Thomas Albertsen Angell - Sideversjonshistorikk

Anne-Sophie Ofrim: /* Se også */ endr.ekst.lnk

2020-01-12T10:37:36Z

Se også: endr.ekst.lnk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2020 kl. 10:37
Linje 38:		Linje 38:
	==Se også==		==Se også==
	* [[Nordset (Klæbu)]]		* [[Nordset (Klæbu)]]
	* [~~http~~://~~www.~~thomasangell.no/ Thomas Angells Stiftelsers hjemmeside]		* [https://thomasangell.no/ Thomas Angells Stiftelsers hjemmeside]

	{{DEFAULTSORT:Angell, Thomas Albertsen}}		{{DEFAULTSORT:Angell, Thomas Albertsen}}

PaulVIF på 14. jun. 2018 kl. 07:19

2018-06-14T07:19:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 07:19
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
			[[Kategori:Legatstiftere]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1692]]		[[Kategori:Fødsler i 1692]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1767]]		[[Kategori:Dødsfall i 1767]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lett redigering

2018-06-14T07:11:07Z

lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Thomas Albertsen Angell No-nb digibok 2015012808033 0335 1.jpg\|Thomas Albertsen Angell. Fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}		{{thumb\|Thomas Albertsen Angell No-nb digibok 2015012808033 0335 1.jpg\|Thomas Albertsen Angell. Fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}
	'''[[Thomas Albertsen Angell]]''' ~~ble~~ født ~~den~~ 29. desember [[1692]] i [[Trondheim]], ~~og døde den~~ 19. september [[1767]] samme sted~~. Foreldrene hans~~ var ~~[[Albert Lorentzen Angell]] (1660–1705)~~ og ~~Sara Hammond (1672–1716)~~. ~~Angell~~ er mest kjent for å ha stifta [[Thomas Angells Stiftelser]]~~, og var gods- og bergverkseier samt kjøpmann i Trondheim~~.		'''[[Thomas Albertsen Angell]]''' (født 29. desember [[1692]] i [[Trondheim]], død 19. september [[1767]] samme sted) var gods- og bergverkseier samt kjøpmann i Trondheim. Han er mest kjent for å ha stifta [[Thomas Angells Stiftelser]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Kallrustad på 14. jun. 2018 kl. 05:30

2018-06-14T05:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 05:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{thumb\|Thomas Albertsen Angell No-nb digibok 2015012808033 0335 1.jpg\|Thomas Albertsen Angell. Fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}		{{thumb\|Thomas Albertsen Angell No-nb digibok 2015012808033 0335 1.jpg\|Thomas Albertsen Angell. Fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}
	'''[[Thomas Albertsen Angell]]''' ble født den 29. desember [[1692]] i [[Trondheim]], og døde den 19. september [[1767]] samme sted. Foreldrene hans var [[Albert Lorentzen Angell]] (1660–1705) og Sara Hammond (1672–1716). Angell er mest kjent for å ha stifta [[Thomas Angells Stiftelser]], og var gods- og bergverkseier samt kjøpmann i Trondheim.		'''[[Thomas Albertsen Angell]]''' ble født den 29. desember [[1692]] i [[Trondheim]], og døde den 19. september [[1767]] samme sted. Foreldrene hans var [[Albert Lorentzen Angell]] (1660–1705) og Sara Hammond (1672–1716). Angell er mest kjent for å ha stifta [[Thomas Angells Stiftelser]], og var gods- og bergverkseier samt kjøpmann i Trondheim.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-06-05T14:23:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 14:23
Linje 24:		Linje 24:
	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand ~~tukthuset~~ for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] iunder ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>		Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>

PaulVIF på 4. jun. 2018 kl. 07:17

2018-06-04T07:17:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 07:17
Linje 24:		Linje 24:
	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>		Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-01-23T15:36:06Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 15:36
Linje 24:		Linje 24:
	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>		Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-01-23T15:34:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 15:34
Linje 23:		Linje 23:

	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
			{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2017-10-09T11:07:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 11:07
Linje 16:		Linje 16:
	En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.		En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.

	Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom ~~Suhn~~ og Angell var ikke godt. ~~Han~~ fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.		Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom Suhm og Angell var ikke godt. Suhm fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.

	Han var gjennom de meste av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.		Han var gjennom de meste av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2017-10-09T11:06:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 11:06
Linje 16:		Linje 16:
	En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.		En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.

	Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[[[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom Suhn og Angell var ikke godt. Han fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.		Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom Suhn og Angell var ikke godt. Han fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.

	Han var gjennom de meste av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.		Han var gjennom de meste av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 14:23
Linje 24:		Linje 24:
	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand ~~tukthuset~~ for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] iunder ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>		Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 07:17
Linje 24:		Linje 24:
	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>		Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 15:36
Linje 24:		Linje 24:
	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto [[Katedralskolen i Trondheim\|Katedralskolens]] nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>		Han er gravlagt i [[Det Angellske gravkapell]] i [[Nidarosdomen]]s krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i [[Johanneskapellet (Nidarosdomen)\|Johanneskapellet]], som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.<ref>Næss 2011: 238.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 15:34
Linje 23:		Linje 23:

	Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.		Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune\|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi\|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi\|Lofoten]] og [[Andenes fogderi\|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.
			{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 11:07
Linje 16:		Linje 16:
	En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.		En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i [[Røros kobberverk]], sagbruk i [[Strinda kommune\|Strinda]] og [[Selbu kommune\|Selbu]] og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på [[Helgeland]]. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.

	Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom ~~Suhn~~ og Angell var ikke godt. ~~Han~~ fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.		Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke [[Sara Collett (1702–1756)\|Sara Collett]], som var datter av [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] og [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm]]. Forholdet mellom Suhm og Angell var ikke godt. Suhm fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.

	Han var gjennom de meste av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.		Han var gjennom de meste av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]], rett ved [[Trondheim gamle rådhus\|rådhuset]]. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til [[Norges Bank]]s nye bygning.