Tibetanerskolen på Gjøvik - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: korr

2023-05-23T10:58:49Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tibetanerskolen på Gjøvik]]''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg (Gjøvik)\|Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske ~~flytningebarna~~ som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].		<onlyinclude>'''[[Tibetanerskolen på Gjøvik]]''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg (Gjøvik)\|Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].

	Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.</onlyinclude>		Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.</onlyinclude>

Olve Utne på 14. jan. 2021 kl. 10:24

2021-01-14T10:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2021 kl. 10:24
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[Kategori:Sørasiatisk historie og kultur]]		[[Kategori:Sørasiatisk historie og kultur]]
	[[~~kategori~~:~~austasiater~~]]		[[Kategori:Austasiatisk historie og kultur]]
	{{F1}}		{{F1}}

Olve Utne: Teksterstatting – «kategori:sørasiater» til «Kategori:Sørasiatisk historie og kultur»

2021-01-14T10:17:35Z

Teksterstatting – «kategori:sørasiater» til «Kategori:Sørasiatisk historie og kultur»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2021 kl. 10:17
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Etableringer i 1964]]		[[Kategori:Etableringer i 1964]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[~~kategori~~:~~sørasiater~~]]		[[Kategori:Sørasiatisk historie og kultur]]
	[[kategori:austasiater]]		[[kategori:austasiater]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: lenke

2016-01-19T12:12:50Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2016 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tibetanerskolen på Gjøvik]]''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].		<onlyinclude>'''[[Tibetanerskolen på Gjøvik]]''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg (Gjøvik)\|Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].

	Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.</onlyinclude>		Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.</onlyinclude>

Olve Utne på 15. jan. 2014 kl. 11:11

2014-01-15T11:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 11:11
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Etableringer i 1964]]		[[Kategori:Etableringer i 1964]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
			[[kategori:sørasiater]]
			[[kategori:austasiater]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 30. apr. 2013 kl. 08:06

2013-04-30T08:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 08:06
Linje 13:		Linje 13:
	*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]		*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]

	[[Kategori:Utdanning i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1964]]		[[Kategori:Etableringer i 1964]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]

	{{F1}}		{{F1}}

Ida Tolgensbakk: Utdanning kategoriopprydding.

2011-04-14T13:50:41Z

Utdanning kategoriopprydding.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2011 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tibetanerskolen på Gjøvik''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].		<onlyinclude>'''[[Tibetanerskolen på Gjøvik]]''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].

	Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.		Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.</onlyinclude>

	Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India		Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India
Linje 13:		Linje 13:
	*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]		*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]

	[[Kategori:~~Skoler~~ i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Utdanning i Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1964]]		[[Kategori:Etableringer i 1964]]
			[[Kategori:Migrasjon]]

			{{F1}}

Siri J: layout

2008-09-11T10:00:11Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2008 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tibetanerskolen på Gjøvik''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].		'''Tibetanerskolen på Gjøvik''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].

	Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at ~~"snitter~~ og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis." Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.		Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.

	Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India		Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India
Linje 7:		Linje 7:
	India, mens resten ble igjen i Norge for å ta mer utdanning.		India, mens resten ble igjen i Norge for å ta mer utdanning.

	I sin doktoravhandling, om tibetanerne og andre barnemigranter i Norge, skriver Ketil Eide at tibetanerne ble forsøkt holdt isolert: "I opplæringen den første tiden i Norge, på Tibetanerskolene i Gjøvik og Kragerø, var det		I sin doktoravhandling, om tibetanerne og andre barnemigranter i Norge, skriver Ketil Eide at tibetanerne ble forsøkt holdt isolert: {{sitat\|I opplæringen den første tiden i Norge, på Tibetanerskolene i Gjøvik og Kragerø, var det vektlagt at guttene skulle bevare sitt nasjonale og kulturelle særpreg. Dette innebar mellom annet at det ble undervist i tibetansk språk og religion, mens det ble lagt lite vekt på undervisning i norsk språk. Tibetanerhjelpens strategi de første årene var å holde guttene samlet som gruppe og isolert fra det norske samfunnet.}}
	vektlagt at guttene skulle bevare sitt nasjonale og kulturelle særpreg. Dette innebar mellom
	annet at det ble undervist i tibetansk språk og religion, mens det ble lagt lite vekt på
	undervisning i norsk språk. Tibetanerhjelpens strategi de første årene var å holde guttene
	samlet som gruppe og isolert fra det norske samfunnet."


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*''Oppland Arbeiderblad'', 17. januar 1964.		*''Oppland Arbeiderblad'', 17. januar 1964.
	*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]		*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]

Kallrustad på 11. sep. 2008 kl. 07:01

2008-09-11T07:01:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2008 kl. 07:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tibetanerskolen på Gjøvik''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik.		'''Tibetanerskolen på Gjøvik''' ble oppretta i [[1964]]. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på [[Gjøvik]].

			Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører [[Niels Ødegaard]], skoleinspektør [[Gunnar Hvattum]] og Tibetanerhjelpens formann, [[Lauritz Johnson]] (Onkel Lauritz). Etter at "snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis." Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, [[Alf Mjøen]], hadde satt opp.

	Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India		Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India
	hvor de skulle gjøre en innsats for sine landsmenn i eksil. I 1968 returnerte 34 av guttene til		hvor de skulle gjøre en innsats for sine landsmenn i eksil. I 1968 returnerte 34 av guttene til
	India, mens resten ble i Norge for å ta mer utdanning.		India, mens resten ble igjen i Norge for å ta mer utdanning.

	I sin doktoravhandling, om tibetanerne og andre barnemigranter i Norge, skriver Ketil Eide at tibetanerne ble forsøkt holdt isolert: "I opplæringen den første tiden i Norge, på Tibetanerskolene i Gjøvik og Kragerø, var det		I sin doktoravhandling, om tibetanerne og andre barnemigranter i Norge, skriver Ketil Eide at tibetanerne ble forsøkt holdt isolert: "I opplæringen den første tiden i Norge, på Tibetanerskolene i Gjøvik og Kragerø, var det

Kallrustad på 10. sep. 2008 kl. 12:01

2008-09-10T12:01:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 12:01
Linje 14:		Linje 14:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*''Oppland Arbeiderblad'', 17. januar 1964.
	*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]		*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]

	[[Kategori:Skoler i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Skoler i Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1964]]		[[Kategori:Etableringer i 1964]]