Thomas Angells Stiftelser - Sideversjonshistorikk

Oasorgard: Lagt til kategori.

2020-09-22T19:42:23Z

Lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 19:42
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Selbu kommune]]		[[Kategori:Selbu kommune]]
	[[Kategori:Tydal kommune]]		[[Kategori:Tydal kommune]]
			[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[kategori:Etableringer i 1767]]		[[kategori:Etableringer i 1767]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 26. mar. 2020 kl. 17:25

2020-03-26T17:25:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 17:25
Linje 5:		Linje 5:
	Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.</onlyinclude>		Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.</onlyinclude>

	Angells ~~tjener~~ [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble ~~plassert som~~ forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells fullmektig og venn [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble første forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selbu og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.		Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selbu og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.

Anne-Sophie Ofrim: /* Litteratur og kilder */ endr.ekst.lnk

2020-01-12T10:36:54Z

Litteratur og kilder: endr.ekst.lnk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2020 kl. 10:36
Linje 11:		Linje 11:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* [~~http~~://~~www.~~thomasangell.no/ Thomas Angells stiftelser]s hjemmeside.		* [https://thomasangell.no/ Thomas Angells stiftelser]s hjemmeside.
	* Bull, Ida: [http://snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Angell/utdypning Thomas Angell] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.		* Bull, Ida: [http://snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Angell/utdypning Thomas Angell] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Thomas Angells Stiftelser\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Thomas Angells Stiftelser\|nb}}.

Kallrustad: Utdrag, F1, kategoriene Tydal og Selbu for forsidevisning

2018-11-19T10:22:59Z

Utdrag, F1, kategoriene Tydal og Selbu for forsidevisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2018 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus.\|Jensens\|2007}}
	{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]] i [[Trondheim]], bygning fra 1772\|Jensens\|2007}}		<onlyinclude>{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]] i [[Trondheim]], bygning fra 1772.\|Jensens\|2007}}
	'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].		'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].

	Da Angell døde besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.		Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.</onlyinclude>

	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i ~~Selby~~ og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.		Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selbu og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Stiftelser]]		[[Kategori:Stiftelser]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Selbu kommune]]
			[[Kategori:Tydal kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1767]]		[[kategori:Etableringer i 1767]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 5. jun. 2018 kl. 14:24

2018-06-05T14:24:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 14:24
Linje 5:		Linje 5:
	Da Angell døde besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.		Da Angell døde besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.

	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand ~~tukthuset~~ for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selby og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.		Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selby og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.

PaulVIF på 4. jun. 2018 kl. 09:00

2018-06-04T09:00:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
			{{thumb\|Waisenhuset Trondheim.jpg\|[[Waisenhuset (Trondheim)\|Waisenhuset]] i [[Trondheim]], bygning fra 1772\|Jensens\|2007}}
	'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].		'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].

PaulVIF på 4. jun. 2018 kl. 07:19

2018-06-04T07:19:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 07:19
Linje 4:		Linje 4:
	Da Angell døde besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.		Da Angell døde besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.

	Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selby og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.		Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selby og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.

PaulVIF på 23. jan. 2018 kl. 15:32

2018-01-23T15:32:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells ~~hus~~\|Jensens\|2007}}		{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells Hus\|Jensens\|2007}}
	'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].		'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].

PaulVIF på 23. jan. 2018 kl. 15:09

2018-01-23T15:09:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Thomas Angells hus Trondheim.jpg\|Thomas Angells hus\|Jensens\|2007}}
	'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].		'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)\|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].

Cnyborg: Ny side: '''Thomas Angells Stiftelser''' ble oppretta etter at Thomas Albertsen Angell døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese Karen Angell (1732...

2017-10-09T11:32:36Z

Ny side: '''Thomas Angells Stiftelser''' ble oppretta etter at Thomas Albertsen Angell døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese Karen Angell (1732...

Ny side

'''[[Thomas Angells Stiftelser]]''' ble oppretta etter at [[Thomas Albertsen Angell]] døde den 19. september 1767. Etter at Thomas Angell hadde brutt med sin niese [[Karen Angell (1732–1788)|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Fredrik Suhm]] hadde den rike kjøpmannen ikke lenger noen naturlige arvinger. Den 28. september 1762 skrev han derfor et testamente, der han ga sin arv til flere forskjellge veldedige formål, til fordel for innbyggerne i [[Trondheim]]. Stiftelsene eksisterer fortsatt, og ledes per 2017 av direktør [[Ingrid Stenboe Svendsen]].

Da Angell døde besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune|Selbu]] og [[Tydal kommune|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.

Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)|Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selby og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.

==Litteratur og kilder==

* [http://www.thomasangell.no/ Thomas Angells stiftelser]s hjemmeside.
* Bull, Ida: [http://snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Angell/utdypning Thomas Angell] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.
* {{WP-lenke|Thomas Angells Stiftelser|nb}}.

[[Kategori:Stiftelser]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Etableringer i 1767]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 17:25
Linje 5:		Linje 5:
	Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.</onlyinclude>		Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune\|Selbu]] og [[Tydal kommune\|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11 845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300 000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.</onlyinclude>

	Angells ~~tjener~~ [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble ~~plassert som~~ forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.		Angells fullmektig og venn [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)\|Morten Simonsen Hoff]] ble første forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme\|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

	Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selbu og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.		Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selbu og Tydal er på omkring 400 000 dekar, hvorav 80 000 dekar er produktivt skogsareal.