsamlinger og også en del samler.

	I folketellingen for Christiania for 1865 er Kierulf oppført som lektor på adressen Lille Parkvei 9. Ved folketellingen samme sted for 1875 er han oppført som professor på adressen [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 39.		I folketellingen for Christiania for 1865 er Kierulf oppført som lektor på adressen [[Lille Parkvei]] 9. Ved folketellingen samme sted for 1875 er han oppført som professor på adressen [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 39.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-07-12T12:30:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2022 kl. 12:30
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Theodor Kjerulf Tellef Dahll.jpg\|[[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef Dahll]] (t.v.) og Kjerulf (t.h.) foran et geologisk kart over det søndenfjeldske Norge.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	Theodor Kjerulf ble student i 1843 og bergkandidat i 1847. Han foretok senere feltstudier både i Norge og i utlandet, blant annet på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol. Han studerte også kjemi i Bonn og i Heidelberg.		Theodor Kjerulf ble student i 1843 og bergkandidat i 1847. Han foretok senere feltstudier både i Norge og i utlandet, blant annet på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol. Han studerte også kjemi i Bonn og i Heidelberg.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-07-11T17:27:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 17:27
Linje 11:		Linje 11:
	Theodor Kjerulf ble student i 1843 og bergkandidat i 1847. Han foretok senere feltstudier både i Norge og i utlandet, blant annet på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol. Han studerte også kjemi i Bonn og i Heidelberg.		Theodor Kjerulf ble student i 1843 og bergkandidat i 1847. Han foretok senere feltstudier både i Norge og i utlandet, blant annet på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol. Han studerte også kjemi i Bonn og i Heidelberg.

	Kjerulf ble universitetsstipendiat/lektor ved universitetet i Christiania i 1858 og professor samme sted i 1866. I 1858 ble han også den første leder for [[Norges geologiske undersøkelse]], og bygde opp organisasjonen. Sammen med geologen [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef Dahll]] sto de for]] den geologiske kartleggingen av Norge.		Kjerulf ble universitetsstipendiat/lektor ved universitetet i Christiania i 1858 og professor samme sted i 1866. I 1858 ble han også den første leder for [[Norges geologiske undersøkelse]], og bygde opp organisasjonen. Sammen med geologen [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef Dahll]] sto de for den geologiske kartleggingen av Norge.

	Sammen med zoologiprofessor [[Michael Sars]] studerte han rundt 1860 faunaen i kvartærtidens avsetninger i Norge.		Sammen med zoologiprofessor [[Michael Sars]] studerte han rundt 1860 faunaen i kvartærtidens avsetninger i Norge.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-07-11T17:26:13Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 17:26
Linje 11:		Linje 11:
	Theodor Kjerulf ble student i 1843 og bergkandidat i 1847. Han foretok senere feltstudier både i Norge og i utlandet, blant annet på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol. Han studerte også kjemi i Bonn og i Heidelberg.		Theodor Kjerulf ble student i 1843 og bergkandidat i 1847. Han foretok senere feltstudier både i Norge og i utlandet, blant annet på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol. Han studerte også kjemi i Bonn og i Heidelberg.

	Kjerulf ble universitetsstipendiat/lektor ved universitetet i Christiania i 1858 og professor samme sted i 1866. I 1858 ble han også den første leder for [[Norges geologiske undersøkelse]], og bygde opp organisasjonen. Sammen med zoologiprofessor [[Michael Sars]] studerte han rundt 1860 faunaen i kvartærtidens avsetninger i Norge.		Kjerulf ble universitetsstipendiat/lektor ved universitetet i Christiania i 1858 og professor samme sted i 1866. I 1858 ble han også den første leder for [[Norges geologiske undersøkelse]], og bygde opp organisasjonen. Sammen med geologen [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef Dahll]] sto de for]] den geologiske kartleggingen av Norge.

			Sammen med zoologiprofessor [[Michael Sars]] studerte han rundt 1860 faunaen i kvartærtidens avsetninger i Norge.

	Kjerulf var også både populærvitenskapelig skribent, samt poet og skjønnlitterær forfatter. Han ga ut flere diktsamlinger og også en del samler.		Kjerulf var også både populærvitenskapelig skribent, samt poet og skjønnlitterær forfatter. Han ga ut flere diktsamlinger og også en del samler.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-07-11T17:22:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 17:22
Linje 11:		Linje 11:
	Theodor Kjerulf ble student i 1843 og bergkandidat i 1847. Han foretok senere feltstudier både i Norge og i utlandet, blant annet på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol. Han studerte også kjemi i Bonn og i Heidelberg.		Theodor Kjerulf ble student i 1843 og bergkandidat i 1847. Han foretok senere feltstudier både i Norge og i utlandet, blant annet på Island, i Eifel, Harz, Erzgebirge og i Tirol. Han studerte også kjemi i Bonn og i Heidelberg.

	Kjerulf ble universitetsstipendiat/lektor ved universitetet i Christiania i 1858 og professor samme sted i 1866. I 1858 ble han også den første leder for Norges geologiske undersøkelse, og bygde opp organisasjonen. Sammen med zoologiprofessor [[Michael Sars]] studerte han rundt 1860 faunaen i kvartærtidens avsetninger i Norge.		Kjerulf ble universitetsstipendiat/lektor ved universitetet i Christiania i 1858 og professor samme sted i 1866. I 1858 ble han også den første leder for [[Norges geologiske undersøkelse]], og bygde opp organisasjonen. Sammen med zoologiprofessor [[Michael Sars]] studerte han rundt 1860 faunaen i kvartærtidens avsetninger i Norge.

	Kjerulf var også både populærvitenskapelig skribent, samt poet og skjønnlitterær forfatter. Han ga ut flere diktsamlinger og også en del samler.		Kjerulf var også både populærvitenskapelig skribent, samt poet og skjønnlitterær forfatter. Han ga ut flere diktsamlinger og også en del samler.

Stigrp: /* Familie */ mer familie

2022-06-04T22:37:20Z

Familie: mer familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 22:37
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Theodor Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og ble gift i 1856 med Marie Agnes Christiane Anker (1826-1915). Han var bror av komponisten [[Halfdan Kjerulf]] (1815–1868), maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), og [[Ida Kjerulf]] (1817-1840), som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873), samt svoger av offiser og kammerherre [[Carl Johan Anker (1835–1903)\|Carl Johan Anker]] (1835–1903).		Theodor Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og ble gift i 1856 med Marie Agnes Christiane Anker (1826-1915). Han var bror av komponisten [[Halfdan Kjerulf]] (1815–1868), maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), juristen [[Axel Kjerulf (1823–1880)\|Axel Kjerulf]] og [[Ida Kjerulf]] (1817-1840), som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873), samt svoger av offiser og kammerherre [[Carl Johan Anker (1835–1903)\|Carl Johan Anker]] (1835–1903).

	Faren kom til Norge i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.

Stigrp: /* Familie */

2022-06-04T22:36:15Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 22:36
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Theodor Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og ble gift i 1856 med Marie Agnes Christiane Anker (1826-1915). Han var bror av komponisten [[Halfdan Kjerulf]] (1815–1868), søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873) og svoger av offiser og kammerherre [[Carl Johan Anker (1835–1903)\|Carl Johan Anker]] (1835–1903).		Theodor Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og ble gift i 1856 med Marie Agnes Christiane Anker (1826-1915). Han var bror av komponisten [[Halfdan Kjerulf]] (1815–1868), maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), og [[Ida Kjerulf]] (1817-1840), som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873), samt svoger av offiser og kammerherre [[Carl Johan Anker (1835–1903)\|Carl Johan Anker]] (1835–1903).

	Faren kom til Norge i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.

Cnyborg på 31. jan. 2019 kl. 09:01

2019-01-31T09:01:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 09:01
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Theodor Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær Peder Kjerulf (1781–1841) og ~~Elisabet~~ (~~“Betzy”~~) Maria Lasson (1791–1873), og ble gift i 1856 med Marie Agnes Christiane Anker (1826-1915). Han var bror av komponisten [[Halfdan Kjerulf]] (1815–1868), søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873) og svoger av offiser og kammerherre [[Carl Johan Anker (1835–1903)\|Carl Johan Anker]] (1835–1903).		Theodor Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)\|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)\|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og ble gift i 1856 med Marie Agnes Christiane Anker (1826-1915). Han var bror av komponisten [[Halfdan Kjerulf]] (1815–1868), søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873) og svoger av offiser og kammerherre [[Carl Johan Anker (1835–1903)\|Carl Johan Anker]] (1835–1903).

	Faren kom til Norge i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.		Faren kom til Norge i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.