Thranerørsla - Sideversjonshistorikk

Niillas4 på 30. jan. 2020 kl. 12:36

2020-01-30T12:36:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 12:36
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under. </onlyinclude>		<onlyinclude>Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under. </onlyinclude>

	<onlyinclude>I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Petisjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. </onlyinclude> Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv.		<onlyinclude>I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Petisjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. </onlyinclude> Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv.

	Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.		Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.

	I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s innsats ble karakterisert som ~~genialt~~ og blendende, endte Thrane ~~endte~~ opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone [[Josephine Thrane]], forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i [[1858]] hadde de siste rester smuldra bort.		I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s innsats ble karakterisert som genial og blendende, endte Thrane opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone [[Josephine Thrane]], forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i [[1858]] hadde de siste rester smuldra bort.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 20:46

2019-08-16T20:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 20:46
Linje 8:		Linje 8:
	Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.		Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.

	I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s ble karakterisert genialt og blendende, endte Thrane endte opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone [[Josephine Thrane]], forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i [[1858]] hadde de siste rester smuldra bort.		I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s innsats ble karakterisert som genialt og blendende, endte Thrane endte opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone [[Josephine Thrane]], forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i [[1858]] hadde de siste rester smuldra bort.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 20:42

2019-08-16T20:42:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 20:42
Linje 8:		Linje 8:
	Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.		Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.

	I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og Thrane endte opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone [[Josephine Thrane]], forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i [[1858]] hadde de siste rester smuldra bort.		I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s ble karakterisert genialt og blendende, endte Thrane endte opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone [[Josephine Thrane]], forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i [[1858]] hadde de siste rester smuldra bort.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: korr

2019-05-02T20:04:42Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 20:04
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under. </onlyinclude>		<onlyinclude>Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under. </onlyinclude>

	<onlyinclude>I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. ~~Peitsjonen~~ var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. </onlyinclude> Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv.		<onlyinclude>I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Petisjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. </onlyinclude> Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv.

	Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.		Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.

Olve Utne på 1. mai 2015 kl. 09:10

2015-05-01T09:10:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2015 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marcus Thrane.jpg\|Marcus Thrane var grunnlegger av rørsla som fikk navn etter ham.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Marcus Thrane.jpg\|Marcus Thrane var grunnlegger av rørsla som fikk navn etter ham.}}
	'''[[Thranerørsla]]''', ''thranitterbevegelsen'' eller ''thranittene'' var en radikal arbeiderbevegelse som oppsto i [[1849]]–[[1850]]. Bevegelsen kollapset etter at [[Marcus Thrane]], som den har navn etter, sammen med flere andre ledere ble fengsla sommeren [[1851]]. Den regnes som Norges første politiske massebevegelsen, og var en viktig forløpet for den senere [[arbeiderbevegelsen]].		'''[[Thranerørsla]]''', ''thranitterbevegelsen'' eller ''thranittene'' var en radikal arbeiderbevegelse som oppsto i [[1849]]–[[1850]]. Bevegelsen kollapset etter at [[Marcus Thrane]], som den har navn etter, sammen med flere andre ledere ble fengsla sommeren [[1851]]. Den regnes som Norges første politiske massebevegelsen, og var en viktig forløpet for den senere [[arbeiderbevegelsen]]. </onlyinclude>

	Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under.		<onlyinclude>Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under. </onlyinclude>

	I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Peitsjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv.		<onlyinclude>I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Peitsjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. </onlyinclude> Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv.

	Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.		Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.

Cnyborg på 6. mai 2013 kl. 12:02

2013-05-06T12:02:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2013 kl. 12:02
Linje 14:		Linje 14:
	* [http://snl.no/Marcus_Thrane Marcus Thrane] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Marcus_Thrane Marcus Thrane] i ''Store norske leksikon''
	* Tore Pryser: [http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning Marcus Thrane] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Tore Pryser: [http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning Marcus Thrane] i ''Norsk biografisk leksikon''

			[[Kategori:Thranerørsla\| ]]
			[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]

Cnyborg på 30. apr. 2013 kl. 22:35

2013-04-30T22:35:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 22:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marcus Thrane.jpg\|Marcus Thrane var grunnlegger av rørsla som fikk navn etter ham.}}		{{thumb\|Marcus Thrane.jpg\|Marcus Thrane var grunnlegger av rørsla som fikk navn etter ham.}}
	'''[[Thranerørsla]]''', ''thranitterbevegelsen'' eller ''thranittene'' var en radikal arbeiderbevegelse som oppsto i [[1849]]–[[1850]]. Bevegelsen kollapset etter at [[Marcus Thrane]], som den har navn etter]], sammen med flere andre ledere ble fengsla sommeren [[1851]]. Den regnes som Norges første politiske massebevegelsen, og var en viktig forløpet for den senere [[arbeiderbevegelsen]].		'''[[Thranerørsla]]''', ''thranitterbevegelsen'' eller ''thranittene'' var en radikal arbeiderbevegelse som oppsto i [[1849]]–[[1850]]. Bevegelsen kollapset etter at [[Marcus Thrane]], som den har navn etter, sammen med flere andre ledere ble fengsla sommeren [[1851]]. Den regnes som Norges første politiske massebevegelsen, og var en viktig forløpet for den senere [[arbeiderbevegelsen]].

	Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under.		Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Marcus Thrane.jpg|Marcus Thrane var grunnlegger av rørsla som fikk navn etter ham.}} '''Thranerørsla''', ''thranitterbevegelsen'' eller ''thranittene'' var en radikal arbei...

2013-04-30T22:34:53Z

Ny side: {{thumb|Marcus Thrane.jpg|Marcus Thrane var grunnlegger av rørsla som fikk navn etter ham.}} '''Thranerørsla''', ''thranitterbevegelsen'' eller ''thranittene'' var en radikal arbei...

Ny side

{{thumb|Marcus Thrane.jpg|Marcus Thrane var grunnlegger av rørsla som fikk navn etter ham.}}
'''[[Thranerørsla]]''', ''thranitterbevegelsen'' eller ''thranittene'' var en radikal arbeiderbevegelse som oppsto i [[1849]]–[[1850]]. Bevegelsen kollapset etter at [[Marcus Thrane]], som den har navn etter]], sammen med flere andre ledere ble fengsla sommeren [[1851]]. Den regnes som Norges første politiske massebevegelsen, og var en viktig forløpet for den senere [[arbeiderbevegelsen]].

Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under.

I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Peitsjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv.

Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.

I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og Thrane endte opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone [[Josephine Thrane]], forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i [[1858]] hadde de siste rester smuldra bort.

==Kilder==

* [http://snl.no/Marcus_Thrane Marcus Thrane] i ''Store norske leksikon''
* Tore Pryser: [http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning Marcus Thrane] i ''Norsk biografisk leksikon''