Thomas Fearnley (1841–1927) - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. jun. 2023 kl. 16:20

2023-06-21T16:20:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:20
Linje 22:		Linje 22:
	{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Deler [[Frognæs]] sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)\|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)\|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}		{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Deler [[Frognæs]] sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)\|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)\|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
	{{Utdypende artikkel\|Frognæs}}		{{Utdypende artikkel\|Frognæs}}
	I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.		I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.

	I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].		I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].

PaulVIF: /* Frognæs */

2022-05-05T18:47:13Z

Frognæs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:47
Linje 24:		Linje 24:
	I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.		I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.

	I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av {{Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].		I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].

	Selv fikk Fearnley i 1912 oppført en villa i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 4 i [[nybarokk]], arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].		Selv fikk Fearnley i 1912 oppført en villa i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 4 i [[nybarokk]], arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].

PaulVIF: /* Frognæs */

2022-05-05T18:47:00Z

Frognæs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:47
Linje 24:		Linje 24:
	I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.		I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.

	I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens.		I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av {{Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].

	Selv fikk Fearnley i 1912 oppført en villa i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 4 i [[nybarokk]], arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].		Selv fikk Fearnley i 1912 oppført en villa i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 4 i [[nybarokk]], arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].

PaulVIF: /* Frognæs */

2022-05-05T18:44:12Z

Frognæs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:44
Linje 25:		Linje 25:

	I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens.		I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens.

			Selv fikk Fearnley i 1912 oppført en villa i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 4 i [[nybarokk]], arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].

	== Hederstegn ==		== Hederstegn ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2022-05-05T18:34:36Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:34
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av kunstmaleren [[Thomas Fearnley (1802–1842)\|Thomas Fearnley]]. Etter farens død i 1842 flyttet han og moren tilbake til Christiania, og moren ble etter noen år gift med sokneprest [[Halvor Tobias Heyerdahl (1812–1888)\|Halvor Tobias Heyerdahl]].		Han var sønn av kunstmaleren [[Thomas Fearnley (1802–1842)\|Thomas Fearnley]]. Etter farens død i 1842 flyttet han og moren tilbake til Christiania, og moren ble etter noen år gift med sokneprest [[Halvor Tobias Heyerdahl (1812–1888)\|Halvor Tobias Heyerdahl]].

	Han begynte i 1852 på latinlinjen på [[Nissens ~~skole~~]] i Christiania, men en øyesykdom førte til at han måtte slutte fem år senere uten eksamen. Han reiste da til Leipzig hvor han startet studiene på Öffentliche Handels-Lehranstalt pog tok avgangseksamen i 1860.		Han begynte i 1852 på latinlinjen på [[Nissens latin- og realskole]] i Christiania, men en øyesykdom førte til at han måtte slutte fem år senere uten eksamen. Han reiste da til Leipzig hvor han startet studiene på Öffentliche Handels-Lehranstalt pog tok avgangseksamen i 1860.

	Han ble gift 28. april 1875 med [[Charlotte Elisabeth Young (1854–1932)\|Charlotte Elisabeth Young]] (1854–1932), datter av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]] (1816–1890) og [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]].		Han ble gift 28. april 1875 med [[Charlotte Elisabeth Young (1854–1932)\|Charlotte Elisabeth Young]] (1854–1932), datter av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]] (1816–1890) og [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]].

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2022-05-05T18:33:57Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:33
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av kunstmaleren [[Thomas Fearnley (1802–1842)\|Thomas Fearnley]]. Etter farens død i 1842 flyttet ~~familien~~ tilbake til Christiania, Og moren ble gift med sokneprest [[Halvor Tobias Heyerdahl (1812–1888)\|Halvor Tobias Heyerdahl]].		Han var sønn av kunstmaleren [[Thomas Fearnley (1802–1842)\|Thomas Fearnley]]. Etter farens død i 1842 flyttet han og moren tilbake til Christiania, og moren ble etter noen år gift med sokneprest [[Halvor Tobias Heyerdahl (1812–1888)\|Halvor Tobias Heyerdahl]].
	~~Fearnley bodde~~ i ~~Norge fram~~ til ~~1857~~ da han startet studiene på Öffentliche Handels-Lehranstalt ~~i Leipzig, med eksamen~~ i 1860.
			Han begynte i 1852 på latinlinjen på [[Nissens skole]] i Christiania, men en øyesykdom førte til at han måtte slutte fem år senere uten eksamen. Han reiste da til Leipzig hvor han startet studiene på Öffentliche Handels-Lehranstalt pog tok avgangseksamen i 1860.

	Han ble gift 28. april 1875 med [[Charlotte Elisabeth Young (1854–1932)\|Charlotte Elisabeth Young]] (1854–1932), datter av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]] (1816–1890) og [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]].		Han ble gift 28. april 1875 med [[Charlotte Elisabeth Young (1854–1932)\|Charlotte Elisabeth Young]] (1854–1932), datter av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]] (1816–1890) og [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]].

PaulVIF på 5. mai 2022 kl. 18:27

2022-05-05T18:27:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:27
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Thomas Nicolay Fearnley.jpg\|Thomas Nicolay Fearnley, fotografert samme år han døde.\|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]\|1927}}
	'''[[Thomas Fearnley (1841–1927)\|Thomas Nicolay Fearnley]]''' (født [[9. april]] [[1841]] i [[Amsterdam]], død [[17. mai]] [[1927]] i [[Oslo]]) var skipsreder og aktiv innen industri og gruvedrift. Han er også kjent for sitt engasjement for norsk idrett, kunst og vitenskap.		'''[[Thomas Fearnley (1841–1927)\|Thomas Nicolay Fearnley]]''' (født [[9. april]] [[1841]] i [[Amsterdam]], død [[17. mai]] [[1927]] i [[Oslo]]) var skipsreder og aktiv innen industri og gruvedrift. Han er også kjent for sitt engasjement for norsk idrett, kunst og vitenskap.

PaulVIF på 5. mai 2022 kl. 18:22

2022-05-05T18:22:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:22
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av kunstmaleren [[Thomas Fearnley (1802–1842)\|Thomas Fearnley]]. Etter farens død i 1842 flyttet familien tilbake til Christiania, ~~hvor han~~ bodde fram til 1857 da han startet studiene på Öffentliche Handels-Lehranstalt i Leipzig, med eksamen i 1860.		Han var sønn av kunstmaleren [[Thomas Fearnley (1802–1842)\|Thomas Fearnley]]. Etter farens død i 1842 flyttet familien tilbake til Christiania, Og moren ble gift med sokneprest [[Halvor Tobias Heyerdahl (1812–1888)\|Halvor Tobias Heyerdahl]].
			Fearnley bodde i Norge fram til 1857 da han startet studiene på Öffentliche Handels-Lehranstalt i Leipzig, med eksamen i 1860.

	Han ble gift 28. april 1875 med [[Charlotte Elisabeth Young (1854–1932)\|Charlotte Elisabeth Young]] (1854–1932), datter av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]] (1816–1890) og [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]].		Han ble gift 28. april 1875 med [[Charlotte Elisabeth Young (1854–1932)\|Charlotte Elisabeth Young]] (1854–1932), datter av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]] (1816–1890) og [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]].

PaulVIF: /* Hederstegn */

2022-05-05T18:16:36Z

Hederstegn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:16
Linje 26:		Linje 26:
	Thomas Fearnley ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1894, ble kommandør av 2. klasse i 1901 og kommandør av 1. klasse i 1919. Han var også kommandør av 1. klasse av [[Nordstjerneordenen]] og kommandør av [[Vasaordenen]]. Fearnley var kommandør av Zähringerløvens orden (fyrstedømmet Baden) og innehaver av britisk kroningsmedalje. I 1899 ble Fearnley utnevnt til hoffjegermester, en posisjon han beholdt helt til [[unionsoppløsningen]].		Thomas Fearnley ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1894, ble kommandør av 2. klasse i 1901 og kommandør av 1. klasse i 1919. Han var også kommandør av 1. klasse av [[Nordstjerneordenen]] og kommandør av [[Vasaordenen]]. Fearnley var kommandør av Zähringerløvens orden (fyrstedømmet Baden) og innehaver av britisk kroningsmedalje. I 1899 ble Fearnley utnevnt til hoffjegermester, en posisjon han beholdt helt til [[unionsoppløsningen]].

	Han er begravet på [[~~Vår Frelsers~~ gravlund]] i Oslo.		Han er begravet i en familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 5. mai 2022 kl. 18:03

2022-05-05T18:03:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:03
Linje 5:		Linje 5:

	Han ble gift 28. april 1875 med [[Charlotte Elisabeth Young (1854–1932)\|Charlotte Elisabeth Young]] (1854–1932), datter av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]] (1816–1890) og [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]].		Han ble gift 28. april 1875 med [[Charlotte Elisabeth Young (1854–1932)\|Charlotte Elisabeth Young]] (1854–1932), datter av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]] (1816–1890) og [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]].

	~~I 1891 kjøpte han eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens.~~

	== Virke ==		== Virke ==
Linje 17:		Linje 15:
	== Idrett ==		== Idrett ==
	I 1877 var Fearnley med på å stifte [[Christiania Skiklub]], hvor han var formann 1885–1910. Han var æresmedlem både i klubben og i [[Skiforeningen]], og i 1919 opprettet han Hoffjegermester Fearnleys fond for norsk idrett.		I 1877 var Fearnley med på å stifte [[Christiania Skiklub]], hvor han var formann 1885–1910. Han var æresmedlem både i klubben og i [[Skiforeningen]], og i 1919 opprettet han Hoffjegermester Fearnleys fond for norsk idrett.

			== Frognæs ==
			{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Deler [[Frognæs]] sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)\|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)\|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
			{{Utdypende artikkel\|Frognæs}}
			I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.

			I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens.

	== Hederstegn ==		== Hederstegn ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:20
Linje 22:		Linje 22:
	{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Deler [[Frognæs]] sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)\|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)\|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}		{{thumb\|Drammensveien 79.jpg\|Deler [[Frognæs]] sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)\|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)\|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|ant. 1937}}
	{{Utdypende artikkel\|Frognæs}}		{{Utdypende artikkel\|Frognæs}}
	I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.		I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.

	I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].		I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 18:47
Linje 24:		Linje 24:
	I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.		I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.

	I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av {{Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].		I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits\|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet på Norge]].

	Selv fikk Fearnley i 1912 oppført en villa i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 4 i [[nybarokk]], arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].		Selv fikk Fearnley i 1912 oppført en villa i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 4 i [[nybarokk]], arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].