Theodor Larsen (1841–1892) - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Rettersted Skedsmokorset.

2023-08-24T18:54:34Z

Rettersted Skedsmokorset.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 18:54
Linje 17:		Linje 17:
	! Henrettet !! Dato !! Forbrytelse !! Offer !! Motiv !! Rettersted		! Henrettet !! Dato !! Forbrytelse !! Offer !! Motiv !! Rettersted
	\|-		\|-
	\| [[Olaves Andersson]] \|\| [[17. juli]] [[1868]] \|\| Rovmord \|\| Margrete Vestvollen \|\| Ran \|\| [[~~Lillestrøm~~]], [~~[Skedsmo]~~]		\| [[Olaves Andersson]] \|\| [[17. juli]] [[1868]] \|\| Rovmord \|\| Margrete Vestvollen \|\| Ran \|\| [[Skedsmokorset]] *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skedsmokorset#Retterstedet_p.C3.A5_Skedsmokorset Retterstedet]
	\|-		\|-
	\| [[Jakob Alexander Jakobsen Wallin]] \|\| [[25. januar]] [[1876]] \|\| Mord \|\| Erik Hammer \|\| Hevn \|\| [[Bergen]]		\| [[Jakob Alexander Jakobsen Wallin]] \|\| [[25. januar]] [[1876]] \|\| Mord \|\| Erik Hammer \|\| Hevn \|\| [[Bergen]]
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Gjerdrum kommune]]		[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
	[[kategori:Fødsler i 1841]]		[[kategori:Fødsler i 1841]]
	[[kategori:Dødsfall i 1892]]		[[kategori:Dødsfall i 1892]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Theodor Larsen (skarpretter) til Theodor Larsen (1841–1892)

2023-03-30T07:37:15Z

Cnyborg flyttet siden Theodor Larsen (skarpretter) til Theodor Larsen (1841–1892)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 07:37
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 30. mar. 2023 kl. 07:37

2023-03-30T07:37:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg\|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.\|[[Karl Harstad]]\|omkr. 1945–1950}}		{{thumb\|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg\|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.\|[[Karl Harstad]]\|omkr. 1945–1950}}
	'''[[Theodor Larsen (~~skarpretter~~)\|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].		'''[[Theodor Larsen (1841–1892)\|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].

	Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.		Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2020-11-12T13:45:34Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 13:45
Linje 49:		Linje 49:
	[[kategori:Fødsler i 1841]]		[[kategori:Fødsler i 1841]]
	[[kategori:Dødsfall i 1892]]		[[kategori:Dødsfall i 1892]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Henrettelser */

2019-06-04T19:11:31Z

Henrettelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 19:11
Linje 21:		Linje 21:
	\| [[Jakob Alexander Jakobsen Wallin]] \|\| [[25. januar]] [[1876]] \|\| Mord \|\| Erik Hammer \|\| Hevn \|\| [[Bergen]]		\| [[Jakob Alexander Jakobsen Wallin]] \|\| [[25. januar]] [[1876]] \|\| Mord \|\| Erik Hammer \|\| Hevn \|\| [[Bergen]]
	\|-		\|-
	\| [[Sofie Johannesdotter]] \|\| [[18. februar]] [[1876]] \|\| Giftmord \|\| 3 personer \|\| Krangel, hat og tyveri \|\| [[Halden]], [[Østfold]]		\| [[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]] \|\| [[18. februar]] [[1876]] \|\| Giftmord \|\| 3 personer \|\| Krangel, hat og tyveri \|\| [[Halden]], [[Østfold]]
	\|-		\|-
	\| [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] \|\| [[25. februar]] [[1876]] \|\| Rovmord \|\| Even Dæhlin \|\| Ran \|\| [[Løten]], [[Hedmark]]		\| [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] \|\| [[25. februar]] [[1876]] \|\| Rovmord \|\| Even Dæhlin \|\| Ran \|\| [[Løten]], [[Hedmark]]

Cnyborg: hbr

2016-02-11T08:37:25Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 08:37
Linje 38:		Linje 38:
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=512&idx_id=512&uid=ny&idx_side=-60 Gjerdrum, Ministerialbok nr. 5 (1835-1845), Fødte og døpte 1841, side 53]		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=512&idx_id=512&uid=ny&idx_side=-60 Gjerdrum, Ministerialbok nr. 5 (1835-1845), Fødte og døpte 1841, side 53]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01052055020957\|Theodor Larsen}}.

	{{DEFAULTSORT:Larsen, Theodor}}		{{DEFAULTSORT:Larsen, Theodor}}

Kallrustad: fra Gjerdrum

2015-09-07T08:57:13Z

fra Gjerdrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2015 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg\|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.\|Karl Harstad\|omkr. 1945–1950}}		{{thumb\|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg\|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.\|[[Karl Harstad]]\|omkr. 1945–1950}}
	'''[[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].		'''[[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].

Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
	[[kategori:Fødsler i 1841]]		[[kategori:Fødsler i 1841]]
	[[kategori:Dødsfall i 1892]]		[[kategori:Dødsfall i 1892]]

Cnyborg på 18. des. 2014 kl. 10:15

2014-12-18T10:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2014 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Theodor Larsen''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].		{{thumb\|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg\|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.\|Karl Harstad\|omkr. 1945–1950}}
			'''[[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].

	Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.		Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.
Linje 5:		Linje 6:
	I [[folketellinga 1875]] finner vi ham bosatt i [[Rødfyllgata (Oslo)\|Rødfyllgata]] i [[Oslo\|Christiania]] 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».		I [[folketellinga 1875]] finner vi ham bosatt i [[Rødfyllgata (Oslo)\|Rødfyllgata]] i [[Oslo\|Christiania]] 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».

	Da [[folketellinga 1885]] ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet.		Da [[folketellinga 1885]] ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet. Adressa Pilestredet 32 var fra 1883 Rikshospitalet, så paret må ha bodd i en leilighet for ansatte der.

	==Henrettelser==		==Henrettelser==

Cnyborg på 18. des. 2014 kl. 10:13

2014-12-18T10:13:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2014 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Theodor Larsen''' var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].<ref>{{Kilde www \| utgiver=Digitalarkivet og Statsarkivet i Bergen \| forfatter= Christopher John Harris \| utgivelsesdato=Desember 2001 \| tittel=En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden \| url=http://digitalarkivet.uib.no/sab/bp2001/side40.htm \| besøksdato=08. januar 2008 \| kommentar= }}</ref><ref>{{Kilde www \| utgiver=Vardeåsen Storvel \| forfatter= \| utgivelsesdato= \| tittel=Straffemåter. Den siste henrettelse i Skedsmo \| url=http://www.vardeasen-storvel.no/Historie_og_geologi/Gravroyser/Straffemater/straffemater.html \| besøksdato=08. januar 2008 \| kommentar= }}</ref> Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania.<ref>{{Kilde www \| utgiver=Carsten Berg Høgenhoff og Steinar Winnem \| forfatter=Carsten Berg Høgenhoff \| utgivelsesdato=Mars 1999 \| tittel=Slekten Sommer fra Nes på Romerike \| url=http://winnem.com/siec/nsommer.htm \| besøksdato=08. januar 2008 \| kommentar= }}</ref>		'''Theodor Larsen''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].

	== ~~Yrkesliv~~ ==		Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.
	Larsen ble ansatt som Norges skarpretter i [[1868]], etter at [[Samson Isberg]] sluttet i [[1864]]<ref>{{Kilde www \| utgiver=Prosjekt "Oslo-patriot" \| forfatter=Erik Oluf Melvold \| utgivelsesdato= \| tittel=Temahefte 4: Priess og Simonsen \| url=http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th4.html \| besøksdato=08. hanuar 2008 \| kommentar= }}</ref>. I årene mellom hadde det ikke vært behov for noen skarpretter, og embetet hadde derfor stått ubesatt.
			I [[folketellinga 1875]] finner vi ham bosatt i [[Rødfyllgata (Oslo)\|Rødfyllgata]] i [[Oslo\|Christiania]] 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».

			Da [[folketellinga 1885]] ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet.

			==Henrettelser==

			Larsen ble ansatt som Norges skarpretter i [[1868]], etter at [[Samson Isberg]] sluttet i [[1864]]. I årene mellom hadde det ikke vært behov for noen skarpretter, og embetet hadde derfor stått ubesatt.

	Henrettelsene han utførte var:		Henrettelsene han utførte var:
Linje 19:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~<references/>~~

	{{~~wikipedia~~\|no\|Theodor Larsen}}		* {{WP-lenke\|Theodor Larsen\|nb}}
			* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok. 1 : Gardshistorie I''. Utg. Gjerdrum kommune. 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708049}}
			* {{folketelling\|pf01052055020957\|Theodor Larsen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}
			* {{folketelling\|pf01053257056809\|Theodor Larsen\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
			* {{Kilde www \| utgiver=Digitalarkivet og Statsarkivet i Bergen \| forfatter= Christopher John Harris \| utgivelsesdato=Desember 2001 \| tittel=En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden \| url=http://digitalarkivet.uib.no/sab/bp2001/side40.htm \| besøksdato=08. januar 2008 \| kommentar= }}
			* {{Kilde www \| utgiver=Vardeåsen Storvel \| forfatter= \| utgivelsesdato= \| tittel=Straffemåter. Den siste henrettelse i Skedsmo \| url=http://www.vardeasen-storvel.no/Historie_og_geologi/Gravroyser/Straffemater/straffemater.html \| besøksdato=08. januar 2008 \| kommentar= }}
			* {{Kilde www \| utgiver=Carsten Berg Høgenhoff og Steinar Winnem \| forfatter=Carsten Berg Høgenhoff \| utgivelsesdato=Mars 1999 \| tittel=Slekten Sommer fra Nes på Romerike \| url=http://winnem.com/siec/nsommer.htm \| besøksdato=08. januar 2008 \| kommentar= }}
			* {{Kilde www \| utgiver=Prosjekt "Oslo-patriot" \| forfatter=Erik Oluf Melvold \| utgivelsesdato= \| tittel=Temahefte 4: Priess og Simonsen \| url=http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th4.html \| besøksdato=08. hanuar 2008 \| kommentar= }}
			* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=512&idx_id=512&uid=ny&idx_side=-60 Gjerdrum, Ministerialbok nr. 5 (1835-1845), Fødte og døpte 1841, side 53]


	~~<!--Sorteres etter fornavn~~, ~~kun patronym og ikke slektsnavn-->~~		{{DEFAULTSORT:Larsen, Theodor}}
	[[Kategori:Skarprettere]]		[[Kategori:Skarprettere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[kategori:Fødsler i 1841]]
			[[kategori:Dødsfall i 1892]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Theodor Larsen til Theodor Larsen (skarpretter)

2014-04-03T13:08:50Z

Cnyborg flyttet siden Theodor Larsen til Theodor Larsen (skarpretter)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 13:08
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg\|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.\|[[Karl Harstad]]\|omkr. 1945–1950}}		{{thumb\|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg\|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.\|[[Karl Harstad]]\|omkr. 1945–1950}}
	'''[[Theodor Larsen (~~skarpretter~~)\|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].		'''[[Theodor Larsen (1841–1892)\|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].

	Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.		Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2014 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Theodor Larsen''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].		{{thumb\|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg\|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.\|Karl Harstad\|omkr. 1945–1950}}
			'''[[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov\|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].

	Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.		Han var sønn av skolelærer og [[klokker\|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)\|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.
Linje 5:		Linje 6:
	I [[folketellinga 1875]] finner vi ham bosatt i [[Rødfyllgata (Oslo)\|Rødfyllgata]] i [[Oslo\|Christiania]] 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».		I [[folketellinga 1875]] finner vi ham bosatt i [[Rødfyllgata (Oslo)\|Rødfyllgata]] i [[Oslo\|Christiania]] 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».

	Da [[folketellinga 1885]] ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet.		Da [[folketellinga 1885]] ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet. Adressa Pilestredet 32 var fra 1883 Rikshospitalet, så paret må ha bodd i en leilighet for ansatte der.

	==Henrettelser==		==Henrettelser==