Thomas Johansen Husing (1843-1915) - Sideversjonshistorikk

Pwinther på 25. jul. 2023 kl. 19:48

2023-07-25T19:48:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Thomas Johansen Husing]]''' (født [[27. juli]] [[1843]] på [[Østre Toten]], død [[12. oktober]] [[1915]] samme sted) var straffefange med dødsdom, og innsatt i fengsel mesteparten av livet.		'''[[Thomas Johansen Husing (1843-1915)\|Thomas Johansen Husing]]''' (født [[27. juli]] [[1843]] på [[Østre Toten]], død [[12. oktober]] [[1915]] samme sted) var straffefange med dødsdom, og innsatt i fengsel mesteparten av livet.
	[[Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Front.jpg\|alt=\|miniatyr\|Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906 {{byline\|[https://www.digitalarkivet.no/db10011700110013 Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)]}}]]		[[Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Front.jpg\|alt=\|miniatyr\|Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906 {{byline\|[https://www.digitalarkivet.no/db10011700110013 Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)]}}]]

Pwinther: Pwinther flyttet siden Thomas Johansen Husing til Thomas Johansen Husing (1843-1915): Leveår i tittel

2023-07-25T15:00:13Z

Pwinther flyttet siden Thomas Johansen Husing til Thomas Johansen Husing (1843-1915): Leveår i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 15:00
(Ingen forskjell)

Kallrustad: kategori

2022-10-10T07:27:27Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2022 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Thomas Johansen Husing]]''' (født [[27. juli]] [[1843]] på [[Østre Toten]], død [[12. oktober]] [[1915]] ~~på [[Østre Toten]]~~) var straffefange med dødsdom, og ~~insatt~~ i fengsel mesteparten av livet.		'''[[Thomas Johansen Husing]]''' (født [[27. juli]] [[1843]] på [[Østre Toten]], død [[12. oktober]] [[1915]] samme sted) var straffefange med dødsdom, og innsatt i fengsel mesteparten av livet.
	[[Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Front.jpg\|alt=\|miniatyr\|Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906 {{byline\|[https://www.digitalarkivet.no/db10011700110013 Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)]}}]]		[[Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Front.jpg\|alt=\|miniatyr\|Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906 {{byline\|[https://www.digitalarkivet.no/db10011700110013 Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)]}}]]

Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
	{{bm}}		{{bm}}

Pwinther på 8. okt. 2022 kl. 20:31

2022-10-08T20:31:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2022 kl. 20:31
Linje 39:		Linje 39:
	*{{Digitalarkivet\|pc00000001174221\|Thomas Johansen Husing\|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 12, 1868-1870}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000001174221\|Thomas Johansen Husing\|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 12, 1868-1870}}
	*{{Digitalarkivet\|pc00000001177334\|Thomas Johansen Husing\|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 13, 1870-1871}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000001177334\|Thomas Johansen Husing\|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 13, 1870-1871}}
			*[http://www.prestegardslaaven.no/wp-content/uploads/2020/02/Svart%C3%A5smordet-%C3%A5rbok-nr-5.pdf Svartåsmordet, Arve M. Nordsveen] - [[Årbok for Gjøvik]] nr. 14, side 131
	*[https://www.instagram.com/p/CivvlkxjWAR/?utm_source=ig_web_copy_link Instagram - @forbrytereigamledager]		*[https://www.instagram.com/p/CivvlkxjWAR/?utm_source=ig_web_copy_link Instagram - @forbrytereigamledager]

Pwinther på 7. okt. 2022 kl. 16:44

2022-10-07T16:44:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 16:44
Linje 3:		Linje 3:

	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Thomas Johansen Husing ble født på husmannsplassen Maurbru under gården [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] på [[Østre Toten]] av foreldrene Johannes Nilsen og Anne Olsdatter. Det var hele 14 barn født inn i familien, men bare Thomas og 6 søsken vokste opp, hvor Thomas var den nest yngste. Thomas holdt til på Østre Toten i hele livet, samt brukte Mjøsområdet som sitt område for å finne arbeid, mat og utføre tyverier. Han var kjent i sin omgangskrets som en «''flink, villig og godslig Tjener''». [[2. oktober]] [[1859]] ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], og gjorde deretter tjenester på gårder rundt i området, bl.a. på hovedbruket til foreldrenes bolig, gården Rogneby.		Thomas Johansen Husing ble født<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008454576\|Thomas\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1840-1847 (0528P)}}</ref> på husmannsplassen Maurbru under gården [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] på [[Østre Toten]] av foreldrene Johannes Nilsen og Anne Olsdatter. Det var hele 14 barn født inn i familien, men bare Thomas og 6 søsken vokste opp, hvor Thomas var den nest yngste. Thomas holdt til på Østre Toten i hele livet, samt brukte Mjøsområdet som sitt område for å finne arbeid, mat og utføre tyverier. Han var kjent i sin omgangskrets som en «''flink, villig og godslig Tjener''». [[2. oktober]] [[1859]] ble han konfirmert<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000001012949\|Thomas Johansen Rudstad\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1857-1865 (0528P)}}</ref> i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], og gjorde deretter tjenester på gårder rundt i området, bl.a. på hovedbruket til foreldrenes bolig, gården Rogneby. Som 20-åring, i [[5. oktober]] [[1863]], fikk han barn<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000031193807\|Anton Johans\|Ministerialbok for Nordre Land prestegjeld 1860-1871 (0538Q)}}</ref>, sønnen Anton Lauritz Thomassen<ref>{{hbr1-1\|pd00000031193806\|Anton Lauritz Thomassen}}</ref>, med Anne Mathea Larsdatter<ref>{{hbr1-1\|pd00000031193808\|Anne Mathea Larsdatter}}</ref> fra husmannsplassen Lidseie i [[Nordre Land]], men hadde ikke tilsynelatende noe videre kontakt med sønnen eller Anne.

	==Liv som lovbryter==		==Liv som lovbryter==
Linje 11:		Linje 11:
	[[23. januar]] [[1865]] ble Thomas dømt til 2 års straffearbeid for den første serien med lovbrudd, og sendt [[8. februar]] [[1865]] til [[botsfengselet]] i [[Kristiania]] for soning. Noen måneder senere, [[12. juni]] [[1864]], fikk han deretter dom for rømmings-tyveriene som medførte at hans fengselsopphold ble satt til 3 år og 8 måneder. I botsfengslet fikk Thomas godt skussmål av inspektøren og betjentene. Selv om han «''har smaa Evner og Tungt for sig'', så blir det registrert at han var lydig, pålitelig, alltid villig til arbeid, klagde aldri, og «''han bad aldrig om Noget''». Inspektøren mente at ”''man har Grund til at vente sig noget godt af ham, skjønt der vel ikke er meget styrke i hans charakter''”. [[8. oktober]] [[1868]] er Thomas fri igjen, og drar tilbake til Østre Toten.		[[23. januar]] [[1865]] ble Thomas dømt til 2 års straffearbeid for den første serien med lovbrudd, og sendt [[8. februar]] [[1865]] til [[botsfengselet]] i [[Kristiania]] for soning. Noen måneder senere, [[12. juni]] [[1864]], fikk han deretter dom for rømmings-tyveriene som medførte at hans fengselsopphold ble satt til 3 år og 8 måneder. I botsfengslet fikk Thomas godt skussmål av inspektøren og betjentene. Selv om han «''har smaa Evner og Tungt for sig'', så blir det registrert at han var lydig, pålitelig, alltid villig til arbeid, klagde aldri, og «''han bad aldrig om Noget''». Inspektøren mente at ”''man har Grund til at vente sig noget godt af ham, skjønt der vel ikke er meget styrke i hans charakter''”. [[8. oktober]] [[1868]] er Thomas fri igjen, og drar tilbake til Østre Toten.

	I hjemtraktene hadde ikke Thomas tenkt å endre livsstil. [[15. desember]] [[1868]] bestemte han seg for å plyndre en potetkjeller på en av gårdene han kjente. Om natten dro han innom hjemgården Rogneby og tok en hest og slede, før han brøt seg inn i potetkjelleren på den andre gården, fylte sleden med 11 skjepper poteter (ca. 170 kg), og gjemte utbytte i skogen. Dessverre ble han fakket av politiet når han leverte hest og slede tilbake på Rogneby, og måtte tilbake til botsfengslet i Kristiania for en ny 2 års fengselsdom. Fengselsinspektøren mente Thomas var en «''slap og viljeløs person''», samtidig som han, noe inkonsistent, gav ham berøm for å være «''den samme villige og ufortrødne Fange som forrige gang''». Thomas klarte også å rømme fra bodsfengslet, [[2. juli]] [[1869]]. Etterlysningen lyder «''Han er 25 Aar gammel, 64 ¼ Tomme høi, har blaa Øine og mørkt Haar. Han var iført mørk Trøie, lysegraa Sommerbuxer, Vadmels Vest, strobet Skjorte, Vadmels Hue, hvide Uldstrømper og Sko''». Han ble fakket igjen 10 dager senere. [[17. mars]] [[1871]] løslates han, og dro igjen tilbake til Østre Toten.		I hjemtraktene hadde ikke Thomas tenkt å endre livsstil. [[15. desember]] [[1868]] bestemte han seg for å plyndre en potetkjeller på en av gårdene han kjente. Om natten dro han innom hjemgården Rogneby og tok en hest og slede, før han brøt seg inn i potetkjelleren på den andre gården, fylte sleden med 11 skjepper poteter (ca. 170 kg), og gjemte utbytte i skogen. Dessverre ble han fakket av politiet når han leverte hest og slede tilbake på Rogneby, og måtte tilbake til botsfengslet i Kristiania for en ny 2 års fengselsdom. Fengselsinspektøren mente Thomas var en «''slap og viljeløs person''», samtidig som han, noe inkonsistent, gav ham berøm for å være «''den samme villige og ufortrødne Fange som forrige gang''». Thomas klarte også å rømme fra bodsfengslet, [[2. juli]] [[1869]]. Etterlysningen lyder<ref>''Morgenbladet 1869.07.08'' - side 3. 18690708. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18690708_51_186_1}}</ref> «''Han er 25 Aar gammel, 64 ¼ Tomme høi, har blaa Øine og mørkt Haar. Han var iført mørk Trøie, lysegraa Sommerbuxer, Vadmels Vest, strobet Skjorte, Vadmels Hue, hvide Uldstrømper og Sko''». Han ble fakket igjen 10 dager senere. [[17. mars]] [[1871]] løslates han, og dro igjen tilbake til Østre Toten.

	Hjemme i Rogneby-traktene fikk han en jobb på en gård, som varte i 2 måneder. Deretter «''fik han inget Arbeid, hvorpaa han drak op sin Fortjeneste og saa begyndte han at stjæle paany''». Thomas var nå 28 år, og selv om han hadde forsøkt seg i yrker som rammemaker og fyrbøter i tillegg til gårdsarbeid, så virket det som det var bare i fengslene som Thomas var iherdig og tålmodig som arbeidsmann. Etter sommeren [[1871]] hadde Thomas ingen penger, og gjorde det han vanligvis gjorde, nemlig satt i gang med et tyveriraid. I hele august gjorde han innbrudd på flere forskjellige gårder i Mjøsområdet, og tok mat, klær, dyreskinn og annet lett omsettelige varer. Han stjal flere hester som han brukte til å ri mellom byene, og var i Gjøvik, [[Lillehammer]], [[Ringsaker]] og [[Eidsvoll]]. I Eidsvoll ble han tilslutt arrestert av 3 konstabler. [[29. september]] [[1871]] ble han således dømt til 5 års straffearbeide, og sendt igjen ned til Kristiania, og innsatt på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]]. Igjen gjorde Thomas et godt inntrykk i fengslet, og fikk de beste privilegiene (5. klasse) av de innsatte fangene. Inspektøren konkluderte «''Samme villige og troskyldige Fange som de forrige Gange, men ogsaa samme stakkel. Med Taarer siger han ved Løsladelsen denne Gang: ”Nei, nu maa jeg holde op at stjæle, det jeg ser, at det ikke lønner sig”».'' Men situasjonen skulle bli verre for Thomas.		Hjemme i Rogneby-traktene fikk han en jobb på en gård, som varte i 2 måneder. Deretter «''fik han inget Arbeid, hvorpaa han drak op sin Fortjeneste og saa begyndte han at stjæle paany''». Thomas var nå 28 år, og selv om han hadde forsøkt seg i yrker som rammemaker og fyrbøter i tillegg til gårdsarbeid, så virket det som det var bare i fengslene som Thomas var iherdig og tålmodig som arbeidsmann. Etter sommeren [[1871]] hadde Thomas ingen penger, og gjorde det han vanligvis gjorde, nemlig satt i gang med et tyveriraid. I hele august gjorde han innbrudd på flere forskjellige gårder i Mjøsområdet, og tok mat, klær, dyreskinn og annet lett omsettelige varer. Han stjal flere hester som han brukte til å ri mellom byene, og var i Gjøvik, [[Lillehammer]], [[Ringsaker]] og [[Eidsvoll]]. I Eidsvoll ble han tilslutt arrestert av 3 konstabler. [[29. september]] [[1871]] ble han således dømt til 5 års straffearbeide, og sendt igjen ned til Kristiania, og innsatt på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]]. Igjen gjorde Thomas et godt inntrykk i fengslet, og fikk de beste privilegiene (5. klasse) av de innsatte fangene. Inspektøren konkluderte «''Samme villige og troskyldige Fange som de forrige Gange, men ogsaa samme stakkel. Med Taarer siger han ved Løsladelsen denne Gang: ”Nei, nu maa jeg holde op at stjæle, det jeg ser, at det ikke lønner sig”».'' Men situasjonen skulle bli verre for Thomas.
Linje 17:		Linje 17:
	==Svartåsmordet==		==Svartåsmordet==
	[[Fil:Svartåsen_gård,_Østre_Toten,_1940.jpg\|alt=\|miniatyr\|Svartåsen gård, Vardal, hvor Antonette Hansdatter bodde. Bildet fra 1940. {{byline\|Vardal bygdebok, 1941}}]]		[[Fil:Svartåsen_gård,_Østre_Toten,_1940.jpg\|alt=\|miniatyr\|Svartåsen gård, Vardal, hvor Antonette Hansdatter bodde. Bildet fra 1940. {{byline\|Vardal bygdebok, 1941}}]]
	[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.		[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt<ref>''Morgenbladet 1875.09.25'' - side 2. 18750925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18750925_57_264_1}}</ref>. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt<ref>''Morgenbladet 1875.12.10'' - side 1. 18751210. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18751210_57_340_2}}</ref> til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom<ref>''Norsk retstidende'' - side 484. Utg. Den norske advokatforening. no. 1876. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}</ref><ref>''Morgenbladet 1876.07.10''. 18760710. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18760710_58_188_1}}</ref>.

	==Benådning og løslatelse==		== Benådning og løslatelse==
	Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «''Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt''». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt, [[14. september]] [[1897]]. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert igjen. [[31. januar]] [[1898]], ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til [[19. juli]] [[1906]] da han ble løslatt på prøve, igjen pga god oppførsel.		Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «''Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt''». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt<ref name="benådning">[https://www.nb.no/items/63e12b43b258a0f4bf4465687a2fcff0?page=131&searchText=%22Thomas%20Johansen%20Husing%22 ''Polititidende'' nr 10, B10]. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1898. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581038_001}}</ref>, [[14. september]] [[1897]]. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert<ref name="benådning"/> igjen. [[31. januar]] [[1898]], ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte<ref>[https://www.nb.no/items/63e12b43b258a0f4bf4465687a2fcff0?page=273&searchText=%22Thomas%20Johansen%20Husing%22 ''Polititidende'' nr. 44, C6]. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1898. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581038_001}}</ref> ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff<ref>[https://www.nb.no/items/b9d3358acd236f1a4c965c99e283b005?page=1&searchText=%22Thomas%20Johansen%20Husing%22 ''Buskeruds Blad 1904.09.18''. 19040918]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19040918_22_258_1}}</ref> for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til [[19. juli]] [[1906]] da han ble løslatt på prøve<ref>[https://www.nb.no/items/1563470312b040e8f346039b764a42ff?page=335&searchText=%22Thomas%20Johansen%20Husing%22 ''Polititidende'' nr 67, B6]. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581030_001}}</ref>, igjen pga god oppførsel.


	Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i [[Nittedal]], for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til [[Romsås (strøk)\|Romsås]] før han ble fakket igjen, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt [[6. november]] [[1906]].		Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i [[Nittedal]], for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til [[Romsås (strøk)\|Romsås]] før han ble fakket igjen<ref>[https://www.nb.no/items/620d93cd74c4ef083fc6bb10af8b0765?page=1&searchText=%22johannesen%20husing%22 ''Gjøviks Blad (1884-1920) 1906.09.03'' - 38 Aar i Straf. 19060903]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19060903_46_106_1}}</ref>, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom<ref>[https://www.nb.no/items/1563470312b040e8f346039b764a42ff?page=407&searchText=%22Thomas%20Johansen%20Husing%22 ''Polititidende'' nr 85, C11]. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581030_001}}</ref>, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt [[6. november]] [[1906]].

	==Dødsfall==		==Dødsfall ==
	Nå hadde ikke Thomas noe mer å gi, og da han ble løslatt, dro han tilbake til Østre Toten, og fikk husly hos lillebroren sin, Nikolaus, som bodde på husmannsplassen Vangen under [[Kvem\|Kvem]] gård. Thomas hadde sittet i fengsel 45 år av sitt liv, og var på dette tidspunktet en gammel mann. Han døde på Vangen ikke lenge etter, av slag, [[12. oktober]] [[1915]]. Thomas ble 72 år gammel.		Nå hadde ikke Thomas noe mer å gi, og da han ble løslatt, dro han tilbake til Østre Toten, og fikk husly hos lillebroren sin, Nikolaus, som bodde på husmannsplassen Vangen under [[Kvem\|Kvem]] gård. Thomas hadde sittet i fengsel 45 år av sitt liv, og var på dette tidspunktet en gammel mann. Han døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000003933194\|Thomas Johansen\|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld, Balke sokn 1913-1929 (0528P)}}</ref> på Vangen ikke lenge etter, av slag, [[12. oktober]] [[1915]]. Thomas ble 72 år gammel.

	==Bilder==		==Bilder==
Linje 34:		Linje 34:
	</gallery>		</gallery>

	==Litteratur og kilder==		== Litteratur og kilder==
	*{{hbr1-1\|pf01036392309561\|Thomas Johansen Husing}}.		*{{hbr1-1\|pf01036392309561\|Thomas Johansen Husing}}.
	*{{Digitalarkivet\|pc00000001143731\|Thomas Johansen Husing\|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 9, 1863-1865}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000001143731\|Thomas Johansen Husing\|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 9, 1863-1865}}

Pwinther: /* Etter løslatelse */

2022-10-07T15:36:03Z

Etter løslatelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 15:36
Linje 19:		Linje 19:
	[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.		[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.

	==~~Etter~~ løslatelse==		==Benådning og løslatelse==
	Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «''Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt''». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt, [[14. september]] [[1897]]. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert igjen. [[31. januar]] [[1898]], ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til [[19. juli]] [[1906]] da han ble løslatt på prøve, igjen pga god oppførsel.		Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «''Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt''». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt, [[14. september]] [[1897]]. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert igjen. [[31. januar]] [[1898]], ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til [[19. juli]] [[1906]] da han ble løslatt på prøve, igjen pga god oppførsel.


	Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i [[Nittedal]], for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til [[Romsås (strøk)\|Romsås]] før han ble fakket igjen, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt [[6. november]] [[1906]].		Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i [[Nittedal]], for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til [[Romsås (strøk)\|Romsås]] før han ble fakket igjen, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt [[6. november]] [[1906]].

	==Dødsfall==		==Dødsfall==

Pwinther på 7. okt. 2022 kl. 15:31

2022-10-07T15:31:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 15:31
Linje 6:		Linje 6:

	==Liv som lovbryter==		==Liv som lovbryter==
			[[Fil:1867 - Rogneby.jpg\|alt=\|miniatyr\|Rogneby gård, Østre Toten, 1867]]
	Arbeids- og sosialmoralen ble redusert gradvis for Thomas, og tyverier begynte å bli løsningen på tilgang til mat og klær. Da Thomas var 21 år ble han arrestert med kameraten Hans Peter Pedersen, og innsatt i varetekt i [[Gjøvik]] distriktsfengsel. Thomas ble siktet for, og erkjente, en serie på fem punkter hvor han ved forskjellige anledninger hadde brutt seg inn på stabbur og bygninger på noen gårder i nabolaget, og tatt mat og noen enkle klesplagg. I tillegg hadde han under en tjeneste på en gård gått for tidlig én dag, noe som da var straffbart. Men før Thomas fikk dom, klarte han og Hans Peter rømme fra varetekten i begynnelsen av desember [[1864]]. Gutta ble fanget inn igjen, men rakk å gjøre et innbruddsraid på gårder i sitt nabolag, som også ble lagt til tiltalen deres. Denne gang var det ikke bare mat som ble stjålet, men også verktøy og annet de kunne omsette. Thomas stjal også en hest og slede for å frakte godset til kjøpere, og denne gode idéen med å «låne» hest brukte Thomas flere ganger senere i livet.		Arbeids- og sosialmoralen ble redusert gradvis for Thomas, og tyverier begynte å bli løsningen på tilgang til mat og klær. Da Thomas var 21 år ble han arrestert med kameraten Hans Peter Pedersen, og innsatt i varetekt i [[Gjøvik]] distriktsfengsel. Thomas ble siktet for, og erkjente, en serie på fem punkter hvor han ved forskjellige anledninger hadde brutt seg inn på stabbur og bygninger på noen gårder i nabolaget, og tatt mat og noen enkle klesplagg. I tillegg hadde han under en tjeneste på en gård gått for tidlig én dag, noe som da var straffbart. Men før Thomas fikk dom, klarte han og Hans Peter rømme fra varetekten i begynnelsen av desember [[1864]]. Gutta ble fanget inn igjen, men rakk å gjøre et innbruddsraid på gårder i sitt nabolag, som også ble lagt til tiltalen deres. Denne gang var det ikke bare mat som ble stjålet, men også verktøy og annet de kunne omsette. Thomas stjal også en hest og slede for å frakte godset til kjøpere, og denne gode idéen med å «låne» hest brukte Thomas flere ganger senere i livet.

Linje 15:		Linje 16:

	==Svartåsmordet==		==Svartåsmordet==
			[[Fil:Svartåsen_gård,_Østre_Toten,_1940.jpg\|alt=\|miniatyr\|Svartåsen gård, Vardal, hvor Antonette Hansdatter bodde. Bildet fra 1940. {{byline\|Vardal bygdebok, 1941}}]]
	[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.		[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.

Linje 29:		Linje 31:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Profil.jpg\|Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1906{{byline\|[https://media.digitalarkivet.no/view/58531/13 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Digitalarkivet)]}}		Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Profil.jpg\|Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1906{{byline\|[https://media.digitalarkivet.no/view/58531/13 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Digitalarkivet)]}}
	~~Fil:1867 - Rogneby.jpg\|Rogneby gård, Østre Toten, 1867~~
	~~Fil:Svartåsen gård, Østre Toten, 1940.jpg\|Svartåsen gård, Vardal, 1940~~
	Fil:Skillingsvise - Svartåsmordet.jpg\|Kopi av skillingsvise om Svartåsmordet		Fil:Skillingsvise - Svartåsmordet.jpg\|Kopi av skillingsvise om Svartåsmordet
	</gallery>		</gallery>

Pwinther på 7. okt. 2022 kl. 15:21

2022-10-07T15:21:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 15:21
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Front.jpg\|alt=\|miniatyr\|Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906 {{byline\|[https://www.digitalarkivet.no/db10011700110013 Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)]}}]]		[[Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Front.jpg\|alt=\|miniatyr\|Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906 {{byline\|[https://www.digitalarkivet.no/db10011700110013 Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)]}}]]

	Thomas Johansen Husing ble født på husmannsplassen Maurbru under gården [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] på [[Østre Toten]] av foreldrene Johannes Nilsen og Anne Olsdatter. Det var hele 14 barn født inn i familien, men bare Thomas og 6 søsken vokste opp, hvor Thomas var den nest yngste. Thomas holdt til på Østre Toten i hele livet, samt brukte Mjøsområdet som sitt område for å finne arbeid, mat og utføre tyverier. Han var kjent i sin omgangskrets som en «''flink, villig og godslig Tjener''». [[2. oktober]] [[1859]] ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], og gjorde deretter tjenester på gårder rundt i området, bl.a. på hovedbruket til foreldrenes bolig, gården Rogneby. Arbeids- og sosialmoralen ble redusert gradvis for Thomas, og tyverier begynte å bli løsningen på tilgang til mat og klær. Da Thomas var 21 år ble han arrestert med kameraten Hans Peter Pedersen, og innsatt i varetekt i [[Gjøvik]] distriktsfengsel. Thomas ble siktet for, og erkjente, en serie på fem punkter hvor han ved forskjellige anledninger hadde brutt seg inn på stabbur og bygninger på noen gårder i nabolaget, og tatt mat og noen enkle klesplagg. I tillegg hadde han under en tjeneste på en gård gått for tidlig én dag, noe som da var straffbart. Men før Thomas fikk dom, klarte han og Hans Peter rømme fra varetekten i begynnelsen av desember [[1864]]. Gutta ble fanget inn igjen, men rakk å gjøre et innbruddsraid på gårder i sitt nabolag, som også ble lagt til tiltalen deres. Denne gang var det ikke bare mat som ble stjålet, men også verktøy og annet de kunne omsette. Thomas stjal også en hest og slede for å frakte godset til kjøpere, og denne gode idéen med å «låne» hest brukte Thomas flere ganger senere i livet.		==Oppvekst==
			Thomas Johansen Husing ble født på husmannsplassen Maurbru under gården [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] på [[Østre Toten]] av foreldrene Johannes Nilsen og Anne Olsdatter. Det var hele 14 barn født inn i familien, men bare Thomas og 6 søsken vokste opp, hvor Thomas var den nest yngste. Thomas holdt til på Østre Toten i hele livet, samt brukte Mjøsområdet som sitt område for å finne arbeid, mat og utføre tyverier. Han var kjent i sin omgangskrets som en «''flink, villig og godslig Tjener''». [[2. oktober]] [[1859]] ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], og gjorde deretter tjenester på gårder rundt i området, bl.a. på hovedbruket til foreldrenes bolig, gården Rogneby.

			==Liv som lovbryter==
			Arbeids- og sosialmoralen ble redusert gradvis for Thomas, og tyverier begynte å bli løsningen på tilgang til mat og klær. Da Thomas var 21 år ble han arrestert med kameraten Hans Peter Pedersen, og innsatt i varetekt i [[Gjøvik]] distriktsfengsel. Thomas ble siktet for, og erkjente, en serie på fem punkter hvor han ved forskjellige anledninger hadde brutt seg inn på stabbur og bygninger på noen gårder i nabolaget, og tatt mat og noen enkle klesplagg. I tillegg hadde han under en tjeneste på en gård gått for tidlig én dag, noe som da var straffbart. Men før Thomas fikk dom, klarte han og Hans Peter rømme fra varetekten i begynnelsen av desember [[1864]]. Gutta ble fanget inn igjen, men rakk å gjøre et innbruddsraid på gårder i sitt nabolag, som også ble lagt til tiltalen deres. Denne gang var det ikke bare mat som ble stjålet, men også verktøy og annet de kunne omsette. Thomas stjal også en hest og slede for å frakte godset til kjøpere, og denne gode idéen med å «låne» hest brukte Thomas flere ganger senere i livet.

	[[23. januar]] [[1865]] ble Thomas dømt til 2 års straffearbeid for den første serien med lovbrudd, og sendt [[8. februar]] [[1865]] til [[botsfengselet]] i [[Kristiania]] for soning. Noen måneder senere, [[12. juni]] [[1864]], fikk han deretter dom for rømmings-tyveriene som medførte at hans fengselsopphold ble satt til 3 år og 8 måneder. I botsfengslet fikk Thomas godt skussmål av inspektøren og betjentene. Selv om han «''har smaa Evner og Tungt for sig'', så blir det registrert at han var lydig, pålitelig, alltid villig til arbeid, klagde aldri, og «''han bad aldrig om Noget''». Inspektøren mente at ”''man har Grund til at vente sig noget godt af ham, skjønt der vel ikke er meget styrke i hans charakter''”. [[8. oktober]] [[1868]] er Thomas fri igjen, og drar tilbake til Østre Toten.		[[23. januar]] [[1865]] ble Thomas dømt til 2 års straffearbeid for den første serien med lovbrudd, og sendt [[8. februar]] [[1865]] til [[botsfengselet]] i [[Kristiania]] for soning. Noen måneder senere, [[12. juni]] [[1864]], fikk han deretter dom for rømmings-tyveriene som medførte at hans fengselsopphold ble satt til 3 år og 8 måneder. I botsfengslet fikk Thomas godt skussmål av inspektøren og betjentene. Selv om han «''har smaa Evner og Tungt for sig'', så blir det registrert at han var lydig, pålitelig, alltid villig til arbeid, klagde aldri, og «''han bad aldrig om Noget''». Inspektøren mente at ”''man har Grund til at vente sig noget godt af ham, skjønt der vel ikke er meget styrke i hans charakter''”. [[8. oktober]] [[1868]] er Thomas fri igjen, og drar tilbake til Østre Toten.


	I hjemtraktene hadde ikke Thomas tenkt å endre livsstil. [[15. desember]] [[1868]] bestemte han seg for å plyndre en potetkjeller på en av gårdene han kjente. Om natten dro han innom hjemgården Rogneby og tok en hest og slede, før han brøt seg inn i potetkjelleren på den andre gården, fylte sleden med 11 skjepper poteter (ca. 170 kg), og gjemte utbytte i skogen. Dessverre ble han fakket av politiet når han leverte hest og slede tilbake på Rogneby, og måtte tilbake til botsfengslet i Kristiania for en ny 2 års fengselsdom. Fengselsinspektøren mente Thomas var en «''slap og viljeløs person''», samtidig som han, noe inkonsistent, gav ham berøm for å være «''den samme villige og ufortrødne Fange som forrige gang''». Thomas klarte også å rømme fra bodsfengslet, [[2. juli]] [[1869]]. Etterlysningen lyder «''Han er 25 Aar gammel, 64 ¼ Tomme høi, har blaa Øine og mørkt Haar. Han var iført mørk Trøie, lysegraa Sommerbuxer, Vadmels Vest, strobet Skjorte, Vadmels Hue, hvide Uldstrømper og Sko''». Han ble fakket igjen 10 dager senere. [[17. mars]] [[1871]] løslates han, og dro igjen tilbake til Østre Toten.		I hjemtraktene hadde ikke Thomas tenkt å endre livsstil. [[15. desember]] [[1868]] bestemte han seg for å plyndre en potetkjeller på en av gårdene han kjente. Om natten dro han innom hjemgården Rogneby og tok en hest og slede, før han brøt seg inn i potetkjelleren på den andre gården, fylte sleden med 11 skjepper poteter (ca. 170 kg), og gjemte utbytte i skogen. Dessverre ble han fakket av politiet når han leverte hest og slede tilbake på Rogneby, og måtte tilbake til botsfengslet i Kristiania for en ny 2 års fengselsdom. Fengselsinspektøren mente Thomas var en «''slap og viljeløs person''», samtidig som han, noe inkonsistent, gav ham berøm for å være «''den samme villige og ufortrødne Fange som forrige gang''». Thomas klarte også å rømme fra bodsfengslet, [[2. juli]] [[1869]]. Etterlysningen lyder «''Han er 25 Aar gammel, 64 ¼ Tomme høi, har blaa Øine og mørkt Haar. Han var iført mørk Trøie, lysegraa Sommerbuxer, Vadmels Vest, strobet Skjorte, Vadmels Hue, hvide Uldstrømper og Sko''». Han ble fakket igjen 10 dager senere. [[17. mars]] [[1871]] løslates han, og dro igjen tilbake til Østre Toten.


	Hjemme i Rogneby-traktene fikk han en jobb på en gård, som varte i 2 måneder. Deretter «''fik han inget Arbeid, hvorpaa han drak op sin Fortjeneste og saa begyndte han at stjæle paany''». Thomas var nå 28 år, og selv om han hadde forsøkt seg i yrker som rammemaker og fyrbøter i tillegg til gårdsarbeid, så virket det som det var bare i fengslene som Thomas var iherdig og tålmodig som arbeidsmann. Etter sommeren [[1871]] hadde Thomas ingen penger, og gjorde det han vanligvis gjorde, nemlig satt i gang med et tyveriraid. I hele august gjorde han innbrudd på flere forskjellige gårder i Mjøsområdet, og tok mat, klær, dyreskinn og annet lett omsettelige varer. Han stjal flere hester som han brukte til å ri mellom byene, og var i Gjøvik, [[Lillehammer]], [[Ringsaker]] og [[Eidsvoll]]. I Eidsvoll ble han tilslutt arrestert av 3 konstabler. [[29. september]] [[1871]] ble han således dømt til 5 års straffearbeide, og sendt igjen ned til Kristiania, og innsatt på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]]. Igjen gjorde Thomas et godt inntrykk i fengslet, og fikk de beste privilegiene (5. klasse) av de innsatte fangene. Inspektøren konkluderte «''Samme villige og troskyldige Fange som de forrige Gange, men ogsaa samme stakkel. Med Taarer siger han ved Løsladelsen denne Gang: ”Nei, nu maa jeg holde op at stjæle, det jeg ser, at det ikke lønner sig”».'' Men situasjonen skulle bli verre for Thomas.		Hjemme i Rogneby-traktene fikk han en jobb på en gård, som varte i 2 måneder. Deretter «''fik han inget Arbeid, hvorpaa han drak op sin Fortjeneste og saa begyndte han at stjæle paany''». Thomas var nå 28 år, og selv om han hadde forsøkt seg i yrker som rammemaker og fyrbøter i tillegg til gårdsarbeid, så virket det som det var bare i fengslene som Thomas var iherdig og tålmodig som arbeidsmann. Etter sommeren [[1871]] hadde Thomas ingen penger, og gjorde det han vanligvis gjorde, nemlig satt i gang med et tyveriraid. I hele august gjorde han innbrudd på flere forskjellige gårder i Mjøsområdet, og tok mat, klær, dyreskinn og annet lett omsettelige varer. Han stjal flere hester som han brukte til å ri mellom byene, og var i Gjøvik, [[Lillehammer]], [[Ringsaker]] og [[Eidsvoll]]. I Eidsvoll ble han tilslutt arrestert av 3 konstabler. [[29. september]] [[1871]] ble han således dømt til 5 års straffearbeide, og sendt igjen ned til Kristiania, og innsatt på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]]. Igjen gjorde Thomas et godt inntrykk i fengslet, og fikk de beste privilegiene (5. klasse) av de innsatte fangene. Inspektøren konkluderte «''Samme villige og troskyldige Fange som de forrige Gange, men ogsaa samme stakkel. Med Taarer siger han ved Løsladelsen denne Gang: ”Nei, nu maa jeg holde op at stjæle, det jeg ser, at det ikke lønner sig”».'' Men situasjonen skulle bli verre for Thomas.

			==Svartåsmordet==
	[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.		[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.

			==Etter løslatelse==
	Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «''Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt''». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt, [[14. september]] [[1897]]. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert igjen. [[31. januar]] [[1898]], ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til [[19. juli]] [[1906]] da han ble løslatt på prøve, igjen pga god oppførsel.		Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «''Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt''». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt, [[14. september]] [[1897]]. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert igjen. [[31. januar]] [[1898]], ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til [[19. juli]] [[1906]] da han ble løslatt på prøve, igjen pga god oppførsel.

Linje 22:		Linje 23:
	Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i [[Nittedal]], for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til [[Romsås (strøk)\|Romsås]] før han ble fakket igjen, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt [[6. november]] [[1906]].		Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i [[Nittedal]], for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til [[Romsås (strøk)\|Romsås]] før han ble fakket igjen, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt [[6. november]] [[1906]].

			==Dødsfall==
	Nå hadde ikke Thomas noe mer å gi, og da han ble løslatt, dro han tilbake til Østre Toten, og fikk husly hos lillebroren sin, Nikolaus, som bodde på husmannsplassen Vangen under [[Kvem\|Kvem]] gård. Thomas hadde sittet i fengsel 45 år av sitt liv, og var på dette tidspunktet en gammel mann. Han døde på Vangen ikke lenge etter, av slag, [[12. oktober]] [[1915]]. Thomas ble 72 år gammel.		Nå hadde ikke Thomas noe mer å gi, og da han ble løslatt, dro han tilbake til Østre Toten, og fikk husly hos lillebroren sin, Nikolaus, som bodde på husmannsplassen Vangen under [[Kvem\|Kvem]] gård. Thomas hadde sittet i fengsel 45 år av sitt liv, og var på dette tidspunktet en gammel mann. Han døde på Vangen ikke lenge etter, av slag, [[12. oktober]] [[1915]]. Thomas ble 72 år gammel.

Pwinther på 7. okt. 2022 kl. 15:15

2022-10-07T15:15:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 15:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Thomas Johansen Husing]]''' (født [[27. juli]] [[1843]] på [[Østre Toten]], død [[12. oktober]] [[1915]] på [[Østre Toten]]) var straffefange med dødsdom, og insatt i fengsel mesteparten av livet.		'''[[Thomas Johansen Husing]]''' (født [[27. juli]] [[1843]] på [[Østre Toten]], død [[12. oktober]] [[1915]] på [[Østre Toten]]) var straffefange med dødsdom, og insatt i fengsel mesteparten av livet.
	[[Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Front.jpg\|alt=\|miniatyr\|Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906 {{byline\|[https://www.digitalarkivet.no/db10011700110013 Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)]}}]]		[[Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Front.jpg\|alt=\|miniatyr\|Thomas Johansen Husing. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1906 {{byline\|[https://www.digitalarkivet.no/db10011700110013 Digitalt fargelagt (originalbilde i digitalarkivet)]}}]]

	Thomas Johansen Husing ble født på husmannsplassen Maurbru under gården [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] på [[Østre Toten]] av foreldrene Johannes Nilsen og Anne Olsdatter. Det var hele 14 barn født inn i familien, men bare Thomas og 6 søsken vokste opp, hvor Thomas var den nest yngste. Thomas holdt til på Østre Toten i hele livet, samt brukte Mjøsområdet som sitt område for å finne arbeid, mat og utføre tyverier. Han var kjent i sin omgangskrets som en «''flink, villig og godslig Tjener''». [[2. oktober]] [[1859]] ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], og gjorde deretter tjenester på gårder rundt i området, bl.a. på hovedbruket til foreldrenes bolig, gården Rogneby. Arbeids- og sosialmoralen ble redusert gradvis for Thomas, og tyverier begynte å bli løsningen på tilgang til mat og klær. Da Thomas var 21 år ble han arrestert med kameraten Hans Peter Pedersen, og innsatt i varetekt i [[Gjøvik]] distriktsfengsel. Thomas ble siktet for, og erkjente, en serie på fem punkter hvor han ved forskjellige anledninger hadde brutt seg inn på stabbur og bygninger på noen gårder i nabolaget, og tatt mat og noen enkle klesplagg. I tillegg hadde han under en tjeneste på en gård gått for tidlig én dag, noe som da var straffbart. Men før Thomas fikk dom, klarte han og Hans Peter rømme fra varetekten i begynnelsen av desember [[1864]]. Gutta ble fanget inn igjen, men rakk å gjøre et innbruddsraid på gårder i sitt nabolag, som også ble lagt til tiltalen deres. Denne gang var det ikke bare mat som ble stjålet, men også verktøy og annet de kunne omsette. Thomas stjal også en hest og slede for å frakte godset til kjøpere, og denne gode idéen med å «låne» hest brukte Thomas flere ganger senere i livet.		Thomas Johansen Husing ble født på husmannsplassen Maurbru under gården [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] på [[Østre Toten]] av foreldrene Johannes Nilsen og Anne Olsdatter. Det var hele 14 barn født inn i familien, men bare Thomas og 6 søsken vokste opp, hvor Thomas var den nest yngste. Thomas holdt til på Østre Toten i hele livet, samt brukte Mjøsområdet som sitt område for å finne arbeid, mat og utføre tyverier. Han var kjent i sin omgangskrets som en «''flink, villig og godslig Tjener''». [[2. oktober]] [[1859]] ble han konfirmert i [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]], og gjorde deretter tjenester på gårder rundt i området, bl.a. på hovedbruket til foreldrenes bolig, gården Rogneby. Arbeids- og sosialmoralen ble redusert gradvis for Thomas, og tyverier begynte å bli løsningen på tilgang til mat og klær. Da Thomas var 21 år ble han arrestert med kameraten Hans Peter Pedersen, og innsatt i varetekt i [[Gjøvik]] distriktsfengsel. Thomas ble siktet for, og erkjente, en serie på fem punkter hvor han ved forskjellige anledninger hadde brutt seg inn på stabbur og bygninger på noen gårder i nabolaget, og tatt mat og noen enkle klesplagg. I tillegg hadde han under en tjeneste på en gård gått for tidlig én dag, noe som da var straffbart. Men før Thomas fikk dom, klarte han og Hans Peter rømme fra varetekten i begynnelsen av desember [[1864]]. Gutta ble fanget inn igjen, men rakk å gjøre et innbruddsraid på gårder i sitt nabolag, som også ble lagt til tiltalen deres. Denne gang var det ikke bare mat som ble stjålet, men også verktøy og annet de kunne omsette. Thomas stjal også en hest og slede for å frakte godset til kjøpere, og denne gode idéen med å «låne» hest brukte Thomas flere ganger senere i livet.


	[[23. januar]] [[1865]] ble Thomas dømt til 2 års straffearbeid for den første serien med lovbrudd, og sendt [[8. februar]] [[1865]] til [[botsfengselet]] i [[Kristiania]] for soning. Noen måneder senere, [[12. juni]] [[1864]], fikk han deretter dom for rømmings-tyveriene som medførte at hans fengselsopphold ble satt til 3 år og 8 måneder. I botsfengslet fikk Thomas godt skussmål av inspektøren og betjentene. Selv om han «''har smaa Evner og Tungt for sig'', så blir det registrert at han var lydig, pålitelig, alltid villig til arbeid, klagde aldri, og «''han bad aldrig om Noget''». Inspektøren mente at ”''man har Grund til at vente sig noget godt af ham, skjønt der vel ikke er meget styrke i hans charakter''”. [[8. oktober]] [[1868]] er Thomas fri igjen, og drar tilbake til Østre Toten.		[[23. januar]] [[1865]] ble Thomas dømt til 2 års straffearbeid for den første serien med lovbrudd, og sendt [[8. februar]] [[1865]] til [[botsfengselet]] i [[Kristiania]] for soning. Noen måneder senere, [[12. juni]] [[1864]], fikk han deretter dom for rømmings-tyveriene som medførte at hans fengselsopphold ble satt til 3 år og 8 måneder. I botsfengslet fikk Thomas godt skussmål av inspektøren og betjentene. Selv om han «''har smaa Evner og Tungt for sig'', så blir det registrert at han var lydig, pålitelig, alltid villig til arbeid, klagde aldri, og «''han bad aldrig om Noget''». Inspektøren mente at ”''man har Grund til at vente sig noget godt af ham, skjønt der vel ikke er meget styrke i hans charakter''”. [[8. oktober]] [[1868]] er Thomas fri igjen, og drar tilbake til Østre Toten.


	I hjemtraktene hadde ikke Thomas tenkt å endre livsstil. [[15. desember]] [[1868]] bestemte han seg for å plyndre en potetkjeller på en av gårdene han kjente. Om natten dro han innom hjemgården Rogneby og tok en hest og slede, før han brøt seg inn i potetkjelleren på den andre gården, fylte sleden med 11 skjepper poteter (ca. 170 kg), og gjemte utbytte i skogen. Dessverre ble han fakket av politiet når han leverte hest og slede tilbake på Rogneby, og måtte tilbake til botsfengslet i Kristiania for en ny 2 års fengselsdom. Fengselsinspektøren mente Thomas var en «''slap og viljeløs person''», samtidig som han, noe inkonsistent, gav ham berøm for å være «''den samme villige og ufortrødne Fange som forrige gang''». Thomas klarte også å rømme fra bodsfengslet, [[2. juli]] [[1869]]. Etterlysningen lyder «''Han er 25 Aar gammel, 64 ¼ Tomme høi, har blaa Øine og mørkt Haar. Han var iført mørk Trøie, lysegraa Sommerbuxer, Vadmels Vest, strobet Skjorte, Vadmels Hue, hvide Uldstrømper og Sko''». Han ble fakket igjen 10 dager senere. [[17. mars]] [[1871]] løslates han, og dro igjen tilbake til Østre Toten.		I hjemtraktene hadde ikke Thomas tenkt å endre livsstil. [[15. desember]] [[1868]] bestemte han seg for å plyndre en potetkjeller på en av gårdene han kjente. Om natten dro han innom hjemgården Rogneby og tok en hest og slede, før han brøt seg inn i potetkjelleren på den andre gården, fylte sleden med 11 skjepper poteter (ca. 170 kg), og gjemte utbytte i skogen. Dessverre ble han fakket av politiet når han leverte hest og slede tilbake på Rogneby, og måtte tilbake til botsfengslet i Kristiania for en ny 2 års fengselsdom. Fengselsinspektøren mente Thomas var en «''slap og viljeløs person''», samtidig som han, noe inkonsistent, gav ham berøm for å være «''den samme villige og ufortrødne Fange som forrige gang''». Thomas klarte også å rømme fra bodsfengslet, [[2. juli]] [[1869]]. Etterlysningen lyder «''Han er 25 Aar gammel, 64 ¼ Tomme høi, har blaa Øine og mørkt Haar. Han var iført mørk Trøie, lysegraa Sommerbuxer, Vadmels Vest, strobet Skjorte, Vadmels Hue, hvide Uldstrømper og Sko''». Han ble fakket igjen 10 dager senere. [[17. mars]] [[1871]] løslates han, og dro igjen tilbake til Østre Toten.


	Hjemme i Rogneby-traktene fikk han en jobb på en gård, som varte i 2 måneder. Deretter «''fik han inget Arbeid, hvorpaa han drak op sin Fortjeneste og saa begyndte han at stjæle paany''». Thomas var nå 28 år, og selv om han hadde forsøkt seg i yrker som rammemaker og fyrbøter i tillegg til gårdsarbeid, så virket det som det var bare i fengslene som Thomas var iherdig og tålmodig som arbeidsmann. Etter sommeren [[1871]] hadde Thomas ingen penger, og gjorde det han vanligvis gjorde, nemlig satt i gang med et tyveriraid. I hele august gjorde han innbrudd på flere forskjellige gårder i Mjøsområdet, og tok mat, klær, dyreskinn og annet lett omsettelige varer. Han stjal flere hester som han brukte til å ri mellom byene, og var i Gjøvik, [[Lillehammer]], [[Ringsaker]] og [[Eidsvoll]]. I Eidsvoll ble han tilslutt arrestert av 3 konstabler. [[29. september]] [[1871]] ble han således dømt til 5 års straffearbeide, og sendt igjen ned til Kristiania, og innsatt på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]]. Igjen gjorde Thomas et godt inntrykk i fengslet, og fikk de beste privilegiene (5. klasse) av de innsatte fangene. Inspektøren konkluderte «''Samme villige og troskyldige Fange som de forrige Gange, men ogsaa samme stakkel. Med Taarer siger han ved Løsladelsen denne Gang: ”Nei, nu maa jeg holde op at stjæle, det jeg ser, at det ikke lønner sig”».'' Men situasjonen skulle bli verre for Thomas.		Hjemme i Rogneby-traktene fikk han en jobb på en gård, som varte i 2 måneder. Deretter «''fik han inget Arbeid, hvorpaa han drak op sin Fortjeneste og saa begyndte han at stjæle paany''». Thomas var nå 28 år, og selv om han hadde forsøkt seg i yrker som rammemaker og fyrbøter i tillegg til gårdsarbeid, så virket det som det var bare i fengslene som Thomas var iherdig og tålmodig som arbeidsmann. Etter sommeren [[1871]] hadde Thomas ingen penger, og gjorde det han vanligvis gjorde, nemlig satt i gang med et tyveriraid. I hele august gjorde han innbrudd på flere forskjellige gårder i Mjøsområdet, og tok mat, klær, dyreskinn og annet lett omsettelige varer. Han stjal flere hester som han brukte til å ri mellom byene, og var i Gjøvik, [[Lillehammer]], [[Ringsaker]] og [[Eidsvoll]]. I Eidsvoll ble han tilslutt arrestert av 3 konstabler. [[29. september]] [[1871]] ble han således dømt til 5 års straffearbeide, og sendt igjen ned til Kristiania, og innsatt på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]]. Igjen gjorde Thomas et godt inntrykk i fengslet, og fikk de beste privilegiene (5. klasse) av de innsatte fangene. Inspektøren konkluderte «''Samme villige og troskyldige Fange som de forrige Gange, men ogsaa samme stakkel. Med Taarer siger han ved Løsladelsen denne Gang: ”Nei, nu maa jeg holde op at stjæle, det jeg ser, at det ikke lønner sig”».'' Men situasjonen skulle bli verre for Thomas.


	[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.		[[7. februar]] [[1875]] ble Thomas løslatt fra Akershus straffeanstalt, og igjen dro han tilbake til Østre Toten. Han forsøkte å få seg småjobber, men de få pengene han fikk gikk til brennevin, og han var snart tilbake på tyveri og innbrudd som grunnlag for inntekten sin. [[3. september]] [[1875]] var han i Gjøvik, og tok noen drammer, og gående på landeveien fra byen fikk han øye på 2 kvinner. [[Antonette Hansdatter Svartåsen]] og Klara Jensdatter hadde vært i Gjøvik og gjort noen innkjøp. Thomas fulgte etter kvinnene, slo lag med dem med løst prat, og etter at kvinnene skilte lag, konfronterte han Antonette, og tok pengepungen fra henne. Antonette slo til Thomas med paraplyen hennes, og det kom til et basketak hvor Antonette ble slått bevisstløs. Thomas bestemte seg deretter å drepe Antonette slik at hun ikke skulle røpe ham, og slo henne i hjel med en stein. Mordet, nå kalt [[Svartåsmordet]], gjorde stor oppstandelse og overskrifter landet rundt. Thomas ble arrestert og siktet [[8. september]], men tilstod ikke før 2 uker senere. Antonette ble begravet [[11. september]] [[1875]], og presten som registrerte hendelsen ventet ikke særlig lenge på at Thomas var skyldig ved å notere «''Myrdet af Thomas Huseng fra Østre Thoten i Gaarden Egstads Udmark».'' [[1. desember]] [[1875]] ble Thomas dømt til døden for rovmord i underretten, hvilket ble bekreftet i overretten februar [[1876]]. På dette tidspunktet var det stor debatt om dødsstraff i Norge. [[Høyesterett]] hadde også nylig fått lovfestet valg om omgjørelse av dødsstraff til livstids straffearbeid, som hadde stor effekt på de dødsdommer som ble gitt. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen\|Den siste sivile henrettelsen]] skjedde i Norge [[25. februar]] [[1876]], så når Thomas sin anke kom opp [[20. mai]] [[1876]], så var det ikke overraskende at Høyesterett gjorde om dommen til livstids straffearbeid som gjeldende dom.


	Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «''Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt''». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt, [[14. september]] [[1897]]. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert igjen. [[31. januar]] [[1898]], ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til [[19. juli]] [[1906]] da han ble løslatt på prøve, igjen pga god oppførsel.		Thomas satt så på Akershus straffeanstalt de neste 21 årene, og var en mønsterfange, «''Husings Forhold i Fængslet skal den hele Tid have været meget godt''». Det var vanlig at livstidsfanger etter hvert fikk en benådning, og Thomas fikk sin benådning akseptert, og ble løslatt, [[14. september]] [[1897]]. Thomas hadde ikke brukt fengselstiden til å planlegge nye livsveier, og han fortsatte der han slapp for mer enn 20 år siden. Det tok mao. ikke lang tid før han var arrestert igjen. [[31. januar]] [[1898]], ble han fakket og siktet av politiet for en rekke innbrudd og tyveri på landsbygda, hvor han hadde brukt samme framgangsmåte som tidligere med å stjele hest og vogn til å frakte tyvegods. Dommeren var ikke særlig imponert over holdningen til Thomas, og mente at bruk av hest og vogn viste til at han hadde planlagt, eller hadde mulighet for, store utbytter, og dømte ham til 15 års straffearbeid. Dette var en uvanlig streng straff for tyveri, men må sees i lys av hans mange og lange tidligere dommer. Thomas ble således sendt tilbake til Akershus straffeanstalt, etter bare 4 måneder i frihet. På Akershus ble Thomas nå sittende til [[19. juli]] [[1906]] da han ble løslatt på prøve, igjen pga god oppførsel.


	Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i [[Nittedal]], for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til [[Romsås (strøk)\|Romsås]] før han ble fakket igjen, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt [[6. november]] [[1906]].		Men Thomas hadde ikke særlige skrupler lengre. Etter han slapp ut fra fengslet gikk han opp til Hakadal, nord i [[Nittedal]], for å se etter arbeid, men stjal deretter en hest, og red tilbake mot Kristiania. Han rakk å komme til [[Romsås (strøk)\|Romsås]] før han ble fakket igjen, kun 1 måned etter forrige løslatelse. Arrestert og siktet for hestetyveri. Ny rettssak, ny dom, denne gang 8 års straffearbeid, og igjen sendt tilbake til Akershus straffeanstalt [[6. november]] [[1906]].


	Nå hadde ikke Thomas noe mer å gi, og da han ble løslatt, dro han tilbake til Østre Toten, og fikk husly hos lillebroren sin, Nikolaus, som bodde på husmannsplassen Vangen under [[Kvem\|Kvem]] gård. Thomas hadde sittet i fengsel 45 år av sitt liv, og var på dette tidspunktet en gammel mann. Han døde på Vangen ikke lenge etter, av slag, [[12. oktober]] [[1915]]. Thomas ble 72 år gammel.		Nå hadde ikke Thomas noe mer å gi, og da han ble løslatt, dro han tilbake til Østre Toten, og fikk husly hos lillebroren sin, Nikolaus, som bodde på husmannsplassen Vangen under [[Kvem\|Kvem]] gård. Thomas hadde sittet i fengsel 45 år av sitt liv, og var på dette tidspunktet en gammel mann. Han døde på Vangen ikke lenge etter, av slag, [[12. oktober]] [[1915]]. Thomas ble 72 år gammel.

Pwinther: /* Bilder */

2022-10-07T15:13:48Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 15:13
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Profil.jpg\|Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1906{{byline\|[https://media.digitalarkivet.no/view/58531/13 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Digitalarkivet)]}}		Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Profil.jpg\|Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1906{{byline\|[https://media.digitalarkivet.no/view/58531/13 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Digitalarkivet)]}}
	Fil:1867 - Rogneby.jpg\|Rogneby gård, Østre Toten, 1867		Fil:1867 - Rogneby.jpg\|Rogneby gård, Østre Toten, 1867
			Fil:Svartåsen gård, Østre Toten, 1940.jpg\|Svartåsen gård, Vardal, 1940
	Fil:Skillingsvise - Svartåsmordet.jpg\|Kopi av skillingsvise om Svartåsmordet		Fil:Skillingsvise - Svartåsmordet.jpg\|Kopi av skillingsvise om Svartåsmordet
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 15:13
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Profil.jpg\|Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1906{{byline\|[https://media.digitalarkivet.no/view/58531/13 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Digitalarkivet)]}}		Fil:Husing, Thomas Johansen - 1906 - 9965 - Profil.jpg\|Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1906{{byline\|[https://media.digitalarkivet.no/view/58531/13 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Digitalarkivet)]}}
	Fil:1867 - Rogneby.jpg\|Rogneby gård, Østre Toten, 1867		Fil:1867 - Rogneby.jpg\|Rogneby gård, Østre Toten, 1867
			Fil:Svartåsen gård, Østre Toten, 1940.jpg\|Svartåsen gård, Vardal, 1940
	Fil:Skillingsvise - Svartåsmordet.jpg\|Kopi av skillingsvise om Svartåsmordet		Fil:Skillingsvise - Svartåsmordet.jpg\|Kopi av skillingsvise om Svartåsmordet
	</gallery>		</gallery>